Representasjoner

2002, Eriksen & Næss 2011, Alghasi 2020a). Hvilke ideer og idealer om det norske samfunnet som dominerer, spiller en vesentlig rolle for tenkningen og vurderingene av møtene mellom ‘oss’ og ‘dem’. Om innvandring og flerkulturalitet oppleves som berikende eller problematisk for Norge – altså en ideologisk, diskursiv innramming av fundamentale temaer – har stor betydning i både uformelle situasjoner, arbeidsliv, forvaltning og politikk.

Det er aldri noe 1:1-forhold mellom ideologier, diskurser og våre handlinger. Kartet er aldri det samme som terrenget, menyen er noe annet enn maten. Derfor skal man ikke la seg forbause over at ideologiske posisjoner sjelden er konsistente. Det er fullt mulig at to mennesker handler ganske forskjellig på bakgrunn av de samme verdiene, og omvendt. Normer brytes, og både verdier og regler kan tolkes på forskjellige måter. Idealet om seksuell troskap er viktig i mange kulturelle verdener, men utroskap forekommer overalt. For å ta et annet eksempel: Til tross for til dels motstridende samfunnsanalyser, har ytre venstre og ytre høyre i norsk politikk tradisjonelt hatt det felles at de er EU-motstandere. Derfor er det viktig ikke å forveksle kartet med terrenget, altså ideologien med den sosiale virkeligheten. All kunnskap forenkler og vinkler virkeligheten. Utfordringen består i å skape forenklingene og vinklingene som forteller det vi er interessert i å finne ut noe om.

En av grunnleggerne av kritisk kulturteori, Stuart Hall (1932–2014), tok ofte opp forholdet mellom ideologiene og deres representasjoner i sine innflytelsesrike analyser av rase og ulikhet i Storbritannia. Han definerer ideologier, i forlengelsen av både Marx og Gramsci, som mentale skjemaer som inkluderer begreper, kategorier, tankebilder og et system av representasjoner som forskjellige klasser og sosiale grupper tar i bruk for å forstå verden rundt seg og for å håndtere sosiale relasjoner på en begripelig måte (Hall 1996: 26). Videre viser han hvordan slike ideologiske representasjoner inngår i fortellinger som skaper en kausal, troverdig og sammenhengende kobling mellom fortiden, nåtiden og fremtiden, og gjør oss i stand til å forstå omgivelsene, altså hvem et bestemt «vi» er, og hva dette «vi» står for (Hall 1997, Thwaites mfl. 2002). I det klassiske eventyret fra brødrene

14