Scenarioer

Grimm følger vi for eksempel Askepott fra en penibel og stusselig tilværelse som hundset tjenestepike til et lykkelig liv omgitt av slottets overdådige luksus (riktignok utvilsomt med sine egne hundsede tjenestepiker), i drømmeprinsens armer. Rettferdigheten har skjedd fyldest. I Hollywoods filmverden brukes slike formler gang på gang, og mange opplever dem som meningsfylte. Koblingen mellom ideologier og deres konkretisering i form av fortellinger illustrerer Hall videre ved å vise til nasjoners evne til å produsere meninger om et ‘vi’, en nasjon, med lignende grep, som skaper bestemte forestillinger om hvordan nasjonen ser ut, hvem som er innenfor og utenfor, og hvordan den har vokst gjennom motgang og samhold, ofte i kamp mot ytre fiender. Nasjonens ideologisk pregede felles erindring «forbinder dens nåtid med dens fortid» (Hall 1992: 293). I en masteroppgave om islamkritiske holdninger i «alternative medier» skriver medieforskeren Marit Opstad Enersen om sterkt kritisk vinklede fortellinger som etter hvert fremstår som «common sense», og som «gjennomsyrer institusjonene i samfunnet som de politiske partiene, tradisjonelle og nyere medier og akademia» (Enersen 2019).

En annen, men beslektet, type ideologisk representasjon er scenarioer. De kan forstås som beskrivelser av mulige og sannsynlige utviklingsveier, ikke som fremtidsprofetier, men snarere som mulighetsrom som kan gi oss anledning til å reflektere, planlegge og beskrive mulige fremtider, basert på ideologisk forankrede diskurser om nåtiden, samt frykt, drømmer og håp (Møller 2012). Scenarioemetodikk skal, ifølge samfunnsforskeren Peter Cornelius (Cornelius mfl. 2005), undersøke og beskrive flere alternative fremtider, og identifisere det mest sannsynlige scenarioet ut fra en helhetlig, informert, men nødvendigvis subjektiv vurdering. Den prøver å trekke opp et bilde av hvilke fremtider som kan bli en realitet, og hva konsekvensene av disse fremtidsbildene vil bli for befolkningen. Fremtiden sannsynliggjøres og synliggjøres. Scenarioer trenger fortellinger om mulige fremtider for å fungere. Et kjent eksempel er klimadebattene, der et dramatisk scenario er i ferd med å bli en dominerende fortelling blant miljøaktivister og klimaforskere, nemlig fortellingen om at «vi må handle

15