En kort leserguide til slutt

Som nevnt ovenfor er de tre scenarioene for et fremtidig Norge ikke gjensidig utelukkende. Overlapping finnes, men de er nyttige idealtyper å tenke ut fra. Kapittelforfatterne ser de tre scenarioene i forhold til hverandre, og trekker veksler på både forskning, normativ teori og politisk filosofi i et forsøk på å tegne et bilde av den aktuelle situasjonen i dagens Norge med henblikk på ekskludering og inkludering, kollektiv identitet og kulturelle prosesser. Det sentrale spørsmålet er ganske enkelt: Hva er Norge, bortsett fra et geografisk sted og en stat med ytre grenser? Går det an å identifisere en balanse mellom likheter og forskjeller som er sosialt og kulturelt bærekraftige, og hvilke krefter motvirker forsøk på å skape en inkluderende felles identitet som gir rom for valgfrihet og variasjon?

Kapitlene tar utgangspunkt i nåtiden, men er ment å gi verktøy for å tenke fremover, slik at leserne selv kan gjøre sine egne vurderinger og utvikle sine egne scenarioer, basert på ett av, to av eller alle tre alternativene. Det er verdt å merke seg at ingen av dem er uten problemer og indre motsigelser. Murbyggingen risikerer å tegne et fantasibilde av et etnisk rent Norge som er urealiserbart. Båtbyggerne, på sin side, risikerer å undervurdere styrken i konservative gruppeidentiteter, i sin iver etter å løse opp faste grenser mellom de statistiske kategoriene som gjør at befolkningen fremstår som en samling etniske og religiøse grupper. Brobyggingens største dilemma er trolig tendensen til å fryse fast grenser mellom grupper der det i virkeligheten er stor intern variasjon og gråsoner som krysser broene uanmeldt og usett.

Det finnes ingen enkel løsning på de flerkulturelle dilemmaene, noe som illustreres ved at hovedposisjonene – mur, bro og båt – er relativt uforandret siden 1970-tallet, noe flere av eksemplene i denne innledningen har vist. Mange flere stemmer er kommet til, og nye identitetskonstruksjoner bidrar til stadig økende kompleksitet. Likevel er de grunnleggende spørsmålene, sett fra det norske majoritetssamfunnets perspektiv, de samme nå som for en generasjon siden: Hvilke migranter og flyktninger skal få slippe inn i velferdsstaten? Hvem skal få statsborgerskap? Hvor norsk må man bli før man er norsk nok, og hva vil det si å være «norsk nok»? Hvilken betydning har rase, altså hvithet, for norsk identitet? Og blir man norsk nok av å snakke norsk språk perfekt, eller er det noe mer som kreves, og i så fall hva?

31

Disse spørsmålene om ekskludering og inkludering, likhet og forskjell er relativt konstante. Derimot forandrer terrenget seg raskt, og derfor er det behov for en bok av denne typen, som kan kaste nytt lys over gamle spørsmål ved å reise dem i en situasjon som skiller seg fra 1970-tallets på mange måter.

32