12
Juridiske og etiske regler
E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s
ningen og dokumenterer endringer i folks verdisyn. Denne læreboka handler i all hovedsak om normativ etikk, som er det vi vanligvis mener når vi snakker om etikk. I de videre kapitlene i boka tar vi for oss ulike normative etiske teorier som utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk, nærhetsetikk og diskursetikk. I et samfunn finnes det normer og regler av ulike typer, og blant disse kan vi skille mellom juridiske lover eller rettsregler på den ene siden, og moralske lover eller etiske regler på den andre siden. I mange tilfeller er det overlapp mellom etiske regler og rettsregler. Drap, svindel og hærverk er eksempler på handlinger som er både etisk uakseptable og brudd på juridiske lover. Men det er ikke slik at loven beskriver alle forpliktelser et menneske har. Det er for eksempel ikke juridisk straff bart å være utro mot kjæresten sin eller å baksnakke vennene sine, men det regnes av de fleste mennesker som brudd på uskrevne etiske regler. I noen tilfeller kan også loven stride mot enkeltmenneskers etiske overbevisninger. For eksempel ble det av mange ansett som en moralsk forpliktelse å bryte de rasistiske lovene som gjaldt i Sør-Afrika under apartheidregimet. Brudd på etiske regler og uformelle normer vil i første rekke bare føre til sosiale reaksjoner, mens borgerne gjennom domstoler og politi kan tvinges til å følge rettsreglene. Rettsreglenes gyldighet er avhengig av at de er vedtatt gjennom legitime politiske prosesser. Moralske lover eller etiske regler krever imidlertid en annen type begrunnelse enn rettsregler. I denne boka tar vi for oss ulike måter å begrunne synspunkter om hva som er rett, godt eller rettferdig i etisk forstand. Men spørsmål om hvilke handlinger som er akseptable, vil ofte dreie seg om både etikk og jus, siden det er en vedvarende diskusjon innenfor et samfunn hva som skal lovreguleres, og hva som skal overlates til den enkeltes moral.
Er moralen relativ eller absolutt? Moralsk relativisme
Finnes det en moral som er felles for alle, eller varierer svaret på hva som er moralsk rett, fra person til person eller fra samfunn til samfunn? Moralsk relativisme er en teori som går ut på at det ikke finnes absolutte, uforanderlige moralske verdier, men at disse er relative og varierer med omstendighetene. Noe er relativt hvis det avhenger av noe annet. Den moralske relativismens grunnleggende standpunkt er at det som er rett i forhold til ett moralsk rammeverk, kan være galt sett i lys av et annet, og at ingen av disse rammeverkene er mer eller mindre objektivt rett enn det andre. Moralsk relativisme handler om at standarder for hva som skal telle som rett eller galt, er individuelle eller kulturspesifikke. Det finnes ikke absolutte standarder for hva som kan regnes som gode
