Stein Tønnesson
En kort introduksjon til Vietnamkrigen
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-73134-2 1. utgave, 1. opplag 2023 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Kilder: bilde s. 12, øverst: AP/Horst Faas/Scanpix; s. 12, nederst, s. 34 øverst til høyre, s. 34 nederst, s. 47, s. 55, s. 68, s. 74, s. 80, s. 84, s. 86, s. 96 nederst, s. 102, s. 118, s. 147 nederst, s. 166, s. 175, s. 188, s. 196: Alamy; s. 22, s. 34 øverst til venstre, s. 96 øverst, s. 127, s. 147 øverst, s. 150: Wikimedia Commons; s. 50: foto: ukjent; s. 125: faksimile fra Marilyn B. Young, John J. Fitzgerald og A. Tom Grunfeld, The Vietnam War: A History in Documents (Oxford Univ Press 2002, s. 79); s. 140: foto: Eddie Adams/Associated Press/Alamy; s. 142: SNL/ foto av ukjent fotograf/Public domain; s. 167: Michel Lipchitz/AP Photo/NTB Scanpix; s. 168: foto: Hugh Van Es /UPI Photo Service/Newscom; s. 180: foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek; s. 184: faksimile fra Marilyn B. Young, John J. Fitzgerald og A. Tom Grunfeld, The Vietnam War: A History in Documents (Oxford Univ Press 2002, s. 91); s. 186: AFP; s. 199: lokalhistoriewiki.no; s. 200: NTB/Foto Bjørn Sigurdsøn. Kart: Cappelen Damm AS Forfatter har mottatt støtte fra Det faglitterære fond www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
[start ded]
Til minne om Philippe Devillers (1920–2016)1
1
Laurent Césari «Philippe Devillers (1920–2016): Reporter, whistleblower, and diplomatic historian», Relations internationales 182(2), 2020: 43–60.
Innhold
INNLEDNING ................................................................... 13
Vietnam 1945–1975: To kriger eller én?........................................ 16 Krigens navn. . ......................................................................... 18 Bokas hovedspørsmål.............................................................. 19
DEL 1 FRANKRIKE-KRIGEN ........................................ 21 Kapittel 1 Folk og land i Indokina............................................................ To grøderike deltaer. . ............................................................... Etnisk konflikt......................................................................... Konflikt mellom nasjoner.......................................................... Klassemotsetninger................................................................. Regionale motsetninger.. .......................................................... Religiøse motsetninger. . ...........................................................
23 25 26 27 28 29 30
Kapittel 2 Nasjonal motstand og frigjøring – 1885–1945. . ............................ Motstandskampen 1885–1917..................................................... Partidannelser. . ....................................................................... Nguyen ai Quoc (Ho Chi Minh). . ................................................. Yen Bai-mytteriet.................................................................... Nghe-Tinh-sovjetene................................................................ Bao Dai. . ................................................................................ Politisk verksted i sør............................................................... Indokina under Vichy............................................................... Andre verdenskrigs betydning................................................... Kuppet 9. mars 1945 – en revolusjonær mulighet..........................
35 36 37 39 40 40 41 41 43 44 44
Viet Minh – revolusjonær aktør.. ................................................. 46 Kommunistene tar kommandoen............................................... 49 Kapittel 3 Revolusjon og geriljakrig – 1945–1949....................................... Augustrevolusjonen................................................................. Kontrarevolusjon i sør. . ............................................................. Statsbygging i nord................................................................. Fransk nesten-invasjon............................................................. 6. mars-avtalen....................................................................... Fontainebleau-konferansen....................................................... Krise i sør gir krig i nord.. .......................................................... 19. desember 1946................................................................... Geriljakrig.............................................................................. Frontpolitikk........................................................................... Bao Dai-løsningen...................................................................
51 51 53 54 56 57 58 59 61 62 64 65
Kapittel 4 Varm krig i kald krig – 1950–1954.............................................. USA og Storbritannia anerkjenner Bao Dai. . ................................. Kina og Sovjetunionen anerkjenner Ho Chi Minh........................... Konvensjonell krig i Korea og Indokina........................................ Vietnamesisk overmot.............................................................. Fra koalisjonsstat til partistat..................................................... Fra arkipelagostat til territorialstat............................................. Dominoteorien........................................................................ Dien Bien Phu......................................................................... Operasjon Gribb...................................................................... Jordreform i krig..................................................................... Frankrikes nederlag.................................................................
69 70 72 72 73 75 77 78 79 81 82 83
Kapittel 5 Genève-avtalen – 1954–1956.................................................... Ni forhandlingsparter............................................................... Utfallet av Genève-avtalen........................................................ Øst-Asias korte fred................................................................. Genève-avtalens styrker og svakheter. . .......................................
87 87 89 91 92
8
Innhold
DEL 2 AMERIKA-KRIGEN ............................................ 95 Kapittel 6 Mellom to kriger – 1955–1963................................................... 97 Bao Dai og Ngo Dinh Diem.. ...................................................... 97 Diem kaster ut Frankrike........................................................... 98 Buddhistisk opposisjon. . ........................................................... 103 Le Duan vil støtte væpnet kamp i sør.......................................... 104 Fortsatt håp om å seire politisk.................................................. 107 Ap Bac.. ................................................................................. 108 Kambodsjas og Laos’ nøytralisme.............................................. 109 John F. Kennedy...................................................................... 112 Hva ville JFK ha gjort?. . ............................................................ 115 Kapittel 7 Opptrapping – 1964–1967........................................................ 119 Maktesløshet i Saigon. . ............................................................. 119 Le Duan velger krig. . ................................................................ 120 Johnson velger krig................................................................. 121 Rullende torden.. ..................................................................... 123 US Marines går i land............................................................... 125 Krigens fem «fronter».. ............................................................. 128 Slaget ved Ia Drang.. ................................................................ 129 Kunne USA ha vunnet krigen?.. .................................................. 130 Kunne krigen vært unngått?...................................................... 132 Kapittel 8 Vendepunktet: Tet-offensiven 1968. . ............................................................... 141 Le Duans optimisme................................................................ 141 Khe Sanh.. .............................................................................. 142 Tet-offensiven......................................................................... 143 Vendepunkt............................................................................ 144 USAs vise menn...................................................................... 145 My Lai. . .................................................................................. 148 Kapittel 9 Bombing, vietnamisering, forhandling – 1969–1973..................... 151 Presidentvalg i USA og Sør-Vietnam........................................... 151 Fredshåp og mer krig............................................................... 153 Nixons krig for fred.................................................................. 153 Dominoteorien blir avleggs....................................................... 154 Tilbaketrekking....................................................................... 155 Bombing av Kambodsja og Laos................................................ 156 Innhold
9
Bombing av Nord-Vietnam. . ...................................................... 157 Pentagon-rapporten................................................................ 158 Atomgalskap.......................................................................... 159 Tilnærming til Beijing og Moskva. . .............................................. 160 Nord-Vietnam overtar krigføringen i sør...................................... 161 Parisforhandlingene 1968–1973.................................................. 163 Thieu nekter blankt.................................................................. 165 Kapittel 10 Sluttkampen – 1973–1975......................................................... 169 USA ut av Vietnam.. ................................................................. 170 Watergate.............................................................................. 171 Fortsatt krig........................................................................... 172 Nord-Vietnams triumf.............................................................. 173 Sør-Vietnams undergang.......................................................... 175 USAs nederlag........................................................................ 176
DEL 3 KONSEKVENSER OG LÆRDOMMER ............ 179 Kapittel 11 Vietnamkrigens verdenshistorie. . .............................................. 181 Frigjøring, fred og solidaritet..................................................... 181 Ny giv for kommunismen.......................................................... 182 Antikrigsbevegelsen i USA........................................................ 185 Folkerett................................................................................ 189 Solidaritetsbevegelser i Europa. . ................................................ 190 Fred og solidaritet i Skandinavia................................................ 192 USAs Vietnam-syndrom. . .......................................................... 200 Den kommunistiske partistaten.................................................. 203 Kapittel 12 Konklusjon. . ........................................................................... 207 Litteratur............................................................................... 210 Stikkord.. ............................................................................... 217
10
Innhold
Forord
Denne boka er utgitt med støtte fra Det faglitterære fond. Tusen takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for stipendier og tålmodighet. Takk til Börje Ljunggren, David G. Marr og Christopher E. Goscha for vennskap og faglig utveksling i over førti år. Jeg lar dere representere alle de andre. Takk til Cambridge University Press og hovedredaktør Nguyen Lien-Hang T. for å invitere meg til bokseminar og la meg lese alle bidragene til trebinds-verket Cambridge History of the Vietnam War, som er under utgivelse. Jeg kan ikke sitere manuskriptene, men de har hjulpet meg til å kjenne meg oppdatert. Takk til Cappelen Damm Akademisk og forlagets fagkonsulent Øyvind Østerud, som luket bort mine verste dumheter. Alle gjen værende feil og misforståelser er mitt ansvar. Lysaker, november 2023, Stein Tønnesson
11
▲ Amerikanske krigshelikoptre skyter med maskingevær mot trærne for å dekke sørvietnamesisk framrykking mot en FNL-leir nordvest for Saigon, nær den kambodsjanske grensen i mars 1965.
◄ Nord-Vietnam mottok avansert antiluftskyts fra Sovjetunionen og skjøt ned et stort antall amerikanske fly. Pilotene som reddet seg i fallskjerm, havnet i et fengsel som ble kalt «Hanoi Hilton». Dette nordvietnamesiske propagandabildet viser en kvinnelig soldat som har full kontroll på en kjempestor amerikansk flyger.
Innledning
Vietnamkrigen 1959–1975 er den verste av alle kriger siden andre verdenskrig. Om lag to millioner mennesker ble drept. De fleste av dem var vietnamesere, men også flere hundre tusen laoter og kambodsjanere mistet livet. Minnesmerker finnes overalt i Vietnam, Laos og Kambodsja, og midt i Washington, D.C. er navnene på 58 276 drepte amerikanere prentet på en minnetavle i svart marmor. Slektninger av dem som sloss for den sør-vietnamesiske hæren venter fortsatt på verdige gravplasser og minnesmerker for sine falne, etter vietnamesisk skikk. En viktig grunn til at Vietnamkrigen ble så omfattende, var at flere ulike konflikter samlet seg i én krig: For det første handlet krigen om nasjonal frigjøring fra vestlig imperialisme. De som sloss for Nord-Vietnam og Frigjøringsfronten for Sør-Vietnam (FNL), oppfattet krigen mot USA som en fortsettelse av kampen mot fransk kolonialisme. At krigen føltes som en nasjonal motstandskamp, var en viktig grunn til at kommunistene fikk støtte i store deler av befolkningen. For det andre var Vietnamkrigen borgerkrig mellom vietnamesiske kommunister og antikommunister. Søstre sto mot søstre, brødre mot brødre, unge mot gamle. De kjempet om makt over risdyrkende landsbyer i lavlandet, etniske minoritetsområder i det skogkledde høylandet, samt i hurtigvoksende byer og tettsteder. Politiske mord var dagligdags. Fra 1954 til 1975 var Vietnam delt i to: Nord- og Sør-Vietnam, med hver sin regjering som hevdet å representere hele nasjonen. Nord støttet og dirigerte et kommunistledet opprør i sør. I 1960 stiftet opprørerne FNL, som i 1970 opprettet en Provisorisk revolusjonær regjering for Sør-Vietnam (PRR).
13
For det tredje dro krigen inn nabolandene. Nord-Vietnam støttet opprørsgrupper i Laos og Kambodsja. FNL og Nord-Vietnam bygde veier gjennom Laos og anla baser i Kambodsja. USA og Sør-Vietnam bombet Kambodsja og Laos og rykket inn for å ødelegge FNL og NordVietnams baser. Skiftende regjeringer i Laos og Kambodsja måtte velge om de skulle støtte den ene eller andre, eller prøve å være nøytrale. For det fjerde ble Vietnamkrigen en stormaktskrig. USA fryktet at en kommunistisk seier i Sør-Vietnam ville så tvil om USAs vilje til å forsvare sine allierte. Presidentene Dwight D. Eisenhower (1953– 1961), John F. Kennedy (1961–1963), Lyndon B. Johnson (1963–1969) og Richard M. Nixon (1969–1974) trodde dessuten at andre asiatiske land ville falle som dominobrikker for kommunismen hvis USA sviktet Sør-Vietnam. Da det ble klart at regjeringen i Saigon var i ferd med å bryte sammen i 1964–1965, gikk USA inn med bakkestyrker og bombet Nord-Vietnam, Laos og – etter hvert – Kambodsja. Det bidro til at Kina og Sovjetunionen hjalp Nord-Vietnam med store mengder våpen og utstyr, samt veibygging. Slik ble Vietnamkrigen en stedfortrederkrig mellom øst og vest i den kalde krigen. I årene 1963–75 sto Vietnamkrigen i sentrum for verdens oppmerksomhet. Det nye fjernsynsmediet brakte det vietnamesiske folkets lidelser inn i moderne stuer. Radio og aviser tillot folk over hele verden å følge med på hvordan et fattig folk holdt kampen gående mot verdens største militærmakt. Mange kjente solidaritet. Vietnamkrigen var den heteste av alle de varme krigene i Den kalde krigen. I begynnelsen fikk USA verbal støtte fra de fleste av sine allierte, selv om mange tvilte på at USA ville lykkes. Bare fire land, Filippinene, Sør-Korea, Australia og New Zealand, fulgte USAs oppfordring om å bidra med soldater. Etter hvert økte tvilen blant USAs allierte. Villrede og krigsmotstand bredte seg også i USA og undergravde soldatenes kampmoral. Vietnamesernes krig mot overmakten inspirerte venstre orienterte frigjøringsbevegelser i mange kolonier og utviklingsland og bidro til at 1970-årene ble et toppunkt i kommunismens globale oppslutning. Det var ikke bare Kina, Sovjetunionen, Cuba og kommunistlandene i Øst-Europa som hjalp Nord-Vietnam og FNL. I land verden over demonstrerte folk foran USAs ambassader og samlet inn penger til FNL. Norske demonstranter bar jakkemerker med «Seier for FNL!» og bygde opp to konkurrerende solidaritetsbevegelser for Vietnams folk. 14 En kort introduksjon til Vietnamkrigen
Den som bar størst ansvar for Vietnamkrigen på vestlig side, var president Lyndon B. Johnson. Han tok de beslutningene som førte til opptrapping av krigføringen i årene 1964–1968. Da Richard M. Nixon ble president i 1969, sto det klart at USA ikke kunne vinne, men måtte finne en vei ut. Den veien ble lang. Nixon reduserte antall amerikanske soldater i Vietnam, men ga til gjengjeld ordre om vidtgående bombing. Dessuten ville han «vietnamisere» krigen ved å trene opp og bevæpne sørvietnamesiske styrker så de kunne overta ansvaret på bakken. Krigen fortsatte under hele Nixons presidentperiode, men samtidig var det forhandlinger i Paris mellom USA, Nord-Vietnam, Sør-Vietnam og PRR. I 1972 oppga USA sitt krav om at nordvietnamesiske styrker måtte trekke seg ut av Sør-Vietnam. Det banet vei for Parisavtalen av 27. januar 1973, der USA lovet full militær tilbaketrekking, og partene forpliktet seg til våpenhvile. Kort etter ble de siste amerikanske soldatene hentet hjem. Bare 7 000 militære og sivile rådgivere ble værende. Krigen ble nå igjen hovedsakelig en borgerkrig. Ingen av partene respekterte våpenhvilen. Amerikanske politikere ble opptatt av Watergate-skandalen som førte til at Nixon måtte gå av i 1974. Den amerikanske kongressen forbød Nixons etterfølger Gerald Ford å intervenere på nytt da Sør-Vietnams regjering tryglet om hjelp for å motstå FNL og Nord-Vietnams militæroffensiver i 1974–1975. Hjelpen uteble, og regjeringen i Sør-Vietnam bukket under for «Ho Chi Minh-offensiven» den 30. april 1975. Den dagen kunne fjernsynsseere verden over se hvordan amerikanske helikoptre hentet ut desperate mennesker fra et hustak i Saigon. 81 helikoptre fløy inn fra amerikanske marinefartøyer for å redde ut amerikanske rådgivere, diplomater og forretningsfolk samt flere tusen sørvietnamesere.2 FNL og Nord-Vietnam feiret seieren, men FNL var kraftig svekket av alle tapene. Nord tok makten i sør, og i 1976 ble Nordog Sør-Vietnam slått sammen i Den sosialistiske republikken Vietnam (SRV). Samme år skiftet Vietnams arbeiderparti (Lao Dong) navn til Vietnams kommunistiske parti, og Saigon ble omdøpt til Ho Chi Minh-byen. Kambodsja og Laos kom også under kommunistisk styre. Kambodsjas hovedstad ble inntatt av opprørsgruppen Røde Khmer 2
The Last Helicopter: Evacuating Saigon, Newsweek 26.4.2015: https://www.newsweek.com/last-helicopter-evacuating-saigon-321254
15
den 17. april 1975. I 1976 fikk også Laos en kommunistisk dominert regjering. Vietnamkrigens avslutning skapte lettelse verden over, men lettelsen ble etterfulgt av skuffelse. Skip fra Norge og andre land plukket opp flyktninger i havet. De rømte i småbåter fra den nye kommunistiske partistaten. Flere hundre tusen druknet. De som overlevde, grunnla flyktningsamfunn i USA, Frankrike, Australia, Japan, Canada og andre land, også Norge. I dag bor 3–4 millioner vietnamesere i utlandet, 24 000 av dem i Norge. Det er noe nytt i vietnamesisk historie at landet har en oversjøisk diaspora. I Kambodsja førte Røde Khmers seier til et av det 20. århundres verste folkemord. Pol Pot, Røde Khmers leder, ville revolusjonere samfunnet totalt, avskaffe penger og drive jordbruk i strengt bevoktede kollektiver. Byfolk ble tvunget til å flytte ut på landet, og alle som ble mistenkt for å ville motarbeide ekstremistregimet, ble drept. Resultatet ble dyp nød. Om lag 2 millioner kambodsjanere mistet livet, hvorav 400 000–500 000 ble drept. Røde Khmer hadde brutt med sine vietnamesiske kamerater alt mens Vietnamkrigen pågikk, men dyrket nære forbindelser med Folkerepublikken Kina. I 1978 rykket vietnamesiske styrker inn i Kambodsja, stanset folkemordet og innsatte et Vietnamvennlig styre. Da gikk Kina til krig mot Vietnam. Krigen mellom kommunistlandene fortsatte utover 1980-tallet. Først da Vietnam trakk seg ut av Kambodsja i 1989 og en avtale om Kambodsja ble inngått i Paris i 1991, fikk Indokina en slags fred.
Vietnam 1945–1975: To kriger eller én? Når begynte og når sluttet Vietnamkrigen? Det beror på øynene som ser. I Vietnam er det vanlig å snakke om Trettiårskrigen 1945–1975, en langvarig forsvarskrig mot fransk kolonialisme og amerikansk imperialisme. I dette perspektivet, som vant tilslutning i hele den kommunistiske verden, samt i mange andre land som frigjorde seg fra europeisk kolonialisme, hadde ikke Sør-Vietnam noen selvstendig rolle. Det var en marionettstat som ble brukt av de franske kolonialistene og de amerikanske imperialistene. Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) så krigen som en kamp mot kommunisme. Det var nødvendig å søke amerikansk hjelp for å hindre 16
En kort introduksjon til Vietnamkrigen
at Vietnam ble et kommunistisk diktatur. Denne oppfatningen holdes fortsatt i hevd i den vietnamesiske diasporaen. For de fleste amerikanere var det en selvfølge at USAs krig var vesensforskjellig fra Frankrikes. Amerikanerne hadde frigjort seg fra europeisk kolonialisme på slutten av 1700-tallet og kjente sympati for andre kolonifolks frigjøring. Frankrikes kolonikrig var ikke populær i USA i årene 1946–1949. Det endret seg da Kina ble kommunistisk og ga seg til å støtte vietnamesernes kamp. I årene 1950–1954 ga USA omfattende militærhjelp til Frankrikes krig mot den kommunistledede Demokratiske republikken Vietnam (DRV). Som motytelse krevde USA at Frankrike anerkjente Kambodsja, Vietnam og Laos som uavhengige stater. Frankrike gjorde det i navnet, men ikke i gavnet. Franskmennene ble tvunget ut av Nord-Vietnam i 1954 og av Sør-Vietnam i 1955. I sør tok amerikanske rådgivere over franskmennenes rolle, men selv så de det annerledes. De understreket at de bare støttet det frie Vietnam i kampen mot kommunistisk aggresjon. Denne boka følger utenfraperspektivet og skjelner mellom den franske Indokinakrigen og den amerikanske Vietnamkrigen. Det er vanskelig å bestemme seg for når Vietnamkrigen begynte. Kommunistene i Sør-Vietnam tok til våpen mot president Ngo Dinh Diems brutale regime alt i 1957, men opprøret begynte først for alvor å true stabiliteten i Sør-Vietnam da kommunistlederne i Nord-Vietnam bestemte seg i 1959 for å gi sterk støtte til og dirigere opprøret i sør. Det banet vei for opprettelsen av frigjøringsfronten FNL i desember 1960. I 1960 mangedoblet president Kennedy antall amerikanske militær rådgivere i Saigon, men USA deltok ikke direkte i krigføringen. Det skjedde først under Lyndon B. Johnson. Han ga ordre til bombing av Nord-Vietnam i august 1964 og til å landsette amerikanske bakkestyrker i mars 1965. Den amerikanske krigen kan derfor sies å ha begynt i 1964–65, men Johnsons krig hadde sitt grunnlag i Kennedys beslutninger, som i sin tur hadde sin bakgrunn i Eisenhowers støtte til Frankrike. USAs krigføring ble avsluttet med Parisavtalen i januar 1973. Den siste amerikanske kampsoldaten vendte hjem i mars 1973. Vanligvis sier vi likevel at Vietnamkrigen varte til 1975. Borgerkrigen i Sør-Vietnam og mellom Sør- og Nord-Vietnam tok langt fra slutt. Den sørvietnamesiske hæren hadde store mengder amerikanske våpen og fikk assistanse fra 7 000 amerikanske rådgivere. Det var likevel ikke nok til at den opp
17
rettholdt kampmoralen. Da nordvietnamesiske tanks rullet inn i Saigon den 30. april 1975, valgte Sør-Vietnams siste president å kapitulere. Slik reddet han Saigon fra den katastrofen det er når tungt artilleri blir brukt i tett befolkede byer.
Krigens navn Er Vietnamkrigen et dekkende navn? Fra et amerikansk perspektiv passer det bra. Under den kalde krigen utkjempet USA og dets allierte to store kriger i Øst-Asia: Koreakrigen 1950–1953 og Vietnamkrigen 1964–1975. Begge krigene hadde sin bakgrunn i at et land var blitt delt i et kommunistisk nord og et antikommunistisk sør. USA rykket inn for å redde regimet i sør da det ble truet eller invadert fra nord. Når Vietnams historikere omtaler de to fasene i trettiårskrigen mot kolonialisme og imperialisme, skjelner de gjerne mellom Frankrikekrigen og Amerika-krigen. Historikeren Pierre Asselin har løst navnespørsmålet på en elegant måte ved å kalle sin bok om krigen Vietnams Amerika-krig.3 Et minus ved navnet Vietnamkrigen er at det underspiller Laos og Kambodsjas rolle. Under så vel den franske som den amerikanske krigen utgjorde de tre indokinesiske landene et samlet krigsteater. Både den franske kolonihæren og den vietnamesiske folkehæren beveget seg fritt over grensene mellom Vietnam, Laos og Kambodsja, uten folkerettslige hindringer. Det endret seg da de tre nasjonene ble anerkjent som suverene stater i 1954. Etter dette kom det protester når en av partene krysset en nasjonal grense. Det hindret likevel ikke at NordVietnam utnyttet Laos og Kambodsjas territorium til å sende forsyninger fra Nord- til Sør-Vietnam på det som ble kalt «Ho Chi Minh-stien», og at FNL anla baser på kambodsjansk territorium. Det fikk heller ikke USA til å avstå fra å bombe mål i Laos og Kambodsja. På grunn av Laos og Kambodsjas viktige roller i krigen foretrekker jeg egentlig betegnelsene Første Indokinakrig (1946–1954) og Andre Indokinakrig (1959–1975). Det kom også en Tredje Indokinakrig (1978– 1987), da kommunister gikk til krig mot hverandre i Kambodsja og i grenseområdet mellom Vietnam og Kina. For å skape gjenkjennelse 3
Asselin, Vietnam’s American War.
18
En kort introduksjon til Vietnamkrigen
hos de mange som kjenner krigen under navnet Vietnamkrigen, skal jeg likevel holde meg til den betegnelsen. Til gjengjeld vil jeg ta grundig for meg dens historiske bakgrunn i Fransk Indokina.
Bokas hovedspørsmål •
• •
Ingen annen krig siden 1945 har vakt så stor oppmerksomhet og skapt så mye engasjement verden rundt som Vietnamkrigen. Hvordan kan det ha seg? Hva var det som gjorde Vietnamkrigen til den verste av alle verdens kriger etter 1945, målt i antall drepte? Kunne Vietnamkrigen vært unngått?
Det første spørsmålet blir i hovedsak diskutert i kapittel 11. Alle bokas kapitler er skrevet med spørsmål 2 og 3 i bakhodet. Konklusjonskapitlet gir en kort oppsummering.
19
[START DEL]
DEL 1 FRANKRIKE-KRIGEN
2121
Bao Dai (1913–1997) var Nguyen-dynastiets siste keiser fra 1926 til han abdiserte under «augustrevolusjonen» i 1945. Han ble da «øverste rådgiver» for president Ho Chi Minhs revolusjonære regjering. I 1949 lot han seg overtale av Frankrike til å lede den kontrarevolusjonære Staten Vietnam. I 1955 ble den omskapt til Republikken Vietnam (Sør-Vietnam). Fra da av levde Bao Dai i fransk eksil.
Kapittel 1
Folk og land i Indokina
Indokina ble opprinnelig brukt som et europeisk fellesnavn for hele det store landområdet som strekker seg sørover mellom India og Kina. I Himalaya renner tre elver ved siden av hverandre før to av dem, Salween og Mekong, vender sørover mens den tredje, Yangtse, flyter mot øst. Britene la under seg det vestlige Indokina (Malaya, Singapore og Myanmar) i årene 1786–1885, mens Frankrike tok det østlige (Kambodsja, Vietnam og Laos) i perioden 1858–1893. Kongedømmet Siam (Thailand) ble en buffer mellom kolonistatene. I 1887 samlet Frankrike sine kolonier i Unionen Indokina. Den besto av flere stater med ulike politiske systemer: Kongedømmet Kambodsja, kolonien Cochinkina, keiserriket Annam, visekongedømmet Tonkin og et antall Lao-fyrstedømmer med en felles administrasjon i Vientiane (Viangchan). Etter hvert ble Indokina en betegnelse på bare Fransk Indokina. Navnet Vietnam var ukjent i den franske koloniperioden. Det var et av flere navn som ble brukt i førkolonial tid for et selvstendig rike sør for Kina. Det mest brukte navnet var Dai Viet (Store Viet). Kineserne brukte tidvis betegnelsen An Nam (Det pasifiserte sør). Frankrike delte Dai Viet i tre: Tonkin, Annam og Cochinkina og kalte majoritetsfolket der for annamitter. Lokalt blir de ofte kalt kinh. Denne boka kaller dem viet fordi det gjør det lett å forstå at de utgjør den dominerende flertallsbefolkningen i Vietnam. Jeg skjelner mellom vieter og vietnamesere. Alle Vietnams statsborgere, uansett etnisitet, er vietnamesere. Vietene utgjør om lag 85 prosent av befolkningen i dagens Vietnam. I 1920–1930-årene ble Viet Nam (Viet Sør) et slagord for nasjonalister som ville frigjøre sitt gamle rike fra Frankrike og bygge en moderne nasjon. I 1945 ble Viet Nam for første gang Kapittel 1
Folk og land i Indokina
23
det offisielle navnet på en stat. Det er bakgrunnen for at landet heter Vietnam i dag.4
4
For historiske navn på riker og folk i det som nå er Vietnam, se Hayton, A Brief History of Vietnam.
24 En kort introduksjon til Vietnamkrigen
To grøderike deltaer På moderne kart ligner Vietnam bokstaven S. Landet blir ofte framstilt som en drage med halen svunget rundt Kambodsja i sør, magen bøyd ut mot Sør-Kina-havet, ryggen og nakken mot Laos og kjeften glefsende mot Kina i nord. Landet har to store elvedeltaer med fruktbar jord og tilstrekkelig vann til å dyrke store mengder ris: nord-deltaet rundt Den røde og Den svarte elva og sør-deltaet ved utløpet av Mekong. Etter å ha fosset ned fra Himalaya renner Mekong gjennom det vestlige Kina, danner grense mellom Myanmar og Laos, deretter mellom Thailand og Laos, flyter gjennom det østlige Kambodsja der den knytter an til den fiskerike sjøen Tonle Sap – og munner ut i Vietnams Mekongdelta. Mellom nord- og sør-deltaet strekker det seg et smalt vietnamesisk kystbelte med grøderikt jordbruksland og rikt fiske. Jordas fruktbarhet, som gir grunnlag for å høste ris tre ganger årlig, skyldes tilførsel av løss, en avleiring av gul silt og fin sand, fra de mange elvene som renner ned fra fjellkjeden Truong Son, som skiller Vietnam fra Laos og det nordlige Kambodsja. Når FNLs geriljakrigere samlet seg til kamp mot USA under Vietnamkrigen, styrket de moralen ved å synge FNLs nasjonalsang Giai Phong Mien Nam (Frigjør Sør).5 Den ble oversatt til mange språk og sunget av demonstranter også i norske gater: Til kampen vi i sorg og vrede går; et enig folk bak våre våpen står! Og vi hyller deg, mektige Mekong; og deg, stolte fjell Truong Son! Vi slår tilbake; Vi går mot seier! Vi driver USA bort fra vårt land; gjennom farer, død og brann!
Nord-deltaet er Viet-sivilisasjonens vugge. Det har vært tett befolket i innpå tre tusen år. Der bor det så mange mennesker at de spiser opp all risen de dyrker. Lenge var sør-deltaet tynt befolket. I det 19. århundre, da risdyrkingen kom i gang for alvor der også, ga det grunnlag for storstilt eksport. Ris fra sør kunne dessuten fraktes opp langs kysten for å avhjelpe matmangel i nord når høsten der slo feil. Derfor var det viktig for herskere i nord å ha kontroll med sør. Under Vietnamkrigen hadde USA som mål å gjøre Sør-Vietnam uavhengig av Nord-Vietnam. 5
https://www.youtube.com/watch?v=ccf7o5wsVAw Kapittel 1
Folk og land i Indokina
25