forløpet
Kapittel 2
Forløpet «Et land uten folk for et folk uten land.» Slik formulerte sionistbevegelsen sitt nasjonale krav. Det var et enkelt og slående slagord. Jødene, som overalt hvor de bodde, var en minoritet underlagt lovverket til mer eller mindre vennligstilte stater, manglet et eget land. Palestina var ifølge dette slagordet et folketomt land hvor jøder kunne slå seg ned og bygge opp et eget samfunn – en jødisk stat. Dette var visjonen til Theodor Herzl (1860–1904) og hans ideologiske frender i den europeiske sionistbevegelsen. De var sentrale i prosjektet som resulterte i at Israel ble grunnlagt 14. mai 1948. Problemet med påstanden, og det var sionistledelsen klar over, var at det bodde mennesker i området vi i dag kjenner som Israel– Palestina. På slutten av 1800-tallet og fram til 1917, da britene erobret området, var det en del av Det osmanske riket. De menneskene som bodde i Palestina, var det vi kjenner som palestinere. De fleste av dem var muslimer, en del var kristne, og noen var jøder.4 Oppdelingen av Det osmanske riket under den første verdenskrigen og den nasjonale konflikten som gradvis oppstod mellom de to folkegruppene – de ikke-jødiske palestinerne og jødene i Palestina – er starten på det som i dag kjennes som Israel–Palestina-konflikten.
4
Fram til den første aliyahen (jødiske innvandringsbølgen) regner man med at det bodde cirka 20 000 jøder i Palestina. Heian-Engdal 2018 s. 19.
19
