språk og kommunikasjon
språk. Helt fra det øyeblikket barnet blir født begynner det å øve på kommunikasjon, og barn kommuniserer lenge før de sier sine første ord ved ettårsalderen. De oppøver og utvikler reseptive og ekspressive ferdigheter. De lærer å oppfatte og forstå det som blir sagt og de lærer å uttrykke seg. Først bare med lyder og med kroppen, senere også med ord og setninger. Gråt og babling er eksempler på tidlige ekspressive ferdigheter. Fra barnet skriker for første gang når det blir født til det kommuniserer uanstrengt ved hjelp av verbale og ikke-verbale ressurser, øves det mange timer, dager og år, og vi kan antakelig aldri si at vi blir helt utlært. Vi kan alltid lære nye måter å uttrykke oss på og bruke ikke-verbale ressurser på en mer hensiktsmessig måte, og vi kan alltid bli bedre til å lytte, forstå og gripe hva andre forsøker å fortelle oss. Når vi bruker språket vårt, når vi kommuniserer muntlig eller skriftlig, så foregår det en ubevisst prosessering av informasjon. I hjernen vår foregår det en ubevisst analyse som vi ikke har tilgang til. Vi responderer, som oftest uten å tenke så mye over det. Her er det relevant å trekke inn noen teoretiske perspektiver fra psykologien: skillet mellom intuitiv og analytisk tenkning (Kirkebøen, 2013), som også har vært omtalt som å tenke fort eller langsomt (Kahneman, 2013). Det er den intuitive tenkningen vi bruker mest. Analytisk tenkning er mer krevende, den er kontrollert og tar lengre tid. Når du intuitivt «ser» noe, så erkjenner du dette direkte. Intuisjon er en tankeprosess som gir et svar, en løsning eller en idé, uten anstrengelse og uten bevissthet om prosessen bak. Målet med denne boka er å øke den analytiske tenkningen, bevisstheten og varheten for kommunikasjon i klasserommet. Kommunikativ bevissthet og varhet er begreper du vil møte igjen i kapittel 8. Vi kan altså snakke uten å måtte tenke oss om, og som oftest gjør vi nettopp det – snakker uten å tenke på hva vi faktisk gjør. Praten går stort sett av seg selv, men noen ganger, i spesielle situasjoner, bestreber vi oss på å velge de rette ordene og formulere gode og velfungerende setninger. Eksempler på slike situasjoner kan være når vi skal trøste en elev som er både sint og lei seg, eller når vi skal snakke med kollegaer eller foreldre om et vanskelig tema. Da øver vi oss kanskje til og med på forhånd på hva vi skal si. Det er gjerne situasjoner der det er viktig at vi ikke blir misforstått og at det vi sier ikke blir tatt unødig ille opp. Det kan være konfliktfylte situasjoner der vi tror at konflikten kan eskalere dersom vi uttrykker oss på en uheldig måte. 13
