Språkbruk

Dersom vi fornemmer at vi har formulert oss uheldig eller klønete, kan ordene og setningene volde oss små og store bekymringer. Har vi kanskje såret noen, eller gitt inntrykk av at vi står for noe vi ikke står for? Burde jeg ha latt være å bruke ironi? Dette er eksempler på kommunikativ bevissthet og hvordan man kan bruke denne kommunikative bevisstheten for å snakke om og reflektere over egen språkbruk i kommunikasjon med andre. Det er målet for denne boka: å øke lesernes språklige bevissthet ved å gi dere begreper som gjør at dere kan snakke om språkbruk og forstå mer av hva det er vi gjør og kan gjøre når vi kommuniserer med hverandre. Den språklige bevisstheten og varheten du oppøver kan du igjen bruke for å snakke med elevene dine om språkbruk. På den måten kan du fremme et godt klassemiljø og motvirke og forebygge mobbing og annen aggressiv kommunikasjon.

I menneskers språk finnes det nærmest uendelige måter vi kan uttrykke oss på. Kunnskap om ulike uttrykksmåter knyttes også til begrepet om kommunikativ bevissthet. Vi kan for eksempel velge mellom ulike synonymer og gester. Skal vi si unnskyld eller beklage noe dumt vi har gjort? Skal vi si eleven og jeg eller jeg og eleven? Hvordan skal vi fortelle foreldre at deres barn har plaget en annen elev over lengre tid? Skal vi si hun, han eller hen? I denne boka har jeg bestemt meg for å si hen, fordi det er enklere enn alltid å si hun eller han.

Språklæring foregår hele livet. Ettersom verden endrer seg må vi tilegne oss nye ord og uttrykk som er tilpasset den nye virkeligheten. Spagetti er et ord jeg lærte ved syvårsalderen. Det var første gang vi hadde spagetti til middag hjemme hos oss og jeg lærte hva det var og hva det kalles. I Norge i dag er nok spagetti et ord barn lærer mye tidligere enn jeg gjorde på syttitallet. Eksempler på nye ord vi lærer oss kan være navn på nye matretter, ny teknologi eller nye måter å gjøre ting på. Da de elektriske sparkesyklene dukket opp, kom ordet å voie inn i språket vårt. Å voie er et verb som er laget fra sparkesykkelmerket Voi. Wolla er et ganske nytt ord i norsk som kommer fra arabisk og betyr jeg lover eller jeg sverger, og kan for eksempel brukes slik:

– Wolla, han skal alltid ødelegge for meg.

Ordene vi bruker kan også endre sin betydning, slik ordet neger har gjort. Neger er et ord vi har fått via tysk og fransk fra portugisisk, og som opprinnelig er fra latin og betyr svart. I norsk er det et ord som ble brukt nøytralt

14

til uti syttiårene, også av dem som jobbet for like borgerrettigheter for alle. Mange er altså vokst opp med en slik nøytral bruk av ordet og vil derfor kunne ha vanskelig for å forstå at innholdet i ordet har endret seg. I dag er neger en nedlatende navnelapp. Det er en navnelapp som brukes av rasister. Det er selvfølgelig viktig å være oppmerksom på at selv om gruppene selv bruker disse nedsettende navnelappene, som for eksempel nigger i rapsjangeren, så kan ikke utenforstående bruke dem. Det er på samme måte med overvektige som kan omtale seg selv som tjukkas, mens andre ikke bør gjøre det. (Mer om dette i kapittel 6.)

Mens svart tidligere har vært negativt, så har det utviklet seg til en mer nøytral navnelapp, men mange unngår det fordi det kan gi assosiasjoner til den negative navnelappen svarting. Et nytt ord som har dukket opp de siste årene i denne forbindelse, er melaninrike folk. En av grunnene til at en del mennesker liker navnelappen melaninrik, kan være de positive assosiasjonene vi får fra adjektivet rik. Og mens du leser dette kan du smake litt på ordet melaninfattig. Melaninfattig er ikke et ord som brukes, så vidt jeg vet, men det motsatte kan ofte hjelpe oss til å forstå et fenomen.

Ord kan også utvide sitt betydningsområde. Et nylig eksempel på dette er å rulle i betydningen kjøre rundt i en russebuss. Det er en ganske ny måte å bruke verbet rulle på. Og før surfet folk bare på bølgene. Nå surfer vi også på nettet. Så finnes det ord vi slutter å bruke, ord vi ikke har bruk for mer. Eksempler på dette er telefonkiosk og kanskje etter hvert også julebukk? De slutter å tilhøre hverdagsspråket og blir ord bare historieinteresserte kan og bruker. Nye ord legges til, og andre går ut av bruk. Med mobiltelefonene gikk begrepet telefonkiosk gradvis ut av bruk.

Mening, intensjon og effekt

Språk og språkbruk er en type sosial praksis. Det som alltid er vanskelig i alle samtaler, i eller utenfor klasserommet, er at det vi sier, vår intensjon, kan oppfattes på en annen måte enn det vi har tenkt, eller kanskje ikke har tenkt så mye over. Det er fordi all språkbruk og alle språklige ressurser er flertydige. Det vi sier kan oppfattes på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. Hvordan noe bli oppfattet kaller vi effekten. Det vi sier har en effekt på tilhøreren.

15