Anne Birgitta Nilsen
Elevers språkbruk Hvordan forbedre relasjoner i klasserommet
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-63274-8 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Roy Søbstad Foto: Side 20: Tajik, H. (2020). Frihet: en politisk og personlig historie. Tiden norsk forlag. Side 21: Listhaug, S., & Akerhaug, L. (2019). Der andre tier. Kagge. Solberg, E., & Isungset, O. (2011). Mennesker, ikke milliarder. Cappelen Damm. Omslagsdesign: Jorunn Småland Sats: Bøk Oslo AS Repro: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2021, Norge Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord Jeg er lingvist, og i mange år har jeg jobbet med å utvikle og fremme kunnskap om språkbruk. Denne boka har jeg skrevet for å dele min kunnskap om hvordan lærere kan jobbe for å utvikle sin relasjonskompetanse og fremme gode læringsmiljøer med utgangspunkt i kunnskap om kommuni kasjon og språkbruk. Noe av det som driver meg og som fascinerer meg, er at det vi mennesker tror at vi sier, ikke alltid stemmer overens med det andre oppfatter at vi sier. Bokas mål er derfor å gi deg som lærer eller lærerstudent en større bevissthet og varhet for hva vi gjør og hva vi kan gjøre med språk og kommunikasjon i klasserommet. Her får du en metode for å utvikle deg selv og elevenes måter å snakke med hverandre på. Metoden har jeg kalt snakk om språkbruk og relasjoner i klasserommet, og den er basert på språkforskeres analysemetoder. Kort sagt handler den om å skape sosial tilhørighet, trygghet og tillit i klassen ved å fremme empatiske måter å snakke sammen på og å motvirke hensynsløse kommunikasjonsformer. I denne boka viser jeg deg hvordan du gjør det ved å fremme kommunikativ bevissthet og varhet hos deg selv og hos dine elever. Barn og unge er sosiale nybegynnere, og de må jobbe med å utvikle sin sosiale kompetanse slik at de både finner og også selv bidrar positivt til et godt psykososialt miljø for alle. Heller ikke i et sunt psykososialt miljø er det fritt for utfordringer. Også i disse gode miljøene oppstår det vanskelige ting som lærer og elever må håndtere i samarbeid for å opprettholde et vennlig, høflig og inkluderende klassemiljø. En forutsetning for å få det til er at man har et språk for å snakke om uenigheter, konflikter og andre utfordrende situasjoner. I dette viktige arbeidet vil Snakk om språkbruk og relasjoner i klasserommet være et nyttig verktøy. Boka er på den måten i tråd med fagfornyelsen og de nye læreplanene som ble fastsatt høsten 2019, der kritisk tenkning, håndtering av meningsbrytninger og respekt for uenighet står sentralt. 5
forord
En forutsetning for å kunne snakke om uenigheter er en trygg stemning i klassen. Hvor trygg stemning det blir i et klasserom handler i stor grad om språkbruken i klasserommet. Det handler hva elevene og lærerne sier til hverandre, og hvordan de sier det de sier – hva vi sier med ordene og setningene våre, og hva vi sier med kroppen vår. I denne boka får du lære hvordan ulik språkbruk kan skape ulike stemninger og relasjoner i et klasserom og hvordan du kan jobbe for gode relasjoner mellom deg og elevene og elevene seg imellom. Vi skal også innom samtaler med kollegaer og foreldre. Boka er skrevet med utgangspunkt i perspektiver fra kritisk diskursanalyse og er basert på foredrag og kurs jeg som språkforsker og språkaktivist har holdt for lærere og andre profesjonsutøvere gjennom mange år. En vesentlig forskjell mellom denne boka og andre lærebøker i kommunikasjon er at den er rettet mot samtalen om kommunikasjon – mot hvordan vi kan snakke om kommunikasjon og språkbruk. I denne samtalen skal vi heller ikke trekke opp et kunstig skille mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon som to ulike fenomener. I denne boka er kommunikasjon ett fenomen, og vi skal se på hvordan ord, gester, kontekst, ord og kroppsbevegelser virker sammen for å skape mening. I tråd med nyere språkvitenskapelig forskning handler denne boka om hvordan vi bruker kombinasjoner av ulike verbale og ikke-verbale ressurser i vår kommunikasjon og hvordan disse ressursene kan støtte og supplere hverandre, men også noen ganger motsi hverandre for å skape mening. Boka legger også vekt på hvordan språkbruk henger sammen med makt og våre virkelighetsoppfatninger, normer og verdier. Målet er å gi deg som lærer eller lærerstudent kunnskap, slik at du kan bli mer bevisst på egen og andres språkbruk, og å gi deg et verktøy for å utvikle elevenes kommunikative varhet og ta ansvar for egen språkbruk. Et seminar om språkaktivisme i Dubrovnik i 2019 ble en viktig inspirasjonskilde for denne boka. På seminaret traff jeg språkaktivister fra en rekke andre land og ble kjent med hvordan de fremmer kunnskap om språk og språkbruk. Jeg vil benytte anledningen til å takke professor Unn Røyneland, professor Zvjezdana Vrzic og professor Cecelia Cutler som inviterte meg med på seminaret. Jeg vil også takke Silje Hølland for verdifulle kommentarer og Sara Smeets for nyttige innspill. Anne Birgitta Nilsen April 2021 6
Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Språk og kommunikasjon ...................................................................................... 11 Språkbruk .................................................................................................................. 12 Mening, intensjon og effekt ................................................................................... 15 Multimodalitet og sosialsemiotikk ....................................................................... 18 Språk, makt og virkelighet ...................................................................................... 21 Kontekst .................................................................................................................... 24 Kritisk kommunikativ bevissthet ........................................................................... 26 Metaspråk ................................................................................................................. 27 Egenutvikling ............................................................................................................ 29 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 29 Videre lesning ........................................................................................................... 30 Kapittel 2 Kontakt og relasjoner ............................................................................................ 31 Relasjonskompetanse og relasjonsbygging ........................................................ 32 Språkfunksjoner ....................................................................................................... 35 Tur i samtaler ............................................................................................................ 38 Avstand og nærhet .................................................................................................. 40 Språkvalg ................................................................................................................... 42 Språk og identitet ..................................................................................................... 44 Egenutvikling ............................................................................................................ 45 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 45 Videre lesning ........................................................................................................... 45 Kapittel 3 Verbale ressurser ................................................................................................... 46 Språkhandlinger ....................................................................................................... 46 Aktiv og passiv ......................................................................................................... 49
7
innhold
Metaforer .................................................................................................................. 50 Ironi ............................................................................................................................ 51 Retoriske spørsmål .................................................................................................. 55 Bannord og løgner ................................................................................................... 56 Egenutvikling ............................................................................................................ 57 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 58 Videre lesning ........................................................................................................... 59 Kapittel 4 Ikke-verbale ressurser .......................................................................................... 60 Dobbeltkommunikasjon ......................................................................................... 62 Kongruens ................................................................................................................. 63 Stemmebruk ............................................................................................................. 64 Projiseringer .............................................................................................................. 66 Stemning ................................................................................................................... 66 Berøring, stillhet og pauser .................................................................................... 68 Ansiktsuttrykk, blikk og smil .................................................................................. 69 Egenutvikling ............................................................................................................ 71 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 71 Videre lesning ........................................................................................................... 72 Kapittel 5 Kommunikasjonsstiler .......................................................................................... 73 Passiv kommunikasjon ............................................................................................ 74 Aktiv kommunikasjon ............................................................................................. 75 Aggressiv kommunikasjon ..................................................................................... 76 Passiv-aggressiv kommunikasjon ......................................................................... 79 Sladder ....................................................................................................................... 80 Egenutvikling ............................................................................................................ 81 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 82 Videre lesning ........................................................................................................... 82 Kapittel 6 Mobbing .................................................................................................................... 83 Definisjon av mobbing ............................................................................................ 84 Mobbing i opplæringsloven ................................................................................... 85 Læreren som mobber .............................................................................................. 86 Gjenkjenne mobbing ............................................................................................... 88 Eskalering .................................................................................................................. 95
8
innhold
Digital mobbing ........................................................................................................ 99 Nettroll ....................................................................................................................... 100 Seksuell trakassering ............................................................................................... 101 Hersketeknikker ....................................................................................................... 104 Oppdage mobbing ................................................................................................... 105 Beskrive mobbing .................................................................................................... 106 Egenutvikling ............................................................................................................ 107 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 108 Videre lesning ........................................................................................................... 109 Kapittel 7 Hatprat ...................................................................................................................... 110 Mobbing og hatretorikk .......................................................................................... 112 Straffbare ytringer ................................................................................................... 113 Konspirasjonsprat .................................................................................................... 115 Eurabia og korstogene ............................................................................................ 117 Propaganda ............................................................................................................... 118 Egenutvikling ............................................................................................................ 121 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 121 Videre lesning ........................................................................................................... 122 Kapittel 8 Kommunikativ bevissthet og ansvarlighet ....................................................... 123 Varhet ........................................................................................................................ 124 Uenigheter ................................................................................................................ 126 Kommunikasjon, fag og relasjon ........................................................................... 129 Empatisk kommunikasjon ...................................................................................... 132 Ansiktsbevarende strategier .................................................................................. 135 Metakommunikasjon .............................................................................................. 137 Egenutvikling ............................................................................................................ 140 Snakk om språkbruk ................................................................................................ 141 Videre lesning ........................................................................................................... 141 Referanser ................................................................................................................ 143
9
Kapittel 1
Språk og kommunikasjon Når vi kan et språk har vi fantastisk mye kunnskap om ordene og setningene vi bruker. En grunnleggende egenskap ved språk er at det er flertydig, slik du ser i setningene under, der kaffe referer til to forskjellige ting. I den første setningen referer ordet kaffe til ferdiglaget flytende kaffe, mens i den andre setningen referer ordet kaffe til oppmalte kaffebønner eller kaffepulver: – Jeg sølte kaffe. Kan du hente en klut? – Jeg sølte kaffe. Kan du hente et feiebrett?
Et fascinerende eksempel på hvordan vi kan bruke ord i forskjellige betydninger er verbet å gå, slik du ser under, der verbet er satt sammen med forskjellige preposisjoner som gå av, gå gjennom og gå opp. Eksempelet forteller oss også noe om hvor krevende det er å lære et nytt språk – hvor mye som må læres. Verbet å gå kan få veldig mange forskjellige betydninger avhengig av hvilken preposisjon vi bruker sammen med dette verbet, slik du ser i eksemplene under: Hva gikk det av hen? Beltet gikk av på midten. Petter gikk av med pensjon. Rosenborg gikk av med seieren. Trine gikk av på Hamar. Rektor gikk gjennom søknadene. Elgen gikk gjennom isen. Forslaget gikk gjennom. Ingen kan forstå hva hen gikk gjennom. Ola gikk gjennom byen.
11
kapittel 1
Hen gikk opp trappa. Hen gikk opp i vekt. Lønnskabalen gikk opp. Hen gikk opp to lønnstrinn. Det gikk opp et lys for hen.
Per Egil Hegge (2004) har skrevet en morsom bok om norsk språk og tegnsetting. I den boka viser han blant annet eksempler på hvordan tegnsetting kan gi ulike betydninger i setninger avhengig av hvor i setningen du setter kommaet. Eksempler han viser til er de to setningene under: – Ikke rør, Hermansen! – Ikke rør Hermansen!
I den første setningen over er det Hermansen som blir beordret til ikke å røre noe. I den andre setningen over er det noen andre som ikke skal røre Hermansen. Et annet eksempel Hegge viser til, er: – Kvinner som ikke er i fruktbar alder, behøver kalktilskudd. – Kvinner, som ikke er i fruktbar alder, behøver kalktilskudd.
Den første setningen forteller oss at det nok ordner seg bare kvinnene får i seg nok kalk. Den andre setningen forteller oss derimot at ingen kvinner er i fruktbar alder. Som kjent skal vi bare bruke komma foran en innskutt setning dersom den ikke er nødvendig for helsetningen: Kvinner behøver kalktilskudd.
Språkbruk Vi mennesker snakker, går, sykler, regner og leser. Disse aktivitetene har vi øvd på om og om igjen til de har blitt automatisert. De har blitt såkalte automatiserte ferdigheter – ferdigheter som går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet. Automatisering oppnås etter lang tids øving gjennom mange repetisjoner. Den første omfattende ferdigheten vi automatiserer, er å snakke eller nærmere bestemt å kommunisere – å bruke ett eller flere 12
språk og kommunikasjon
språk. Helt fra det øyeblikket barnet blir født begynner det å øve på kommunikasjon, og barn kommuniserer lenge før de sier sine første ord ved ettårsalderen. De oppøver og utvikler reseptive og ekspressive ferdigheter. De lærer å oppfatte og forstå det som blir sagt og de lærer å uttrykke seg. Først bare med lyder og med kroppen, senere også med ord og setninger. Gråt og babling er eksempler på tidlige ekspressive ferdigheter. Fra barnet skriker for første gang når det blir født til det kommuniserer uanstrengt ved hjelp av verbale og ikke-verbale ressurser, øves det mange timer, dager og år, og vi kan antakelig aldri si at vi blir helt utlært. Vi kan alltid lære nye måter å uttrykke oss på og bruke ikke-verbale ressurser på en mer hensiktsmessig måte, og vi kan alltid bli bedre til å lytte, forstå og gripe hva andre forsøker å fortelle oss. Når vi bruker språket vårt, når vi kommuniserer muntlig eller skriftlig, så foregår det en ubevisst prosessering av informasjon. I hjernen vår foregår det en ubevisst analyse som vi ikke har tilgang til. Vi responderer, som oftest uten å tenke så mye over det. Her er det relevant å trekke inn noen teoretiske perspektiver fra psykologien: skillet mellom intuitiv og analytisk tenkning (Kirkebøen, 2013), som også har vært omtalt som å tenke fort eller langsomt (Kahneman, 2013). Det er den intuitive tenkningen vi bruker mest. Analytisk tenkning er mer krevende, den er kontrollert og tar lengre tid. Når du intuitivt «ser» noe, så erkjenner du dette direkte. Intuisjon er en tankeprosess som gir et svar, en løsning eller en idé, uten anstrengelse og uten bevissthet om prosessen bak. Målet med denne boka er å øke den analytiske tenkningen, bevisstheten og varheten for kommunikasjon i klasserommet. Kommunikativ bevissthet og varhet er begreper du vil møte igjen i kapittel 8. Vi kan altså snakke uten å måtte tenke oss om, og som oftest gjør vi nettopp det – snakker uten å tenke på hva vi faktisk gjør. Praten går stort sett av seg selv, men noen ganger, i spesielle situasjoner, bestreber vi oss på å velge de rette ordene og formulere gode og velfungerende setninger. Eksempler på slike situasjoner kan være når vi skal trøste en elev som er både sint og lei seg, eller når vi skal snakke med kollegaer eller foreldre om et vanskelig tema. Da øver vi oss kanskje til og med på forhånd på hva vi skal si. Det er gjerne situasjoner der det er viktig at vi ikke blir misforstått og at det vi sier ikke blir tatt unødig ille opp. Det kan være konfliktfylte situasjoner der vi tror at konflikten kan eskalere dersom vi uttrykker oss på en uheldig måte. 13
kapittel 1
Dersom vi fornemmer at vi har formulert oss uheldig eller klønete, kan ordene og setningene volde oss små og store bekymringer. Har vi kanskje såret noen, eller gitt inntrykk av at vi står for noe vi ikke står for? Burde jeg ha latt være å bruke ironi? Dette er eksempler på kommunikativ bevissthet og hvordan man kan bruke denne kommunikative bevisstheten for å snakke om og reflektere over egen språkbruk i kommunikasjon med andre. Det er målet for denne boka: å øke lesernes språklige bevissthet ved å gi dere begreper som gjør at dere kan snakke om språkbruk og forstå mer av hva det er vi gjør og kan gjøre når vi kommuniserer med hverandre. Den språklige bevisstheten og varheten du oppøver kan du igjen bruke for å snakke med elevene dine om språkbruk. På den måten kan du fremme et godt klassemiljø og motvirke og forebygge mobbing og annen aggressiv kommunikasjon. I menneskers språk finnes det nærmest uendelige måter vi kan uttrykke oss på. Kunnskap om ulike uttrykksmåter knyttes også til begrepet om kommunikativ bevissthet. Vi kan for eksempel velge mellom ulike synonymer og gester. Skal vi si unnskyld eller beklage noe dumt vi har gjort? Skal vi si eleven og jeg eller jeg og eleven? Hvordan skal vi fortelle foreldre at deres barn har plaget en annen elev over lengre tid? Skal vi si hun, han eller hen? I denne boka har jeg bestemt meg for å si hen, fordi det er enklere enn alltid å si hun eller han. Språklæring foregår hele livet. Ettersom verden endrer seg må vi tilegne oss nye ord og uttrykk som er tilpasset den nye virkeligheten. Spagetti er et ord jeg lærte ved syvårsalderen. Det var første gang vi hadde spagetti til middag hjemme hos oss og jeg lærte hva det var og hva det kalles. I Norge i dag er nok spagetti et ord barn lærer mye tidligere enn jeg gjorde på sytti tallet. Eksempler på nye ord vi lærer oss kan være navn på nye matretter, ny teknologi eller nye måter å gjøre ting på. Da de elektriske sparkesyklene dukket opp, kom ordet å voie inn i språket vårt. Å voie er et verb som er laget fra sparkesykkelmerket Voi. Wolla er et ganske nytt ord i norsk som kommer fra arabisk og betyr jeg lover eller jeg sverger, og kan for eksempel brukes slik: – Wolla, han skal alltid ødelegge for meg.
Ordene vi bruker kan også endre sin betydning, slik ordet neger har gjort. Neger er et ord vi har fått via tysk og fransk fra portugisisk, og som opprinnelig er fra latin og betyr svart. I norsk er det et ord som ble brukt nøytralt 14
språk og kommunikasjon
til uti syttiårene, også av dem som jobbet for like borgerrettigheter for alle. Mange er altså vokst opp med en slik nøytral bruk av ordet og vil derfor kunne ha vanskelig for å forstå at innholdet i ordet har endret seg. I dag er neger en nedlatende navnelapp. Det er en navnelapp som brukes av rasister. Det er selvfølgelig viktig å være oppmerksom på at selv om gruppene selv bruker disse nedsettende navnelappene, som for eksempel nigger i rapsjangeren, så kan ikke utenforstående bruke dem. Det er på samme måte med overvektige som kan omtale seg selv som tjukkas, mens andre ikke bør gjøre det. (Mer om dette i kapittel 6.) Mens svart tidligere har vært negativt, så har det utviklet seg til en mer nøytral navnelapp, men mange unngår det fordi det kan gi assosiasjoner til den negative navnelappen svarting. Et nytt ord som har dukket opp de siste årene i denne forbindelse, er melaninrike folk. En av grunnene til at en del mennesker liker navnelappen melaninrik, kan være de positive assosiasjonene vi får fra adjektivet rik. Og mens du leser dette kan du smake litt på ordet melaninfattig. Melaninfattig er ikke et ord som brukes, så vidt jeg vet, men det motsatte kan ofte hjelpe oss til å forstå et fenomen. Ord kan også utvide sitt betydningsområde. Et nylig eksempel på dette er å rulle i betydningen kjøre rundt i en russebuss. Det er en ganske ny måte å bruke verbet rulle på. Og før surfet folk bare på bølgene. Nå surfer vi også på nettet. Så finnes det ord vi slutter å bruke, ord vi ikke har bruk for mer. Eksempler på dette er telefonkiosk og kanskje etter hvert også julebukk? De slutter å tilhøre hverdagsspråket og blir ord bare historieinteresserte kan og bruker. Nye ord legges til, og andre går ut av bruk. Med mobiltelefonene gikk begrepet telefonkiosk gradvis ut av bruk.
Mening, intensjon og effekt Språk og språkbruk er en type sosial praksis. Det som alltid er vanskelig i alle samtaler, i eller utenfor klasserommet, er at det vi sier, vår intensjon, kan oppfattes på en annen måte enn det vi har tenkt, eller kanskje ikke har tenkt så mye over. Det er fordi all språkbruk og alle språklige ressurser er flertydige. Det vi sier kan oppfattes på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. Hvordan noe bli oppfattet kaller vi effekten. Det vi sier har en effekt på tilhøreren. 15