Tove Ingebrigtsen og Martin Per Samuelsson
Dialogisk foreldresamarbeid i barnehagen Medvirkning og partnerskap
Forord Denne boken handler om samarbeid mellom barnehageansatte og foreldre. Barnehagen er et komplekst minisamfunn der barnehagens ansatte og foreldre skal samarbeide til det beste for barnas allsidige utvikling, lek og læring, noe som er nedfelt i barnehageloven (2005, § 1 og § 4) og i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Foreldresamarbeid er et dagsaktuelt tema. Med stadig bedre barnehagedekning har foreldre gradvis fått større brukermakt, og i arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling (REKOM) (UHR-Lærerutdanning, 2018) har vi opplevd at barnehager i regionene i dag møter en foreldregruppe med andre krav og forventninger enn tidligere. Foreldresamarbeidet kan utfordre barnehagenes eksisterende praksiser. I rapporten Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag fra 2018 konkluderer også ekspertgruppen (Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, 2018) at foreldre og barnehageansatte i dag opplever utfordringer med hensyn til foreldremedvirkning og foreldresamarbeid. Vår egen inngang til temaet startet med deltakelse i et større europeisk samarbeidsprosjekt – European Quality Seal Study (EQS) (Tietze mfl., 2021) – der barnehageansatte og foreldre i 13 land ble bedt om å svare på likelydende spørsmål om kvalitet i barnehagen. Flere av spørsmålene var rettet mot samarbeid mellom barnehage og foreldre. Med utgangspunkt i resultater fra den norske delen av EQS-studien la vi på EECERA-konferansen i 2019 frem resultatene og en teoretisk modell for hvordan vi så for oss at foreldresamarbeid i barnehagen kan struktureres og gjennomføres. Det er dette arbeidet som utdypes og presenteres her; en dialogisk modell for hvordan foreldresamarbeid kan gjøres for å sikre et samarbeid som tar form av et partnerskap, samtidig som modellen ivaretar både barnehageansattes og foreldres interesser. Modellen bygger på teorien om deliberativt demo5
forord
krati, der en deliberativ innstilling, dialog og medvirkning er sentralt. Med tema som foreldresamarbeid, studentmedvirkning og demokrati håper vi boken kan være interessant for forskere og fagfolk på barnehagefeltet, studenter på barnehagelærerutdanning og for de i praksisfeltet som samarbeider med foreldre daglig. Vi ønsker å takke Inger Johanne Holth i Cappelen Damm Akademisk som etter å ha hørt vår presentasjon på EECERA så for seg at dette kunne bli en bok. Hun har vært en god samarbeidspartner i prosessen. Vi vil også takke fagfeller og vår gode kollega Clemens Cavallin for konstruktive tilbakemeldinger. Til sist vil vi takke studentene som stilte opp som informanter. Veien fra EECERA-konferansen til ferdig bok har inneholdt både positive sider og noen ikke fullt så positive snubletråder. I den positive enden av skalaen kan nevnes et par fine tvillingjenter, i den andre enden et mye omtalt virus. Når vi nå setter strek for denne prosessen som startet sommeren 2019, håper vi at boken vil være utgangspunkt for diskusjon og refleksjon blant barnehagefolk på ulike arenaer. God lesing og lykke til med produktivt samarbeid! Bodø 03.03.2022 Tove Ingebrigtsen og Martin Samuelsson
6
Innhold Forord.........................................................................................................................
5
Kapittel 1 Foreldresamarbeid som partnerskap .................................................................
9
Kapittel 2 Foreldresamarbeid i den norske barnehagen .................................................. Strukturer og aktører i samarbeidet ..................................................................... Hva vi vet om foreldresamarbeid i norske barnehager ..................................... Generelle trekk ved foreldresamarbeidet .................................................... Foreldres og barnehageansattes erfaringer med samarbeid ................... Medvirkning knyttet til pedagogiske prioriteringer og pedagogisk innhold .................................................................................... Brukerrelasjon, ekspertrelasjon og partnerskap ................................................ Kapittel 3 Deliberativt demokrati .......................................................................................... Liberalt, representativt demokrati ........................................................................ Opprinnelsen til deliberativt demokrati .............................................................. Essensen i deliberativt demokrati ......................................................................... Den deliberative prosessen og deliberativ deltakelse ............................... Implementering av deliberativt demokrati i eksisterende samfunn – to ideer ................................................................................................... To forgreninger av deliberativt demokrati ................................................... Implementering av deliberative praksiser i eksisterende demokratiske systemer ................................................................................... Konklusjon og overføring til en barnehagekontekst ..........................................
15 15 17 18 19 27 31
36 36 38 40 44 53 53 57 59
7
innhold
Kapittel 4 Deliberativt demokrati som modell for foreldresamarbeid i barnehagen . Deliberativt demokrati i en barnehagekontekst ................................................. Den Habermas-inspirerte bottom-up-tilnærmingen ........................................ Initiering – offentlige meningsdannende deliberasjoner .......................... Beslutningstakende deliberasjoner ............................................................... Implementering – offentlige begrunnelser .................................................. En modell av bottom-up-tilnærmingen – initiativ fra foreldre ................. Den Fishkin-inspirerte top-down-tilnærmingen – initiativ fra barnehagen .. En modell over top-down-tilnærmingen ...................................................... Oppsummering av top-down-tilnærmingen ............................................... Å forme en deliberativ kultur – modellering og metakommunikasjon .......... Å modellere ønsket adferd ............................................................................. Å metakommunisere om den deliberative modellen ................................ Å forme kulturen – konklusjon ....................................................................... Deliberativt demokrati som modell for partnerskap ........................................
61 61 62 63 66 68 70 78 79 85 86 86 87 88 90
Kapittel 5 Deliberativt demokrati som modell for studentmedvirkning ...................... 91 En deliberativ tilnærming til studentmedvirkning ............................................. 92 Gjensidige forventningsavklaringer .............................................................. 93 Det videre arbeidet med deliberativ studentmedvirkning ............................... 99 Bottom-up-tilnærmingen til studentmedvirkning ...................................... 99 Top-down-tilnærmingen til studentmedvirkning ....................................... 104 En opplevelse av deliberativ studentmedvirkning ............................................. 107 Modellering, internalisering og overføring til barnehagen .............................. 111 Kapittel 6 Realisering og implementering av en deliberativ tilnærming til foreldresamarbeid ............................................................................................. 114 Forventninger til barnehageansatte og foreldre ................................................. 115 Forventninger til nyutdannede barnehagelærere .............................................. 116 Ulikt verdigrunnlag og ulik kulturell bakgrunn ................................................... 119 Deliberativt foreldresamarbeid – ikke et utopisk ideal ..................................... 121 Referanser ................................................................................................................ 123
8
Kapittel 1
Foreldresamarbeid som partnerskap Med to barn i ulik alder har jeg vært fast inventar i barnehagens garderobe i årevis. Men jeg ville ikke vært tiden foruten. For blant regnfrakker og fast klistrede osteskiver har jeg fått verdifull innsikt i meg selv og barna mine. Her har jeg møtt meg selv i døra, men også vunnet viktige kamper. Her har jeg fått de beste klemmene og følt meg som den verste forelderen. Jeg har lært av andre foreldre og fått nyttige triks fra erfarne ansatte. Her har jeg ledd høyt og grått stille, svettet og kjeftet (Lunde, 2021).
Med en forelders korte betraktninger om aktiviteter og aktører i barnehagegarderoben vil denne boken rette fokuset mot samarbeid mellom barnehageansatte og foreldre. Barn, foreldre og barnehageansatte møter hverandre daglig. De møtes i garderoben morgen og ettermiddag, de kommuniserer på digitale plattformer, og de snakker sammen i avtalte foreldresamtaler og møter. Barnehageansatte og foreldre har et felles ansvar for å sikre barns oppvekst og utviklingsmuligheter. Med det som mål er samarbeidet mellom disse svært viktig. Foreldresamarbeid i barnehagen er av den grunn et område og et tema som påvirker og er relevant for svært mange voksne og barn. Det er relevant for alle de som arbeider i barnehagen og som har som en av sine oppgaver å samarbeide med foreldre og foresatte til daglig. Foreldresamarbeid er også relevant for alle som arbeider med å utdanne barnehagelærere. Det er deres oppgave å forberede studentene, de fremtidige barnehagelærerne, til å bli i stand til å samarbeide med foreldre og foresatte. Samarbeid med barnehagen er særlig relevant for alle foreldre som hver dag leverer sine barn til barnehageansatte og forventer at disse gir barna glade dager med et pedagogisk tilbud som gir gode utviklingsmulig9
kapittel 1
heter. Og ikke minst er samarbeidet mellom foreldre og barnehage viktig for alle de barna som tilbringer store deler av sine hverdager i en barnehage. Ifølge barnehageloven (2005, § 1) skal barnehagen ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid med foreldre og foresatte. Samarbeid er også tydelig fremskrevet i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 29): Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal skje både på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeids utvalget. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte. Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.
Med dette følger at foreldres ønsker og behov med hensyn til eget barns barnehagedager vil måtte få stor betydning for barnehageansattes arbeid. Barnehagen må legge til rette for foreldres medvirkning. Like mye som foreldresamarbeid er et tema som er svært sentralt i mange menneskers liv, er det også et tema som diskuteres. I kronikker og debattinnlegg kan vi lese om foreldre som opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, at de kun har mulighet til å medvirke i utforming av barnehagen dersom deres tanker stemmer overens med barnehagens tanker (Randby, 2014). Vi kan også lese om foreldre som kontakter FUB (Foreldreutvalget for barnehager, 2022) og uttrykker at de er redde for å bli oppfattet som kravstore dersom de prøver å påvirke barnehagens praksis, og at de er redde for at de som kravstore foreldre kan ha en negativ påvirkning på egne barns barnehagehverdag (Skinstad-Jansen, 2015). Samtidig peker fremtredende barnehageforskere på at foreldrene nå har fått en mye sterkere brukermakt 10
foreldresamarbeid som partnerskap
enn de hadde tidligere (Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, 2018; Børhaug & Bøe, 2022). De har nå så pass stor valgfrihet når det kommer til det å velge barnehage, at barnehagene opplever at de må bøye seg for foreldrenes ønsker for å kunne være konkurransedyktige i kampen om å få barn til sin barnehage (Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, 2018). Midt i dette landskapet, der vi på den ene siden har foreldre som opplever å bli styrt for mye av barnehagene og de ansatte, og på den andre siden har barnehager som opplever at de må bøye seg for foreldrenes ønsker i større grad enn de skulle ønske, finnes det et idealbilde av hvordan samarbeidet mellom barnehager og foreldre kan se ut. Dette idealet blir omtalt som et partnerskap (Venninen & Purola, 2013; Ward, 2018; Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, 2018). Å se foreldresamarbeid som et partnerskap innebærer at foreldre og barnehageansatte skal forstås som likeverdige partnere som sammen skal utforme en felles barnehage (Venninen & Purola, 2013; Ward, 2018; B ørhaug & Bøe, 2022). De skal oppfattes som ulike grupper som bringer ulike pers pektiver inn i samarbeidet om hvordan barnehagen og barnehagehverdagen skal se ut for enkeltbarnet og gruppen. Spørsmålet blir da hvordan barnehage og foreldre skal gå frem for å iverksette et foreldresamarbeid i tråd med en visjon om et partnerskap. Konkrete strategier for hvordan dette kan gjøres, blir også etterspurt av ekspertutvalget, ledet av professor Kjetil Børhaug, som i 2018 leverte den nasjonale rapporten Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag (Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen, 2018, s. 180): I videreutvikling av fremtidens foreldresamarbeid er det en utfordring for barnehagelæreren å finne samarbeidsstrategier for å utvikle samarbeidet slik at alle foreldre/foresatte inkluderes i barnehagens pedagogiske virksomhet.
I denne boken presenteres en mulig strategi, en fremgangsmåte og tilnærming til foreldresamarbeid som viser hvordan samarbeidet mellom foreldre og barnehageansatte skal ta form av et partnerskap. Tilnærmingen som presenteres, ses på som en dialogisk tilnærming. Den tar utgangspunkt i den dialogbaserte forståelsen av demokrati som omtales som deliberativt demokrati. 11
kapittel 1
Deliberativt demokrati forstås som et demokrati som arbeider ut fra tanken om at jo bedre og mer grundig noe er diskutert, desto bedre begrunnet blir beslutningen, og desto større er sannsynligheten for at beslutningen kommer til å bli akseptert av dem som blir påvirket av den (Gutmann & Thompson, 1996; Bohman, 1998; Habermas, 1998; Chappell, 2012). I den deliberative forståelsen av demokrati står tanken om det offentlige ordskiftet i sentrum. Når det skal tas beslutninger som berører offentligheten, bør borgere og deres representanter få mulighet til å diskutere seg igjennom sakene så grundig som mulig slik at de kan finne ut hvordan de vil handle, og hvorfor (Gutmann & Thompson, 1996; Habermas, 1998). Dette gjør de gjennom å presentere ulike sider ved og argumenter for en sak, for så å diskutere de ulike mulige handlingsalternativene og argumentene til de har funnet ut hvordan de vil handle (Gutmann & Thompson, 1996). Denne forståelsen av demokrati tar utgangspunkt i at mennesker i samfunnet er i stand til å samarbeide med hverandre. Den forutsetter at mennesker evner å se på og møte hverandre som samarbeidspartnere og ikke som konkurrenter som prøver å få sin vilje igjennom på bekostning av andre (Habermas, 1996). Menneskene må kunne møte hverandre med en såkalt deliberativ innstilling.1 Dette er en demokratisk innstilling, eller en demokratisk holdning, som innebærer at man klarer å møte andre i en dialog som likeverdige samarbeidsparter der man sammen skal konstruere en ny, felles forståelse av noe, eller sammen finne ut hvordan man ønsker å handle (Englund, 2006; Healy, 2011; Dobson, 2014; Hess & McAvoy, 2015; Sprain & Black, 2018; Samuelsson & Ness, 2019). Det er den samarbeidsorienterte forståelsen av demokrati som er utgangspunktet for vår dialogiske modell for foreldre samarbeid i barnehagen. På bakgrunn av en deliberativ forståelse skal vi gjennom boken synliggjøre hvordan foreldre og ansatte i barnehagen kan samarbeide slik at samarbeidet oppleves som et partnerskap for begge parter. I modellen gjør vi også rede for hva som kreves av barnehageansatte og foreldre, og hvilke roller, funksjoner og ansvarsoppgaver de har.
1
12
Den deliberative innstillingen har i andre verk gått under navn som streben etter konsensus (se f.eks. Gutmann & Thompson, 1996; Habermas, 1998; Englund, 2006; Chappell, 2012; S amuelsson, 2016) og apophatic listening (se f.eks. Dobson, 2014; Samuelsson & Ness, 2019). Vi velger imidlertid her å bruke begrepet deliberativ innstilling da dette bedre fanger essensen.