Det digitale klasserommet Utnytt mulighetene!
Ann Sørum Michaelsen
Pedagogstudentenes forord
Lærerutdanningene skal gjøre oss som fremtidige lærere rustet til å utøve lærerprofesjonen i et stadig mer digitalisert samfunn. Gjennom lærerstudiene skal vi tilegne oss profesjonsfaglig digital kompetanse, blant annet ved å utvikle kunnskap om digitale læringsprosesser og bruk av profesjonsrettede digitale verktøy. Lærerutdanningene må sørge for at studentene får inngående kunnskap om den teknologiske utviklingen som preger barn og elevers digitale virkelighet.
Vårt samfunnsansvar som lærere innebærer at vi skal styrke barns kritiske og etiske bevissthet. I dagens raskt økende digitaliserte og globaliserte samfunn trenger vi barn og unge med gode digitale ferdigheter og kritisk brukerkompetanse. Når de fleste barn har all verdens informasjon ved fingertuppene, og sosial samhandling kun er et tastetrykk unna, må lærere kunne beskytte barn og unges personvern og ruste dem til trygg ferdsel på digitale arenaer, i og utenfor dagens digitale klasserom. Pedagogstudentene ser behovet for at lærerstudenter får tilstrekkelig digital kompetanse, slik at de som lærere kan bidra til elevers digitale danning og utvikling, og styrke deres evner til å navigere den digitale hverdagen på en kritisk og bevisst måte. Dagens og fremtidens samfunn er digitalt. Lærere må forholde seg til at det digitale gjennomsyrer alle arenaer og aspekter i samfunn og skole. Det handler om å ta riktige valg og holde seg oppdatert til enhver tid.
Lars Strande Syrrist, leder av Pedagogstudentene i UtdanningsforbundetElevenes forord
Vi kan være stolte av å ha et av et av verdens beste skolesystemer i dette landet. Et skolesystem som tilpasser seg den enkeltes behov, som inkluderer alle, som lytter til elevene og som, aller viktigst, stadig utvikler seg. Teknologien har blitt sentral i norsk undervisning de siste tjue årene. Enten det er mattespill på et nettbrett i fjerde klasse, Just-Dance i kroppsøvingen i niende, eller skriftlig norskeksamen i vg3. Det kan være vanskelig for lærere å henge med på utviklingen. Kanskje det er utfordrende å vite hvilken modus Kahooten skal være i, eller hvorfor YouTube plutselig spiller av en ny video uten at du har bedt om det. Det kan kanskje virke som om vi elever er tech-genier, eller kanskje enda verre, at det er du som henger etter. Ikke vær redd. I klasserommet er vi alle på lag, og det vil alltid være én elev som vil hjelpe, selv om det bare er å få vekk musepekeren fra skjermen når du skal vise en video. Sett opp oppgavene sammen med oss, enten det er å lage en plakat, en animasjonsvideo eller et AI-skrevet dikt. Læreren bestemmer, selvfølgelig, men du taper ingenting ved å inkludere elevene dine. Prøv ut digitale verktøy og løsninger sammen med oss. Vi er her for dere også, slik dere er her for oss, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.
Verden beveger seg raskt. Det har den alltid gjort. Jeg er sikker på at lærerne deres virket som noen skikkelige oldinger da dere gikk på skolen. Så i stedet for å be dere om å prøve å være unge og hippe, ber jeg dere om å få oss til å sette pris på dere som akkurat det dere er: erfarne pedagoger. Det gjelder også nyutdannede lærere på sin første jobb. Det er mye å huske på og mye å kunne, og teknologien endrer seg raskt. Derfor sier jeg ikke «dette klarer dere», men «dette klarer vi».
Sigurd Siebke Branæs, elevpolitisk rådgiver ved Sandvika videregående skole
Forfatterens forord: Hva pandemien ikke lærte oss
Pandemien som rammet oss i begynnelsen av 2020 endret hvordan vi organiserte skole og utdanning ikke bare i Norge, men i hele verden. Den 6. mars 2020 var det, ifølge Unesco (2022), tre hundre millioner barn og unge som fikk skolehverdagen totalt forandret. Den 13. mars var antallet 1,4 milliarder. Over natten var samtlige elever i barne-, ungdoms- og videregående skole hjemme istedenfor på skolen. Plutselig var opplæringen avhengig av antall maskiner familiene hadde hjemme, infrastruktur i form av internettilgang og hvorvidt lærerene hadde tilstrekkelig digital kompetanse til å kunne tilby en god, eller i hvert fall god nok, undervisning. Fordi Norge var godt utrustet på forhånd, stilte vi i en særklasse, men likevel gikk ikke alt på skinner. Digitalisering av undervisningen har i lang tid vært opp til hver enkelt lærer, og pandemien endret ikke det. Det er derfor ikke så overraskende at det ble et stort strekk i laget når det gjaldt organiseringen av den digitale undervisningen i denne tiden. Altfor ofte ble elevene overlatt til seg selv, og normalen ble en digital forelesning via Zoom eller Teams, etterfulgt av oppgaver som skulle leveres i løpet av dagen.
Forskning har vist at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere – og hvordan dette arbeidet skjer. Også innad på skolene har det vært stor variasjon. Under pandemien gjennomførte forskere en spørreundersøkelse om hjemmeskolen blant mer enn 4500 foresatte i grunnskolen. De fant store forskjeller i elevenes kontakt med læreren, i krav til oppmøte og i hvor stor grad skolene tok i bruk digitale verktøy. Det sosiale rommet mange av de digitale plattformene legger opp til, hadde lærerne tatt lite i bruk (Frøjd & Larsen, 2020). Erfaringer fra min egen skole bekrefter det samme mønsteret, nemlig det at det var stor variasjon fra lærer til lærer.
8 forfatterens forord: hva pandemien ikke lærte oss
Også like før pandemien fant forskere svært lite samarbeid digitalt. En studie om hvordan digital teknologi ble integrert i undervisningen i norskfaget viste at elevene jobbet mye individuelt med skriving (Blikstad-Balas & Klette, 2020). Slike måter å bruke teknologi på preget også hjemmeskolen. Men for å lykkes i det digitale klasserommet er sosial, elevaktiviserende undervisning en forutsetning. For å få det til, trenger lærere en godt utstyrt pedagogisk vektøykasse. Man skulle tro at lærere under pandemien opparbeidet seg et stort repertoar av pedagogiske metoder til å engasjere og involvere elevene i opplæringen. Dessverre viser forskningen at dette ikke skjedde. Norge er faktisk best i verden på digital infrastruktur, men allikevel fikk elevene først og fremst individuelle oppgaver under pandemien.
Kunnskapsdepartementet og KS har nettopp lansert Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Der finner vi følgende sitat: «Ny teknologi har alltid påvirket, formet og utfordret skolens praksis, blant annet lærernes organisering av opplæringen og utformingen av undervisningspraksis og vurderingsformer. Teknologirike klasserom gir både muligheter og utfordringer for læreres undervisning og klasseledelse» (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 24).
I denne boken skal vi se på hvordan lærere kan tilrettelegge for god bruk av ny teknologi i klasserommet, og med det utnytte mulighetene!
Sandvika, mai 2023
Ann Sørum Michaelsen
Innhold Pedagogstudentenes forord ........................................................................................ 5 Elevenes forord 6 Forfatterens forord: Hva pandemien ikke lærte oss .............................................. 7 Introduksjon .................................................................................................................... 13 Kapittel 1 Læring i det digitale klasserommet 15 Klasseledelse i en teknologirik skole 16 Elevers eierskap til egen læring 17 En pedagogikk for dybdelæring 19 Læringsanalyse 21 Et globalt klasserom med personlige læringsnettverk ............................................. 22 Kapittel 2 Digital dømmekraft ....................................................................................................... 25 Hvordan skal jeg oppføre meg? ................................................................................... 26 Opplegg om konsekvenser ved bildedeling ............................................................... 30 Klassediskusjoner .................................................................................................... 31 Caseoppgaver .......................................................................................................... 33 Hvem kan jeg stole på? .................................................................................................. 33 Opplegg om konspirasjonsteorier i klasserommet ................................................... 40 Lærerforedrag om konspirasjonstyper ................................................................ 40 Elevaktivitet .............................................................................................................. 41 Finne mønstre i konspirasjoner – tre eksempler ................................................ 42
10 innhold Når skal jeg bruke digitale verktøy? ............................................................................ 45 Hvem har ansvaret? ....................................................................................................... 46 Kapittel 3 Digitale verktøy for klasserommet ............................................................................ 47 Søke etter informasjon ................................................................................................... 47 Spesifikke søk i Google ........................................................................................... 48 Avanserte søk i Google .......................................................................................... 48 Andre søkemotorer enn Google ........................................................................... 49 Søke uten spor ......................................................................................................... 50 Søke etter informasjon med Microsoft Office ................................................... 51 Notere og skrive sammen ............................................................................................. 52 Starte tankeprosesser med en ordsky i Mentimeter ........................................ 52 Tenke sammen med digital oppslagstavle .......................................................... 53 Samskriving av dokumenter 54 Jobbe i skyen med OneDrive / Office 365 57 Vise frem sin kompetanse 58 Vise sin kompetanse med nettbrett 59 Styrke elevenes skriving med blogg 60 Sjekke kunnskaper med Kahoot ........................................................................... 63 Ta opp fremføringer med opptaksutstyr ............................................................. 64 Dele direktepresentasjoner tekstet på andre språk .......................................... 65 Skape læring med podkast .................................................................................... 66 Gratis digitale læremidler .............................................................................................. 67 NDLA ......................................................................................................................... 67 Ressurser fra nasjonale sentre .............................................................................. 68 Kapittel 4 Kunstig intelligens i klasserommet ........................................................................... 71 Samtaleroboter i skolen ................................................................................................. 71 Lærerens rolle ved bruk av samtaleroboter ............................................................... 74 Eksempler på bruk av samtaleroboter i læringsarbeid ............................................ 76 Tips til bruk av samtaleroboter .................................................................................... 79 ChatGPT ................................................................................................................... 79 Microsoft Bing ......................................................................................................... 81 Google Bard 83
innhold 11 Kapittel 5 Kommunikasjon i det globale klasserommet .......................................................... 85 Twitter til nettverksbygging .......................................................................................... 86 Blogg brukt av elever og lærere .................................................................................... 87 RSS-feed for å holde seg oppdatert ............................................................................. 89 eTwinning for å finne samarbeidspartnere ................................................................ 90 Kapittel 6 Nettbrett i grunnskolen ............................................................................................... 96 Simen Spurkland Apper i musikkundervisningen ..................................................................................... 97 Visualiserende nettressurser, spill og video i samfunnsfagsundervisningen ...... 99 Apper og video i matematikkundervisningen ........................................................... 102 Lærerarbeid med nettbrett ........................................................................................... 105 Noen generelle betraktninger 108 Kapittel 7 Samarbeidslæring 109 Pedagogiske grunntanker i samarbeidslæring 109 Arbeidsmåter og oppgaver ........................................................................................... 112 Oppgaver for å skape en trygg gruppe ................................................................ 112 Stille spørsmål til gruppen ..................................................................................... 113 Oppsummeringer underveis ................................................................................. 114 Lesing av nytt stoff .................................................................................................. 115 Skriveforberedelser og samskriving ..................................................................... 115 Parking lot – tilbakemelding fra elever ................................................................. 116 Samarbeid om presentasjoner .............................................................................. 116 Finn en som vet ........................................................................................................ 117 Send et problem ...................................................................................................... 117 Kapittel 8 Omvendt undervisning ................................................................................................. 120 Pedagogiske grunntanker .............................................................................................. 120 Arbeidsmåter og oppgaver ........................................................................................... 123 Videoer til omvendt undervisning ............................................................................... 124 YouTube 128 TED Talks og TED-Ed 129
12 innhold Kapittel 9 Å undervise med spill .................................................................................................... 131 Tobias Staaby og Aleksander Husøy Hva er spillpedagogikk? ................................................................................................. 131 Spill som kulturopplevelser ........................................................................................... 134 Spill som faglige aktiviteter ........................................................................................... 135 Eksempler på spill brukt i undervisning ...................................................................... 138 Democracy 3 – stortingsrollepillet som synliggjør konsekvenser .................... 139 Gone Home – spill som kulturuttrykk ................................................................... 140 My Child: Lebensborn – spill som førstehåndserfaringer .................................. 140 Plague Inc. – spill i realfag ...................................................................................... 141 Kapittel 10 Tilpasset opplæring ...................................................................................................... 144 Programvare som hjelper elever med å skrive og lese 145 VR-briller og AR-teknologi i tilpasset undervisning 149 Sandvika-modellen, spillklasse mot frafall og utenforskap 152 Kapittel 11 Hva sier forskningen om det digitale klasserommet? .......................................... 155 Marte Blikstad-Balas Ja eller nei til digital teknologi i skolen? ..................................................................... 155 Suksessfaktor 1: Klasseledelse ..................................................................................... 158 Suksessfaktor 2: Eleven i sentrum ............................................................................... 159 Suksessfaktor 3: Bruk av verden utenfor .................................................................... 160 En lærer for fremtidens skole ....................................................................................... 162 Litteratur ......................................................................................................................... 166
Introduksjon
Denne boken viser deg hvordan du på en smart og enkel måte kan bruke digitale verktøy til å fremme elevenes læring. Jeg har vært engelsklærer og skoleleder ved Sandvika videregående skole siden oppstarten i 2006, og har mange års erfaring med bruk av digitale verktøy. I tillegg har jeg jobbet som ressursleder for FIKS på Universitetet i Oslo i tre år. FIKS står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. Ved UiO har jeg vært med å bidra til kompetanseheving og utvikling i skoler gjennom partnerskap som skal gagne skoleledere, lærere og elever. Erfaringen jeg har fått i samspill med skoleeiere, skoleledere og lærere har jeg tatt med meg i arbeidet med denne tredje utgaven av Det digitale klasserommet. I tillegg til mine erfaringer fra videregående skole inkluderer denne boken også erfaringer fra lærere i grunnskolen. Det vil si at det vi skriver her er like relevant for lærere på alle trinn, fordi verktøyene og metodene som brukes, kan anvendes på tvers av trinn og fag, med fornuftig tilpasning.
Med denne boken ønsker jeg å dele gode eksempler på bruk av teknologi i undervisningen. Nøkkelen er å få teknologi, pedagogikk og faglig innhold til å henge sammen. Jeg håper at boken kan hjelpe deg til å se noe av den digitale teknologiens pedagogiske potensial, og at den i tillegg kan hjelpe deg til å komme i gang.
I overordnet del i læreplanverket står det blant annet: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6).
Skolen skal også la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang,
og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling. Samhandling i og utenfor klasserommet kan gi verdifull innsikt i andre kulturer og øke elevenes engasjement. God bruk av digitale hjelpemidler kan hjelpe oss i dette arbeidet, og i denne boken tar vi for oss en rekke metoder og verktøy som kan brukes i klasserommet.
I kapittel 1 presenterer jeg noen overordnede tanker om pedagogisk bruk av digital teknologi, og i kapittel 2 tar jeg for meg digital dømmekraft og deler noen ideer til undervisningsopplegg knyttet til blant annet kritisk tenkning og kildekritikk. I kapittel 3 viser jeg hvordan du kan ta i bruk et utvalg digitale verktøy og hva de egner seg til. Jeg har konsentrert meg om det som er gratis, eller som skolen trolig allerede har kjøpt inn. I et nytt kapittel 4 viser jeg noen praktiske eksempler på hvordan lærere og elever kan bruke kunstig intelligens som et hjelpemiddel i undervisningen, et viktig tema i skolen i dag, og i kapittel 5 ser jeg spesielt på verktøy som egner seg til å kommunisere ut av klasserommet. I kapittel 6 har jeg invitert lektor og forfatter Simen Spurkland til å skrive om sine erfaringer med bruk av nettbrett i grunnskolen med forslag til bruk av apper som egner seg i undervisningen. I kapittel 7 og 8 ser vi nærmere på bruk av teknologi i samarbeidslæring og omvendt undervisning, og i kapittel 9 skriver spillpedagogene Tobias Staaby og Aleksander Husøy om spill i undervisningen. I kapittel 10 tar jeg for meg tilpasset opplæring, blant annet teknologi tilpasset elever med dysleksi. Selv om alle kapitlene legger opp til innhold som er egnet for differensiering, retter jeg søkelyset i dette kapittelet på hjelpemidler for elever som trenger særskilt tilrettelegging. I kapittel 11, som er skrevet av Marte BlikstadBalas, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere lærer, er mine kjerneargumenter underbygd av forskning.
14 introduksjon
Læring i det digitale klasserommet
Det som skjer i klasserommet må alltid være styrt og planlagt av læreren, i tett dialog med elevene. Når skal vi legge bort maskinene, og når skal de brukes? Bruk av digitale hjelpemidler i klasserommet fører heller ikke nødvendigvis til økt engasjement blant elevene, ei heller til økt læringsutbytte.
For å vite hva som fungerer godt og når, og for å kunne planlegge for hensiktsmessig undervisning i et digitalt klasserom, trenger læreren det som gjerne kalles profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK): kompetanse til å bruke digital teknologi i sin yrkesutøvelse (se Utdanningsdirektoratet, 2021a). En viktig side av dette er at lærere må kunne støtte elevenes læring og skape et læringsmiljø som fremmer kreativitet, samarbeid og problemløsning ved hjelp av digitale ressurser. Det innebærer å veilede elevene i riktig bruk av digitale verktøy, fremme digital etikk og sikkerhet, og hjelpe dem med å utvikle digitale ferdigheter som er relevante for deres personlige og faglige vekst. Men lærere skal også vokse og utvikle seg i sitt yrke, og PfDK innebærer også at lærere må skaffe seg oversikt over og erfaring med digitale teknologier, og bruke digitale verktøy også til sin egen kunnskapsutvikling. Sagt på en annen måte: Ta på din egen maske før du hjelper en annen.
Mange lærere synes imidlertid det er vanskelig å «lære opp seg selv» i tillegg til alle oppgavene man har fra før i en krevende undervisningshverdag. Slik trenger det ikke være. Et mål med denne boken er å vise at digitale verktøy også kan frigjøre tid, at det går an å ta små skritt om gangen, og at veien blir til mens man går.
Kapittel 1
