Kristine Bruland Den revolusjonindustrielle Kapitalisme, industri og teknologi
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN Materialet1.utgave,978-82-02-60873-61opplag2022idennepublikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Gisle Vagstein Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia akademisk@cappelendamm.nowww.cda.no
5 Innhold Takk .................................................................................................................................. 11 Introduksjon ................................................................................................................... 12 Begreper og termer ....................................................................................................... 13 Hva industrialisering betyr 14 Manufaktur, verksted, mølle ................................................................................. 15 Kronologi ......................................................................................................................... 15 Kapittel Teknologier1 og industrialisering 17 Industrialiseringens historiske betydning ................................................................. 19 Industrialisering og økonomisk vekst ......................................................................... 22 Økonomiske virkninger av teknologisk endring ....................................................... 24 Belysning: En teknologisk casestudie 25 Teknologi og innovasjon ............................................................................................... 28 1. Invensjon og innovasjon er ikke det samme ................................................. 30 2. Innovasjon er gjennomgripende 30 3. Innovasjon er en kollektiv prosess ................................................................. 30 4. Innovasjon tar lang tid og er kumulativ ......................................................... 30 5. Innovasjon er ikke et resultat av vitenskap eller forskning 31 6. Innovasjon er høyst usikkert ........................................................................... 32 Å vurdere industrialisering ........................................................................................... 32 Kapittel Nøkkelteknologier2 som kjernen i «den industrielle revolusjon» ...................... 34 Historieskriving og begreper 34 Nøkkelteknologi-fortellingens opprinnelse ............................................................... 35
innhold 6 Nøkkelteknologi-tilnærmingen etter Toynbee ......................................................... 44 Hvor kom nøkkelteknologi-konseptet fra? Politisk og kulturell bakgrunn ........... 50 Kapittel Problemer3 ved nøkkelteknologi-tilnærmingen 56 Kronologi ......................................................................................................................... 57 Hvilke industrigrener skal vektlegges? Hva med de andre industrigrenene? ..... 62 Vekting av sektorene – sektorbias 64 Virkninger ........................................................................................................................ 68 Nasjonalisme: Hvor britisk var alt dette? .................................................................. 74 Den europeiske dimensjonen ............................................................................... 74 Den globale dimensjonen 77 Å forklare industrialiseringen ...................................................................................... 79 Energiovergangen .......................................................................................................... 80 En ny kunnskapsøkonomi 81 Merkantilisme – staten og handelspolitikk ............................................................... 82 Innovasjonsstudier og «tekno-økonomiske paradigmer» ...................................... 84 Veien videre 84 Kapittel 4 Hvor ble det innovert? Innovasjonsmønsteret i britisk industrialisering ....... 86 Handel og eksport ......................................................................................................... 87 Patenter ........................................................................................................................... 89 Teknologihistorier 93 Landbruk .................................................................................................................. 94 Mat, matproduksjon og distribusjon .................................................................. 97 Oppbevaring og konservering av mat 98 Nedkjøling ................................................................................................................ 98 Baking ....................................................................................................................... 99 Bryggeriindustrien 100 Maling av korn ........................................................................................................ 102 Glassindustrien ....................................................................................................... 103 Kobber 104 Andre innovasjonsområder .................................................................................. 106 Tolkning av det teknologiske mønsteret .................................................................... 108
innhold 7 Kapittel Kapitalisme5 og industrialisering 109 Overgangen til kapitalistisk landbruk ......................................................................... 113 Hvordan forstå teknologisk transformasjon ............................................................. 114 Definisjoner av kapitalisme 116 Kapitalismens kilder ...................................................................................................... 118 Landbruket og røttene til britisk kapitalisme: Brenner-debatten .......................... 122 «Proto-industrialisering» og «den industriøse revolusjon» 126 Spredningen av kapitalistisk organisering til manufakturvirksomhet .................. 127 Kapittel Markeder6 og teknologisk konkurranse .................................................................... 135 De nye draperiene ......................................................................................................... 138 London og markeder for nye produkter 139 Produktinnovasjon og konkurranse i London ............................................................ 143 Teknologisk konkurranse og bedrifters undergang .................................................. 150 Teknologisk konkurranse på globalt nivå – og Storbritannias teknologiske tilsvar ..................................................................... 152 Kapittel Kapitalisme7 og arbeidsplasskontroll ....................................................................... 159 Før-kapitalistisk arbeidsorganisering ......................................................................... 163 Opprinnelsen til moderne bedriftsledelse 165 Kontroll over arbeidet i Wedgwood-bedriften Etruria ............................................ 169 Arbeidsregler og disiplin .............................................................................................. 175 Intensiveringen av arbeid i tidlig industrialisering 178 Konflikt og innovasjon ................................................................................................... 183 Arbeidets transformasjon, økonomisk vekst og innovasjon .................................. 185 Kapittel Maskiner8og kapitalvarer: en ny industri ................................................................ 186 Økninger av kapitalvarer: patenter 189 Dampmaskiner ............................................................................................................... 191 Maskinvareproduksjon: caser ..................................................................................... 195 Tekstilmaskiner 198 Symaskinen ............................................................................................................. 202 Maskinverktøy ................................................................................................................ 205
innhold 8 Boulton & Watt .............................................................................................................. 207 Internasjonal spredning av maskiner ......................................................................... 208 Konklusjon 212 Det geografiske omfanget av industripolitikken: nasjoner kontra planeten ....... 214 Referanser ...................................................................................................................... 217 Figurer og tabeller ........................................................................................................ 228 Figurer 228 Tabeller ............................................................................................................................ 228 Stikkord ........................................................................................................................... 229
Dundee Edinburgh GlasgowManchesterSheOldhameld Grimsby LeedsYorkKeighly Liverpool Birmingham Stoke-on-Trent Ashford Harwich DerbyNottinghamLeicester CardiSwansea Bristol Northampton Southampton LONDON Belfast Dublin Irland ATLANTERHAVETNORD Nordsjøen Irskesjøen Det keltiske hav Wales Skottland England Nord Irland Tyn e Severn Them s e n
RERAVGIDREF Handelsruter handelshavnerkolonialeViktigste Kina Manilla Malakka AustraliaJapan India AfrikaAsiaEuropa Damaskus KaribiaAmerikaNordCanada Mexico 1400-1800,c.Handelsruter fokus.vestligmedStillehavetStillehavet Atlanterhavet Indiahavet Peru Brasil Argentinaogjern-Tekstiler,Afrika:VesttilEuropaFra våpen.kobbervarer, Amerika:NordsørligeogKaribiatilAfrikaVestFra afrikanere.Slavebundne sukker,e,KaEuropa:tilAmerikaSydogKaribiaFra m.m.bomull,tobakk,rum, te.krydder,er,bomullsstoIndigo,Europa:tilIndiaFra er.BomullsstoAfrika:tilIndiaFra Luksusvarer.Europa:tilJapanFra opium.silke,Porselen,Europa:tilKinaFra Sølv.Kina:tilEuropaFra T E K RELITS RERAVÅR SLAVEBUNDNEAFRIKANERE hvalolje,Pels,Europa:tilAmerikaNordnordligeFra fisk.tømmer, indigo,Ris,Europa:tilAmerikaNordsørligeFra bomull.tobakk, Tekstiler,Karibia:ogAmerikaNordtilEuropaFra m.m.produksjonsutstyr, kliSeveien
11
jeg å takke kolleger og venner som har hjulpet meg med stort eller smått i løpet av arbeidet med denne boken: Bjørn Ivar Berg, Maxine Berg, Anders Ekeland, Jan Fagerberg, Kristin Ranestad, Øystein Rian, Gior gio Riello, Hilde Sandvik, min datter Anna Smith og Olav Wicken. Cappelen Damm Akademiske takkes for stor tålmodighet og god oppfølging. Spesielt stor takk går til redaktør Lars Aase. Jeg takker også to anonyme fagfeller for nyttige kommentarer. Den største takken går til mannen min Keith Smith, som denne boken er tilegnet. Vi har gjennomdiskutert boken, og hans bidrag har vært av avgjørende betydning. Det gjenstår å si at alle feil og svakheter i boken helt og holdent er mine egne.
Denne boken er et resultat av mange års forskning, studier og undervisning, og samtaler og diskusjoner med kolleger, studenter og venner. Den ble skrevet under Corona-pandemien, på en gresk øy – som jeg takker for gode arbeids forhold og beskyttelse. Min takk går også til studenter jeg har undervist ved Universitetet i Genève, Universitetet i Strasbourg og spesielt fra Universitetet i Oslo. Som vel kjent stil ler studenter gode spørsmål (de enkle er ofte de beste) og utgjør også et ‘fanget publikum’ som i dette tilfellet har måttet høre på en rad av ulike versjoner av «den industrielle revolusjon». Stor takk til studenter og forskere jeg har under vist og Videreveiledet.ønsker
Takk
12
Introduksjon
I løpet av de fem århundrene mellom år 1400 og 1900 ble verdensøkonomien totalt forandret. Det vokste frem en industriell økonomi med dypt rotfeste i et nytt teknologisk landskap som var både kapital- og energiintensivt, ressurskre vende, utstrakt mekanisert og kontinuerlig nyskapende. For å forstå den globale transformasjonen og resultatene av den, skal jeg i denne boken gå nærmere inn på tidlig utvikling av industriell teknologi i Storbritannia. Det er to grunner til det. Den første er at evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi har vært den desidert viktigste drivkraften til den nye verdensøkonomien. For det andre: Selv om dette var en global transformasjon, var Storbritannia et av de viktigste landene i denne overgangen fordi det var den første økonomien som ble fullt kapitalistisk, og den første til å mekansiere i og på tvers av vareproduksjonen. Så det å forstå britisk industrialisering er fortsatt viktig for å forstå den globale transformasjonen og resultatene av den. Den industrielle overgangen i Storbritannia omtales ofte som «den industrielle revolusjon» og har blitt til et tema for enorme mengder histo rieskriving, som andre igjen har basert seg på. I den dominerende tilnærmingen, både blant historikere og andre, betraktes «den industrielle revolusjon» som en epokegjørende, men kortvarig økonomisk endring som fant sted i Storbritannia fra omtrent 1760 til 1830. I denne tradisjonelle fremstillingen hviler industrialise ringen på et smalt sett med ny teknologi, spesielt dampmaskiner og mekaniserte tekstilfabrikker. Ifølge dette synet etterlignet deretter andre land Storbritannia, og den nye økonomiske orden ble spredt over hele verden. I noen versjoner anses «den industrielle revolusjon» å ha generert det moderne kapitalistiske systemet. Jeg mener denne historien er utilstrekkelig, og i denne boken foreslår jeg et alternativ. Først gir jeg en kritikk av hvordan mange har forstått «den industri elle revolusjon» og de teknologiske endringene som vanligvis er forbundet med den. For det andre gir jeg en stort sett empirisk beskrivelse av den sosiale og teknologiske transformasjonen som fant sted i Storbritannia. Jeg argumenterer
2 Se Milanovic 2016: 130–131, spesielt figur 3.4, som gir en oversikt over den langsiktige inntektsforde lingen mellom USA, Kina og India.
introduksjon 13
Med et slikt perspektiv blir den industrielle overgangen utvidet i tid, men også i geografisk utstrekning. Den var del av en kombinert europeisk prosess der kapitalisme og industrialisering utviklet seg i forskjellige moduser og med ulikt tempo.1 Dette var igjen knyttet til globale endringer. En slik endring var fremvek sten av det atlantiske systemet, fra rundt 1600, som var tungt basert på slavearbeid og produktene fra slaveplantasjene. Omtrent samtidig drev kunnskapsstrømmer og produktkonkurranse fra India og Kina den europeiske veksten og koloniale ekspansjonen. Industrialisering og imperialisme ledet til at det oppstod et økono misk gap mellom Europa (og senere USA) og Kina og India. Dette omtales ofte av historikere som the great divergence, det store veiskillet rundt 1800 der den øko nomiske utviklingen i Europa og Asia fikk to svært forskjellige retninger: Europa fikk økende økonomisk vekst, og Asia svært lite vekst. Det er for øvrig verdt å merke at denne skjeve inntektsfordelingen økte over flere århundrer, frem til en stabilisering rundt 1950. Fra rundt 1970 begynte de vedvarende vekstprosessene som i noen tiår har reversert utviklingen, både i Kina, India og i andre økonomier.2 Begreper og termer I denne boken bruker jeg hovedsakelig uttrykket industrialisering heller enn «den industrielle revolusjon» når jeg snakker om Storbritannia. Mange histori kere, meg selv inkludert, er skeptiske til selve begrepet «industriell revolusjon»
1 Denne kombinerte utviklingen inkluderte Norge. Se Wimmler og Weber 2021 om hvordan tilsyne latende perifere europeiske regioner var integrert i globale nettverk. Globale forbindelser knyttes til tidlig-moderne skandinavisk kobberindustri i Ranestad og Bruland 2020.
for at den begynte allerede rundt 1400, at de teknologiske endringer skjedde på alle områder i økonomien, og at de akselererte fra rundt 1700. For det tredje stiller jeg opp et rammeverk som kan bidra til å forstå hvorfor den teknologiske transformasjonen skjedde. Hvis de teknologiske endringene omfattet hele øko nomien, trenger vi en samfunnsomfattende forklaring. Jeg argumenterer for at vi må bringe overgangen til kapitalismen tilbake til industrialiseringens historie. Jeg diskuterer hvordan konkrete sider ved kapitalistisk organisering – tekno logisk konkurranse i produkter, kapitalisters kontroll på arbeidsplassen og frem veksten av en spesialisert maskinvareindustri – både fremmet og tvang frem de teknologiske nyvinningene som understøttet industrialiseringen.
Problemet er at uttrykket «den industrielle revolusjon» er så kjent og veleta blert i faglitteraturen at mange historikere bestemmer seg for å fortsette å bruke det. I mange tilfeller virker dette rimelig – for eksempel bruker Maxine Berg det i sin bok The Age of Manufactures, og i den klassiske artikkelen «Rehabilitating the industrial revolution», skrevet sammen med Pat Hudson.3 I denne boken har jeg valgt en annen kurs, siden jeg gir en mer utvidet kritikk av det tradisjonelle konseptet og foreslår et alternativ til det.
I det som følger bruker jeg uttrykket «den industrielle revolusjon» (med anførselstegn) for å referere til det tradisjonelle synet som ser Storbritannia som det industrielle lederlandet som ved egen hjelp og på kort tid revolusjonerte seg selv, gjennom bruk av dampmaskiner og tekstilfabrikker, og som så andre land etterlignet. Jeg bruker industrialisering om en langt bredere prosess; en langvarig teknologisk overgang i britisk kapitalisme, som var global av karakter.
Når jeg snakker om denne transformasjonen i Storbritannia, bruker jeg derfor uttrykket britisk industrialisering, og ikke «den industrielle revolusjon». Jeg tar samme tilnærming til andre land og regioner.
Hva industrialisering betyr Industrialisering er best definert som en teknologisk fase i den kapitalistiske økonomien som utviklet seg i Storbritannia fra rundt 1400. Industrialisering var den langsomme økonomiske overgangen i kapitalismen til storskala, energi intensiv produksjon av store materialer, og bruk av kraftdrevne maskiner i produksjonen på tvers av sektorer. Vi kan se på dette som et makro-økonomisk system som ble brukt ekstensivt, på tvers av alle industriene. Utviklingen av det tok mange århundrer, og jeg gir et rammeverk for å forstå hvordan det skjedde.
introduksjon fordi14 det antyder en endringsprosess som er ganske kortvarig (vanligvis fra 1760 til 1830), har et smalt teknologisk grunnlag og ofte er begrenset til ett bestemt land. I motsetning til dette er det mange, også inkludert meg selv, som mener at det som skjedde i Storbritannia var utstrakt i tid, at det utviklet seg sakte og var mangfoldig, og at det var både europeisk og globalt med hensyn til både kilder og virkninger. Dette reiser umiddelbart et problem med terminologien: Bør slike alternative perspektiver også bruke begrepet «den industrielle revolusjon»?
3 Berg & Hudson 1992
introduksjon 15
4 Basalla 1988: 30–31
Manufaktur, verksted, mølle Betydningen av manufaktur (manufacture), verksted (workshop) og mølle (mill) kan være uklar og begrepene brukes ikke konsistent, hverken i samtiden eller i historisk litteratur. I denne boken er bruken som følger: Ordet ‘manufaktur’ viser til en måte mennesker har brukt livløse ressurser og objekter til å lage nyttige gjenstander, som for eksempel steinverktøy, redskaper laget av tre, jerngryter, metallbeholdere, tekstiler eller maskiner. Slik virksom het foregikk hovedsakelig, men ikke utelukkende, manuelt. I tillegg viser ordet noen ganger til et produksjonsted – manufactory, som for eksempel Christopher Polhems Stjärnsund Manufakturverksted i Sverige, som produserte klokker, låser og andre metallgjenstander. ‘Verksted’ er brukt i stedet for det engelske ordet workshop. Det viser til hjem meverksted (en del av boligen) eller til eksterne verksteder, av ulik størrelse, der håndverkere arbeidet sammen. Det engelske ordet mill oversettes til ‘mølle’ på norsk, men viser til fabrikklignende arbeidsplasser. De tidlige fabrikkene som drev industriell produksjon ble i samtiden kalt mills (for eksempel cotton mills), som forbandt dem med møllene som allerede lå langs elver (melmøllene for eksempel) og med bruk av vannkraft tilført av vannhjul. Kronologi I denne boken kritiserer jeg den utbredte ideen at Storbritannia opplevde en kortvarig «industriell revolusjon». Det er uklart hvorfor den oftest er datert til perioden mellom 1760 og 1830, og uansett passer som regel de teknologiene som anses som kritisk viktige (dampkraft og tekstilfabrikker) dårlig med kro nologien. Men de kronologiske problemene er større enn som så. Som jeg skal vise i kapitlene som følger foregikk manufaktur og industriell aktivitet i mange århundrer før 1760, og ikke-mekaniserte håndprosesser var utbredt lenge etter 1830. Hvis vi tar utviklingen av økonomisk organisering og teknologi i Storbri tannia på alvor, må vi vurdere en mye større tidsramme.
Slik George Basalla skriver er den komplekse, moderne teknologiske verden bare et siste trinn i en pågående utvikling som strekker seg tilbake til menneske hetens opprinnelse.4 Å spesifisere et gitt tidspunkt da teknologiens historie
Jürgen Kocka har med rette bemerket at «entydige vendepunkter sjeldent forekommer i sosial og økonomisk virkelighet»,5 men etter mitt syn er indus trialiseringen en slik endring. Men den skjedde hverken raskt eller ukomplisert, og til tross for den kolossale litteraturen om «den industrielle revolusjon» gir industrialiseringen oss fortsatt store utfordringer når det gjelder historisk for klaring. I kapitlene som følger søker jeg å identifisere og ta opp noen av disse 5utfordringene.Kocka2018:29
introduksjon begynte,16 blir derfor noe vilkårlig. Tilnærmingen her er å starte historien et sted rundt 1400. Grunnen til det er at alle teknologier utvikler seg innenfor rammen av sosial og økonomisk organisering, og det var rundt 1400 at de sosiale ram mene begynte å endre seg i Storbritannia, da landbruket tok nye kapitalistiske former. Dette drøftes i kapittel 5. Jeg tolker kronologien til den britiske utviklingen svært bredt. I løpet av 1400- og 1500-tallet skaptes en ny økonomisk organisering i Storbritannia, først i landbruket. I kjølvannet av pandemien på midten av 1300-tallet, kjent som svartedauden, begynte grunneierne å leie ut land til bønder. Bøndene betalte leie for jorda og ansatte arbeidere til å utføre arbeid mot kontant lønn. Dette var begynnelsen på kapitalistisk produksjon, hvor kjernen var tilgang til pro duktive ressurser, arbeid og produkter, hovedsakelig gjennom kjøp og salg på markeder. Dette ble gradvis konsolidert i et stort nytt økonomisk system, som hadde sin egen økonomiske dynamikk. Med denne utviklingen fulgte utvidelser av markeder og økt handel, og et generelt mer kommersielt økonomisk system. Overgangen til kapitalisme trengte inn i produksjonen, i manufakturvirksom het både i distriktene og byområdene, og innen 1600 var nye former for kapita listisk manufaktur og handelskapitalisme godt etablert (nok til at noen histori kere viser til en industriell revolusjon på 1500-tallet). 1600-tallet var en tid med ekstrem politisk turbulens, men samtidig ble den økonomiske veksten vedvarende og involverte betydelig teknologisk endring. Innovasjoner kom på tvers av mange industrier, og fortsatte uforminsket i løpet av de to neste århundrene. Mot slutten av 1800-tallet hadde en gedigen overgang til kapitalistisk produksjon blitt gjen nomført i Storbritannia. I denne boken strekkes tidsrammen for industrialise ringsprosessen svært langt, med startpunkt på 1400-tallet og endepunkt nærmere 1900. I kapitlene som følger legger jeg vekt på samspillet mellom kapitalisme og teknologisk endring i denne lange og gjennomgripende transformasjonen.
Industrialiseringen var en økonomisk overgang av historisk unik betydning, men kjernen i den var omfattende teknologiske endringer. Dette transformerte hvordan nyttige gjenstander ble laget i samfunnet. Enkel manufakturvirk somhet er noe mennesker har drevet med til alle tider, i årtusener – det har alltid vært et grunnleggende trekk ved menneskers samfunn. Industrialise ring er imidlertid noe annet. Jeg definerer det som en strukturell overgang til komplekse mekaniserte teknologier – machino-facture – som drives av store eksterne energikilder, og som er forbundet med nye måter å produsere mate rialer6 av stor størrelse eller i store mengder, som sukker, øl eller sement. Med tiden ble denne teknologiske overgangen utvidet til landbruk, gruvedrift og tjenester (spesielt transport), med andre ord, til alle sektorene i samfunns økonomien. I denne boken står omfanget av denne endringen og kreftene som skapte den i Industrialiseringensentrum.varen
Teknologier1 industrialiseringog
6 Med «materialer» menes slike produkter som sukker, mel, øl, glass, steinkull, leire og sand. Slike produkter har blitt laget siden antikken, som oftest i små mengder (og noen ganger hjemme). I Stor britannia hadde utviklingen av steinkull som drivstoff sin primære innvirkning gjennom å gi termisk energi til produksjonen av slike materialer, og de første virkelige store virksomhetene kom først i disse produktene. (Til sammenligning ble svært lite steinkull brukt til dampmaskiner inntil sent i industrialiseringsprosessen.)
17 Kapittel
mangesidig transformasjon som brakte med seg et helt nytt økonomisk system og vedvarende økonomisk vekst. Denne trans formasjonen begynte som en modifisering av det eksisterende produksjonssys temet, som hovedsakelig var basert på håndverktøy og vann- eller vindmøller, til et mekanisert og kraftdrevet produksjonssystem. Under industrialiseringen var det dype endringer i sosiale og politiske strukturer, særlig fremveksten og konsolideringen av kapitalismen som en form for økonomisk organisering. Jeg
ser18 på tre sider av kapitalistisk praksis og organisering som fremmet teknologisk endring: teknologisk konkurranse, nye former for kontroll på arbeidsplassen og fremveksten av en ny maskinvareindustri.
Overgangen til det nye systemet skjedde ikke i over natten, men strakte seg over lang tid og store geografiske områder. Systemet ble skapt i løpet av flere hundre år, gjennom endringer som kom på tvers av mange regioner i verden. Industrialiseringsprosessen
kapittel 1
foregikk nølende og langsomt, selv i Storbritannia, som ofte regnes som opphavssted og pådriver i verdens industrivekst. Men vi trenger et globalt perspektiv på industrialiseringen, av tre grunner. For det første var prosessen fordelt over hele Europa. For det andre ble den sterkt for met av det nye atlantiske økonomiske systemet som var basert på handel av afrikanske mennesker tatt til fange, slavebundne og solgt, og på produkter fra slaveplantasjene. For det tredje var industrialiseringsprosessen integrert med asiatisk teknologisk kunnskap, og med imperialistisk ekspansjon og handel i Asia. Selv mot en slik global bakgrunn vil jeg likevel argumentere for at det fortsatt er viktig å studere hva som skjedde i Storbritannia, fordi Storbritannia var et nøkkelelement i overgangen til kapitalismen og et særdeles viktig sted for utviklingen av maskiner. Det gjenstår mye å lære om britisk industrialise ring, som tidsaspektet, industriens struktur og det teknologiske innholdet. Mer generelt fortsetter industrialiseringens historie å være viktig fordi prosessen fremdeles pågår. Vi lever ikke i et «post-industrielt» samfunn, men i en verden der industriproduksjon og ressursbruk er på rekordnivå. Blant konsekvensene av dette er en epokegjørende økologisk krise. «Den industrielle revolusjon» behandles ofte som en kortvarig økonomisk hendelse, som begynte i Storbritannia rundt 1760, og løp til mot midten av 1800-tallet. Den dominerende fortellingen om «den industrielle revolusjon» legger vekt på tiden fra 1760 til 1830, og argumenterer for at det fant sted en massiv transformasjon drevet av radikal teknologisk endring i en liten gruppe teknologier, spesielt dampkraft, tekstilmaskiner og fabrikken. Av og til legger historikere til flere industrier (ofte noe tilfeldig), som for eksempel metaller, kanaltransport eller kullgruvedrift. Hovedvekten i de konvensjonelle beretnin gene legges på tekstilindustrien, og spesielt spinning av bomullstråd. Importen av rå-bomull økte fra 2,6 millioner pund (lbd) i 1760 til 621 millioner i 1850. Dette viser at bruken av bomull gikk dramatisk opp, og det er tatt for gitt at årsaken til økt forbruk var et økende antall nye fabrikker, med mekaniserte spinnemaskiner som var drevet av dampkraft. Som oftest er det denne treenig
heten – tekstilmaskiner, dampmaskinen og fabrikken – som er midtpunktet i historikernes fortelling om teknologisk endring i «den industrielle revolusjon», selv der det er uenighet om årsaker eller omfang.
Et alternativt syn er at det som faktisk skjedde var en evolusjonær prosess.
Historikerne er langt fra å ha et sammenfattet syn på hvordan industrialise ringen skjedde, og på hvilke endringsområder, til tross for at industrialisering har vært studert i over hundre år. På noen områder, som for eksempel innova sjon og teknologi, er en vanlig tankegang at det var teknologisk endring som på en eller annen måte skapte kapitalisme og industrialisering (i stedet for at tekno logisk endring var et resultat av økonomisk endring). Dette problemet drøftes i neste kapittel. Andre områder av samfunnsøkonomien, som landbruk, har blitt inngående studert, men er ofte dårlig integrert i eller helt utelatt fra beretninger om industrialisering. Forskningsområder som forbruk, kunnskapsutvikling og globale forbindelser er relativt nye, og har bare i den senere tid blitt gjenstand for langsiktig, grundig historisk forskning som knytter dem til industrialise ring. På grunn av disse forholdene finner vi dessverre ingen allment akseptert teori eller en detaljert narrativ historie om industrialisering som inneholder alle sidene av den. Industrialiseringens historiske betydning Hvorfor var industrialisering viktig? En svært alminnelig idé blant historikere er at industrialiseringen brøt ned barrierer som lenge hadde sperret for befolk ningsvekst i verden. Det kanskje vanligste konseptet historikere har brukt som
teknologier og industrialisering 19
Det var en kompleks sekvens av endringer som strakte seg over en mye lengre periode, som påvirket langt flere industrier og dekket et mye større geografisk område enn bare Storbritannia. Jeg mener at industrialiseringen er best forstått som en fase i utviklingen av en ny kapitalistisk økonomi som medførte interne endringer, men som i realiteten var global av karakter. De teknologiske endrin gene under industrialiseringen var svært utbredt og preget av stort mangfold og variasjon, både i Storbritannia og i Europa for øvrig. Siden industrialiseringen ikke var én hendelse, i ett land, kan vi ikke se på den som noe som begynte i Storbritannia og deretter ble etterlignet andre steder i verden. Betydningen av den britiske industrialiseringen var at den deltok i og bidro til å akselerere en utviklingsbane, basert på teknologisk endring, som var i emning mange andre steder i verden, og som nå har blitt dominerende.
innramming20 for dette er den såkalte «malthusiske fellen». Prest og forfatter Thomas Robert Malthus (1766–1834) skrev vidt og bredt om demografiske og økonomiske tema. I 1798 utga han An Essay on Human Population, der han knyttet økonomisk fremgang til befolkning.7 I likhet med mange økonomiske forfattere på den tiden hadde han et svært pessimistisk syn på mulighetene til økonomisk fremgang. Han argumenterte for at vekst i inntekt per person (uansett hvilken kilde veksten kom fra) raskt ville føre til høyere fertilitet (flere fødsler), som igjen ville føre til at inntekten per person (per capita) ville synke tilbake igjen – det man hadde vunnet gjennom produktivitetsvekst ville gå tapt ettersom den større produksjonen ville bli «spist opp» av fødselstilskuddet. Befolkningen (i det minste de fattige) ville derfor bli sittende fast på et overle velsesnivå, et minimum som det ikke var mulig å slippe unna. I årene som fulgte gikk store deler av verden i en helt annen retning. Etter at industrialiseringen hadde fått fotfeste førte den etter hvert til økte matforsynin ger, vedvarende økninger i folks reelle inntekter, ernæringsmessige forbedringer og store bedringer i folks helsetilstand – som også førte til økninger i forventet levealder og levetid. Dette betydde at den økonomiske veksten i industrialiserte land ikke bare førte til høyere inntekter, men også til en demografisk overgang –til mye større befolkninger, med bedre helse og som levde lenger. Før moderne tid varierte den forventede levealderen mellom regioner, men lå i området 30 til 40 år. Forventet levealder (life expectancy) er den gjennomsnittlige tiden et gjennomsnittsmenneske i en gitt befolkning kan forvente å leve, og kort forven tet levealder var hovedsakelig en konsekvens av svært høy perinatal dødelighet (barn som er dødfødte eller dør i første leveuke) og barnedødelighet – i store deler av verden var sannsynligheten for å overleve barndommen mindre enn femti prosent. På den andre siden refererer begrepet levetid (life span) generelt til et individs gjennomsnittlige levetid. For de som overlevde barndommen kunne levetiden være lang, selv på antikkens tid. Etter hvert som landbruket ble utviklet og bysamfunn vokste, kunne de som overlevde barneårene (spesi elt hvis de var relativt velstående) forvente en rimelig lang levetid selv om de levde i en verden med generelt lav forventet levealder. Det skjedde etter hvert som de fattigste og mest sårbare i samfunnet begynte å overleve lenger enn før. Forventet levealder har blitt fordoblet, som vist i figur 1 – og forbedringen har ikke bare skjedd i de rike landene, men over hele verden. De radikale økningene
kapittel 1
7 Malthus 1798
teknologier og industrialisering 21
AfrikaVerdenAsiaSør-AmerikaNord-EuropaOseaniaog Figur 1: Forventet levealder, 1770 til 2019
Overgangen kom fra innovasjoner i teknologier som angikk folks liv mer generelt: bedre boforhold, bedre transport og urbane infrastrukturer, forbe dringer i klesdrakt og fremfor alt i næringsholdet i maten og mengden av mat som var tilgjengelig. Mange av disse forbedringene kom med urbanisering, som derfor kan anses ikke bare som et resultat av befolkningsvekst, men som en årsak til den. Disse endringene kom for det meste før den moderne tids store medisinske gjennombrudd.9 8 For eksempel begynte utviklingen av antibiotika med Alexander Flemings fremstilling av penicillin i 1928. 9 Se Fogel 2010 for en utmerket analyse av denne overgangen.
1770 20191800 1850 1900 1950 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år
Kilde: Roser et al., 2019.
i forventet levealder de siste tre hundre årene, og det økte antallet av mennesker med lang levetid, er – i likhet med industrialiseringen som den ledsaget – full stendig uten sidestykke i historien. Disse store og dramatiske endringene kan delvis tilskrives ny medisinsk teknologi, spesielt vaksinasjon, utviklingen av antibiotika, nye legemidler og et bredt spekter av folkehelsetiltak. Men det er viktig å merke seg at den demogra fiske overgangen allerede var i gang før disse medisinske gjennombruddene.8
