← Edmund Burke regnes som konservatismens far. Han var skeptisk til raske samfunnsendringer. Malt av James Northcote (1746–1831). ← ← Otto von Bismarck var villig til å bruke alle midler for å oppnå sine politiske mål. Engelsk karikaturtegning fra 1871.
Konservatismen En av de første som satte søkelyset på begivenhetene i Frankrike under den store revolusjonen, var den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke (1729–97). Allerede i november 1790 publiserte han sin berømte bok Tanker om revolusjonen i Frankrike. Burke, som tidligere hadde forsvart de amerikanske kolonistenes rett til å løsrive seg fra Storbritannia, gikk til voldsomt angrep på den franske revolusjonen. Hovedargumentet hans var at samfunnsendringer måtte skje gradvis og langsomt, ikke plutselig og dramatisk. Det var farlig å kutte over båndene til tradisjonelle verdier og religion. Historie og kultur satt i ryggmargen på folk flest, og det var livsfarlig å rive det ut av dem over natten. Den franske revolusjonen var et forsøk på å avskaffe et system som hadde lange tradisjoner. Som de fleste slike drastiske omveltninger ville den utvikle seg til anarki og kaos, mente han. For å stanse samfunnet fra et endelig sammenbrudd var militærdiktatur siste utvei, konkluderte Burke. Burkes kritikk vakte sterk debatt i samtiden. På mange måter ga jo den videre historien ham rett. Den franske revolusjonen tok en blodig vending, akkurat som Burke hadde forutsett alt i 1790. Store deler av Europa så med sjokk og vantro på hvordan revolusjonen til slutt gled over i terror. Samtidig tok en rekke filosofer og forfattere til motmæle og mente at Burke var fiende av demokratiet. De siktet særlig til hans sterke skepsis til majoritetsstyre. Politikerne i et slikt system vil være fristet til å si det de mener folkeflertallet ønsker, selv om det kunne være uklokt, hevdet den britiske filosofen. Burkes alternativ var i stedet at politikerne skulle lede og oppdra folket. Selvsagt burde de styrende lytte til de styrte, men lederne måtte ikke bli populister som bare jattet med folkeviljen. Da ville majoriteten, som ofte var uinformert, fort kunne drive samfunnet ut i store problemer.
Politikk og ideologier på 1800-tallet
67