KILDESORTERING
Dikt som historisk kilde: Leaves of Grass En som beskrev den pulserende utviklingen i USA på 1800-tallet, var dikteren Walt Whitman (1819–92). I diktsamlingen Leaves of Grass tar Whitman leseren med på en reise gjennom det dynamiske Amerika. Se dampere damper Se, dampere damper gjennom mine dikt, Se, i mine dikt seiler immigranter ustanselig inn og går i land, (…) Se byer i innlandet, solide, veldige, med brolagte gater, med byggverk av jern og sten, med kjøretøyer i ustanselig fart, og handel, Se damptrykkpressen med sine mange sylindere, se den
elektriske telegrafen som strekker seg over kontinentet, Se, gjennom Atlanticas dybder pulserer Amerika mot Europa, og Europa pulserer tilbake, Se det sterke og raske lokomotivet der det drar av sted, det peser, blåser i fløyten, Se bøndene pløyer jorden – se gruvefolk graver gruver – se de utallige fabrikkene, Se mekanikerne ved benkene, travelt opptatt med verktøyet sitt – se fremragende dommere, filosofer, presidenter stå frem fra deres midt, kledt i arbeidstøy, (…) Fra Gresstrå 1,1855–92. Gjendiktet av Kurt Narvesen. Hvilken holdning har dikt-jeget til den nye tiden?
En annen måte elektrisiteten kom til nytte på, var til belysning. I 1879 fant den amerikanske gründeren Thomas Alva Edison opp glødelampen. Ved å sende strøm gjennom en metalltråd i en lyspære skapte han lys i mørket. Edisons oppfinnelse erstattet talglys og gasslamper som til nå hadde drevet natten til side både i private hjem og på offentlige steder. For at Edisons kunstige belysning skulle fungere, var det nødvendig med et enormt system av kraftproduksjon, generatorer, transformatorer, kabler og ledninger. Edisons første store prosjekt var å elektrifisere New York. Boliger, gater og offentlige bygg ble knyttet sammen i et gigantisk nettverk. Med verdensmetropolen som modell spredte elektrifiseringen seg til resten av den industrialiserte verden. Etter hvert gikk kraftlinjer og kabler ikke bare på kryss og tvers i de enkelte byene, men også innenfor de forskjellige landene. Utbyggingen av elektrisitetsnett ble en nasjonal oppgave. Elektrisiteten skulle snart også utfordre den dampdrevne jernbanen. Nok en gang var det tyske selskapet Siemens først ute. Stillegående elektriske lokomotiver erstattet de prustende jernhestene som spydde ut svart røyk fra kulldrevne dampkjeler. I byene ga strømførende kjøreledninger energi til kabelvogner og trikker. Husker du? 1 På hvilken måte markerte verdensutstillingen i London i 1851 et vendepunkt i den industrielle revolusjonen? 2 Hvilken betydning fikk utbredelsen av jernbanen etter 1850? 3 Hva var karakteristisk for den kjemiske industrien? 4 Hvilke nye energikilder kom i bruk mot slutten av 1800-tallet? 5 Hvorfor forandret elektrisiteten verden?
54
Alle tiders historie · Vg3