← Veien vestover. Bølger av innvandrere og nye jernbanespor knyttet den store nasjonen sammen. Symbolsk framstilling av utviklingen i USA. Maleri av John Gast i 1872.
på 1900-tallet eksploderte behovet for det lettantennelige oljeproduktet bensin. Nye oljefelt ble oppdaget i USA og Midtøsten, og tilgangen på den flytende energikilden syntes ubegrenset. Også skipstransporten og industrien gikk gradvis bort fra kull og damp og over til oljedrevne forbrenningsmotorer og generatorer. Elektrisiteten Elektrisiteten var et av de mest mystiske fenomenene vitenskapen lenge strevde med å forstå. Gnistrende lynnedslag inneholdt åpenbart farlige krefter, og forskere på 1700-tallet trodde at elektrisiteten var kilden til liv. Strøm var noe som fantes i naturen, men utover på 1800-tallet var det flere vitenskapsmenn og oppfinnere som forsøkte å produsere elektrisitet ved hjelp av dynamoer og elektriske motorer. En praktisk måte å utnytte elektrisiteten på var til telegrafi. Strømsignaler kunne sendes over lange avstander gjennom en tråd eller en kabel. På verdensutstillingen i London i 1851 vant det tyske selskapet Siemens en medalje for sin nyeste teknologi på dette feltet. Telegrafien skapte snart en kommunikasjonsrevolusjon. For første gang i historien gikk det an å spre informasjon raskere enn det var fysisk mulig å flytte på seg. Aviser kunne formidle nyheter fra fjerne avstander få timer etter at noe hadde skjedd. For krigføringen kunne et telegram om troppeforflytninger bety forskjellen på nederlag og seier. I 1866 ble USA og Europa knyttet sammen gjennom en telegrafkabel på havbunnen, og i 1870 kunne en frokostmelding fra Bombay i India nå London før sola gikk ned. Før århundret var omme, hadde amerikaneren Alexander Graham Bell og britisk-italienske Guglielmo Marconi funnet opp henholdsvis telefonen og den trådløse telegrafen. Elektrisiteten hadde krympet både tid og rom på en dramatisk måte.
Bombay: Indias største by. Skiftet offisielt navn til Mumbai i 1995 for å svekke assosiasjonene til den britiske kolonitiden.
Den industrielle revolusjonen
53