↑ Automobilen, framtidens framkomstmiddel. En Daimler fra 1886. → Thomas Edison (side 54) fant opp lyspæren og elektrifiserte New York. Litografi av John Cameron (1830–96).
Nye energikilder Oppfinnelsen av dampmaskinen på 1700-tallet hadde revolusjonert menneskets muligheter til å ta i bruk energi. I første omgang var den særlig viktig i gruver og fabrikker. Forbedringer av dampteknologien gjorde den likevel snart anvendbar i stadig flere sammenhenger, ikke minst til jernbanen. Mindre maskiner til bruk i skip erstattet gradvis seilskutene, og sterkere lokomotiver gjorde det mulig å bygge jernbane i krevende terreng med store høydeforskjeller. I siste halvdel av 1800-tallet skulle tilgangen på energi gjøre nok et byks framover. Den andre fasen i den industrielle revolusjonen var avhengig av enda mer kraft enn det de tradisjonelle dampmaskinene kunne tilby. Et viktig gjennombrudd skjedde i 1880årene da de første turbinene ble oppfunnet. I stedet for å la dampen drive maskinene mekanisk, kunne den nå føres inn i en turbin knyttet til en strømproduserende dynamo. På den måten kunne den samme mengden kull skape enda mer energi. En annen svært viktig og helt ny energikilde var olje. Det hadde lenge vært kjent at det svarte, flytende stoffet kunne brukes som varmekilde. Men ikke før med den tyske oppfinneren Nikolaus Ottos forbrenningsmotor i 1876 fikk man en praktisk måte å omgjøre kullgass og olje til energi på. Det skulle likevel ta en stund før Ottos oppfinnelse virkelig slo gjennom. Motorene hans var altfor små til å kunne fylle industriens enorme behov for kraft og var derfor sjanseløse i konkurransen med svære dampdrevne turbiner. Mot slutten av århundret fikk Ottos motor drahjelp av en annen oppfinnelse. Tyskeren Gottlieb Daimler bygde i 1885 den første automobilen som ble drevet av en forbrenningsmotor og ikke en dampmaskin. Selv om det fortsatt skulle ta et par tiår før privatbilismen virkelig tok av, var oljens tidsalder i gang. I takt med bilindustriens vekst
52
Alle tiders historie · Vg3