↑ Innhegningene markerte tydelig hva som var privat eiendom, og de beskyttet dyrket jord mot ødeleggelser. Maleri fra ca. 1725, ukjent kunstner.
Industrialiseringens første fase (ca. 1770–ca. 1850) Endringer i jordbruket
Den lave gjennomsnittsalderen skyldtes særlig svært høy barnedødelighet.
42
Den industrielle revolusjonen startet egentlig som en jordbruksrevolusjon. Helt siden menneskene fant opp jordbruket, hadde dyrkingsmetodene og redskapene endret seg ganske lite. Matproduksjonen ga begrenset overskudd, og avlingene var svært sårbare for uår, naturkatastrofer og hærverk. Til tross for blodslit fra morgen til kveld hadde folk dårlige utsikter til et langt og behagelig liv. Barnedødeligheten var svært høy, og den gjennomsnittlige levealderen i Europa omkring 1750 var 33 år for menn og 37 år for kvinner. På 1600-tallet skjedde det likevel noen avgjørende endringer. Myndighetene i England innførte lover som gjorde det mulig for jordeierne å sette opp gjerder rundt marker som tidligere hadde vært felles. Innhegningene (enclosures) markerte tydelig hva som var privat eiendom, og de gjorde det enklere å omfordele jordlapper som var spredt omkring. Gjerdene beskyttet også avlingene mot menneskelig ødeleggelse og beitende sauer. Utover på 1700-tallet førte opplysningstidens interesse for nyttig kunnskap til nye dyrkingsmetoder, og plantesorter som kålrot, kløver og poteter ble tatt i bruk. Resultatet var en kraftig vekst i matproduksjonen og overskudd av matvarer som kunne selges for penger. Mer næring skapte livsgrunnlag for en enda større befolkning. Færre bønder var nødvendige for å produsere mat, og dermed kunne ledig arbeidskraft påta seg andre oppgaver.
Alle tiders historie · Vg3