tvunget igjennom selvstyre og nye konstitusjoner, og også blant tsjekkere, serbere, kroater og rumenere var det sterk uro. En slik utvikling var en voldsom trussel mot keiserdømmet, for dersom alle nasjonale grupper fikk styre seg selv, ville imperiet gå i oppløsning innenfra. Det østerrikske keiserdømmet var rystet i sine grunnvoller. Etter noen måneder greide man likevel å samle seg. Militære styrker slo ned revoltene, og for en stund lyktes det Wien å holde kontrollen over det store imperiet ved å spille ulike nasjonale grupper ut mot hverandre. Men på sikt skulle det vise seg å være nytteløst å holde det multikulturelle riket samlet. Opptøyene i Paris spredte seg også til Preussens hovedstad Berlin. Demonstrerende studenter og arbeidere krevde ny grunnlov, men den eneveldige kong Fredrik Vilhelm 4.s soldater svarte i første omgang med å skyte på folkemassene. Da protestene likevel ikke ga seg, pekte kongen ut en liberal regjering og lyste ut valg til en ny nasjonalforsamling. Tre år senere avskaffet Preussen eneveldet og erstattet det med et konstitusjonelt monarki.
Demokratiseringen presser seg fram Revolusjonene i 1848 hadde ført demokratiseringen viktige skritt videre. Likevel var det fremdeles langt fram til at hele befolkningen fullt ut kunne delta i den politiske prosessen. Europas historie i siste halvdelen av 1800-tallet handler om hvordan stadig nye grupper i samfunnet står fram og krever sin rett. I Frankrike hadde 1848 tilsynelatende vært en seier for demokratiet. Gjennom valg og folkeavstemninger hadde velgerne gitt sin tilslutning til Ludvig Napoleons reformer. Paradoksalt nok hadde de dermed også gitt sin nyvalgte president myndighet til å avskaffe viktige demokratiske ordninger. Den nye grunnloven i 1851 som gjorde Frankrike til keiserdømme igjen, fjernet i realiteten folkets muligheter til å påvirke politikken. Ikke før et knusende nederlag mot Tyskland i 1871 kom demokratiseringsprosessen tilbake på sporet. Napoleon 3.s autoritære keiserdømme var over, og den tredje franske republikken med allmenn stemmerett for menn og et parlamentarisk demokrati så dagens lys. Husker du? 1 Hva var den direkte årsaken til revolusjonene i Latin-Amerika? 2 Hvilket styresett fikk de nye latinamerikanske statene? 3 Hva var årsakene til revolusjonene i 1830 og 1848? 4 Hva var de viktigste politiske følgene av 1848-revolusjonene?
38
Alle tiders historie · Vg3