KILDESORTERING
Chartistbevegelsen i England Krav om politisk medbestemmelse var ikke begrenset til Frankrike. En viktig pådriver for allmenn stemmerett på 1830–40tallet var den såkalte chartistbevegelsen i England. På et stort møte i 1842 kom et forslag om opprettelsen av en egen kvinnelig chartistforening. En av de mannlige debattantene var svært avvisende til en slik tanke. Et avisreferat fra møtet fortalte følgende: «Mr Cohen kunne ikke unngå å si at kvinnen ville kunne vise mer av sitt naturlige vesen om hun holdt seg til hjemmet der hun var husets stolthet og utsmykning, enn om hun deltok på den politiske arenaen. (Protester blant kvinnene). (…) Han ville spørre mødrene i salen om de ikke var lykkeligere og mer nyttige i hjemmets lune rede enn om de kastet seg ut i det offentlige liv på jakt etter politiske rettigheter. (Uro, mumling,
avbrytelser og rop om «Ro og orden!».) Frøken Susanna Inge spurte så Mr Cohen om hvorfor han anså kvinner for å være ukvalifiserte til å stemme eller til å ha offentlige verv. Han ba henne da forestille seg at hun var medlem av parlamentet (latter), og at en ung mannlig medrepresentant, «en elsker», forsøkte å påvirke hennes stemmegivning gjennom kjærlig oppmerksomhet, hvordan ville hun reagere? Ville hun, med andre ord, greie å motstå fristelsen, eller ville hun miste av syne de offentlige oppgavene? (Ro og orden, ro og orden!)» Caledonian Mercury, 24. oktober 1842 (©British Library Board) Hva slags type kilde er dette? Hva forteller den om chartistbevegelsens menns syn på kvinner?
På barrikadene i 1848 I 1848 eksploderte Europa i enda en runde med revolusjoner. Det startet i Paris i februar. Også denne gangen var feilslåtte avlinger og sult en viktig årsak til at fattige bønder og arbeidere gikk ut i gatene. Sammen med radikale og liberale politikere fremmet de igjen krav om politisk innflytelse og sosiale reformer. Som i 1830 måtte den sittende kongen gå av, men denne gangen ble også monarkiet avviklet. Frankrike fikk sin andre republikk. En provisorisk regjering innførte allmenn stemmerett for menn, og det påfølgende valget ble en stor seier for den konservative Ludvig Napoleon. Den nyvalgte presidenten, som var nevø av Napoleon Bonaparte, hadde lovet fred og økonomiske reformer etter årtier med politisk uro og kaos. Dermed vant han oppslutning ikke bare i borgerskapet, men også blant det overveldende flertallet av arbeidere og bønder. Ludvig Napoleon gjennomførte straks en rekke populære tiltak, som alderspensjon og næringsfrihet. Kirkens folk gledet seg over å få tilbake kontrollen over skolevesenet. Samtidig innledet han en kampanje mot ytringsfriheten og retten til åpen politisk debatt. Det stadig mer autoritære styret hadde støtte i befolkningen, og i 1851 oppløste presidenten nasjonalforsamlingen. Et midlertidig diktatur var nødvendig for å beskytte massenes rettigheter, hevdet han. En folkeavstemning i desember ga ham mandat til å utforme en ny grunnlov, og året etter sa nærmere 90 prosent av velgerne ja til innføringen av et nytt imperium. Ludvig Napoleon tok keisernavnet Napoleon 3. Begivenhetene i Frankrike fikk også ringvirkninger i Sentral-Europa. Mest utsatt var det østerrikske imperiet, som siden 1815 hadde gjort alt det kunne for å motsette seg demokratiske reformer. I 1848 gikk arbeidere og studenter i hovedstaden Wien på barrikadene og forlangte allmenn stemmerett og ny grunnlov. I Ungarn og Italia fikk opprørere
Opplysningstid og revolusjoner
Provisorisk: Foreløpig, skal sitte i en overgangsfase.
37