NÆRBILDE
Thomas Jefferson og slaveriet Thomas Jefferson blir ofte trukket fram som en av USAs store presidenter. Som forfatter av uavhengighetserklæringen har han vært sett på som frihetens store forkjemper. Men den lærde godseieren fra Virginia hadde også en mørkere side. Som eier av over 600 slaver drev han plantasjen Monticello som et mønsterbruk. Det store paradokset er hvordan han på den ene siden kunne lovprise den medfødte friheten og på den andre siden behandle mennesker som sin personlige eiendom. I historiebøkene har Jefferson gjerne blitt framstilt som en motvillig slaveeier som bare godtok slaveriet for at opprettelsen av USA skulle bli mulig. Sørstatene ville aldri gått inn i unionen dersom de ikke fikk beholde slavene. Nyere forskning viser derimot at Jefferson også hadde andre motiver for ikke å ta opp kampen mot det menneskefiendtlige systemet. I et brev fra 1792 skriver han at hver slave ga 4 prosent årlig
← Thomas Jefferson, malt som skilt på en veikro. Av Edward Hicks (1780–1849).
avkastning. For å drive Monticello med overskudd var han helt avhengig av slaveriet. Idealene fra uavhengighetserklæringen kom altså til kort satt opp mot hans økonomiske interesser. Selv om Jefferson etter tidens standard var betraktet som en relativt mild slaveeier, nølte han ikke med å straffe rømlinger eller dem han oppfattet som unnasluntrere med pisking. I løpet av livet friga han bare to av slavene sine, og han fikk barn med en av de svarte kvinnene, Sally Hemings. Den historien ble ikke allment kjent før ganske nylig.
Konstitusjonen
Amendments: Endringer i den amerikanske grunnloven skjer gjennom tilleggsparagrafer, amendments. I dag er det 27 slike, den siste vedtatt i 1992.
Etter at revolusjonskrigen var vunnet, dannet koloniene en føderal republikk. De tretten delstatene vedtok en grunnlov som ga dem stor grad av selvstyre, samtidig som de var underlagt en sentralmakt med en felles president, lovgivende forsamling og høyesterett. Konstitusjonen bygde på naturrettstanken. Statens myndighet hviler på folkeviljen. Grunnlovsfedrene var samtidig engstelige for maktmisbruk. Inspirert av den franske filosofen Charles de Montesquieu (1689–1755) delte de derfor makten i tre: den utøvende, den lovgivende og den dømmende statsmakt. Disse tre skulle så holde hverandre i sjakk. Så sterk var frykten for sentralmakten at de også vedtok ytterligere tillegg til grunnloven. De såkalte «amendments» (de ti første er kalt «The bill of rights») slo fast hvilke rettigheter enkeltmennesket og delstatene hadde overfor de føderale myndighetene i Washington. Staten måtte ikke blande seg inn i religiøse saker. USAs konstitusjon var den første som klart og tydelig skilte kirke og stat. Andre viktige rettigheter var ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til en rettferdig straffeprosess, forbud mot uvanlig smertefull avstraffelse og retten til å bære våpen. Husker du? 1 Hva var årsakene til kolonienes misnøye med myndighetene i Storbritannia? 2 Gjør rede for resonnementet i uavhengighetserklæringen. 3 På hvilken måte skiller den amerikanske uavhengighetserklæringen seg fra John Lockes politiske tenkning? 4 Hva var hovedtanken i Jeffersons uavhengighetserklæring? 5 Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven?
18
Alle tiders historie · Vg3