KILDESORTERING
Thomas Paine: Den amerikanske krisen Thomas Paine var en av de viktigste pådriverne bak den amerikanske revolusjonen. I januar 1776 ga han ut pamfletten Sunn fornuft (Common Sense), som på kort tid solgte i en halv million eksamplarer. Paines lille skrift ga en voldsom inspirasjon til dem som ønsket å bryte med Storbritannia. Året etter, da krigen gikk dårlig for amerikanerne, skrev han et avisinnlegg for å oppildne til videre kamp. Teksten på forsiden av The Virginia Gazette åpner med en av de mest berømte setningene fra hele frigjøringskrigen: «Dette er tider som tester menneskers sjeler. Sommersoldaten og solskinnspatrioten vil i denne krisen trekke seg fra å tjene sitt eget land. Men han som holder ut, nå, fortjener kvinners og menns
kjærlighet og takk. Tyranni, som helvete, lar seg ikke lett overvinne. Og likevel trøster vi oss med at jo hardere konflikten er, desto mer ærefull er seieren. (…) Bare himmelen vet hvordan vi kan sette rett pris på det den gir oss, men det ville være merkelig om ikke en himmelsk gave som FRIHET skulle vært høyt verdsatt. Storbritannia, med en hær som kan håndheve hennes tyranni, har erklært at hun har en rett, ikke bare til å skattlegge, men «til å binde oss i alle slags saker.» Hvis det å være bundet på den måten ikke er slaveri, da finnes ikke slaveri på jorden». The Virginia Gazette, 10. januar 1777. Hvordan vil du beskrive Thomas Paines retorikk? Hvordan passer den inn i det du vet om amerikansk politisk retorikk?
om global dominans. Britiske militære trente opp amerikanske offiserer og soldater og sendte egne tropper, og Frankrike ga sterk støtte til sine bosettere i den nye verden. For de tretten britiske koloniene virket krigen samlende, og en gryende amerikansk patriotisme vokste fram. Da krigen var over i 1763, måtte Frankrike gi fra seg alle områder i det østlige NordAmerika til Storbritannia. Forholdet mellom de tretten koloniene og moderlandet syntes umiddelbart å være bedre enn noen gang. Det skulle likevel ikke gå lang tid før spenninger begynte å vise seg. Britene mente amerikanerne langt på vei hadde vært økonomiske gratispassasjerer under krigen mot Frankrike, og vedtok derfor en rekke nye skatter og avgifter for koloniene. Amerikanerne, oppildnet av sin nye patriotisme og fellesskapsfølelse, sa på sin side at de hadde lidd de største militære tapene og derfor ikke skyldte britene noe som helst. Dessuten hevdet de at siden de ikke var representert i parlamentet i London, kunne de heller ikke pålegges nye skatter. Det var i strid med prinsippene som også hadde ligget til grunn for The Glorious Revolution i 1688. Konflikten mellom koloniene og Storbritannia fikk en rask opptrapping. Gang på gang saboterte amerikanerne de nye skatte- og avgiftsøkningene. Mange smuglerskip anløp havner uten å betale de pålagte avgiftene. Den mest berømte protesten var det såkalte «Boston Tea Party» i 1773. For å vise sin misnøye med en ny skatt på te snek en gruppe aktivister seg inn på britiske skip i Boston og kastet lasten på sjøen. Reaksjonen fra London var å sende flere soldater. Som svar etablerte koloniene sin egen hær, og i 1775 kom det til kamphandlinger. En heftig politisk debatt om ikke amerikanerne like gjerne skulle kutte båndene til Storbritannia helt, brøt ut.
16
Alle tiders historie · Vg3