STS for dummies. Eller: teknologien, vitenskapen og samfunnet
fakta vokste frem innenfor vitenskapen tydelig internalistisk. For Merton grep ikke samfunnsprosesser inn i laboratoriet eller påvirket feltarbeidet. Her var det den uavhengige, rasjonelle og upåvirkelige vitenskapen som boltret seg. Derfor var det heller ikke relevant med samfunnsvitenskapelig analyse av produktene som kom ut av slikt arbeid. Merton var ikke interessert i dette, og mente slikt burde overlates til vitenskapsfilosofien. Som Trevor Pinch og Wiebe Bijker noe spydig har formulert i ettertid: «(F)or denne typen studier ville det ikke spilt noen rolle om vitenskapen i stedet produserte kjøttpaier»2 (Pinch og Bijker 1984, 21). Internalistiske fortolkninger peker på vitenskapen for å forklare hvorfor vitenskapen har blitt som den har blitt. Forskere innen STS har en tendens til å gjøre det motsatte. Lovende frempek mot det som etter hvert skulle bli teknologi- og vitenskapsstudier gjorde seg tidlig særlig gjeldende innenfor historiefaget. Et eksempel det er verd å trekke frem, er Boris Hessens (1931)3 marxistisk orienterte analyse av Isaac Newtons arbeid. Newton hadde blitt en myteomspunnet figur, en genierklært vitenskapelig helteskikkelse. Hessen stilte spørsmål ved hvordan Newton kunne få den rollen han fikk. Den vanlige forklaringen, hevdet han, var å peke på Newton selv, altså en internalistisk forklaring. Newtons resultater var et produkt av Newtons eget geni. Hessen, på sin side, pekte i stedet mot eksterne forklaringer. Newton var et resultat av en spesiell tid, hvor det rådet en særegen økonomisk og sosial logikk. Dermed ble Newtons vitenskap ikke bare et resultat av Newtons eget intellekt, men en respons på en tidsånd hvor industrielle og økonomiske eliter etterspurte løsninger på helt spesifikke problemer. Newtons fysikk var et utmerket svar på denne etterspørselen, og dermed ble den fortolket som formet av en tid-, sted- og kulturspesifikk tenkemåte. Hessen skrev fra Sovjetunionen, og bedrev et prosjekt som var kritisk til borgerskapets interesser. Hans budskap bør nok leses i et slikt lys, og det har ikke manglet kritikk når det gjelder dette. Like fullt var hans bidrag viktig og originalt fordi det tydelig koblet samfunnskrefter til de vitenskapelige produktene, de vitenskapelige resultatene. Vitenskapen kunne ikke forklares bare med vitenskapen. Den sosiale, kulturelle, økonomiske og historiske konteksten var med på å forme vitenskapens innhold. Et beslektet og viktig eksempel, som også bryter med de internalistiske vitenskapsforklaringene, finner vi i Thomas Kuhns Vitenskapelige revolusjo2. 3.
Min oversettelse En nyutgivelse av The Social and Economic Roots of Newton’s Principia kom ut i 2009.
13
105564 GRMAT Vitenskap, teknologi og samfunn 150101.indd 13
25.06.15 11.04