__MAIN_TEXT__

Page 1


Innhold Forord ............................................................................................................................................................................................... 9 KAPITTEL 1

Stortingsvalget 2017 – borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre ............... 11 JOHANNES BERGH OG BERNT AARDAL

Valgresultatet i et historisk perspektiv ........................................................................................................................ 12 Velgere på vandring ................................................................................................................................................................. 16 Oppsummering – velgeroverganger ............................................................................................................................. 24 Konklusjon ..................................................................................................................................................................................... 24 Referanser ...................................................................................................................................................................................... 25 Vedlegg ............................................................................................................................................................................................ 25 KAPITTEL 2

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 ............................................. 27 JOHANNES BERGH OG RUNE KARLSEN

Sakseierskap 2001–2017 ........................................................................................................................................................ 31 Best politikk og stemmegivning ..................................................................................................................................... 40 Avslutning ...................................................................................................................................................................................... 41 Vedlegg ............................................................................................................................................................................................ 43 KAPITTEL 3

Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning ......................... 44 BERNT AARDAL, JOHANNES BERGH OG ATLE HAUGSGJERD

Datamaterialet ............................................................................................................................................................................. 46 Størst endring siden forrige valg .................................................................................................................................... 47 Hva er nordmenn mest enige eller uenige om? .................................................................................................... 48 Hva står det partipolitisk mest strid om? .................................................................................................................. 49 Faktoranalyse av holdningsspørsmålene .................................................................................................................... 50 Er dimensjonene fortsatt stabile over tid? ............................................................................................................... 57 Smelter dimensjonene sammen over tid? ................................................................................................................ 58 Ideologi og stemmegivning ................................................................................................................................................ 59 En samlet oversikt over holdningsendringer 2013–2017 .................................................................................. 65 Velgernes ideologiske plassering i todimensjonale politiske rom .......................................................... 66 Offentlig–privat-dimensjonen og innvandringsdimensjonen ........................................................................ 66 Offentlig–privat-dimensjonen og miljø- og klimadimensjonen .................................................................... 68 Offentlig–privat-dimensjonen og religiøs–sekulær-dimensjonen ............................................................... 69 Oppsummering .......................................................................................................................................................................... 71 Diskusjon ........................................................................................................................................................................................ 72 Referanser ...................................................................................................................................................................................... 75 Vedlegg ............................................................................................................................................................................................ 77

5

Velgere og valgkamp.indd 5

08.07.2019 13:20


VELGERE OG VALGKAMP

KAPITTEL 4

Velgere i valgkamp – forsterkes politiske forskjeller?

..................................................................

81

ATLE HAUGSGJERD, RUNE KARLSEN OG TORIL AALBERG

Innledning ....................................................................................................................................................................................... 81 Valgkampundersøkelsen 2017 – data ............................................................................................................................ 82 Kan vi avblåse valgkampen? ................................................................................................................................................ 83 Mediebruk og velgerinvolvering i valgkamp ............................................................................................................. 86 Øker eller minsker valgkamp politiske forskjeller? .............................................................................................. 91 Hvilke partier vant usikre velgere? ................................................................................................................................. 95 Oppsummering og konklusjon ....................................................................................................................................... 97 Referanser ...................................................................................................................................................................................... 98 Vedlegg ......................................................................................................................................................................................... 100 KAPITTEL 5

Populistiske holdninger i norsk valgkamp .............................................................................................. 103 TORIL AALBERG, PETER MAURER OG RUNE KARLSEN

Innledning .................................................................................................................................................................................... 103 Populistiske holdninger og budskap ........................................................................................................................ 104 Populisme på norsk ............................................................................................................................................................. 106 Datamaterialet .......................................................................................................................................................................... 108 Er norske velgere populister? ....................................................................................................................................... 109 Hvilke velgere har populistiske holdninger? ........................................................................................................ 113 Mistillit og mediebruk .......................................................................................................................................................... 115 Effekten av populistiske budskap på velgernes holdninger ........................................................................ 118 Konklusjon ................................................................................................................................................................................. 126 Referanser ................................................................................................................................................................................... 129 KAPITTEL 6

Innvandringsvalget 2017 ........................................................................................................................................... 131 ANDERS TODAL JENSSEN OG ELISABETH IVARSFLATEN

Innledning .................................................................................................................................................................................... 131 Det historiske bakteppet ................................................................................................................................................... 132 Holdninger til innvandrere og innvandring ............................................................................................................ 135 Utvikling i holdninger til innvandring og innvandrere over tid ................................................................ 137 Innvandringsspørsmålet og stemmegivning ......................................................................................................... 142 Innvandringssaken i det større bildet. ..................................................................................................................... 150 Litteratur ...................................................................................................................................................................................... 152

6

Velgere og valgkamp.indd 6

08.07.2019 13:20


KAPITTEL 7

Følelser og politikk ......................................................................................................................................................... 156 BERNT AARDAL OG TOR GAUTE SYRSTAD

De politiske følelsene ......................................................................................................................................................... 156 Positive og negative følelser .......................................................................................................................................... 157 Forskjellen på politisk sinne og frykt ........................................................................................................................ 158 Følelsesstyrte holdninger og politiske preferanser ........................................................................................ 160 Politiske følelser i Norge ................................................................................................................................................... 161 Datamaterialet .......................................................................................................................................................................... 163 Hvem er de positive og de negative velgerne? ................................................................................................... 166 Oppsummering og diskusjon ......................................................................................................................................... 174 Litteratur ...................................................................................................................................................................................... 176 Vedlegg ......................................................................................................................................................................................... 177 KAPITTEL 8

Regjeringsvalget 2017 – politisk polarisering i synet på regjeringen .............................. 178 JOHANNES BERGH OG ATLE HAUGSGJERD

Innledning .................................................................................................................................................................................... 178 Regjeringsslitasje i et skiftende partilandskap .................................................................................................... 179 Hvilken regjering ønsket velgerne? ............................................................................................................................. 182 Politiske avstander på høyresiden i norsk politikk .......................................................................................... 188 Hvordan vurderte velgerne Solberg-regjeringens innsats? ......................................................................... 191 Oppsummering ....................................................................................................................................................................... 196 Referanser ................................................................................................................................................................................... 198 Vedlegg ......................................................................................................................................................................................... 200 KAPITTEL 9

Konsensus om den norske velferdsstaten? ............................................................................................ 201 ATLE HAUGSGJERD OG STAFFAN KUMLIN

Innledning .................................................................................................................................................................................. 201 Holdninger til velferdsstaten – et analytisk rammeverk .............................................................................. 203 Hvor fornøyd er velgerne med velferdsstatenes tjenester? ..................................................................... 212 Konklusjon ................................................................................................................................................................................. 217 Referanser ................................................................................................................................................................................... 218 Vedlegg ......................................................................................................................................................................................... 220 KAPITTEL 10

Sporadiske velgere eller permanente hjemmesittere? ................................................................ 223 JOHANNES BERGH OG DAG ARNE CHRISTENSEN

Introduksjon .............................................................................................................................................................................. 223 Hvem stemmer og hvem stemmer ikke? ................................................................................................................ 223 Utdanning og valgdeltakelse ........................................................................................................................................... 229 Valgdeltakelsen blant innvandrere .............................................................................................................................. 230

7

Velgere og valgkamp.indd 7

08.07.2019 13:20


Hva kan gjøres for å øke valgdeltakelsen? ............................................................................................................. 231 Oppsummering ....................................................................................................................................................................... 235 Referanser ................................................................................................................................................................................... 235 KAPITTEL 11

En samlet modell for stemmegivning .......................................................................................................... 237 JOHANNES BERGH OG BERNT AARDAL

Innledning .................................................................................................................................................................................... 237 Den sosialstrukturelle modellen ................................................................................................................................... 238 Politiske verdier ....................................................................................................................................................................... 238 Regjeringsslitasje ..................................................................................................................................................................... 239 Foreløpig oppsummering ................................................................................................................................................. 241 Den samlede forklaringsmodellen i 2017 ................................................................................................................ 243 Er norsk politikk blitt mer polarisert? ....................................................................................................................... 246 Hvorfor ble Solberg-regjeringen gjenvalgt i 2017? ............................................................................................ 250 Referanser ................................................................................................................................................................................... 252 Forfattere.................................................................................................................................................................................. 255

8

Velgere og valgkamp.indd 8

08.07.2019 13:20


Kapittel 1 Stortingsvalget 2017 – borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre

KAPITTEL 1

Stortingsvalget 2017 – borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre Johannes Bergh og Bernt Aardal Stortingvalget 2017 var en seier for den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. De fire borgerlige partiene – Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet – beholdt sitt flertall på Stortinget, og det gjorde at Erna Solberg kunne fortsette som statsminister etter valget. De to regjeringspartiene kunne med god grunn feire resultatet. Høyre, som det ledende partiet i regjeringssamarbeidet, fikk fornyet tillit. Fremskrittspartiet, som gjennom nesten hele sin historie har vært en outsider blant norske partier, kom i regjering i 2013 og gjorde et godt valg fra en insider-posisjon i regjeringen. Når fremtidige historiebøker skal omtale valget i 2017, vil trolig den borgerlige valgseieren være sentral. I denne boken fokuserer vi først og fremst på velgerne. De største og mest påfallende endringene i velgeratferd finner vi ikke blant regjeringspartienes velgere, men på den rødgrønne siden. Landets største parti, Arbeiderpartiet, gjorde et dårlig valg fra det som i utgangspunktet var en gunstig posisjon som et opposisjonsparti til en høyreorientert regjering. Alle de andre partiene på rødgrønn side – Rødt, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet – gikk frem. Senterpartiet var valgets vinner med en fremgang på 4,8 prosentpoeng. Alt i alt vokste den rødgrønne siden, men den ble mer fragmentert ved at velgerne forlot Ap til fordel for de andre, mindre partiene. I sum gikk rødgrønn side frem ved valget i 2017, mens de borgerlige partiene mistet velgere. I kapittel 3 studerer vi velgernes holdninger og ideologiske posisjon over tid. Der finner vi også en ideologisk vending mot venstresiden i norsk politikk. Det er en statistisk signifikant endring i velgernes syn på økonomiske høyre–venstre-spørsmål (den såkalte «offentlig–privat»-indeksen) i retning av venstresiden fra 2013 til 2017. Velgernes syn på innvandring har også endret seg noe i denne perioden, i retning av mer liberale holdninger. For øvrig blir velgerne mer sekulære langs religiøs–sekulær-indeksen; en utvikling som har pågått en tid. 11

Velgere og valgkamp.indd 11

08.07.2019 13:20


VELGERE OG VALGKAMP

Velgerne som stemte ved stortingsvalget i 2017, var altså mer venstreorienterte enn fire år tidligere. Likevel lyktes de sittende regjeringspartiene med å sette sine saker på dagsordenen i valgkampen i 2017. Som vi viser i kapittel 2, var tre av de fire viktigste sakene, for velgerne i 2017, saker der enten Høyre eller Fremskrittspartiet hadde sakseierskap. De fire sakene som velgerne oftest oppga som viktige for sin stemmegivning, var (i prioritert rekkefølge fra den som hyppigst ble nevnt): innvandring, miljø, skole/utdanning og skatt/avgifter. Når det gjelder innvandringspolitikk, har velgerne høyere tillit til FrP enn til noen andre parter, mens Høyre skårer høyest i sakseierskap til både skole- og skattepolitikk. Miljøpartiet De Grønne har størst sakseierskap til miljøsaken. Det er påfallende at Arbeiderpartiets kjernesaker ikke er blant toppsakene ved 2017-valget. Partiet opplevde også et dramatisk fall i velgernes tillit til at partiet hadde den beste sysselsettingspolitikken, i løpet av valgkampen (se kapittel 2). Selv om velgerne tok et politisk og ideologisk skritt mot venstre fra 2013 til 2017, så klarte ikke partiene på den rødgrønne siden å utnytte dette til fulle. Valgkampen ble vunnet av regjeringspartiene, og det var disse partienes kjernesaker velgerne hadde i tankene da de gikk til valgurnene i 2017. Et av formålene med denne boken er å gi en grundig analyse av stortingsvalget 2017, og særlig av velgernes holdninger og handlinger i forbindelse med valget. Et annet formål er å bidra med mer generell kunnskap – ikke bare knyttet til dette ene valget – om velgeratferd og om norsk politikk. Valgprosjektets tidsserier med data som strekker seg helt tilbake til stortingsvalget i 1957, med en spesielt omfattende datainnsamling i 2017, er en gullgruve for denne typen forskning. Dataene gir en mulighet til unike og dyptpløyende analyser av temaene som tas opp i hvert av bokens kapitler. I dette første kapitlet tar vi først for oss stortingsvalget 2017 i et historisk perspektiv, før vi ser på velgernes syn på valget og valgkampen over tid. Til slutt ser vi på velgerbevegelser og velgeroverganger fra 2013 til 2017.

Valgresultatet i et historisk perspektiv Et vanlig utgangspunkt for å kategorisere de norske partiene har vært å dele dem inn i tre grupper: venstresiden (Rødt, SV og Ap), sentrum (Sp, KrF og Venstre) og høyresiden (Høyre og FrP). Etter hvert som nye partier kommer til (MDG) og de tradisjonelle sentrumspartiene knytter seg nærmere til enten venstresiden (Sp) eller høyresiden (Venstre), er det grunn til å spørre om inndelingen fremdeles er relevant. Men, om ikke annet så er denne inndelingen et utgangspunkt for å studere historiske trender. Figur 1.1 viser oppslutningen om de tre blokkene i norsk politikk de 40 siste år, fra 1977 til og med 2017. 12

Velgere og valgkamp.indd 12

08.07.2019 13:20


Kapittel 1 Stortingsvalget 2017 – borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre

Figur 1.1 Valgoppslutning i prosent, stortingsvalgene 1977–2017 100 90 Høyre og Fremskrittspartiet

80 70 60

Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

50

MDG

40 30

Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet

20 10 0 1977

1981

1985

1989

1993

1997

2001

2005

2009

2013

2017

Figuren tegner ikke et bilde av dramatiske endringer i denne 40-årsperioden. Norsk politikk fremstår som forholdsvis stabil. Det er en svak tendens over tid at venstresiden svekkes og høyresiden styrkes, selv om Høyre og FrP gikk noe tilbake i 2017. Sentrumspartiene opplevde en topp ved valgene i 1993 (som var Senterpartiets beste valg) og i 1997 (som var KrFs beste valg), men siden da har sentrum blitt mindre. Tabell 1.1 Valgoppslutning i prosent ved stortingsvalgene 1997–2017. 1997

2001

2005

2009

2013

2017

Endring fra 2013 til 2017

1,7

1,2

1,2

1,3

1,1

2,4

+1,3

SV

6,0

12,5

8,8

6,2

4,1

6,0

+1,9

Ap

35,0

24,3

32,7

35,4

30,8

27,4

-3,4

Sp

7,9

5,6

6,5

6,2

5,5

10,3

+4,8

MDG

0,2

0,2

0,1

0,3

2,8

3,2

+0,4

KrF

13,7

12,4

6,8

5,5

5,6

4,2

-1,4

RV/Rødt

Venstre

4,5

3,9

5,9

3,9

5,2

4,2

-1,0

Høyre

14,3

21,2

14,1

17,2

26,8

25,0

-1,8

FrP

15,3

14,6

22,1

22,9

16,3

15,2

-1,1

Andre

1,4

4,1

1,8

1,1

1,8

2,1

+0,3

13

Velgere og valgkamp.indd 13

08.07.2019 13:20


VELGERE OG VALGKAMP

Hvis vi ser i mer detaljert på oppslutningen om hvert parti ved stortingsvalgene de 20 siste årene, tegner det seg et bilde av mer endring over tid, ikke minst innenfor hver av de tre blokkene (se tabell 1.1). Det er ofte slik at fremgang for Høyre betyr tilbakegang for Fremskrittspartiet, uten at summen i oppslutning om de to partiene endrer seg så mye. Noe av det samme ser man på venstresiden i forholdet mellom SVs og Aps oppslutning. Valgresultatet i 2017 var en stor seier for Senterpartiet som fikk et bedre resultat enn ved noen av de fem foregående valgene (men gjorde det enda bedre ved valget i 1993). Partiet Rødt gjorde også et godt valg og hadde den største relative fremgangen av alle partiene (oppslutningen ble mer enn fordoblet siden 2013). Arbeiderpartiets valgresultat i 2017 fremstår som dårlig i et historisk perspektiv. Riktignok fikk partiet færre stemmer i 2003, men det var i en situasjon der partiet hadde sittet i regjering i foregående stortingsperiode. Etter fire år i opposisjon fra 2013 til 2017 kunne forholdene ha ligget til rette for at partiet skulle få økt oppslutning igjen. Meningsmålingene før sommeren 2017 tydet også på at det ville skje. I løpet av noen få måneder før valget i september mistet Ap en betydelig andel velgere (se kapittel 2). Tilbakegangen for Arbeiderpartiet er særlig tydelig i de delene av landet der partiet fra før har stått sterkt, for eksempel i Oppland, Hedmark og i NordNorge. I de samme delene av landet opplevde Senterpartiet betydelig fremgang. Hvis man studerer valgresultatet i alle kommunene i landet, viser det seg å være en sterk sammenheng mellom Aps tilbakegang og Sps fremgang. En korrelasjon (Pearsons r) på -0,73 indikerer at det svært ofte er slik at Aps tilbakegang matches av Sps fremgang. Det kan tyde på at en del velgere gikk fra å stemme Ap i 2013 til å stemme Sp i 2017. Det undersøker vi nærmere i overgangsmatrisene nedenfor. De svake tendensene til endring over tid når det gjelder prosentvis oppslutning om partiblokkene i figur 1.1, blir tydeligere i figur 1.2 der vi viser blokkenes representasjon på Stortinget. Ved valget i 1977 oppnådde SV og Ap til sammen flertall på Stortinget, mens Høyre hadde rundt en fjerdedel av representantene, og FrP fikk ikke valgt inn en eneste representant. Siden da har venstresiden aldri hatt flertall, og hvis vi ser bort i fra valgene i 1993 og 1997, har høyresiden styrket seg, med en foreløpig toppnotering i 2013. Igjen blir bevegelsene enda større når vi ser på enkeltpartier de siste 20 årene (tabell 1.2). Ingen av de etablerte norske partiene har hatt en så negativ utvikling i denne perioden som Kristelig Folkeparti. Partiet oppnådde sitt beste valgresultat noensinne i 1997 og fikk 25 mandater på Stortinget. Etter valget i 2017 sitter de igjen med 8 mandater, et valgresultat som ligger så vidt over sperregrensen for tildeling av utjevningsmandater (på 4 prosent). Hvis KrF hadde fått 5000 færre stemmer ved valget i 2017, ville partiets stortingsgruppe ha skrumpet inn til 2-3 mandater. 14

Velgere og valgkamp.indd 14

08.07.2019 13:20


Kapittel 1 Stortingsvalget 2017 – borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre

Figur 1.2 Mandatfordeling i prosent, stortingsvalgene 1977–2017 100 90

Høyre og Fremskrittspartiet

80 70 60

Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

50 40 30

Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet

20 10 0 1977

1981

1985

1989

1993

1997

2001

2005

2009

2013

2017

For øvrig er det påfallende at de tre største norske partiene, Ap, Høyre og FrP, alle mistet mandater på Stortinget i 2017, mens de mindre partiene på rødgrønn side vant flere nye mandater. Rødt kom inn på Stortinget for første gang siden 1993.1 Det er altså en noe større fragmentering på Stortinget etter valget i 2017 enn tidligere, og det skyldes først og fremst økt fragmentering på rødgrønn side.2 Tabell 1.2 Mandatfordeling etter stortingsvalgene 1997–2017.

2001

2005

2009

2013

2017 1

+1

9

23

15

11

7

11

+4

RV/Rødt SV

Endring fra 2013 til 2017

1997

Ap

65

43

61

64

55

49

-6

Sp

11

10

11

11

10

19

+9

1

1

0

KrF

25

22

11

10

10

8

-2

Venstre

6

2

10

2

9

8

-1

MDG

Høyre

23

38

23

30

48

45

-3

FrP

25

26

38

41

29

27

-2

169

169

169

169

Andre Sum

1

1

165

165

1 I 1993 het partiet Rød Valgallianse 2 Hvis vi bruker Laakso og Taageperas (1979) mål på «effektivt antall partier», øker antallet fra 4,4 i 2013 til 5,0 i 2017.

15

Velgere og valgkamp.indd 15

08.07.2019 13:20

Profile for Cappelen Damm

Velgere og valgkamp  

Om utgivelsen Velgere og valgkamp Stortingsvalget 2017 var en seier for den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet s...

Velgere og valgkamp  

Om utgivelsen Velgere og valgkamp Stortingsvalget 2017 var en seier for den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet s...