Issuu on Google+


Innledning Hensikten med denne boka er å bidra med ny kunnskap og synspunkt på norske mediers nyhetsformidling knyttet til de fire nyhetsområdene kriminalitet, krig, terror og katastrofer, og påpeke de moralske og etiske dilemma dette skaper. Medienes rolle som formidler og de etiske sidene ved massemedienes virksomhet har de senere år stått sentralt i samfunnsdebatten, ikke minst som følge av terroraksjonene internasjonalt og i Oslo og på Utøya sommeren 2011. Terroren har kommet nærmere, og det er vesentlig å få fram ny kunnskap om sammenhenger mellom mediemiljø, medieprodukt og publikum. Medieutviklingen har bidratt til å etablere nye, store utfordringer både til medienes egne profesjoner, til publikum, til kildene og til samfunnets øvrige institusjoner. Boka legger fram forskningsfunn som viser at nyheter om kriminalitet, krig, terror og katastrofer gjør nordmenn engstelige. Det dokumenteres at medienes krav til personifisering rammer rapportering fra kriser og katastrofer, samtidig som mangel på medieoppmerksomhet reduserer interessen for bistand. Dette medfører både etiske og moralske dilemma knyttet til journalisters profesjonsutøvelse. I boka henvises det til fire større norske undersøkelser. I 2004 gjennomførte Steinar Larssen en landsomfattende undersøkelse blant publikum og medieansatte om hvordan de oppfatter nyheter om kriminalitet, krig, terror og katastrofer. I 2013 ble den fulgt opp av en publikumsundersøkelse om samme tema. Begge undersøkelsene ble finansiert av Rådet for anvendt medie­forskning og gjennomført av TNS Gallup. Den tredje undersøkelsen som det henvises til, er Medievaneundersøkelsene for 2012. Frank H. Aarebrot var faglig ansvarlig for denne undersøkelsen. Den ble gjennomført på oppdrag for Nordiske Mediedager i Bergen i perioden fra 28.1.2012 til 26.2.2012 blant representative landsutvalg av publikum, redaktører og 11

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 11

17.03.14 08:51


innledning

journalister. Den fjerde undersøkelsen har fokus på hvordan journalistene opplevde det å dekke 22. juli, og inngår i en serie undersøkelser Trond Idås har gjennomført for å kartlegge faktorer som er viktige for å forbygge at krevende oppdrag ender med stressreaksjoner og andre helseproblemer. Boka er inndelt i sju kapittel. Kapittel 1 er skrevet av Bjarne Kristiansen. Kapitlet handler om publikums nyhetsinteresse, selve hjørnesteinen i norske medier, og hvordan medienes publikum vurderer nyheter. Her beskrives hvordan befolkningen leser, ser og hører nyheter i norske medier og på hvilke måter nyheter kan skape engstelse for noen. I kapittel 2 belyser Steinar Larssen og Frank H. Aarebrot nyhetsformidlingen i et mer sammensatt og utvidet perspektiv et godt stykke inn i det nye årtusenet med Internett og sosiale medier som etablerte kanaler. Det sentrale spørsmålet er fortsatt: I hvilken grad kan det sies at nyheter om kriminalitet, krig, terror og katastrofer synes å skape engstelse? I kapittel 3 tar Steinar Larssen for seg temaet barn, unge og medievold. I Norge er det forsket relativt lite på dette området til tross for at foreldre, pedagoger og politikere er bekymret over barn og unges eksponering for TV-nyheter. TV er ansett som den mest åpenbare kilden til medievold. I dette kapitlet forteller barn og unge hvordan de opplever TV-nyheter som viser vold og aggresjon knyttet til blant annet kriser og katastrofer. I kapittel 4 skriver Gunilla Jarlbro om hvordan mediene i alminnelighet, og nyhetsjournalistikken spesielt, rapporterer om risiki og kriser. Medienes behov for å spisse og forenkle fakta kan føre til feilinformasjon og ha fatale konsekvenser for forebyggende krisearbeid. Globale miljørisiki har hatt vanskelig for å få plass på medienes agenda fordi de ofte er diffuse og vanskelige å bildesette. Først da isbjørnene begynte å svette på andre halvdelen av 2000-tallet, ble Global Warming et medietema! Noen kriser blir altså «glemt». Morten Rostrup og Nils Petter Mørk i Leger Uten Grenser beskriver i kapittel 5 hvilken betydning medieomtale har for internasjonalt humanitært arbeid. Leger Uten Grenser jobber til daglig i noen av verdens verste kriser. Både i kriser som får massiv medie­ oppmerksomhet, og i kriser som blir nærmest totalt glemt i media. Leger Uten Grenser merker svært godt hvordan medias oppmerksomhet ikke bare bestemmer om privatpersoner åpner lommeboka, men også hva politikere velger å prioritere. 12

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 12

17.03.14 08:51


innledning

Katastrofer av nasjonalt og internasjonalt format er også bakteppet for beskrivelsene og analysene som Trond Idås presenterer i kapittel 6. Han ser nærmere på medienes samfunnsoppdrag og journalistenes dilemma i avveiningene mellom etikk, moral og profesjonskrav i møte med menneskelig lidelse. Han ser videre på hvordan mediedekningen er med på å forme befolkningens opplevelse av hva som har skjedd, og hvordan redaksjonelle vinklinger og prioriteringer i dekningen av kriser og katastrofer kan ha helsemessige konsekvenser for befolkningen. I kapittel 7 skriver Einar Øverenget om journalistenes ansvar for de fortolkningene han eller hun foretar. Etikk dreier seg i stor grad om å begrunne utsagn og handlinger, og det er viktig at journalister har et reflektert forhold til gode og dårlige etiske begrunnelsesstrategier, påpeker Øverenget.

13

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 13

17.03.14 08:51


Kapittel 1

Nyheter og engstelse i norske medier Bjarne Kristiansen Dette kapitlet skal handle om hvordan befolkningen leser, ser og hører nyheter i norske medier, og på hvilke måter nyheter kan skape engstelse for noen. Nyheter er jo selve hjørnesteinen i norske aviser, og utviklingen av radio, TV og Internett følger denne tradisjonen. Når nyheter er så viktig for mediene, er det på en måte selvsagt at de baserer seg på en generell nyhetsinteresse blant folk flest, og vi skal innledningsvis gi bakgrunnsstoff om denne nyhetsinteressen.

Interesse for nyheter Da de første avisene så dagens lys i Norge, var ikke fri nyhetsformidling noen selvfølgelighet. Da de første avisene ble utgitt, var ikke Norge et demokrati, men et lydrike under en eneveldig, dansk konge. Det var utenkelig at man kunne utgi en avis uten et kongelig privilegium, og da skjønner de fleste at nyhetene og meningene som avisene brakte til torgs, på ingen måte ble publisert uten en aktiv sensur fra statens side. Denne situasjonen skapte for øvrig den noe absurde situasjonen at de første norske avisene utelukkende publiserte annonser heller enn nyheter og meningsinnhold – for dette var en måte å omgå Kongens privilegie- og sensurregler på. Like fullt er det umulig å tenke seg at aviser hadde blitt allemannslesning med mindre de hadde beskjeftiget seg med et annet stoffinnhold enn annonser. Altså ble nyhetene hjørnesteinen i den lange historien som ligger bak fremveksten av den moderne norske pressen. 15

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 15

17.03.14 08:51


når nyheter skaper engstelse

I tabell 1.1 har jeg vist resultater fra spørreundersøkelsen Forbruker & Media fra TNS Gallup, der man har spurt om interesse for ulike stofftyper i norske aviser. I tabellen er presentert de 25 viktigste stoffområdene, målt etter andelen som svarer at de er meget eller litt interessert i det enkelte stoffområdet. Vi ser i tabell 1.1 at det først og fremst er de store, allmenne nyhetsområdene som kommer høyest i denne rangeringen. De viktigste nyhetsområdene er innenriksnyheter og lokalnyheter, mens utenriksnyheter følger på en fjerdeplass. Dette er de store nyhetsområdene som alle norske avislesere er «oppvokst med», og som dekker en allmenn nyhetsorientering – fra det hjemlige og nære til det mer fremmede og fjerne. Men innimellom disse nyhetsområdene kommer ulykker og naturkatastrofer, med en like høy skåre som de store, generelle nyhetsfeltene. Disse nyhetene kan en også se på som hendelsesnyheter. Det kan jo også lokal-, innenriks- og utenriksnyheter være, men svært ofte blir slike nyheter mer å betrakte som prosessuelle nyheter; at nyheter skjer som følge av en pågående prosess, politisk, sosial eller militær i sin karakter, og at nyhetene derfor kommer som en følge av hva som har hendt tidligere. Ulykker og naturkatastrofer derimot, oppstår ut fra en situasjon som ikke er forhåndsvarslet – de er altså nyheter kun i forhold til en gitt hendelse. En ulykke skjer for eksempel uten noen forhåndsvarsling, mens statsbudsjettet blir lagt frem hvert år, rett og slett fordi det er del av en parlamentarisk og politisk prosess. På samme måte vil et terrorangrep være å oppfatte som en hendelsesnyhet, mens et møte i kommune- eller bystyre vil være å oppfatte som en ventet hendelse, men som mediene like fullt rapporterer om. Tabell 1.1 De 25 mest interessante stoffområdene i norske aviser. Stoffområde

Prosent interesserte

Innenriksnyheter

94,5

Lokalnyheter

92,4

Ulykker, naturkatastrofer

87,3

Utenriksnyheter

87,1

Værmelding

82,0

Lokalpolitikk

79,1

Kosthold, mosjon, kroppspleie

78,3

16

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 16

17.03.14 08:51


kapittel 1 nyheter og engstelse i norske medier

Rikspolitikk

77,2

Reiser og ferier

76,5

Radio- og TV-stoff

75,6

Mat og drikke

72,9

Helse – samliv

69,8

Produkttester og forbrukerstoff

67,8

Debatt/leserinnlegg

64,6

Miljøvern

64,2

Personlig økonomi

63,8

Kjente personer

63,3

Skole og utdanning

60,2

Kunngjøringer

59,6

Ledere og kommentarer

59,6

Kulturstoff

58,5

Arbeidsmarked

56,1

Omtale av kinofilmer

56,0

Personalia

55,4

Musikkomtale

53,6

Listen over de mest populære stoffområdene i aviser, viser at værmeldinger, lokalpolitikk, rikspolitikk også er viktige stoffområder. Omtrent med like høy oppslutning ligger mer allmenne stoffområder som kosthold-mosjonkroppspleie, reiser og ferier, radio- og TV-stoff og mat og drikke. Ingen av disse stoffområdene kan vi forbinde med nyheter, men har mye mer preg av ukeblad- eller magasinstoff. Generelt kan vi si at stoffområdene utover de brede nyhetsområdene er mest preget av særinteresser. Av de mer tradisjonelle avisstoffområdene kan nevnes debatt/leserinnlegg, kunngjøringer, ledere og kommentarer, kulturstoff og personalia. Det er selvsagt nyhetselementer i mange av disse stoffområdene, men egentlig ikke det de fleste ville betrakte som nyhetsstoff. Men at nyheter er viktig, kan vi fastslå av innholdet i tabell 1.2, som viser viktigheten av de daglige nyhetene for befolkningen og for et utvalg av journalister og redaktører. 17

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 17

17.03.14 08:51


når nyheter skaper engstelse Tabell 1.2 Viktighet av de daglige nyhetene. Svar

Befolkning

Journalister

Svært viktig

51

84

Ganske viktig

42

15

SUM VIKTIG

93

99

Mindre viktig

6

1

Ikke viktig

1

0

Vet ikke

0

0

51 prosent av befolkningen svarer at de daglige nyhetene er svært viktige, mens hele 84 prosent av journalistene gjør det samme. Ikke overraskende hvis vi tar i betraktning at de daglige nyhetene er det som journalister stort sett faktisk jobber med. Inkluderer vi svaralternativet «ganske viktig», ser vi at hele 93 prosent av befolkningen svarer at de daglige nyhetene er viktige, mens omtrent alle journalister svarer det samme. Det er aviser og TV som representerer de desidert viktigste kanalene for nyhetsformidlingen. Disse tallene er fra 2004, og siden den gangen har Internett vokst voldsomt som nyhetsleverandør, så dagens situasjon vil nok gi et jevnere bilde på dette. Svarene som befolkningsutvalget og journalistutvalget har gitt på disse spørsmålene, er vist i tabell 1.3. For befolkningen har TV nummer-en-posisjon, tett fulgt av avisene. Radio og Internett kommer litt lenger ned på listen. For journalistene har avisene den sterkeste posisjonen, av mange årsaker. Det sies ofte at dags­ avisene tradisjonelt har vært «alle nyheters mor». Dette er et uttrykk som skriver seg fra undersøkelser som viser at den opprinnelige kilden for de fleste nyhetene er avisene. Når det gjelder tallene i tabell 1.3, kan vi i tillegg fastslå at mesteparten av pressefolkene som er spurt i undersøkelsen, faktisk jobber i aviser. Dermed blir det også en sammenheng mellom arbeidssted og hva man svarer i undersøkelsen. Pressefolkene viser en mye jevnere profil på de ulike mediene. Her er f.eks. Internett like høyt plassert som TV, mens radio har betydelig høyere skåre blant pressefolk enn blant befolkningen.

18

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 18

17.03.14 08:51


kapittel 1 nyheter og engstelse i norske medier Tabell 1.3 Viktighet av ulike medier for den daglige nyhetsformidlingen. Medium/Svar

Befolkning

Journalister

Svært viktig

42

81

Ganske viktig

42

18

SUM

84

99

Svært viktig

23

41

Ganske viktig

34

44

SUM

57

85

Svært viktig

39

33

Ganske viktig

47

47

SUM

86

80

Svært viktig

13

46

Ganske viktig

17

40

SUM

30

86

Avis

Radio

TV

Internett

Men uansett hvordan vi ser på det – nyheter betraktes som viktige, også for den vanlige mann og kvinne, og denne nyhetsinteressen gjør at oppmerksomheten mot aviser – både på papir og på Internett – sammen med nyhetssendingene i etermediene er svært sterk. I lys av problemstillingen vår om nyheter og engstelse er det derfor interessant å se litt nærmere på nyhetsinteressen for ulike typer av hendelsesnyheter.

Hendelsesnyheter I en landsomfattende undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2004 er det stilt mer direkte spørsmål om nyhetsområder som i større grad går inn på dette hendelsesaspektet som vi har nevnt ovenfor. I undersøkelsen som ble besvart av ca. 600 personer, er det spurt om en rekke nyhetsområder 19

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 19

17.03.14 08:51


når nyheter skaper engstelse

– fra de store, allmenne til mer spesielle områder. Det er også sondret mellom dramatiske nyhetsområder som krig og terror og mer fredelige temaer som kultur og underholdning, sport og politikk. Det ble samtidig foretatt en undersøkelse mot journalister og redaktører (med et utvalg på ca. 100 svarere), der disse er blitt spurt om de samme temaene. Resultatene er vist i tabell 1.4. Tabell 1.4 Viktighet av nyhetsområder – for befolkning og journalister. Befolkning Kategori

Journalister

Svært viktig

Ganske viktig

SUM

Svært viktig

Ganske viktig

SUM

Krig

20

54

74

17

47

64

Kultur og underholdning

14

42

56

13

56

69

Terror

26

53

79

25

48

73

Sport

14

28

42

16

46

62

Krim/forbrytelser

19

56

75

34

47

81

Politikk

29

49

78

64

35

99

Sosiale problemer

24

53

77

39

54

93

Økonomi/arbeidsliv

24

49

73

40

52

92

Ulykker/naturkatastrofer

19

54

73

28

53

81

Lokalnyheter

46

42

88

78

15

93

Arbeidsledighet

17

40

57

20

58

78

Vi ser av tabell 1.4 at de fleste nyhetsområdene omfattes av en svært høy interesse, selv om det er stor forskjell på det høyeste (lokalnyheter med 88 prosents interesse og sport med 42 prosents interesse). Men de aller fleste nyhetsområdene har en skåre på mellom 70 og 80 prosent. I tabell 1.5 har vi rangert nyhetsområdene. Tabell 1.5 Viktigste nyhetsområder – rangert. Befolkning

Journalister

Lokalnyheter

88

Politikk

99

Terror

79

Sosiale problemer

93

Politikk

78

Lokalnyheter

93

20

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 20

17.03.14 08:51


kapittel 1 nyheter og engstelse i norske medier

Sosiale problemer

77

Økonomi/arbeidsliv

92

Krim/forbrytelser

75

Krim/forbrytelser

81

Krig

74

Ulykker/naturkatastrofer

81

Økonomi/arbeidsliv

73

Arbeidsledighet

78

Ulykker/naturkatastrofer

73

Kultur/underholdning

69

Arbeidsledighet

57

Terror

64

Kultur/underholdning

56

Krig

64

Sport

42

Sport

64

Vi ser av rangeringen ovenfor at folk er mest opptatt av de såkalte hendelsesnyhetene. Disse er dramatiske, og det er de samme nyhetene som har mest å fortelle leserne/lytterne/seerne. En del av nyhetene er fortsatt det vi kan kalle prosessuelle – politikk og økonominyheter er sjelden overraskelser. Her kommer nyhetene som oftest som en følge av hva som har hendt tidligere. Det er ikke dermed sagt at slike nyheter ikke har evnen til å engste folk, men jeg tror det er langt mer engstelse knyttet til nyheter om ulykker, terror og krig. Selvsagt kan en velge å beskrive nyheter om krig eller krigstilstander som prosessuelle nyheter også, men karakteren av konfliktene er som oftest slik at det ender med voldsbruk og drepte og skadde mennesker. Slike hendelser gjør inntrykk, og i særlig grad gjør de inntrykk på personer som i utgangspunktet er engstelige for utviklingen. Det er også slik med denne typen nyheter at de ofte inngir en følelse av utilstrekkelighet. Man kan ikke gjøre noe med hendelser som foregår andre steder i verden, og man forstår ikke hva som skjer. I tillegg er det kommet inn et nytt forhold i nyhetsformidlingen – nemlig dramatiseringen av nyhetene. Det er særlig TV som har ansvaret for denne utviklingen, godt assistert av Internett. Man har i dag lett tilgang til krigsog terrorinnslag som bare for ti år siden hadde vært uhørt å presentere for allmennheten. I tillegg kommer medias bruk av amatøropptak der det er liten redaksjonell innflytelse til å godtgjøre hva som egentlig skjer og hvilke premisser det skjer under. Det at innslag blir til uten redaksjonell kontroll, forsterkes av at de naturlige sensurelementene ikke slår inn når disse innslagene skal vises for publikum. Dermed forsterkes dramatiske nyheter betydelig og skaper en grobunn for engstelse hos publikum. 21

104196 GRMAT Når nyheter skaper engstelse 140101.indd 21

17.03.14 08:51


Når nyheter skaper engstelse: Utdrag