15 Innledning
rekke kriger og overgrep fra opiumskrigen i 1839–42 til Kinas invasjon av Vietnam i 1979. Senere har det vært lite krig, og landene har opplevd sterk økonomisk vekst. Hvorfor er Øst-Asia blitt så fredelig? Og vil freden holde i det 21. århundre, spesielt på bakgrunn av Kinas nye posisjon som stormakt på vei til å kunne bli supermakt, med høye ambisjoner regionalt og globalt? Bokas tredje del omhandler bestrebelsene på å tøyle makten og motvirke konflikt og nød. Øyvind Tønnesson tar for seg arbeidet mot krig og opprustning slik dette i første omgang ble båret fram av en rekke organisasjoner og nettverk på slutten av 1800-tallet. Første verdenskrigs brutalitet og store ødeleggelser styrket tanken om en mer fornuftig organisert verdensorden. Folkeforbundet, etablert i 1919 og i virksomhet fra 1920, ble det fremste uttrykket for denne ambisjonen, men maktet ikke å sikre freden. Var Folkeforbundet en tragedie? Med en ny og enda mer ødeleggende verdenskrig som bakteppe samlet stormaktene seg i 1945 om etableringen av De forente nasjoner (FN). Den nye verdensorganisasjonen skulle ha bedre forutsetninger enn Folkeforbundet til å virke for kollektiv sikkerhet gjennom å forebygge og håndtere konflikter. Hallvard Kvale Svenbalrud drøfter en rekke sentrale problemstillinger knyttet til FNs virke: Hvordan arbeider FN, og hvem har størst innflytelse? Hvordan håndterte FN den motsetningsfylte kalde krigen og tilkomsten av mange nye stater og nye stormakter? Etter den kalde krigen åpnet det seg nye muligheter for FN-engasjement i konfliktløsning, men også nye utfordringer: Hva kunne organisasjonen gjøre for å beskytte mennesker mot grove overgrep? Det bringer oss over til Hanne Hagtvedt Viks kapittel om utviklingen av internasjonale menneskerettigheter. De bygger på en humanitær tradisjon med røtter tilbake til det 19. århundre. Det store gjennombruddet kom imidlertid i det 20. århundre – og spesielt etter andre verdenskrigs massedrap og ødeleggelser. Med god grunn er det 20. århundre blitt kalt rettighetenes århundre. Her var det imidlertid mange brytninger og spenninger. En av dem gjaldt forpliktelsen til å beskytte og fremme menneskerettigheter, samtidig som statene ikke skulle blande seg inn i hverandres indre anliggender. Hvem har vært pådrivere i arbeidet med internasjonale menneskerettigheter? Hvilke er de viktigste dokumentene, og hva har de betydd for mennesker rundt omkring i verden? Utviklingen av flere og mer dødelige våpen og krigens voldsomme ødeleggelser virket som en sterk spore til å søke rustningskontroll og nedrustning. Olav Njølstad følger dette temaet fra slutten av 1800-tallet og knytter diskusjonen an til den liberale visjonen om nedrustning og den realistorienterte ambisjonen om rustningskontroll. Han tar for seg de første avtalene i mellomkrigstiden og framfor alt atomopprustningen og terrorbalansen under den kalde krigen. De dødelige våpnene ble nå for alvor
103757 GRMAT Krig og fred i det lange 20de arhundret 130101.indd 15
01.11.13 13:41