[start tittel]
Ă˜yvind Olsholt og Ariane B. Schjelderup
Filosofi og etikk i barnehagen 2. utgave
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 3
03/05/2018 08:43
[start innfort]
Niv
Innhold Forord......................................................................................................................................... 9 Formålsbestemmelsen .......................................................................................................... 11 Samfunnsmandat og verdigrunnlag ..................................................................................... 11 Første ledd ................................................................................................................................ 12 Omsorg og lek, læring og danning – samfunnsmandatet ......................................... 12 Verdigrunnlaget ................................................................................................................ 13 Andre ledd ................................................................................................................................ 14 Skaperglede, undring og utforskertrang ...................................................................... 15 Ta vare på seg selv, hverandre og naturen .................................................................. 16 Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter ................................................................ 16 Rett til medvirkning ......................................................................................................... 17 Tredje ledd ................................................................................................................................. 17 Barndommens egenverdi ............................................................................................... 17 Trivsel og glede i lek og læring, trygghet og utfordring ............................................. 18 Evnen til å diskriminere ................................................................................................... 19 Kapittel 1 Filosofi ....................................................................................................................................... 21 Filosofi og pedagogikk ............................................................................................................ 21 Barndommen blir til ......................................................................................................... 21 Filosofi og pedagogikk i antikken .................................................................................. 22 Sokrates, Platon og Aristoteles ..................................................................................... 23 Sokrates ..................................................................................................................................... 23 Fødselshjelperen Sokrates .............................................................................................. 24 Kampen mot relativismen .............................................................................................. 25 Filosofi er for voksne ....................................................................................................... 26 Sokrates som pedagog .................................................................................................... 27 Sokrates’ innflytelse ........................................................................................................ 28 Platon ......................................................................................................................................... 28 Betydningen av idealer .................................................................................................... 28 Å lære er å gjenerindre ................................................................................................... 30
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 5
03/05/2018 08:43
6 innhold
Skjønnhet er lykke ............................................................................................................ 31 Sjelen og samfunnet ........................................................................................................ 31 Aristoteles ................................................................................................................................. 33 Et biologisk perspektiv .................................................................................................... 33 Slutninger på bakgrunn av erfaring .............................................................................. 36 Logiske slutninger ............................................................................................................ 37 Først gjøre, så forstå ........................................................................................................ 38 Antikkens aktualitet ................................................................................................................ 39 Middelalderen .......................................................................................................................... 40 Et religiøst verdensbilde ................................................................................................. 40 Sjelen er overordnet kroppen ........................................................................................ 41 Tro og viten ....................................................................................................................... 42 Å dannes inn i en tro ....................................................................................................... 45 Religionskritikk og rammeplanen .................................................................................. 48 Locke .......................................................................................................................................... 48 Renessanse og opplysningstid ...................................................................................... 48 Erfaringsfilosofi ................................................................................................................ 50 Å spille på lag med barnet ............................................................................................. 51 Erfaringsfilosofi og rasjonalisme ........................................................................................... 52 Rousseau ................................................................................................................................... 53 Natur versus kultur .......................................................................................................... 53 Å lære av sine handlingers konsekvenser ................................................................... 55 Kant ............................................................................................................................................ 56 Moralloven i meg og stjernehimmelen over meg ...................................................... 56 Mennesket former verden i sitt bilde ........................................................................... 57 Struktur og plikt ................................................................................................................ 58 Hegel .......................................................................................................................................... 59 Dialektikkens spiral .......................................................................................................... 59 Skillet mellom oppdragelse og dannelse ..................................................................... 60 Læring gjennom møter med det fremmede ................................................................ 61 Hegels innflytelse: Marx ................................................................................................. 63 Kierkegaard ............................................................................................................................... 64 Å ta ansvar for sin egen eksistens ................................................................................ 64 Objektive og subjektive sannheter ............................................................................... 65 Å vekkes til undring gjennom fortelling ....................................................................... 66 Dewey ........................................................................................................................................ 67 Sannhet avhenger av nytteverdi .................................................................................... 67 Deltagelse i egen læring ................................................................................................. 69 Arendt ........................................................................................................................................ 71 Farene ved ikke å tenke ................................................................................................... 71 Det offentlige og det private .......................................................................................... 72 Krisen i utdannelsen ........................................................................................................ 73
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 6
03/05/2018 08:43
innhold 7
Kapittel 2 Filosofisk samtale ................................................................................................................... 76 Invitasjon til filosofisk samtale .............................................................................................. 76 Filosofi med barn-bevegelsen ........................................................................................ 76 Barns og voksnes undring .............................................................................................. 77 Tenkning som primærferdighet ..................................................................................... 78 Tenker flere hoder bedre enn ett? ................................................................................. 79 Å bruke tid på filosofi ...................................................................................................... 80 Filosofi er kjærlighet til visdom ..................................................................................... 81 Eksempler på filosofiske samtaler i barnehagen ................................................................ 81 «Hvorfor liker du å bli tatt bilde av?» ........................................................................... 81 To Petter Kanin-samtaler ................................................................................................ 82 De to sirklene .................................................................................................................... 87 Den grønne frosken ......................................................................................................... 89 Argumenter for kannibalisme ........................................................................................ 90 Den filosofiske verktøykasse ................................................................................................. 91 Spørsmål ............................................................................................................................ 92 Svar ..................................................................................................................................... 101 Begrunnelse ...................................................................................................................... 104 Relevans ............................................................................................................................. 105 Observasjon og tolkning ................................................................................................. 106 Moteksempler .................................................................................................................. 106 Sette ord på ting ............................................................................................................... 107 Variere aktiviteten ........................................................................................................... 108 Beslektede samtaleformer ..................................................................................................... 113 Etisk veiledning ................................................................................................................. 114 Rådslagning ....................................................................................................................... 115 Danning og dannelse .............................................................................................................. 117 Danning og oppdragelse ................................................................................................. 117 Filosofisk dannelse .......................................................................................................... 119 Kapittel 3 Etikk ........................................................................................................................................... 122 Innledning ................................................................................................................................. 122 Metaetikk .................................................................................................................................. 123 Normativ etikk .......................................................................................................................... 125 Dygdsetikk ........................................................................................................................ 125 Konsekvensetikk .............................................................................................................. 126 Pliktetikk ............................................................................................................................ 127 Universalistisk og partikularistisk etikk ....................................................................... 129
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 7
03/05/2018 08:43
8 innhold
Anvendt etikk ........................................................................................................................... 129 Deduktivisme .................................................................................................................... 130 Kontekstualisme .............................................................................................................. 130 Koherens ............................................................................................................................ 130 Dialogfilosofi og nærhetsetikk .............................................................................................. 131 Fra tro via fornuft til følelser ........................................................................................... 131 Talsmenn for nærhetsetikk ............................................................................................ 131 Nærhetsetikk og relativisme .......................................................................................... 143 Etisk refleksjon over barnehagens verdigrunnlag .............................................................. 145 Rettighetskultur og pliktkultur ....................................................................................... 146 Humanisme og menneskerettigheter .......................................................................... 147 Likeverd og medvirkning ................................................................................................. 148 Kapittel 4 Filosofiske temaer .................................................................................................................. 150 Språk og tanke .......................................................................................................................... 150 Det skjønne ............................................................................................................................... 153 Kunst og kunstsyn i utvikling ......................................................................................... 153 Å lære å verdsette det skjønne ..................................................................................... 155 De skjønne kunster .......................................................................................................... 157 Det ondes og det godes problem ......................................................................................... 158 Kan barn snakke om ondskap? ...................................................................................... 158 Det ondes problem .......................................................................................................... 159 Det godes problem .......................................................................................................... 160 Sannhet ...................................................................................................................................... 161 Korrespondanseteorien .................................................................................................. 161 Koherensteorien ............................................................................................................... 163 Pragmatisk sannhetsteori ............................................................................................... 164 Sokrates og sannhet ........................................................................................................ 165 Sannhet og fellesskap ..................................................................................................... 167 Rettferdighet ............................................................................................................................. 168 For-dommer .............................................................................................................................. 170 Korrelasjon og kausalitet ................................................................................................ 170 Verdien av for-dommer .................................................................................................. 171 Både tvil og sikkerhet ...................................................................................................... 173 Etterord ..................................................................................................................................... 175 Litteraturliste .......................................................................................................................... 177
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 8
03/05/2018 08:43
[start forord]
Forord Filosofi har tradisjonelt vært forbeholdt høyere læresteder hvor undervisningen stort sett har dreiet seg om å overføre kunnskap om filosofihistoriens begreper, ideer og tenkere til nye generasjoner. Filosofien har så å si tronet på toppen av den akademiske kransekake. Dermed har barn og filosofi vært en utenkelig kombinasjon. Man har sett på barn som uferdige voksne, og abstrakt tenkning var, ifølge den innflytelsesrike sveitsiske pedagogen Jean Piaget, ikke naturlig for barn under 13–14 år. I dag har synet på barn endret seg. Voksenheten, opplevelsen av å være voksen, betraktes nå som et lag utenpå det originale og ufordervede barnet som bor i oss alle. Dette får konsekvenser for synet på oppdragelse og utdannelse. Før var kunnskap og faglighet selvsagte og uunnværlige elementer i dannelsen. Nå er demokrati og deltagelse vel så viktig. Også filosofien blir påvirket av disse holdningsendringene. Fra å handle om teoriformidling for voksne har filosofien blitt mer og mer praktisk orientert, og den har begynt å rette seg mot barn. En av pionerene her er den amerikanske filosofen og pedagogen Matthew Lipman (se innledningen til kapittelet om filosofisk samtale), som på starten av 1970-tallet begynte å utvikle filosofiske ressurser til bruk i barnehage og skole. Istedenfor å handle om overføring av historisk og systematisk kunnskap skulle filosofi nå handle om å lære barn å tenke selv. Den snirklete akademikeren Kant ble byttet ut med samtalekunstneren Sokrates som bilde på erkefilosofen. Lipman omsmeltet innsikter fra filosofihistorien til en pedagogisk samtalepraksis som alle kunne delta i. Inspirert av slike ansatser begynte det på 1970-tallet å vokse frem nasjonale, regionale og internasjonale bevegelser for «filosofering med barn», og filosofiske ideer og metoder har siden funnet veien inn også i norske lære- og rammeplaner for barnehage og skole. Ikke minst ser vi dette i rammeplanen for barnehagen, hvor «medvirkning», «refleksjon» og «samtale» er stikkord ikke bare for fagområdet «Etikk, religion og filosofi», men for hele barnehagens virksomhet. Disse begrepene bør sees i sammenheng med barnehagelovens formålsbestemmelse,
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 9
03/05/2018 08:43
10 forord som angir barnehagens verdigrunnlag. For å sikre at verdiene får en prominent plass i barnehagehverdagen, er det ønskelig med praksiser hvor disse verdiene inngår som naturlige bestanddeler. Og dette er nettopp tilfellet med medvirkning, refleksjon og samtale. For medvirkning er ikke mulig uten å forutsette grunnleggende «likeverd», refleksjon er ikke mulig uten å forutsette «åndsfrihet», og samtale eller dialog gir ikke mening uten at den andres og mitt eget «menneskeverd» legges til grunn. Den filosofiske samtalen er en praksis som involverer barnas medvirkning og refleksjon, og som dessuten, i høyeste grad, er forankret i «humanistisk arv og tradisjon» (alle sitater fra formålsbestemmelsen). Et formål med denne boken er derfor å gi et innblikk i denne praksisen og i den filosofihistoriske utviklingen som har løpt parallelt med den i over to tusen år. Her er også et kapittel om etisk teori og nærhetsetikk samt et kapittel om filosofiske temaer og kjernebegreper. Gjennom hele boken er det referanser til den filosofiske samtalen, for det er den som utgjør bokens ariadnetråd. Filosofi i barnehagen handler om å hjelpe barna til å delta i en felles undersøkelse, til å dele erfaringer og undersøke tanker. Men det handler også om å bygge innsikt, å våge å innrømme tvil og usikkerhet og å stå trygt i det som er åpent og uavklart. Dette er en vei som barna og de voksne kan gå sammen, ja, som bare kan gås sammen. Eidsvoll, april 2018 Øyvind Olsholt og Ariane B. Schjelderup
Filosofi og etikk i barnehagen er skrevet til kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen. Boken tar opp temaer som er formulert i læringsutbyttebeskrivelsene, blant annet etisk og filosofisk grunnlagstenking, samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål, og etisk veiledning. Boken kan leses fra perm til perm, eller en kan lese deler av den i kombinasjon med annen litteratur. Den kan ses i sammenheng med Religion, livssyn og etikk i barnehagen av Ingeborg Tveter Thoresen og Geir Winje. De to bøkene utfyller hverandre og belyser noen av de samme spørsmålene fra forskjellige sider. Redaktør for begge bøkene er Geir Winje.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 10
[start innledn]
03/05/2018 08:43
[start forord]
Formålsbestemmelsen Barnehagen har sin ideologiske grunnvoll i barnehagelovens formålsbestemmelse (§ 1). Her defineres kjernen i barnehagens innhold og oppgaver. Vi skal begynne med å belyse noen spørsmål som knytter seg til de definisjonene som gis her. Måten vi behandler spørsmålene på – for eksempel ved å undersøke sentrale begreper som inngår i dem – er ikke tilfeldig. De illustrerer en filosofisk arbeidsform, som vi gir en utførlig beskrivelse av i kapittelet om den filosofiske samtalen. Hensikten med dette kapittelet er ikke å gjennomgå den faktiske (politiske) prosessen som resulterte i dagens formålsbestemmelse – for detaljert informasjon om denne siden av saken viser vi til bindet Religioner, mangfold og etikk i barnehagen (Thoresen & Winje 2017) – men snarere å slå an en filosofisk grunntone som kan resonnere gjennom resten av boken.
Samfunnsmandat og verdigrunnlag Ny rammeplan for barnehagen trådte i kraft 1. august 2017. Som den forrige (sist endret i 2011) baserer den seg på at barnehagen har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag. Mandatet, eller oppgaven, er, kort fortalt, å sørge for at barn får en «allsidig utvikling», noe som forutsetter en «helhetlig tilnærming til barnas utvikling» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 7). En betingelse for å nå dette målet, er at man tar for gitt visse grunnleggende normer og verdier. Allsidig og helhetlig utvikling forutsetter altså at arbeidet baseres på allsidige og helhetlige (antatt universelle) verdier. Mandatet og verdigrunnlaget beskrives i barnehagelovens første paragraf, den såkalte formålsbestemmelsen. Den har tre ledd: Første ledd utdyper samfunnsmandatet og angir et sett med normer og verdier som skal gjelde for all barnehagevirksomhet i Norge.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 11
03/05/2018 08:43
12 formålsbestemmelsen Andre ledd angir pedagogiske og menneskelige mål med barnehagens virksomhet. Tredje ledd omhandler synet på barn og de holdninger som skal prege den voksnes omgang med barna. Formålsbestemmelsen skulle bygge bro mellom barnehage og skole, og skulle sørge for helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling. Ja, man kan si at brobygging, allsidighet, helhet og sammenheng – universalitet – er ledemotivene i bestemmelsen. Departementet mente således at § 1 uttrykker «verdier [som] flest mulig kan slutte opp om på tvers av ulike livssyn og kulturell bakgrunn», verdier som forutsetter en «grunnleggende respekt for at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn». Ideen er kort sagt at paragrafen skal uttrykke «samfunnets [universelle] normer og verdier» (alle sitater Kunnskapsdepartementet, 2012–2013).
Første ledd Omsorg og lek, læring og danning – samfunnsmandatet Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Her er det to krav. For det første: Siden det slås fast at barn har behov for omsorg og lek, er det barnehagens plikt å ivareta disse behovene. Men hva vil det si? Kan personalet dekke omsorgsbehovet på samme måte som foreldrene? Hva er egentlig omsorg, hva legger vi i begrepet? Og hva slags lek har barn mest behov for: frilek eller organisert lek, fantasilek eller lærende lek, kroppslig lek eller lek med tanker og forestillinger? Det er videre et spørsmål om det er mulig å ivareta behov på andre måter enn ved å tilfredsstille dem. Er det å fortelle barn at man forstår at de har et behov, å ivareta barnas behov? Er et barns behov det samme som – eller noe annet enn – barnets ønsker? Hvis ikke, hvor går grensen? Siden «omsorg og lek» er de eneste behovene som trekkes frem her, kan dette tolkes som at omsorg og lek er viktigere enn andre behov barn måtte ha, for eksempel fysiske behov (mat, drikke, klær osv.). Eller det kan bety at det er så selvsagt at de mer grunnleggende behovene dekkes, at det ikke behøver å nevnes. Eller at de fysiske primærbehovene er å forstå som en del av omsorgsbehovet. Enda en tolkning er at det først og fremst er behovet for omsorg og lek som det er nødvendig å ivareta «i samarbeid og forståelse med hjemmet».
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 12
03/05/2018 08:43
formålsbestemmelsen 13
For det andre skal barnehagen sørge for at barna utvikler seg allsidig, ved å lære og danne dem. Vi skal senere undersøke danningsbegrepet (begrepet diskuteres også i Religioner, mangfold og etikk i barnehagen). Her skal vi nøye oss med å reise et spørsmål knyttet til «allsidig utvikling». Kun læring og danning som fører til allsidig utvikling, skal fremmes. Betyr dette at barnehagen ikke skal støtte begavede og talentfulle barn (dvs. støtte barna på områder som de allerede er over gjennomsnittlig gode på), da en slik støtte undergraver barnets allsidige utvikling? Ligger det innbakt i dette et krav om å understimulere barnets talenter for isteden å jobbe kompensatorisk med dets mindre utviklede sider? Eller omvendt; bør barn stimuleres ekstra på områder de ikke har naturlig anlegg for? Ellers synes det som om kravet om allsidig utvikling gjennom læring og danning lett kan komme i konflikt med kravet om å ivareta barns behov for omsorg og lek. For er det ikke høyst tenkelig at barnets behov for lek vurderes som større enn den voksnes forpliktelse på å lære og danne barnet? Grunnen er selvsagt at det å inngå i læringsprosesser, involverer visse ytre krav til barnet, i motsetning til bare å motta omsorg og bli gitt tid til lek. Mange voksne vil kjenne seg igjen her: Det er lettere å følge lysten enn plikten. Den voksne må her ha i bakhodet at kravet om læring og danning også er ment å dekke et behov hos barnet – men dette er et behov som gjerne ikke er umiddelbart til stede hos barnet, et behov det derfor i større grad må hjelpes, dvs. dannes, til å innse at det har.
Verdigrunnlaget Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Denne lange setningen er et produkt av lange diskusjoner, og den har avstedkommet lange diskusjoner etter at den trådte i kraft. Hensikten var å formulere et sett med verdier som kan fungere som moralske og kulturelle fellesnevnere i et multikulturelt og livssynsåpent Barnehage-Norge. Kristendommen er den eneste religionen som nevnes direkte. Dette er ikke for å markere at kristendommen står i en særstilling i forhold til andre religioner, men fordi man mener å ha funnet kristen-humanistiske verdier som er så universelle at alle, uansett etnisk eller religiøs tilhørighet, kan (eller burde kunne) trykke dem til sitt bryst. Alle vet at det kan være store og viktige kulturelle forskjeller mellom religioner og etniske grupper. Men lovens og rammeplanens holdning er at «alle
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 13
03/05/2018 08:43
14 formålsbestemmelsen kan lære av hverandre», og at barnehagen, istedenfor å aksentuere eventuelle motsetninger, skal «fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 9). Denne holdningen følger av synet på «mangfold som en ressurs» (ibid.) Hele resonnementet hviler på et premiss om at kulturer og religioner ikke kommer i konflikt med hverandre, ikke på det grunnleggende planet. Og hvis de likevel later til å gjøre det: at konflikten kan løses ved å appellere til gjensidig, dialogisk respekt, nysgjerrighet og undring. Dette er holdninger og premisser som er under stadig debatt. Setningen er snirklete bygget opp. Her følger en klargjøring: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Respekten for menneskeverdet og naturen er et eksempel på en slik grunnleggende verdi. Barnehagen skal også bygge på verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Eksempler på slike verdier er åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Verdiene har altså to hovedkilder: den kristen-humanistiske arv og tradisjon, og menneskerettighetene. Fra disse to kildene springer de enkelte verdiene: menneskeverd, nestekjærlighet, åndsfrihet osv. Her er noen spørsmål å reflektere over i forbindelse med dette verdigrunnlaget: •
• •
•
Er humanisme et produkt av kristen tro og tenkning, eller kan humanisme stå i motsetning til kristendom? Hva er forskjellen på kristen-humanisme og sekulær humanisme? Er det riktig og viktig å ivareta kristen arv og tradisjon når et flertall i samfunnet ikke lenger oppfatter seg som kristne? Hvorfor? Mange av verdiene forankres i menneskerettighetene, men hva er menneskerettighetene forankret i? Hva er humanismen og kristendommen forankret i? Eller må vi godta disse uten å kunne begrunne dem videre? Lovens § 1a første ledd sier at private barnehager kan bestemme at verdiene «ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon». Hvilke andre forankringer kan disse verdiene ha (for eksempel menneskeverd)?
Andre ledd Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 14
03/05/2018 08:43
formålsbestemmelsen 15
Dette leddet angir pedagogiske og menneskelige mål med barnehagens virksomhet: hva barna skal oppleve og lære, hvilke sider av seg selv de skal få utfolde.
Skaperglede, undring og utforskertrang Det er vanskelig å tenke seg noe mer grunnleggende for barnehagens virksomhet enn skaperglede, undring og utforskertrang. En barnehage som ikke både forutsetter og stimulerer disse evnene eller energiene hos barnet, blir lite mer enn en oppbevaringsanstalt. Under forberedelsene til den nye loven oppsto en diskusjon om hvorvidt innføringen av de tre begrepene i § 1 andre ledd burde føre til strykning av § 2 femte ledd, som snakker om å støtte barns «nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær». Departementet var for dette og uttalte i et høringsnotat at de eldre begrepene må anses dekket av begrepene «skaperglede», «undring» og «utforskertrang» i den «nye» formålsbestemmelsen. På denne bakgrunn foreslår departementet at dagens formuleringer i § 2 femte ledd utgår (se Høringsnotat om følgeendringer i formålsbestemmelsen). (Formuleringen lød: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.»)
Dette er forståelig. En som er kreativ, er vel også en som har skaperglede? Og en som har trang til å utforske, har vel også et begjær etter å få vite? Og hva er en som undrer, om ikke nettopp nysgjerrig? Det er nyanseforskjeller mellom begrepene, men det virker ikke urimelig å hevde at de i det store og hele er synonyme. Flere høringsinstanser gikk imidlertid imot strykningen, ikke fordi de var uenige i at begrepene overlappet hverandre, men fordi de ikke ville miste andre del av setningen i § 2 femte ledd: at alle aktiviteter i barnehagen skal skje «med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter». De mente det var viktig å beholde understrekningen av at barnehagens innhold «må gi mening for barna» (Prop. 105), og at dette poenget ville svekkes ved en strykning. Departementet lot seg overbevise og fant «etter en nærmere vurdering» at man ved å videreføre hele formuleringen i § 2 femte ledd, andre punkt fikk tydeliggjort barnehagens innhold (Prop. 105). Man mente altså at det var viktigere å fremheve betydningen av barnets perspektiv og interesser enn å avverge overlappende begreper.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 15
03/05/2018 08:43
16 formålsbestemmelsen
Ta vare på seg selv, hverandre og naturen Departementet uttaler: Perspektivet i den nye formålsbestemmelsen er utvidet til også å omfatte naturen. «Å ta vare på naturen og hverandre» rommer både empati og økologisk ansvar, og skal være en naturlig del av barnas danningsprosess (Kunnskapsdepartementet om formålsbestemmelsen).
Å ta vare på naturen kan vi forstå som det å ta økologisk ansvar: å behandle naturen med respekt og omtanke, kildesortere osv. Å ta vare på hverandre kan forstås som det å vise empati: å være et deltagende og medfølende medmenneske. Dette skal være en «naturlig» del av danningsprosessen. Hva menes med «naturlig» her? Mener man bare at disse formene for ivaretagelse skal være opplagte og selvsagte deler av danningen? Eller mener man det helt bokstavelig: at noen danningsprosesser er naturlige, mens det finnes andre som er unaturlige? Hva er i så fall en naturlig prosess: at barnet utvikler ansvar og empati av seg selv slik en plante uten ytre hjelp utvikler stamme, blomster og frukt? Og hva er en unaturlig prosess: at den voksne griper inn i barnets utvikling?
Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Som en parallell til de fem grunnleggende ferdighetene i skolen (lese, skrive, regne, muntlige og digitale ferdigheter) lister rammeplanen opp de kunnskaper og ferdigheter barna skal tilegne seg i barnehagen (kap. 9 Barnehagens fagområder). Men her står det ikke hvilke kunnskaper og ferdigheter som er «grunnleggende», og hvilke som ikke er det. Noen er åpenbart viktigere enn andre, men hvilke? • • • • • •
Er det viktigere å vite noe om verden i dag enn om historien? Er det mer grunnleggende å foreta etiske vurderinger enn å kjenne til fakta? Er maling, tegning og rollespill mer grunnleggende enn telling og gjenkjennelse av figurer? Er kreativitet mer grunnleggende enn ordenssans og evnen til å tenke strukturert? Er det viktigere å ha gode ideer enn å kunne forklare og begrunne hvorfor de er gode? Er kroppslige ferdigheter viktigere enn mentale ferdigheter?
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 16
03/05/2018 08:43
formålsbestemmelsen 17
Rett til medvirkning Barn skal ha «rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger». Dette punktet er en kortversjon av lovens § 3 «Barns rett til medvirkning», som fastslår: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Rammeplanen følger opp med et eget kapittel om «Barns medvirkning». Kapittelet gir konkret innhold til lovens påbud, og vi skal senere se hvordan sentrale formuleringer i dette kapittelet harmonerer med den filosofiske samtalepraksisen.
Tredje ledd Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Barndommens egenverdi Å anerkjenne barndommens egenverdi vil si å bekrefte at barndommen har verdi i seg selv, uavhengig av om den ytrer seg på den ene eller andre måten, uavhengig av hva barna sier og gjør. Skulle vi bare anerkjent barna når adferden deres samsvarte med de voksnes preferanser, hadde vi ikke anerkjent barndommens egenverdi, men betraktet barndommen ikke som noe som er verdifullt, men som kan bli det. Det er stor forskjell på disse to formene for anerkjennelse. Loven og rammeplanen taler om barndommens og lekens egenverdi. Her står ikke noe om at voksne mennesker eller naturen har en tilsvarende egenverdi. Med dette mener man antagelig ikke å antyde at planter, dyr og voksne ikke har egenverdi, men formodentlig at barn lenge har vært oversett og underkjent, og at det derfor er på sin plass å slå et slag for barndommen.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 17
03/05/2018 08:43
18 formålsbestemmelsen
Trivsel og glede i lek og læring, trygghet og utfordring Barnehagen «skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap». Her er det mange nøkkelbegreper i omløp, og en rekke forbindelser og sammenhenger mellom dem tas for gitt. Ta for eksempel dette at barnehagen skal være både et utfordrende og et trygt sted. Hvis et sted er utfordrende, kan det ikke samtidig være trygt, og vice versa. De to begrepene er gjensidig utelukkende. Betyr dette at barnehagen skal dele opp det fysiske rommet slik at noen soner er trygge, mens andre er utfordrende? Eller at man skal dele opp dagen, uken eller året i trygge og utfordrende perioder? Eller at de barn som trenger trygghet, får det, mens de som trenger utfordringer, får det? Eller tenker man seg at et sted kan være både trygt og utfordrende på samme tid? Hvordan er det mulig? Vi kan likeledes stille spørsmål om forholdet mellom trivsel og glede. Et barn kan vel trives uten dermed å være glad, men kan det være glad uten samtidig å trives? Man skulle ikke tro at det var mulig. Det må bety at glede er noe mer omfattende enn trivsel, at en som er glad, erfarer noe annet og mer enn en som bare trives. Men hva, egentlig? Det hadde det vært interessant å finne ut av. Eller la oss se på det lille ordet «bidra»: En ting er å skape trivsel og glede, men hva gjør en som bare bidrar til det? Går det å skape og det å bidra ut på det samme? Man skulle tro at den som bidrar, gjør noe mindre enn den som skaper. Den som skaper, innfører noe nytt, noe som ikke allerede eksisterer, noe unikt. Den som bidrar, forsterker noe som allerede finnes, noe «uoriginalt», men som kanskje sammen med andres forsterkende bidrag kan bli til noe nytt og annerledes. For eksempel når hver og en av oss bidrar med noen kroner til en pengeinnsamling: Hvis mange bidrar, kan mottagerne med totalsummen skape noe nytt og stort selv om hvert enkeltbidrag er lite. Så barnehagen behøver strengt tatt ikke å skape trivsel og glede selv, bare bidra til at den skapes eller opprettholdes. Hvis for eksempel barna allerede koser seg i leken, så bidrar den voksne til trivselen ved for eksempel å bli med på leken, ved å gi barna det de trenger for å fortsette leken, eller rett og slett ved å oppmuntre barna i leken. Og dersom den voksne har annet fore akkurat da, kan man til og med si at han eller hun bidrar til barnas trivsel ved å unnlate å gripe inn eller forstyrre, ved tålmodig å utsette sine egne prosjekter til fordel for barnas prosjekt. Det er tankevekkende dersom det er slik at et bidrag også kan komme i form av å la være å gjøre noe.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 18
03/05/2018 08:43
formålsbestemmelsen 19
Evnen til å diskriminere Det står at barnehagen skal «motvirke alle former for diskriminering». Det er tydelig at loven legger til grunn den dagligdagse betydningen av ordet: urettferdig eller urimelig forskjellsbehandling av individer eller grupper. Men ordet har også en moralsk nøytral betydning. Ordet kommer fra latin «discriminatus», som betyr «adskilt», med andre ord å holde ting fra hverandre så tydelig som mulig, å sondre og skjelne presist mellom tanker, begreper, meninger, spørsmål osv. Samtidens moralske og politiske pregning av begrepet er så dominerende at det er vanskelig å få øye på, enn si gjennomslag for, den opprinnelige, språklige betydningen. Men vi skal likevel forsøke fordi den beskriver en uunnværlig fremgangsmåte i all filosofisk tenkning. Filosofien – i likhet med annen vitenskap – må diskriminere for å finne ut hvilke svar, argumenter eller eksempler som er best. Å utvikle god dømmekraft vil si å være i stand til å skjelne mellom det som er mer og mindre viktig, mellom det som gagner og styrker, og det som skader og hemmer. Uten slike evner er det vanskelig å la seg styre av fornuftig tenkning i motsetning til impuls og innfall.
100382 GRMAT Filosofi og etikk i barnehagen 180201.indd 19
03/05/2018 08:43