Skrivetips for studenter

Page 1


Marit Segbø

Skrivetips for studenter


Kapit tel 1

Å skrive oppgave

Like sikkert som at det går mot vår, er det en oppgave som skal skrives og leveres. Det samme gjelder jammen meg når det lakker mot jul også. Slik er det å være student i høyere utdanning. Det er nemlig gjennom lengre skriftlige oppgaver du utvikler den teoretiske forståelse din og samtidig får vise hva du kan. Kanskje er du en av de mange som gruer seg til å skrive oppgaver. Eller kanskje du sitter midt i oppgaveskrivingen nå, usikker og overveldet, og ser at innleveringsfristen nærmer seg altfor fort. Oppgaveskriving er krevende. Du skal holde deg innenfor de faglige rammene, og samtidig skal du tenke ut over rammene for å bringe nye perspektiver til bordet. Du må holde rede på sammenheng og struktur, faglig innhold og relevante kilder, språk og stil samtidig som du skal formidle med egne ord. Det er en utfordrende prosess. Jeg ønsker å gjøre denne prosessen litt enklere for deg med denne lille boken. Av erfaring vet jeg at mange spørsmål vil dukke opp både før du begynner å skrive og mens du skriver, samt at du kan bli både usikker og lei. Derfor har jeg samlet noen råd som jeg håper kan være til nytte i skriveprosessen. Jeg gir deg ikke en suksessoppskrift på hvordan du kan skrive en akademisk oppgave problemfritt, men jeg gir deg holdepunkter som kan hjelpe deg i de ulike fasene du må gjennom på veien til det ferdige resultatet – nemlig en oppgave som er klar for innlevering. Jeg har de siste årene snakket med mange studenter mens de skrev sine bachelor-, hoved- og masteroppgaver, jeg har veiledet en del i skriveprosessen, og jeg har lest utallige avhandlinger i forbindelse med mine egne studier. Det jeg har observert, er at mye av det samme går igjen i forbindelse med oppgaveskriving, være seg det studenter lurer på i forbindelse med selve skrivingen, eller feil som viser seg i selve oppgaven. Dette har jeg tatt utgangspunkt i, samtidig som jeg trekker veksler på det jeg selv erfarte da jeg skrev både bachelor7


Kapit tel 1

og masteroppgaven min. Jeg opplevde ikke problemfrie forløp, til tross for at jeg liker å skrive og jobbe med store tekster. På mange måter skriver jeg den boken jeg skulle ønske at jeg hadde tilgang på da jeg selv skrev oppgaver. Selv om boken handler om akademisk skriving, følger den ikke et strengt akademisk regelverk. Formålet med boken er at den skal være uformell og lettlest, men samtidig informativ og faglig forankret. Kilder er ikke ført i teksten, slik jeg skriver at du skal gjøre når du skriver oppgaven din. De er derimot merket med noter som du finner som sluttnoter bakerst i boken. Når vi skriver tekster, er det tre ting vi bør strekke oss etter å skape: skriveflyt, tekstflyt og leseflyt. Skriveflyten handler om hvordan du kan finne flyt når du skriver. De to siste kan kanskje gå litt i hverandre, men det er likevel forskjeller. Tekstflyt handler om selve teksten, om hvordan argumentasjonen flyter, og hva slags språklig stil teksten bør ha. Hvis teksten ikke flyter godt, er det vanskelig for leseren å finne leseflyt. I tillegg har strukturen og det visuelle innvirkning på leseflyten. Etter hvert som du leser, kan det slå deg at boken er full av selvfølgeligheter. Det er den også. Du har sikkert lest og blitt fortalt en del av disse rådene utallige ganger, men det viser seg at disse selvfølgelighetene ofte blir borte i kaoset som oppstår når man går i gang med å skrive en oppgave. Derfor lar jeg selvfølgelighetene få plass. For det kan kanskje være at de blir akkurat den påminnelsen du trenger.

Den gode oppgaven I havet av spørsmål som oppgaveskriving bringer med seg, er det særlig ett som utmerker seg: Hva kjennetegner en god oppgave? Det er et spørsmål som er vanskelig å svare på. Ulike forståelser og krav i de ulike fagretningene om hva som skal være med, og om hvordan innholdet skal formidles, vanskeliggjør et entydig svar. For hva legges i «god»? Er det en oppgave der studenten utfordrer tema og sjanger gjennom et lekent språk, eller er det en oppgave som preges så sterkt av fagdisiplinens føringer for oppgave­skriving at den nesten framstår som et «klipp og lim»-prosjekt? Ulike fagtradisjoner vektlegger ulike elementer. Jeg leste en gang en oppgave som synliggjorde nettopp dette. Oppgaven, som tilhørte en helse­ 8


Å skrive oppgave

faglig retning, hadde fått toppkarakter og ble løftet fram innen fagmiljøet som en oppgave å strekke seg etter, og som et eksempel på god fagformidling. Selv har jeg utdanning fra humaniora, og med mitt humanistiske blikk kunne jeg ikke for mitt bare liv forstå den posisjonen og oppmerksomheten som oppgaven fikk. Det var skrivefeil, det var kildefeil, strukturen virket rotete, språket var tungt og vanskelig å lese, og ofte ga ikke teksten noen mening. Det helsefaglige har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om, analysen var nok god, men jeg oppdaget også logiske brister i formidlingen av denne. I humaniora er språket med på å kjennetegne om oppgaven kan klassifiseres som god. Innen helsefag får nok ikke dette samme oppmerksomhet – foreløpig. Uansett fagtradisjon er det imidlertid noen fellestrekk: Det viktigste er at en god oppgave innfrir de kravene som er satt av de spesifikke fagretningene. Underordnet dette er det syv universale elementer som må være oppfylt for at oppgaven skal kunne betraktes som god. Den skal for det første ha en problemstilling som avgrenser oppgaven tydelig. Denne er rettesnoren for oppgaven og innholdet. For det andre må det gå en rød tråd gjennom hele oppgaven. For det tredje må du bruke relevante kilder og bruke kildene relevant. Det fjerde kjennetegnet er at oppgaven er tilpasset rammene som er satt. Det femte kjennetegnet er om du viser selvstendighet i arbeidet, det vil si i hvor stor grad du klarer å koble temaet med relevante eksempler. For det sjette skal språket være formelt, saklig og faglig, ofte omtalt som at det har en akademisk språkstil, det vil si at muntlige formuleringer er luket vekk, og at du (i moderat grad) benytter fagterminologi. Sist, men ikke minst skal du svare på problemstillingen.

Oppsummert Strekk deg etter å skape skriveflyt, tekstflyt og leseflyt. Det viktigste for at oppgaven din skal kunne bli vurdert som god, er at den oppfyller kravene innen fagretningen eller emnet ditt.

Har du satt deg inn i kravene som gjelder for oppgaven du skal skrive? 9


Kapit tel 2

Forberedelser

Nå har du fått en viss formening om hva som skal til for å skrive en god oppgave. Før du begynner selve skrivearbeidet, kan det imidlertid være lurt å foreta noen forberedelser, slik at du kommer i gang på en god måte. Hvis du allerede er i gang med å skrive og ikke har fått gjort disse forberedelsene, går det helt fint. Du kan fremdeles justere dersom du trenger det.

Identifiser drømmeleseren Et av grunnprinsippene for å lykkes med en tekst er å vite hvem du skriver til. Hvem skal lese den? Hvem skal du overbevise? Når du vet det, kan du tonesette stilen slik at den treffer personen du ønsker skal godta det du skriver.1 Akkurat som vi endrer måten å snakke på ut fra hvem vi snakker med, skriver vi også forskjellig etter som hvem vi skriver til. Mange forfattere levendegjør leseren sin ved å klistre et bilde av en person foran seg. Det vil som regel si en tenkt leser – en drømmeleser. På denne måten blir de stadig påminnet hvem de skriver til, mens de skriver. Dette kan gjøre at de treffer leseren bedre og skaper en relasjon til leseren gjennom ordene. Om J.K. Rowling hadde et bilde av en tenkt leser da hun skrev bøkene om Harry Potter, vet jeg ikke, men jeg tror svært mange av leserne følte at hun skrev historien til akkurat dem. Også i sakprosa, som akademiske oppgaver sorterer under, er dette et nyttig verktøy. Men er det slik at du bør tapetsere veggen foran deg med bilder av professorene eller foreleserne dine? Det er kanskje å trekke det litt langt, men ideen om en drømmeleser er ikke så dum å ha i bakhodet. «Skriv slik at også bestemor forstår», er ofte et flåsete råd studenter blir møtt med. Det er ikke de høyt utdannede eller samfunnsengasjerte bestemødrene det siktes til. Snarere kan inn10


Forberedelser

trykket være en bestemor som fyller dagene sine med å bake gode eplekaker og lese nyhetene i lokalavisen. La oss si at «bestemor» i denne sammenhengen er en hvilken som helst leser som ikke har noen tilknytning til akademia og fagfeltet ditt. Betyr det da at du skal skrive i den tonen du bruker når du kommuniserer skriftlig med bestemor? Nei, det betyr ikke det. En akademisk oppgave skal først og fremst fylle kravene innen fagfeltet, og dermed er sensoren den viktigste leseren. Retter du deg kun mot sensoren, kan det imidlertid være at du overgår deg selv i å bruke formuleringer du egentlig ikke skjønner, fordi du har sett at det er slik professorene skriver. De befinner seg for øyeblikket på et høyere akademisk nivå enn deg, og de har gjennom mange år i akademia finslipt bruken av fagtermer og fremmedord. Det vil ikke nødvendigvis lønne seg for deg å forsøke å legge deg helt opptil deres måte å formidle på. Du skal strekke deg etter, men ikke etterligne deres måte. Når vi sier at du skal skrive slik at bestemor kan forstå, handler det om å redusere bruken av unødvendige fagbegreper, og at teksten skal være så lettfattelig at bestemor klarer å følge hvor du vil med det du skriver. Det er ikke et mål at hun skal forstå hele innholdet. En tredje tenkt leser du kan skrive til, kan være en av dine medstudenter. Medstudentene dine har den samme utdanningen som deg, de kjenner fagterminologien og er på samme nivå. Når du begynner å fordype deg i et annet tema enn dem, lærer du noe som de ikke har samme dyptgående kunnskap om. Dermed kan du se for deg at du skriver for å lære med­studenten din om ditt tema. Hvis du har medstudenten som drømmeleser, vil det være naturlig å bruke relevant fagterminologi samtidig som du forklarer fagstoffet slik at teksten blir meningsfull. En med­student skal kunne forstå alt du skriver, og skal kunne plassere det i riktig kontekst. Kanskje er det medstudenten din du skal ha et bilde av foran deg? Det vi ser her, er at drømmeleseren din egentlig er tre personer: Bestemor, som skal klare å følge teksten, sensor, som skal vurdere om du klarer å få fram poengene og innfri kravene, og medstudenten din, som skal forstå forklaringene dine og kunne følge resonnementene dine.

11


Kapit tel 2

Ha kontroll på kildene dine Oppgaven er ikke en akademisk oppgave uten kildehenvisninger og lange litteraturlister, og dette er det strenge regler for. Ikke sjelden fører oppgaveskriving til søvnløse netter – og kildehenvisninger er ofte hovedårsaken. Dette er rett og slett fordi feil kildeføring, eller mangelfull sådan, kan føre til plagiatanklage og manglende godkjenning av oppgaven. I verste fall kan det føre til utestengelse en periode. Vitenskap bygger nettopp på andres arbeid, og da er det viktig å kunne kreditere de som krediteres skal. Det er helt spesielle regler for hvordan kildehenvisninger skal føres opp. Derfor er det godt at det finnes nettsider som Søk & Skriv2 som du kan støtte deg til. Der finner du nesten alle spørsmålene du måtte ha rundt dette temaet. Jeg går likevel kort gjennom det jeg har erfart at studenter lurer på, og som jeg også lurte på da jeg begynte å studere. Det kan virke underlig at dette kapitlet – som omhandler noe av det siste du får på plass i teksten – har fått plass i innledningsfasen. Det er en grunn til det, og den er viktig: For å få et noenlunde lykkelig skriveliv bør du ha kontroll på kildene dine fra første bokstav. Overvurder ikke hukommelsen din når det gjelder kilder. Plutselig sitter du der, rett før fristen går ut, med et essensielt sitat som du enten mangler kilde til, eller som du er usikker på om du har sitert feil. Jeg gjorde denne blemmen med masteroppgaven min – to ganger. Da jeg helt på tampen gikk gjennom alle henvisningene i oppgaven, oppdaget jeg for det første at et sitat som jeg hadde tilegnet Erving Goffman, overhodet ikke var skrevet av ham, men av Pierre Bourdieu. Hva som skjedde underveis, slik at det ble feil, aner jeg ikke. Jeg brukte et par dager på å pløye møysommelig gjennom nesten alle bøkene jeg hadde brukt, før jeg fant kilden. For det andre oppdaget jeg en parafrasering som jeg ikke klarte å finne igjen i den aktuelle boken. Etter at jeg hadde lest boken fra perm til perm, og flere andre bøker og artikler, oppdaget jeg at jeg hadde notert meg feil årstall ved siden av forfatteren, uten at jeg hadde spesifisert tittelen på boken. Det viste seg at parafrasen tok utgangspunkt i samme forfatter, men en annen bok. Snubletråder som dette kan framkalle unødvendig stress i en allerede stressende tid. Lag deg et system for kildene og sitatene dine og følg systemet nøye. Det er flere måter å gjøre dette på. Du kan ha et 12


Forberedelser

ekstra dokument som du hele tiden holder oppdatert med navn, årstall og bok- eller artikkeltittel, der du kort parafraserer det du skal bruke, og der du skriver en omtrentlig beskrivelse av hvor i oppgaven du vil bruke det. Dette krever ekstra arbeid, fordi du i skrive­arbeidet gjerne flytter på og fjerner og kanskje legger til sekvenser i stor skala. Da kan det være vanskelig å holde dokumentet helt oppdatert. For ikke å miste flyten er det viktig ikke å knote så mye med kildehåndteringen i den innledende skrivefasen. Du kan skrive navn og årstall og eventuelt navn på tittel i parentes direkte inn i teksten, for så å gå tilbake og rydde opp etterpå, men vær da nøye med at du får navnet, årstallet, tittelen og sidetallet korrekt! På samme vis kan du skrive inn hver enkelt referanse fortløpende i fotnoter. Når du flytter rundt på ord, setninger og avsnitt i teksten, må du forsikre deg om at eventuelle fotnoter blir med og ikke forskyves. Dette er særlig et problem hvis du skifter mellom forskjellige tekstprogrammer. Et godt referanseprogram letter arbeidet betraktelig. Utdanningsinstitusjoner gir som regel studentene programvare til et referansehåndteringsverktøy, ofte EndNote. Dette programmet kan virke komplisert til å begynne med, men hvis du bruker litt tid på å sette deg inn i det før du går i gang, er det enkelt i bruk. Jeg foretrekker Zotero, et gratis­program som jeg syntes var enklere å sette meg inn i enn EndNote. Det er mange slike programmer å velge i, men disse to er nok de som benyttes mest i akademia i Norge. Dersom du benytter deg av høyskolens eller universitetets datamaskiner til skrivingen, er det lurt å bruke det programmet som allerede er installert. Det viktigste er at programmet tilbyr den referansestilen som faget ditt forventer at du bruker. Med et slikt referanseprogram kan du legge inn aktuelle kilder fortløpende og få dem korrekt inn i teksten umiddelbart. Men også her må du være oppmerksom når du flytter på ting i teksten, slik at kildehenvisningen blir med der den skal. Bruker du et referanse­ program, har du også kilden klar til litteraturlisten allerede. Dette er en stor fordel, fordi kilde­føring gjerne tar mer tid enn du tror. Alt du kan gjøre fortløpende, letter skriveprosessen. Selve utarbeidelsen av litteraturlisten må du selvfølgelig spare til slutt, når du vet akkurat hvilke kilder du skal innlemme i teksten. Litteraturlisten skal inneholde kun de referansene du 13


Kapit tel 2

har med i teksten, og alle referansene du har med i teksten, skal kunne finnes igjen i litteraturlisten. Et spørsmål jeg ofte har fått av oppgaveskrivende studenter, er i hvilken grad de skal henvise i teksten. Skal de referere til kilden i hver setning, eller holder det med en oppsummering mot slutten av avsnittet? Begge deler kan være riktig. Det som avgjør, er hva du tar med i teksten. Noen steder vil du nødvendigvis måtte henvise til mange kilder etter hverandre fordi du kanskje oppsummerer hva andre har skrevet tidligere. Da kan det – og skal det – være en kilde for hver enkelt informasjon for å vise at ordene ikke er dine, men noe du har hentet fra et sted. Andre steder har du kanskje parafrasert noe fra en bok og skriver om dette utdraget. Da kan det holde at du henviser mot slutten av avsnittet. Siden den nevnte nettsiden Søk & Skriv er så briljant, går jeg ikke mer inn på hvordan henvisninger skal foregå i tekst, eller på hvordan litteraturlisten skal føres, for du finner alt du trenger å vite der. Jeg vil råde deg til å ha nettsiden lagret i «favoritter», eller ha den åpen i en fane mens du holder på med å ferdigstille seksjoner i oppgaven din, slik at den er lett tilgjengelig. Den nettsiden er din beste venn når det kommer til kildehenvisning.

Legg til rette for gode arbeidsøkter For å få et godt resultat må du være oppmerksom på det du holder på med. Dette vet du. Men vet du egentlig hvor mye av oppmerksomheten din som forsvinner som følge av ørsmå forstyrrelser? Et «ping» her og en «snap» der gjør at du hele tiden opererer på overflaten. Du deler oppmerksomheten din mellom to eller flere ting. Det er ikke en god taktikk når du skal skrive en akademisk oppgave. Du bør rette oppmerksomheten din kun mot oppgaven når du jobber aktivt med den. Når du skal skrive, må du forsvinne inn i dypet av deg selv, for å si det svulstig. Du må nå inn til det som ofte kan oppleves som innkapslet kunnskap som gjemmer seg lengst borte et sted. Kunnskapen er ikke alltid stuet så langt vekk, heller ikke innkapslet, men den kan virke utilgjengelig. Det krever tidvis mye av deg å hente inn den kunnskapen du trenger, og å sørge for at den er tilgjengelig. Hvis du stadig vekk blir forstyrret av meldinger, eller av at tilgangen til å sjekke både det ene og det 14


Forberedelser

andre er for enkel, kan det bli vanskelig å komme inn i den modusen du må være i for å kunne skrive effektivt og godt. Du bør med andre ord strebe etter å få være relativt uforstyrret i en boble.

Hvordan kan du lykkes? Hvis du vil lykkes, må du legge til rette for at det skal være mulig. Det innebærer noen enkle grep, og det har med bevisstgjøring av deg selv og dine egne arbeidsvaner å gjøre. Når du blir bevisst hvordan du jobber best, kan du oppdage hva som stopper deg i skrivingen, eller hva som kan komme til å stoppe deg. Her kjører vi i gang en liten coachingøkt for at du skal kunne tydeliggjøre dette for deg selv. For det første: Hvor jobber du best? Det er ikke sikkert at du har så mange muligheter til å variere, men tenk litt gjennom dette. Det er forskjell på å samle informasjon til oppgaven, å renskrive notater etter forelesning og å skrive ut kunnskapen du har. Det er også forskjell på å skrive fritt og å skrive sitater og de tyngre fagseksjonene der du må ha tunga rett i munnen for ikke å sitere feil eller blande begreper og modeller. Da jeg skrev masteroppgaven min, la jeg merke til hvordan jeg alternerte mellom skriveplasser. De første undersøkelsene gjorde jeg ofte i fellesarealet på lesesalen, med bena opp i sofaen, Mac-en i fanget og et virvar av bøker, artikler, notater og fargetusjer rundt meg. De mer dyptgående undersøkelsene førte bena ned på gulvet og Mac-en opp på bordet, og antall bøker som omga meg, ble færre. Da jeg skulle begynne å samle tankene og notatene til faktiske setninger for oppgaven, satt jeg utelukkende ved den stasjonære PC-en med stor skjerm, slik at jeg fikk oversikt over dokumentet – i den grad man har oversikt i en slik fase. Jeg kunne også sitte på kafé for å skrive, men det var de gangene da jeg skulle få fram løse tanker rundt temaet og prosessen. Min desidert beste arbeidsplass for selve skrivingen var på den faste plassen jeg hadde på masterlesesalen på universitetet, og jeg sørget for å sitte der når skrivingen tok fatt for alvor. Hvor det er best for deg å skrive, bestemmes av hvor du kjenner at du får den roen du må ha for å kunne skrive uforstyrret. Noen skriver ikke oppgaver alene, men sammen i grupper, ofte to og to eller flere sammen. Det er ulike måter å løse dette på. Det som er viktig for å lykkes også 15


Kapit tel 2

her, er at dere som er på gruppen, er klar over hvor og hvordan dere arbeider best. Bacheloroppgaven min var et prosjektarbeid med flere deltakere. Vi som var på gruppen, var veldig forskjellige. Jeg trenger ro og stillhet rundt meg for å klare å konsentrere meg, mens en av de andre trengte bakgrunnsstøy. For henne ble stillheten støy, for meg ble andres summing og samtaler det. Jeg er av dem som utvikler superhørsel og ultrasensitivt sanseapparat jo mer prosjektet drar seg til. Vi måtte finne en måte å løse dette dilemmaet på. Det ble til at vi hadde fellesmøter om overordnede temaer i bibliotekets fellesareal blant andre studenter, og så gikk vi hver til vårt og skrev det vi hadde blitt enige om. Det vil si at jeg gikk og fant helt stille kroker, mens hun skrev sin del blant summingen fra andre. Løsningen vi fant kan virke som en selvfølge. Tenk likevel igjennom hva som passer for deg og hvordan du kan innrette deg, enten du skriver alene eller i gruppe. Når du vet hvor du jobber best, blir det enklere for deg å oppnå forbindelse med kunnskapsoasen din, og å finne roen du trenger for å skrive ut tankene på en god måte. For det andre: Når jobber du best? Det er ikke alltid man har den luksusen det er å kunne velge, men som regel har man et lite tidsspenn man kan bevege seg innenfor. Hvis du er en morgen­ person som har alle de klare tankene tidlig om morgenen, bør du kanskje passe på å legge inn en skriveøkt da. Men hvis du er som meg, og produktiviteten er best senere på dagen eller om kvelden, er det liten vits i å presse inn en økt når du vet at tankene dine har lett for å fly alle andre steder. Kanskje har du et vindu på formiddagen, da du har fått unna frokost, trening, kaffe­drikking og hva enn det måtte være, der du gjerne har litt ekstra driv. Benytt i så fall dette. Det er ingen vits i å sitte å glo på skjermen uten å få gjort noe fordi du ikke er i riktig modus. Noen ganger må man riktignok tvinge seg til å komme inn i rett modus fordi det nærmer seg innlevering med stormskritt, men ved å være klar over når på døgnet du skriver best, kan du være mer effektiv enn om du haler ut prosessen hele tiden. Det tredje du bør tenke gjennom, er hvordan du jobber best. Jeg har allerede vært innom dette med distraksjoner. De færreste jobber effektivt og grundig når de hvert femte minutt griper til telefonen for å sende en «snap» eller skrive en melding, sjekke 16


Forberedelser

e-post eller Instagram. Da blir du kastet ut av skriveboblen eller har problemer med å komme ordentlig inn i den. Denne boblen bør være hellig. Det er mange måter å møte disse distraksjonene på, og jeg er sikker på at du kjenner til alle sammen. Legg telefonen vekk, slå på flymodus, slå av alle varslinger, lukk alle åpne faner. Når du skal skrive – skriv. Når du skal samle informasjon og analysere, konsentrer deg om dette og ta notater. Som jeg nevnte over, jobber vi forskjellig, og det er viktig at du finner den arbeidsmåten som er best for deg.

Musikk Hvis du pleier å ha musikk på øret når du jobber, er du bevisst hva du spiller? Legg merke til om det er noen sjangre eller låter du skriver bedre til enn andre. Kan det være at vokal forstyrrer deg, uten at du har tenkt over det? Eller at du kommer i bedre skriveflyt ved en type låter og mer i undersøkelsesmodus ved andre typer låter? Musikk påvirker, og det kan og bør du utnytte. Vær oppmerksom på hvordan den påvirker deg. Jeg liker å høre på klassisk musikk når jeg skriver, men hva jeg lytter til, avhenger av hvilken fase jeg er i. Når jeg er i den innledende fasen og skal skrive ned tanker uten å tenke altfor mye på formuleringene, lytter jeg til musikk med kraft i seg. Det er akkurat som om den hjelper meg med å hamre ned ordene på tastaturet. Når jeg skal skrive mer finstemt, må jeg imidlertid ha musikk som er «lettere», hvor jeg føler at fingrene danser lett over tastaturet. Når jeg er inne i det jeg kaller «tenkesekvenser», der jeg må høre mine egne tanker, må musikken av. Hvis du ikke allerede har denne arbeidsmåten inne, vil jeg anbefale deg å teste ut musikk og kjenne hvordan den påvirker måten du jobber på. Det kan være at du jobber mer effektivt hvis du skreddersyr spillelisten til de ulike arbeidsfasene.

Intervaller Noe annet som er fint å avdekke, er hvilke intervaller du jobber best etter. Det finnes et hav av applikasjoner som kan hjelpe deg med å holde tiden (utfordringen er selvfølgelig at du da må ha telefonen i noenlunde nærhet). Jeg fant at appen «Be Focused» er suveren for å hjelpe til med å strukturere tiden. I den kan du stille inn intervaller med pause mellom. Du kan også stille inn antall 17


Kapit tel 2

repetisjoner. Jobber du best i korte intervaller med korte pauser, gjør du det, hvis du jobber godt med lengre intervaller, stiller du inn tiden etter det. Jeg har satt min på 50/10 med tre repetisjoner. Det vil si femti minutter jobbing og ti minutter pause, tre ganger. Da jeg hadde hele dager med oppgaveskriving, la jeg inn til sammen seks repetisjoner med en lang pause på en time etter tre arbeidsintervaller. Dette er ikke en revolusjonerende idé, men et godt verktøy som kan hjelpe deg framover. Hvis du følger et slikt forløp og tvinger deg selv til ikke å gjøre noe annet enn å skrive i de femti minuttene, vil du se at du får gjort overraskende mye. Som belønning kan du bruke de ti minuttene til å sjekke telefonen og alt du føler må sjekkes, men det kan være lurt å holde seg i boblen, gå en liten tur, fylle på med vann, småspise litt, gå på do og så gå inn igjen for å fortsette skrivingen. Selv om du i pausen ikke nødvendigvis tenker på det du jobber med, surrer det fremdeles rundt, og det er lettere å komme inn i arbeidet igjen når du kommer tilbake til den neste økten. Hvis du vet at du har kortere tidsspenn for konsentrasjon, justerer du intervallene slik at du jobber best, og det samme gjør du hvis du har lengre tidsspenn. Det er verdt å prøve slik intervalljobbing, og å teste ut når du er mest effektiv.

Program og lagring Før du begynner å skrive, kan det være lurt å tenke gjennom hva slags program du skal bruke. Vi har forskjellige preferanser for hvordan vi jobber best, og når du skal skrive såpass store dokumenter som akademiske oppgaver er, er det viktig at du bruker et program du kjenner godt og er komfortabel med. Noen foretrekker Word, et program som for andre kan framstå som en eneste lang kamp. Kanskje er Google Docs et program som passer deg, med sin lette tilgjengelighet og sikre lagring, eller det mer avanserte Scrivener. Uansett hvilket program du velger, kan det være lurt å tenke gjennom hva du trenger av sikkerhetskopiering, og hvordan du kan finne igjen dokumenter dersom programmet uventet skulle lukke seg mens du er midt i en setning. Det er ikke så dumt å sende oppgaven din på e-post til deg selv i ny og ne, sånn for sikkerhets skyld. En gyllen regel kan være å følge føre-var-prinsippet når det gjelder lagring: Sett opp gode rutiner for lagring fra starten – og følg dem. Det vil gi deg et bedre skriveliv. 18


Forberedelser

Kom usikkerheten i forkjøpet Skriving er slitsomt. All tankevirksomheten gjør at du blir sliten på en annen måte enn om du hadde jobbet hardt fysisk. Usikkerheten, som ofte er knyttet til selve fenomenet å skrive en akademisk oppgave, er også en slitsom følgesvenn. Det kan være lurt å ha et ark ved siden av deg, der du fortløpende skriver ned det du er usikker på. Kanskje finner du svarene selv, kanskje forsvinner usikkerheten på det du skriver, idet du skriver det ned, eller kanskje er det noe du må ta opp med veilederen din. Jo mer tydelig du klarer å beskrive usikkerheten, desto større er muligheten for at du kan få et klarere bilde av hva du er usikker på. Bruk også dette arket til å skrive ned tanker som forstyrrer konsentrasjonen din. Jo mer du får ned på et ark av «utenomprosjektaktige» oppgaver, desto lettere er det for deg å konsentrere deg om det du skal konsentrere deg om.

Oppsummert Hvis du bruker litt tid på å forberede deg, vil det kunne gjøre deg mer effektiv når du virkelig er i gang med skrivingen.

Definer drømmeleseren din og skriv til vedkommende.

Bli kjent med referanseprogrammet du skal bruke.

Ta deg tid til å svare på disse spørsmålene:

Når jobber jeg best?

Hvor jobber jeg best?

Hvordan jobber jeg best?

Hvilke intervaller jobber jeg best etter?

Når du har klarlagt disse spørsmålene og tilrettelegger arbeidet ditt etter det, har du et bedre utgangspunkt for å kunne skrive oppgaven mer effektivt.

19


Kapit tel 3

Hvor begynner du?

I bokhyllen min har jeg en bok med den underlige tittelen Hvordan man nærmer seg et tre3. Den handler om hvordan man skal komme i gang med et prosjekt, og om at det er vanskeligere enn man tror, selv om alt ligger til rette for bare å gå i gang. Problemet er ofte at prosjektet føles så overveldende og rommer så mange oppgaver som må gjøres, at du ikke klarer å gjøre noe. Da jeg skrev masteroppgaven min, så jeg stadig for meg denne boktittelen, og hvordan jeg forsøkte å nærme meg dette metaforiske treet: sidelengs, baklengs, krabbende, fra høye side, fra venstre side og så videre. Noen ganger visste jeg ikke hvilket ben jeg skulle starte med for å bevege meg nærmere dette hersens treet – eller mer riktig: den hersens oppgaven. La oss bryte det hele ned i seksjoner. Det kan kanskje hjelpe deg i gang.

Den viktige disposisjonen Hvis du lager en god disposisjon, er halve jobben gjort, sies det. Det er kanskje å trekke det litt langt, for det er mye jobb som gjenstår. Men en gjennomarbeidet disposisjon gjør det lettere for deg å vite hva du skal gjøre, og hvordan du skal nærme deg oppgaven. Den vil også gi deg en oversikt som gjør det lettere å lage en tidsplan. For å kunne lage en god disposisjon må du først vite hva du ønsker å fordype deg i. Du må finne problemstillingstemaet. Merk deg at jeg skriver tema og ikke spørsmål.4 Noen har en klar tanke, lenge før de begynner semesteret, om hva de skal skrive om, mange har ingen anelse. Begynn da med å finne mulige retninger å fordype deg i. Les litt her og litt der i litteratur innenfor noen valgte retninger. Noter deg hva du legger merke til, hva som fanger din interesse. Følg dette sporet. Du kan allerede her 20


Hvor begynner du?

begynne å notere tanker rundt det du leser, som kan komme til nytte senere. Når problemstillingstemaet begynner å ta form, kan du begynne å jobbe med problemstillingen. Når problemstillingen er på plass, kan du fortsette med disposisjonen. I denne fasen kan det å lage tankekart være til god hjelp for å sortere tankene og få en oversikt. Hvilke modeller er aktuelle å bruke? Hva slags analyser vil passe til det du skal undersøke? Når du har en omtrentlig oversikt, kan du lage skjelettet til oppgaven din. Bruk arbeidsoverskrifter og lag punkter under disse. Disse punktene kan hjelpe deg med å drive både arbeidet med disposisjonen og selve oppgaveskrivingen videre. Dette er en fin måte å sikre at du kommer innom det du skal ha med på. Oppgaver har som regel en maksimal lengde. Noen ganger måles omfanget i antall sider, men som oftest måles det i antall ord eller tegn. En fin måte å bryte opp oppgaven på er å anslå hvor mange ord eller tegn hver del skal ha. Antall ord eller tegn kan du sette i parentes ved siden av arbeidsoverskriftene, slik at du får et visuelt inntrykk av lengden på de forskjellige delene. Det er mange måter å bruke disposisjonen på. En måte er å bruke disposisjonsdokumentet som et springbrett til selve oppgaven. Det vil si at du kopierer den ferdige disposisjonen til et eget dokument som skal bli selve oppgaven. Det er alltid greit å ha den opprinnelige disposisjonen tilgjengelig, slik at du kan sjekke om du er på avveie, om du har glemt noe, eller om den ikke gjelder lenger. Hvis du gjør det, kan du allerede her legge viktige byggesteiner som avlaster deg i innspurten, nemlig å klargjøre for innholdsfortegnelsen, som skal være med i lengre studentoppgaver. La oss se nærmere på denne.

Innholdsfortegnelsen De aller fleste oppgaver av en viss lengde skal inneholde en innholdsfortegnelse. Oppsettet av denne er gjerne noe av det siste du lager. Hvorfor bringe dette temaet opp allerede nå, som vi holder på med disposisjon, tenker du kanskje. Det er rett og slett fordi de trinnene du må gjennom for å lage innholdsfortegnelsen på den enkleste måten, kan hjelpe deg med å få struktur og holde oversikt over oppgaven din helt fra starten. Derfor kan det være lurt 21


Kapit tel 3

å gjennomføre disse trinnene allerede med arbeidsoverskriftene i disposisjonen. Framgangsmåten for å sette opp innholdsfortegnelse er ganske lik for de fleste tekstbehandlingsprogrammer. Du må rett og slett formatere overskriftene, det vil si å definere hva slags stil overskriftene dine skal ha. Det holder ikke å markere overskriftene og gjøre dem et par skriftstørrelser større og kanskje utheve dem. Da vil de ikke dukke opp i innholdsfortegnelsen, og de vil heller ikke være til hjelp ved struktureringen. Noen får en mal de skal bruke, der de nødvendige stilene ligger inne, mens andre må formatere stilene selv. Oppgaven din vil være inndelt i forskjellige deler, og disse delene bør ha overskrifter. Disse kan være både kapitteloverskrifter og deloverskrifter og noen ganger enda et nivå med del­over­skrif­ter. Disse overskriftene går inn i et hierarki hvor hver overskrift bør ha sin egen stil. I kapittel 4 går vi gjennom deler som bør være med i en oppgave, og jeg har der tatt et dypdykk i fantasien og bruker de «kreative» overskriftene innledning, teori, metode, analyse, diskusjon og avslutning. Under hver av disse kan vi se for oss at det trengs deloverskrifter for å gjøre det hele mer oversiktlig, for eksempel «problemstilling» under «innledning». De første overskriftene tilhører kapitteloverskrifter, og de kan du formatere som for eksempel «overskrift 1», mens du kan formatere «problemstilling» som «overskrift 2». Hvis du formaterer hver overskrift på denne måten, vil de legge seg riktig i innholdsfortegnelsen når du oppretter den, og samtidig lages en lenke til riktig sted i dokumentet. Tekstbehandlingsprogrammene har standardstiler du kan bruke. Disse kan du lett endre både skrifttype og størrelse på. Hvis du for eksempel vil endre «overskrift 2» slik at den har ­mindre skrift og er kursivert i stedet for uthevet, kan du gjøre dette i stil­ ruten eller formateringsruten. Alt som er merket med denne stilen, altså «overskrift 2», i dokumentet, vil endre seg uten at du trenger å klikke på hver enkelt overskrift for å endre dem en og en. Hva har nå dette med struktur og oversikt over oppgaven å gjøre? Hvis du har fulgt trinnene som beskrevet over, kan du få fram en navigasjonsrute ved siden av dokumentet ditt. Det er en meny som viser alle stilene som er merket «overskrift». Dermed kan du enkelt holde oversikten og navigere i dokumentet ditt ved hjelp av disse overskriftene og deloverskriftene. Etter hvert 22


Hvor begynner du?

som teksten din vokser og blir lengre, vil denne menyen gjøre det enklere å finne fram i dokumentet. Du kan sette inn stilene slik allerede i disposisjonen, og så kan du bygge videre på dette oppsettet. Navigasjonsruten gir deg enkel oversikt over strukturen, og den kan gjøre det lettere å se om det er noen delavsnitt som for eksempel bør bytte plass. Noen liker å lage innholdsfortegnelsen ganske tidlig, fordi den gir dem oversikt over oppgaven mens de fremdeles skriver. Når du har satt stilene, plasserer du markøren der du vil at innholds­ fortegnelsen skal være, og velger hva slags utforming du vil ha, hvor mange nivåer og hvilke stiler som skal vises, altså hvilke overskrifter som skal være med. I studentoppgaver holder det med to eller tre nivåer. Hvis du har markert alle titlene du vil ha med, riktig, vil innholdsfortegnelsen ha med alle de overskriftene du ønsker. Det er viktig å merke seg at innholdsfortegnelsen ikke nødvendigvis oppdaterer seg automatisk. Hvis du bytter om på plasseringen av delkapitler, må du oppdatere tabellen for at endringen skal synes i innholdsfortegnelsen. Det samme gjelder når du har skrevet inn annen tekst. Da må du oppdatere for at side­tallene skal vises riktig. Dette er noe av det siste du må sjekke før du skal levere oppgaven, men det kommer vi tilbake til i kapittel 7. Med disposisjonen klar kan selve arbeidet med oppgaven begynne, men la oss først se nærmere på problemstillingen.

Problemstillingen Problemstillingen er like fryktet som den er nødvendig. Den krever mye tankevirksomhet fordi den skal møte kravene til hvordan en god problemstilling skal være, og samtidig skal den dekke det temaet du skal undersøke. Problemstillingens funksjon er å tydeliggjøre hva du skal undersøke, og den skal avgrense temaet. Den er som et fyrtårn som kaster lys ut over det tematiske landskapet. Se for deg et fyrtårn som står ytterst på et skjær. Lyset blinker med uregelmessige intervaller og lyser opp landskapet litt om gangen. Båtførerne vet hva de skal se etter når de er ute og navigerer etter fyrtårnets lys: De skal se hvor de kan gå, og hvor de ikke kan gå. Det er litt på samme måte med en oppgave. Problem­stil­lings­ temaet lyser opp områder og stier som kan være aktuelle å følge. 23


Kapit tel 3

Men du skal ikke nødvendigvis følge alle stier. Noen av dem kan føre til en unødvendig kronglete vei og til at oppgaven i verste fall havarerer. Det er her problemstillingen kommer inn, den leder deg inn på stien du skal følge. Den viktigste oppgaven til et fyrtårn er å hindre at båtførerne går på et skjær. En god problem­ stilling kan hindre at du går på et skjær. Bruk problem­stillingen for å manøvrere deg i retning av en god oppgave. Hvordan problemstillingen formuleres, avhenger av om metoden er kvalitativ eller kvantitativ. En problemstilling formuleres i de aller fleste tilfeller som et åpent spørsmål. Innen kvantitativ metode kan du framsette en hypotese som du skal teste ut, i kvalitativ metode er ikke dette vanlig.5 En akademisk oppgave hvor du skal undersøke kvaliteten av noe, noens opplevelse eller en tekst, sorterer under kvalitativ metode. Problemstillingen kan da gjerne starte med spørreordene hva, hvordan, på hvilken måte, i hvilken grad, hva slags og hvorfor. Disse åpner opp for at du kan utdype svaret, noe lukkede spørsmål som innledes med «er» og «har», ikke gjør. Vi deler problemstillinger inn i flere typer:6 Forklarende problemstillinger har som formål å analysere årsak– virkning-forhold: – Hvorfor søker færre menn enn kvinner helsesykepleierutdanning? – Hva er sammenhengen mellom fraværsgrense og gjennom­ føring av videregående skole? En forklarende problemstilling egner seg best til kvantitativ metode, fordi den legger opp til å undersøke korrelasjonen mellom to variabler. Normative problemstillinger har som formål å løse et gitt problem: – Hvordan bør politiet gå fram når det bistår barnevernet i omplasseringssaker? – På hvilken måte bør veiledere opptre for at studenten skal få best utbytte av veiledningen til oppgaven sin? 24


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.