Hvordan gjøre dokumentanalyse

Kristin Asdal og Hilde Reinertsen

Hvordan gjøre dokumentanalyse

En praksisorientert metode

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . .....................................................

5

Innledning: Dokumenter i praksis...................................

Hva er et dokument?..................................................

Dokumenter som både ting og tegn..................................

Hvordan bruke denne boka?..........................................

Dokumenter som tverrfaglig samlingspunkt.........................

Bokas struktur. . . . .....................................................

12 15 16 20 23 26

Del 1 PRAKSISORIENTERT DOKUMENTANALYSE: ANALYTISKE OG METODISKE GREP............................... 29 Kapittel 1 Dokumentsteder. ..................................................... Å gjøre feltarbeid i dokumentene.....................................

Dokumentskapte steder. . .............................................

Steder der dokumenter er – og ikke er. . ..............................

Oppsummering. . . .....................................................

Eksempel 1. Stortinget som dokumentsted. . .........................

31 36 37 39 43 44

Kapittel 2 Dokumentverktøy. . ...................................................

Samfunnsmaskineriets små og store verktøy........................

Politikkens teknologier................................................

Kunnskapens teknologier............................................. Økonomiens og markedets teknologier..............................

Oppsummering. . . .....................................................

Eksempel 2. Evalueringsrapporter som verktøy......................

47 48 51 53 55 57 58

innhold

Kapittel 3 Dokumentarbeid......................................................

Dokumenter som håndverk...........................................

Dokumentarbeid i byråkratiet. . .......................................

Bearbeiding av dokumenter...........................................

Former for lesing. . .....................................................

Oppsummering........................................................

Eksempel 3. Å kunne skrive et godt dokument. . .....................

61 64 66 70 74 77 78

Kapittel 4 Dokumenttekster..................................................... 80 Hva er tekst?. . ......................................................... 83 Hva er sjanger?........................................................ 83 Tekstlige elementer. . .................................................. 85 Avsender og mottaker............................................ 85 Struktur og rigg................................................... 86 Argumentasjon og fortellerstruktur.. ............................ 88 Språk og stil....................................................... 89 Tall, tabeller og grafer.. ........................................... 90 Visuell utforming og grafiske elementer. . ....................... 93 Referanser. . ....................................................... 93 Sjangerens effekter.................................................... 95 Dokumenters materialitet. . ........................................... 97 Tekstens rikdom og kvaliteter......................................... 98 Oppsummering........................................................ 99 Eksempel 4. Å følge tall og fortellerteknikker........................ 100 Kapittel 5 Dokumentsaker....................................................... 103 Hva er saken her?.. .................................................... 105 Saklighet og sakkyndighet.. ........................................... 107 Å følge saken.......................................................... 109 Saksomforming gjennom dokumenter............................... 111 Saksetablering.................................................... 112 Saksomforming................................................... 114 Konteksting....................................................... 116 Oppsummering........................................................ 120 Eksempel 5. Når dokumenter former miljøsaker..................... 121

8

innhold

Kapittel 6 Dokumentbevegelser................................................. 125 Å spore dokumentenes reiserute..................................... 126 Dokumenter som forflytningsverktøy................................ 128 Effekter og reaksjoner................................................. 129 Dokumentkjeder og oversettelser.................................... 132 Tid, rytmer og sykluser................................................ 135 Oppsummering. . . ..................................................... 138 Eksempel 6. Å sende en sak på høring............................... 140 Kapittel 7 Praksisorientert dokumentanalyse: Metoden oppsummert...... 143 Dokumentsteder.. ..................................................... 144 Dokumentverktøy..................................................... 146 Dokumentarbeid.. ..................................................... 148 Dokumenttekster. ..................................................... 149 Dokumentsaker.. . ..................................................... 150 Dokumentbevegelser. . ................................................ 151 Avslutning.. . . . . . . . ..................................................... 153 Del 2 PRAKTISK GJENNOMFØRING...................................... 155 Kapittel 8 Hvordan komme i gang?.............................................. 157 Oppstart. . . . . . . . . . ..................................................... 158 Hvor er dokumentene?................................................ 159 Å få innsyn og tilgang.. ........................................... 162 Å gjøre arkivstudier. . ............................................. 165 Å bygge et tekstkorpus........................................... 167 Å gjøre feltarbeid................................................. 169 Å gjøre intervjuer................................................. 172 Digital datainnsamling.. .......................................... 173 Hvordan beholde oversikten over materialet?....................... 175 Hva vil du finne ut?.................................................... 180 Problemstilling og analyse.. ...................................... 180 Hva gjør dokumentet med deg som leser?...................... 182 Skriving som arbeidsverktøy..................................... 183 Om å bli en fagperson............................................ 185

9

innhold

Kapittel 9 Dokumenter i vår digitale tid........................................ 187 Hva er et digitalt dokument?. . ........................................ 189 Hvordan tolke det digitale skiftet?.................................... 191 Digitale metoder. . ..................................................... 192 Internett og sosiale medier.. .......................................... 194 Digitalt feltarbeid...................................................... 196 Digital tekstanalyse.. .................................................. 197 Digitale plattformer................................................... 201 Kapittel 10 Kildekritikk og forskningsetikk...................................... 206 Et Google-søk er aldri nøytralt........................................ 207 Kildekritikk i vår digitale tid........................................... 209 God forskningsetikk................................................... 212 God referanseskikk.................................................... 216 Del 3 FAGLIG FORDYPNING.. .............................................. 219 Kapittel 11 Hvor kommer denne boka fra?....................................... 221 Studier av teknologi, vitenskap og kunnskapsproduksjon........... 222 Laboratoriestudiene................................................... 223 Særegne steder: Ut av laboratoriet, inn i politikken og byråkratiet.. 226 Aktør-nettverk-teori................................................... 228 Praksiser og programmer for styring................................. 231 Demokratiets teknologier............................................. 233 Semiotikk, materiell semiotikk og den språklige vendingen......... 235 Michel Foucault og ordene og tingene.. .............................. 239 Kontekster og situasjoner............................................. 241 Fortolkning, hermeneutikk og mening................................ 243 Kilder og kildekritikk: Å sette teksten fast............................ 247 Diskursanalyse og ideologikritikk..................................... 249 Avslutning.............................................................. 252

10

innhold

Kapittel 12 Dokumentstudier til inspirasjon..................................... 253 Referanser. . . . . . . . ..................................................... 261 Stikkord.. . . . . . . . . . ..................................................... 271

11

DEL 1 PRAKSISORIENTERT DOKUMENTANALYSE: ANALYTISKE OG METODISKE GREP

Kapittel 1

Dokumentsteder Dokumenter står sjelden alene. De kommer fra et sted, de har en avsender og en mottaker, de er ofte på vei videre. De inngår i en serie av tekster og hendelser som utfolder seg over tid. De er en del av et praksisfelt der en rekke mennesker er i sving med å skrive, behandle, sirkulere, lese, diskutere og bruke dem. Samtidig kan vi se på dokumentene selv som steder vi kan bevege oss inn i, gå til. I dette kapittelet vil vi se nærmere på nettopp dokumenter som steder – hva dette innebærer, hvorfor det er et nyttig og fruktbart perspektiv, og hvordan vi kan studere og analysere dette empirisk. La oss starte med et eksempel: Statsbudsjettet.

Statsbudsjettet er ikke bare en tykk stabel av trykte dokumenter fulle av detaljerte beskrivelser og beregninger av neste års statlige pengebruk. Statsbudsjettet er også et åsted for intense forhandlinger, harde konflikter og store visjoner. Her møtes politikk og økonomi, partier og personer. Her koples fortid, nåtid og framtid. Her utkrystalliseres og iverksettes prioriteringer og satsinger. Dette er med andre ord et av landets desidert viktigste og mest innflytelsesrike dokumenter.

31

kapittel 1

Statsbudsjettet er et av Norges mest omfangsrike offentlige dokumenter. Her stabelen som til sammen utgjorde Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, overlevert til Stortinget 8. oktober 2018. Foto: Erik Johansen/NTB scanpix.

Men statsbudsjettet oppstår selvsagt ikke av seg selv på lanseringsdagen: Det skrives og formes på bestemte steder og til bestemte tider, i en fast årlig syklus som til sammen utgjør en grunnleggende del av Norges politiske system. Denne prosessen starter formelt med regjeringens budsjettkonferanse i mars: Her møtes alle ministrene og deres rådgivere for å legge hovedlinjene i neste års budsjett. Personene som deltar her er med i kraft av sin sentrale funksjon i det eller de politiske partiene som sitter i regjering. Sammensetningen og maktbalansen dem imellom speiler den sittende regjerings­ konstellasjonen, som igjen speiler stortingsflertallet, som igjen speiler valgresultatet fra siste stortingsvalg.

Budsjettkonferansen har samtidig selvsagt vært grundig forberedt. Finansdepartementet har startet forarbeidet allerede lenge i forveien. Et statsbudsjett bygger på tidligere års statsbudsjetter og

32

dokumentsteder

en rekke andre ledende politiske dokumenter – som regjeringsplatt­ formen, stortingsvedtak og langtidsplaner innenfor mange ulike sektorer. Etter budsjettkonferansen fortsetter budsjettarbeidet i hvert av departementene, med beregninger, skriving, koordinering med Finansdepartementet, redigering og ferdigstilling av teksten.

Når Stortinget samles til ny sesjon i oktober, er framlegging av stats­ budsjettet den første ordinære saken. Dette er blitt en nærmest rituell begivenhet, der finansministeren møtes av pressen utenfor sitt hjem i grålysningen, følges til Finansdepartementet, og der­etter til Stortinget for offisiell overlevering og stortingsdebatt, med påfølgende pressekonferanse. Ofte fylles mediene med lekkasjer fra budsjettet i forkant, og konfliktfylte saker kan bli gjenstand for intens offentlig debatt i timene og dagene etterpå.

I mars hvert år holder regjeringen sin budsjettkonferanse som legger rammene for neste års statsbudsjett. Her fra åpningen av Solberg-regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen hotell 19. mars 2019. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix.

33

kapittel 1

Det har nærmest blitt et fast ritual at pressen møter opp utenfor finansministerens hjem grytidlig om morgenen den dagen statsbudsjettet legges fram. Derfra følger pressen ministeren og budsjettet på turen via Finansdepartementet til Stortinget. Her er de på plass utenfor daværende finansminister Siv Jensens bolig i Oslo 8. oktober 2018. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix.

Samtidig med alt dette starter den formelle behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget. Stortinget fordeler de ulike kapitlene utover stortingskomiteene, som diskuterer og potensielt innstiller på endringer. Når komiteenes innstillinger er klare, debatteres de fortløpende i plenum og vedtas normalt i overgangen november–desember. Dynamikken i denne prosessen avhenger av om landet har en flertalls- eller mindretallsregjering – altså om statsministeren kan være sikret flertall i stortingssalen for regjeringens forslag eller må forhandle med opposisjonen i kapittel etter kapittel for å få budsjettet i havn før jul. Noen måneder senere, i mai, legger regjeringen fram en revidert versjon av budsjettet, parallelt med at forarbeidet til neste års budsjett allerede er i gang.

34

dokumentsteder

I stortingssalen blir statsbudsjettet formelt overlevert fra regjering til Storting. Her mottar sittende stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 fra daværende finansminister Siv Jensen, 7. oktober 2019.

Foto: Stortinget.

Slik rammer statsbudsjettet inn det politiske arbeidet i Storting og regjering, departementer og direktorater. Og videre, gjennom tildelingsbrev til offentlige etater og bevilgninger til alle slags institusjoner og tiltak, får statsbudsjettet direkte innvirkning på næringsliv, samfunnsliv, arbeidsliv og hverdagsliv. Det er et dokument som det stadig slås opp i, ikke minst i dens digitale versjon på nett, og som det refereres til i et uoverskuelig antall andre dokumenter på statlig og kommunalt nivå landet over. Neste år skjer det på nytt, med stadig nye lag av dokumenter og avleiringer av deres effekter landet over.

Som statsbudsjettet viser, er sted altså også nært forbundet med tid. Dokumentene kan regulere hvor og når ting skal skje. Men dokumenter har også selv en historie, en fortid, som er knyttet direkte

35

kapittel 1

til konkrete steder og deres særegne tilblivelseshistorie. Stortinget, som vi går nærmere inn på i eksempel 1, er nettopp et slikt sted som har blitt til over tid, som bærer med seg disse tidslagene inn i samtiden og som har til sitt arbeid å forme den nye tiden. Stortinget som sted er selv grunnet i et dokument – Grunnloven – og skaper selv stadig nye ledd i dokumentserier, nye lag på lag av dokumenter som statsbudsjettet er et eksempel på.

Å gjøre feltarbeid i dokumentene Dokumenter er konkret til stede. De kommer fra ett sted, men er ofte på vei til et annet, de befinner seg hele tiden på konkrete steder som kan være både fysiske og digitale. Dokumenter knytter steder sammen, og de kan påvirke forhold langt unna. Ved å analysere politiske dokumenter, kan vi forstå endringer og kamper i samfunnet: Politiske kamper foregår på politiske arenaer og gjennom politiske prosesser der dokumenter – som statsbudsjettet – står helt sentralt.

Kampene foregår nettopp på slike steder, i og rundt dokumentene.

Så, hvordan kan vi få tak på denne stedsdimensjonen ved dokumentene?

Statsbudsjetteksempelet viser nettopp dette, hvordan et dokument ikke bare er et sted å lete etter informasjon om en gitt sak, men også kan forstås som et sted i seg selv: I dette dokumentet står det harde politiske kamper om prioriteringer, her skrives og redigeres formuleringer og beregninger inn og ut, og her leter andre aktører etter formuleringer til eget bruk.

Det kan høres rart ut å tenke på dokumenter som steder vi kan besøke eller oppsøke. Men hva skjer om vi tenker om dokumentanalyse som en form for feltarbeid eller etnografisk metode? Prosessen med å samle og analysere dokumenter har mange likhetstrekk med praktisk feltarbeid. Ved første øyekast er det lett å gå seg vill i mengden av politiske dokumenter og ekspertrapporter som ligger

36

dokumentsteder

til grunn for eksempelvis statsbudsjettet, og det er normalt å bli overveldet av detaljrikdommen bare i dette dokumentet alene. Men om vi bruker tid i dokumentene, og aktivt stiller spørsmål til det vi ser, vil vi etter hvert bli lommekjent, og interessante analyser begynner å avtegne seg. Vår erfaring med veiledning av masterstudenter er at selv om dette perspektivet virker uvant i starten, begynner materialet etter hvert å vokse, det får en dybde og en rikdom som øker jo lengre man oppholder seg på dette empiriske «stedet». Det er som å gå fra 2D til 3D – fra en flat og livløs tekstsamling løsrevet fra omverdenen som man betrakter fra utsiden, til et levende og dynamisk landskap man kan tre inn i, der dokumentene er ett av flere elementer.

Vi vil nå gå grundigere inn i et utvalg analytiske ressurser vi kan bruke for å få grep om denne stedsdimensjonen. Vi foreslår noen måter å gå fram på for å studere dette empirisk, i en form for dokument­etnografi. Til slutt deler vi et eksempel fra vår egen forsk­ ning på et helt sentralt dokumentsted, nemlig Stortinget. I bokas Del 2 deler vi flere konkrete forslag til hvordan vi kan gå fram for å gjøre en dokumentetnografi.

Dokumentskapte steder Mens historie og andre humanistiske fag har en rekke gode metoder for å analysere tekster og historiske forløp, kan etnografi gi oss verdifulle verktøy for å forstå dokumenter som del av folks og institusjoners praksis, som foregår på konkrete steder vi kan besøke. Denne klassiske sosialantropologiske metoden er et sett av teknikker for å utforske og forstå steder gjennom observasjoner, intervjuer og deltakelse – med andre ord, å være til stede og bli kjent over tid. Denne metoden og dens ulike retninger er grundig beskrevet og kritisk diskutert særlig innenfor sosialantropologiens og samfunns­geografiens metodelitteratur. Tradisjonelt var det fag-

37

kapittel 1

lige idealet langvarige feltarbeid på avgrensede steder, for virkelig å få dyp kunnskap og rike beskrivelser av dette stedets folk, kultur og samfunn. Senere har flerstedlig etnografi blitt en utbredt metode: her knytter man sammen flere steder i samme studie.5 Dokumenter kan dermed være ett av flere steder du besøker og analyserer.

Dette dokumentperspektivet kan utvides. Etater og institusjoner som Storting, direktorater og departementer kan i seg selv sies å være komponert av dokumenter. Ingen beslutning i Stortinget skjer uten at det enten er grunnet i eller blir bekreftet gjennom et dokument.

Stortinget, som mange andre institusjoner, er på mange måter doku­ mentskapte steder. Uten dokumentene ville de ikke vært til å kjenne igjen, de ville vært helt andre typer steder. Dokumentarbeidet former hverdagen og stedets rytme. Å forstå dokumentene er dermed vesentlig for å forstå disse stedene. Dokumentenes særegenheter er inntak til å forstå det spesielle, det «stedsspesifikke», ved disse ulike institusjonene, etatene eller kontorene og den politikken, forvaltningen, kunnskapsproduksjonen eller økonomien dette gir opphav til.6 Og så må vi selvsagt også nevne arkivet, som jo nettopp er det stedet historikere, men også andre, konvensjonelt har vendt seg til for å spore og analysere fortidige steder og praksiser. Mens antropologer har hatt ulike kulturer slik de utspiller seg i praksis som «sine» steder, kan historikere tenke på dokumenter og arkiver som sine steder og trekke veksler på etnografiens praksistilnærminger.7 Men dermed vil vi også foreslå å utvide dette, til at det å tenke dokumenter som steder, er en inngang alle vi som beskjeftiger oss med dokumenter kan la oss inspirere av og dermed utvide vår forståelse av hva dokumenter er og hva de gjør i og for våre samfunn.

5 6 7

38

Marcus 1995.

For begrepene «dokumentskapte steder» og «stedsspesifisitet», se Asdal og Hobæk 2016.

Se Asdal 2014a.

dokumentsteder

Steder der dokumenter er – og ikke er Den etablerte metodeopplæringen i de etnografibaserte fagene har imidlertid sjelden inkludert tekst og dokumenter. Men dette er i ferd med å endre seg. Stadig flere antropologer tematiserer dokumentene i seg selv i sine studier. Flere har gjort etnografiske undersøkelser i laboratorier og domstoler for å undersøke hvordan forskning og juss utøves i praksis. Empirien herfra viser tydelig hvordan skriving, rapportering, filsystemer, publikasjoner og referanser er avgjørende for å produsere både naturvitenskap og lovverk. (Vi går grundigere inn i disse bøkene i bokas Del 3).

Andre har vært interessert i hvordan det konkret arbeides med dokumenter: Annelise Riles viser i boka Documents det intense forhandlingsarbeidet som pågår innenfor FN-systemet når nye dokumenter skal skrives og vedtas.8 I boka Government of Paper beskriver Matthew Hull hvordan et vell av ulike dokumenter og sjangre er i sving i styringen av Pakistans hovedstad Islamabad, gjennom en feltstudie i etaten for byplanlegging.9 Selve stedet, byen, blir til ved hjelp av dokumenter, viser Hull – gjennom alt fra kart og planverk til utbyggingstillatelser, eiendomsskjøter og strategisk bruk av byråkratenes visittkort. Å få tilgang til de stedene der dokumentene befinner seg, er ikke alltid like lett, og tilgangen kan noen ganger være strengt regulert.

Alle har ikke lik mulighet til å innhente og lese alle slags dokumenter.

Hva slags sted dokumentene befinner seg på, har stor betydning, for steder er åpenbart forskjellige. I et diktatur vil tilgangen til dokumenter være langt mer begrenset, og dokumentene vil selv inngå i helt andre slags relasjoner mellom staten og befolkningen. Dette poenget blir svært tydelig i boka Paper Cadavers av Kirsten Weld, en amerikansk antropolog som gjennom et feltarbeid i Guatemala 8 9

Riles 2006. Se også Riles 2001.

Hull 2012.

39

kapittel 1

fulgte arbeidet med å systematisere og restaurere et omfattende arkiv over personer som ble tatt til fange og drept av statspolitiet under landets borgerkrig på 1990-tallet.10 Noen steder kan dokumenter være farligere enn andre – og vi må derfor ikke forutsette at alle steder er like, eller at dokumenter har samme betydning, bevegelsesmønster og effekter uansett hvor de befinner seg. Vi må undersøke hvordan dette utspiller seg akkurat her.

Hva er så typiske dokumentsteder? Enklere sagt, hvor er dokumentene? La oss skissere tre hovedkategorier: Dokumenter befinner seg i arkiver, på nett og i organisasjoner. Dette er steder (fysiske og digitale) som vi kan gå til for å finne dokumenter. Med organisasjoner tenker vi for eksempel på Stortinget, statsapparatet, offentlige organer, private bedrifter og andre institusjoner der dokumenter utgjør en viktig del av både fundamentet og arbeidshverdagen.

La oss starte med arkivet: Vi kan forholde oss til arkiver kun som steder for informasjonslagring der vi henter ut mer eller mindre komplette og relevante kilder. Men vi kan også tematisere selve arkivet som institusjon: Hva er lagret her, av hvem, hvordan og hvorfor?

Hvilken betydning har det hva som blir lagret, og måten det lagres på? Historiker Thomas Richards viser i boka The Imperial Archive hvordan det britiske imperiet var bygget på et omfattende system for skriving og sirkulasjon av dokumenter – men at dette også rutine­ messig brøt sammen.11 Tilsvarende bidro Ann Laura Stoler med sin bok Along the Archival Grain til å fornye kolonihistorien som fagfelt nettopp fordi hun tematiserte arkivet hun selv hentet kilder fra: Hva fantes her, og ikke?12 Koloniarkivene er i seg selv et sted vi kan besøke, og måten de ble organisert og drevet på kan fortelle mye om hvordan kolonimakten ble organisert og utøvd, og om hvordan den

10 11 12

40

Weld 2014.

Richards 1993.

Stoler 2009.

dokumentsteder

koloniserte befolkningen tenkte og handlet. (Se også kapittel 12 for nærmere presentasjon av Stolers bok.)

Spørsmålet om hva som ikke finnes i arkivene kan også peke oss i retning av viktige funn. At arkivmateriale er blitt slettet, flyttet eller ikke finnes, kan i seg selv være vesentlig. Forfatter Espen Søbye opplevde nettopp dette i arbeidet med en biografi om Kathe Lasnik, en norsk jente som ble deportert fra Norge til konsentrasjonsleir i Polen under andre verdenskrig fordi hun var jødisk.13 I en refleksjon om sin arbeidsmetode skriver Søbye: Det ble opprettet en mappe for hver person som ble deportert. Jeg hadde bestilt Kathe Lasniks mappe og var full av forhåpninger om at her ville jeg sikkert finne en mengde dokumenter som kunne kaste lys over hennes liv. // Da en av arkivarene kom med mappen, så jeg at den var tynn, men jeg trodde ikke den var tom. Det var den. (…) Til å begynne med skjønte jeg ikke hva det betydde, jeg forsto ikke at få eller ingen kilder også kunne være en kilde. Hva var det den tomme mappen vitnet om, hva var ingenting en kilde for? Mangelen på kilder er en kilde som vitner om hvor brutal, total og absolutt utryddelsen av den østjødiske befolkningen i Oslo var.14

Søbyes refleksjoner viser hvordan han gikk fra å lete etter dokumenter som kunne besvare empiriske spørsmål til å tematisere selve arkivet som sted, noe som igjen fikk ham til å innse hvor mye selve arkivet og det som (ikke) fantes der faktisk kan fortelle oss om jødeforfølgelsenes omfang og brutaliteten i den.

Dette metodiske grepet – å se på arkivet som et sted vi kan inkludere i selve analysen – kan også være aktuelt i analyser av internett.

Dette er den andre hovedkategorien av steder der vi gjerne går for å finne dokumenter. Men internett er ikke bare en uuttømmelig kilde til informasjon av alle slag, det er også et mangslungent sted 13 14

Søbye 2018.

Søbye 2019, s. 114 og 117–118.

41

kapittel 1

med sin egen historie, det er et vidstrakt landskap i stadig endring som vi kan bevege oss gjennom og bli kjent i. Dette landskapet er tekstlig og digitalt, men det er også romlig og sosialt, og det har gitt opphav til den nyskapende metoderetningen digital etnografi, som vi presenterer nærmere i kapittel 9. Hyperlenker og digitale filer muliggjør andre former for praksiser, koplinger og forsknings­ metoder enn det analoge og «løsrevne» ikke-digitale dokumenter gjør. Poenget er altså at internett er et nærliggende sted å starte for å finne dokumenter, men det kan også si oss mye om hvordan dokumenter skapes og sirkulerer. Det kan igjen kan fortelle oss mye om hvordan saker formes og samfunnet endres. Nettet som sted, vel så mye som dokumentene som finnes der, kan derfor i seg selv ha direkte betydning for det vi vil analysere.

Organisasjoner er den tredje kategorien av steder vi kan besøke.

Over brukte vi eksempler som Stortinget, statsapparatet og internasjonale organisasjoner, men dette kan selvsagt utvides. De fleste kontorlandskap og arbeidsplasser vil ha dokumenter liggende omkring, og de ansatte vil på ulike måter måtte forholde seg til trykte og digitale dokumenter. Institusjonell etnografi og organisasjonsstudier med et blikk for dokumenter kan generere svært verdifull empiri: Det kan gi oss tilgang til dokumentarbeid i praksis og dokumenter i bruk. Dette gjelder både helt konkret, som at folk gir deg uoffisielle utkast, uformelle versjoner eller informasjon om prosesser rundt dokumentene. Det kan også ha en viktig analytisk funksjon ved at du får en bedre forståelse av både organisasjonen i seg selv, hva slags arbeid og saker som utspiller seg og dokumentenes rolle her.

Vi kan altså tenke på dokumenter som del av et større landskap, som vi kan plassere dem innenfor og som de beveger seg gjennom.

Vi kan også bevege oss inn i dette landskapet for å samle og analysere dokumenter. Dette gjør at vi kommer tettere på dokumentene i praksis og de praksisene og sakene dokumentene muliggjør og for-

42