ter, kan det ved første øyekast se ut som om det bare er arten gran som finnes i begge disse skogene. Vi sier da at grana har en relativt bred økologisk nisje ettersom den både kan vokse ganske tørt og relativt fuktig og kan vokse nede ved kysten og helt opp mot fjellet, tusen meter over havet. Vi skal se på forskjellene i sammensetning av plantearter langs en linje fra en kolle i skogen og ned i en dalbunn. Utvalget av arter blir annerledes langs denne linja, og det skyldes en kombinasjon av blant annet forandringer i fuktighet, jorddybde og næringsinnhold fra kollen og ned til den frodige granskogen i dalbunnen. En gradient er en gradvis forandring av biotiske og/eller abiotiske faktorer mellom to punkter. Figuren nedenfor viser en kombinert gradient der flere abiotiske faktorer endres. Som vi snart skal se, vil forskjellige arter ha sine optimale leveplasser på forskjellige steder. Husk at artsutvalget også vil variere etter hvor i landet vi befinner oss. Lavfuruskog Blåbærgranskog Teoretisk figur som viser en linjeanalyse fra kolle til dalbunn. Her er det flere gradienter og forskjellige økologiske faktorer som forandrer seg langs linjen, f.eks. slik: tørt–fuktig (fuktighetsgradient), fattig–rik (næringsgradient) og skrint–dypt jordsmonn (jorddybdegradient). Variasjonen i de økologiske faktorene fører også til at sammensetningen av arter forandres langs linjen. Figuren viser en typisk innlandsbarskog i Norge.
Tørt Næringfattig Solrikt Skrint jordsmonn
Storbregnegranskog
Gr
ad
ien
t
Høgstaudegranskog
Fuktig Næringrikt Skygge Dypt jordsmonn
Øverst på kollen kan det være Figur så tørt1.7 og skrint at grana er utkonkurrert av furua. Her vokser tørketålende lavarter som kvitkrull og lys og grå reinlav, dessuten frøplanter som tyttebær og røsslyng. Lenger nede i lia tar grana over, og her kommer blåbær inn som en dominerende art. I tillegg finner vi arter som smyle, maiblom, nikkevintergrønn og perlevintergrønn samt gjøksyre. Blir det enda litt fuktigere og mer næringsrikt, kommer de lavtvoksende småbregnene fugletelg og hengeving inn. I enda mer næringsrik og fuktig skog vil vi finne meterhøye urter som turt, tyrihjelm, mjødurt og skogstorkenebb i det vi kaller høgstaudegranskog. Skogen deler vi også inn vertikalt i fire forskjellige sjikt etter hvor høye plantene er: bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 • Naturen som læringsarena