Barnehagelæreren som profesjonsutøver bla i bok

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, hevder forfatterne. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

Bernt Andreas Hennum er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Han har vært medforfatter og medredaktør av boka Profesjon og kritikk.

Solveig Østrem er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Hun har tidligere utgitt boka Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar og er medforfatter av Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. I tillegg har hun vært medredaktør og medforfatter av boka Profesjon og kritikk.

Barnehagelæreren som profesjonsutøver

Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne utvikler en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem.

Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem

Barnehagelæreren som profesjonsutøver

Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem

Barnehagelæreren som profesjonsutøver

ISBN: 978-82-02-48244-2

www.cda.no

Barnehagelæreren som profesjonsutøver_NY.indd 1

2015-12-17 10:37

Introduksjon

Barnehagelæreren som profesjonsutøver Å bli barnehagelærer er mer enn å ta en utdanning og mer enn å utdannes til et yrke. Det handler også om å dannes til en profesjon. Derfor sier nasjonale retningslinjer at barnehagelærerutdanningen skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling. I rammeplan for barnehagelærerutdanning heter det at utdanningen skal gi «grunnlag for kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse». Med andre ord er selve utdanningen bare en begynnelse. Det er gjennom utdanningen grunn­ laget legges, men den kontinuerlige danningsprosessen som profesjonsutøver blir barnehagelæreren aldri ferdig med. Den fortsetter gjennom de daglige møtene med barna i barnehagen og i møte med alle de faglige utfordringene og de etiske dilemmaene som preger barnehagelæreryrket. Både for den som er under utdanning, og for den som har lang erfaring som barnehagelærer er det et mål å være i «kontinuerlig profesjonell utvikling».

Det er verdt å merke seg hvordan studentens danningsprosess vektlegges i beskrivelsene av hvilket læringsutbytte barnehagelærerutdanningen skal gi. Ifølge de nasjonale retningslinjene er en barnehagelærer en som • kan reflektere kritisk over egen praksis • kan reflektere over pedagogisk arbeid i tråd med etiske krav og retningslinjer • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver • kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger • kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 9

05.01.16 06:54

barnehagel æreren som profes jonsutø ver

• kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdi­grunnlag • kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse Alle disse punktene handler om at barnehagelæreren som profesjonsutøver forvalter et samfunnsmandat som krever fagkunnskap, etisk refleksjon og profesjonelt skjønn.

Pedagogisk arbeid i en utdanningsinstitusjon som barnehagen berører også det politiske feltet. I denne boka har vi lagt vekt på at profesjonsutøvelse i barne­ hagen skjer innenfor en samfunnsmessig og politisk kontekst. Det er i dag mange som vil mye med barnehagen, og det er stor interesse for spørsmålet om hva barnehagen kan brukes til. Mange politikere synes å ha en over­dreven tro på at tidligst mulig innøving av «skoleferdigheter» kan hindre frafall i videre­gående skole, skape sosial utjevning og bidra til at Norge hevder seg bedre i internasjonale målinger som PISA og TIMMS. Dette kan innebære innsnevring og avsporing i forhold til barnehagens vide formål og verdigrunnlag. I den politiske debatten ser man ofte en investeringslogikk der barndommens egenverdi kommer i skyggen av spørsmålet om hvilken avkastning tiltak rettet mot små barn kan gi i framtiden (se for eksempel Halvorsen, 2010; Hennum & Østrem, 2010).

Til og med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har gitt uttrykk for sine synspunkter på hvordan barnehagens pedagogikk bør tilpasses bedriftenes behov for kompetanse i en global konkurransesituasjon (Sporstøl & Larsen, 2013).

I tillegg har barnehagen bokstavelig talt blitt interessant som investeringsobjekt for private og kommersielle aktører som ser mulighet for å hente økonomisk gevinst fra de store offentlige overføringene til velferdstjenestene (Herning, 2015).

Den aktuelle konteksten barnehagen inngår i, stiller spesielle krav til barnehagelæreren, ikke minst om å kunne identifisere og reflektere over profesjonelle og etiske utfordringer. Et godt utviklet fagspråk er nødvendig for at profesjonen skal kunne holde stand mot interessenter som har andre intensjoner med barne­ hagen enn det som er definert i barnehagens mandat. Når politikere på lokalt og nasjonalt nivå så vel som andre samfunnsaktører i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det spesielt viktig at profesjonen markerer seg. Å være dannet til barnehagelærer innebærer etter vårt syn at man tar aktivt del i den offentlige debatten om at barnehagen kan utvikle en pedagogikk som fremmer omsorg, lek, læring og danning.

10

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 10

05.01.16 06:54

introduks jon

Med denne boka forsøker vi å utvikle nye perspektiver på de forskjellige dimensjonene ved barnehagelærerens profesjonsutøvelse og på den uløselige forbindelsen mellom etikk og pedagogisk arbeid. Framstillingen trekker veksler på relevant forskningslitteratur innenfor barnehagepedagogikk, allmenn pedagogikk, etikk og profesjonsteori. I tillegg viser vi til andre typer tekster som er egnet til å illustrere hvilke spenninger og utfordringer barnehagelærere står overfor i dag.

Samfunnsmandatet, kunnskapen og etikken Hensikten med boka er å gi økt forståelse av og invitere til videre refleksjon over hva en profesjon er, på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan forstås som en profesjon, og hva det innebærer å dannes til barnehagelærer. Spesielt vektlegges profesjonens ansvar for å forvalte et politisk vedtatt samfunnsmandat på grunnlag av faglig kunnskap og med forankring i etiske verdier. I vår framstilling legger vi til grunn at disse tre – politikken, kunnskapen og etikken – er det som konstituerer profesjonen. Vi har valgt å kalle det profesjonsutøverens tre forpliktelser. Som profesjonsutøver har man også ansvar for å finne en god balanse mellom disse tre forpliktelsene.

Forpliktelsene overfor samfunnet, kunnskapen og verdigrunnlaget, og spenningsforholdene mellom de tre forpliktelsene, er et gjennomgangstema i denne boka. Vi har utviklet en modell som visualiserer profesjonens forhold til disse forpliktelsene: et profesjonstriangel der alle sidene er like og alle vinklene like store. Perspektivene vi utvikler og resonnementene vi fører i boka, er bygd opp rundt denne modellen.

Figur 1

[[figu

Politikken: samfunnsmandatet

Kunnskapen, faget, pedagogikken

PROFESJONEN Etikken, verdigrunnlaget

11

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 11

05.01.16 06:54

barnehagel æreren som profes jonsutø ver

Alle kapitlene i boka tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan barnehage­ læreren forvalter sitt profesjonelle mandat i samsvar med barnehagens formåls­ bestemmelse. Noen av kapitlene tematiserer barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag og faglige forankring, mens andre kapitler handler om de etiske dimensjonene ved å være profesjonsutøver. Samtidig forsøker vi å anlegge et perspektiv der profesjonens fagkunnskap og verdigrunnlag betraktes som to sider av samme sak. For i barnehagelærerens profesjonsutøvelse går det ingen klare skillelinjer mellom pedagogikk og etikk. Etikk generelt og profesjonsetikk spesielt kan beskrives som selvstendige fag i barnehagelærerens fagkrets, men etikken er samtidig en viktig dimensjon ved den pedagogiske kunnskapen om barns utvikling, lek, læring og danning. Hvordan man kan ivareta barns perspektiver, er spørsmål som bør være sentralt i diskusjonen om hva som er de mest effektive metodene for å fremme pedagogiske mål. Å reflektere omkring synet på barn kommer barnehagelæreren ikke unna, uansett hvilket didaktisk spørsmål som diskuteres. Sist, men ikke minst, vil vi framheve at det å forvalte kunnskap, slik barnehagelæreren gjør i sin profesjonsutøvelse, i seg selv er et etisk spørsmål.

Pedagogikk er etikk Innenfor pedagogikkfaget er det enighet om at etikk har noe med pedagogikk å gjøre. Men ved å gå inn i aktuell faglitteratur som berører denne problemstillingen, og for eksempel se på hvordan etikken tematiseres i lærerutdanningene, er det mulig å identifisere to forskjellige syn på forholdet mellom pedagogikk og etikk. Selv om dette er en forenkling, kan man si at det eksisterer to retninger eller to parallelle tradisjoner.

Innenfor den ene retningen har man sett på pedagogikken som et slags redskapsfag for å komme fram til effektive metoder for å oppdra og undervise barn og elever. Når pedagogikken er opptatt av disse instrumentelle sidene av oppdragelse og undervisning, trenger den å bli korrigert av etikken. Etikken står dermed utenfor pedagogikken og «passer på» at pedagogikken ikke tråkker over de etiske grensene i sine bestrebelser på å oppdra og undervise barnet.

Pedagogikk og etikk blir dermed to forskjellige fag. I lærerutdanningene blir det pedagogenes oppgave å undervise studentene i pedagogikk, mens det blir RLE-lærernes oppgave å undervise i etikk.

I den andre retningen betraktes pedagogikken som et etisk fag. Her skiller man ikke mellom pedagogikk og etikk, fordi pedagogikken hele tiden berører

12

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 12

05.01.16 06:54

introduks jon

etiske problemstillinger. Verken den pedagogiske forskningen eller den pedagogiske praksisen kan skilles fra etikken, i stedet betraktes enhver pedagogisk teori og enhver pedagogisk handling også som en etisk virksomhet. De som står for dette synet, benekter ikke at pedagogikken har en instrumentell side; pedagogikk handler også om pedagogiske metoder og virkemidler. Poenget er at etikken er det primære. Hvordan læreren forholder seg til barnet, er overordnet spørsmålet om hvilke metoder som virker. Man kan si at arbeidsmåter og pedagogiske planer er underordnet og avledet av et mer overordnet mål: å ivareta barnets menneskelighet, eller humanitet, på best mulig måte. Hvis ikke, blir pedagogikken en teknisk praksis, i motsetning til det man kan kalle en etisk praksis.

Som vi allerede har antydet, vil vi med denne boka plassere oss innenfor denne andre retningen, der man sier at pedagogisk virksomhet alltid er en etisk virksomhet, og at det ikke er tilstrekkelig at etikken står ved siden av pedagogikken som en grensevakt mot uetisk praksis. Samtidig vil vi noe mer enn å plassere oss innenfor en allerede eksisterende posisjon. Vi har til hensikt å utvikle en faglig posisjon der det gjøres eksplisitt at pedagogikk er etikk, og der vi forfølger denne tanken i en helhetlig framstilling av ulike dimensjoner ved barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Våre resonnementer bygger på en rekke kilder som på varierende måter formulerer ideen om pedagogikk som etisk praksis. Vi har imidlertid ikke sett eksempler på at den nære forbindelsen mellom pedagogikk og etikk og mellom politikk og profesjonsutøvelse behandles så gjennomgående som vi gjør i denne boka.

Bokas oppbygning og innhold I kapittel 1, Barnehagelæreryrket som profesjon, redegjør vi for hva som kjennetegner en profesjon, hvordan profesjonsbegrepet forstås innenfor profesjonsteorien, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som en profesjon.

Sentrale spørsmål er hva det vil si at man som profesjon har fått et mandat til å realisere bestemte oppgaver på vegne av samfunnet, og hvilke spesielle krav som stilles til profesjoner som arbeider med mennesker.

Kapittel 2, Barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag, handler om hvorfor barne­ hage­lærere trenger kunnskap om temaer som lek, læring, danning og utvikling, og om hvorfor barnehagen trenger faglig sterke barnehagelærere med et mangfoldig kunnskapsgrunnlag og et presist fagspråk. Dette ser vi som nødvendig både for å forstå kompleksiteten som preger barnehagens hverdagsliv, og for

13

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 13

05.01.16 06:54

barnehagel æreren som profes jonsutø ver

å kunne handle adekvat i samspillet med barna i barnehagen og i dialogen med foreldre, kolleger, arbeidsgiver og politiske myndigheter. Taus kunnskap og upåaktet faglighet trekkes fram som mulige begreper for å beskrive deler av barnehagelærerens kunnskap. Videre diskuterer vi betydningen av etisk refleksjon og pedagogisk resonnering i bestrebelsene på å skape forbindelseslinjer mellom teori og praksis.

Kapittel 3, Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, tar utgangspunkt i det profesjonelle ansvaret som ligger i å forvalte kunnskap. Det ligger mye makt i å være den som vet og kan, og som har fått myndighet til å bruke kunnskapen sin på en måte som griper inn i andre menneskers liv. Derfor er det å forvalte kunnskap et etisk spørsmål. I dette kapitlet legger vi vekt på at kunnskapsbasert praksis ikke bare handler om å bruke tilgjengelig kunnskap om hva som virker, men også om å stille spørsmålet: Virker i forhold til hva, og ut fra hvilke verdier? Spørsmålet er om kunnskapsbasert blir ensbetydende med instrumentell eller teknisk praksis, eller om de moralske verdiene legges til grunn for hvordan kunnskapsbegrepet forstås og anvendes. Vi berører diskusjonen om evidensbasert praksis, og om hvordan barnehagelæreren bør forholde seg til ulike tilnærminger til hva som er gyldig og relevant kunnskap for barnehagen.

Barnehagelærerens profesjonsetikk er tema for kapittel 4. Det å forvalte den kunnskapen som trengs for å utøve et bestemt yrke, er forbundet med et moralsk ansvar. Derfor er et av kjennetegnene ved en profesjon at den har sin egen etikk for det spesifikke området som angår profesjonsutøverens yrkeshandlinger.

Dokumentet Lærerprofesjons etiske plattform (Utdanningsforbundet, 2012) er et uttrykk for at lærere og barnehagelærere ønsker å utvikle en identitet som profesjon. For å tydeliggjøre profesjonsetikkens faglige utgangspunkt vil vi i dette kapitlet redegjøre for hovedretningene innenfor grunnlagsetikk. Vi beskriver pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetiske posisjoner, og vi viser hvordan disse normative etiske teoriene aktualiseres gjennom problemstillinger og dilemmaer i barnehagehverdagen. Vi vil også vise hvordan ulike måter å tenke etikk på kan komme i konflikt med hverandre, for eksempel hvordan rettigheter kan kommer i konflikt med omsorg, og plikter kan komme i konflikt med klokskap.

Kapittel 5 handler om barnehagelærerens verdigrunnlag. At pedagogikk er etikk, og at pedagogisk arbeid har en normativ dimensjon, er utgangspunktet for kapitlet. Her tematiseres barnehagelærerens pedagogiske grunnsyn, det vil si hvilke holdninger, verdier og menneskesyn som ligger til grunn for barnehagens arbeid.

14

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 14

05.01.16 06:54

introduks jon

I kapittel 6, Danning til barnehagelærer, går vi nærmere inn på forholdet mellom danning og profesjonsutøvelse, og på forskjellige forståelser av hva danning innebærer. Dette kapitlet handler om at det å dannes som profesjonsutøver innebærer å forholde seg kritisk, reflektert og ansvarlig til rammevilkår, politiske føringer, samfunnstrender og kunnskapsparadigmer.

I det siste og sjuende kapitlet, om barnehagelærerens profesjonelle ansvar, går vi grundigere inn i modellen vi presenterte innledningsvis. Kapitlet handler om det profesjonelle ansvarets forankring i politikken, kunnskapen og de moralske verdiene, og om hvordan profesjonsutøverne forholder seg til spenninger mellom forskjellige krav og forventninger. Vi diskuterer også hvordan dagens styringstendenser kan skape en ubalanse som setter profesjonen i skvis. Som forståelsesramme presenterer vi to forskjellige former for ansvar, på den ene siden en form for regnskapsplikt overfor myndighetene, og på den andre siden ansvar forstått ut fra en faglig og moralsk logikk. Kapitlet handler også om barnehagelærerens lojalitet til barnet, til foreldrene, til arbeidsgiver, til staten som oppdragsgiver, til kolleger, til faget og til profesjonen. Vi forsøker å få fram hvordan ulike hensyn kan komme i konflikt med hverandre, og at når det oppstår en lojalitetskonflikt, har profesjonsutøveren ansvar å vurdere om noe, og i så fall hva, skal ha forrang framfor noe annet.

15

105978 GRMAT Barnehagelaereren som profesjonsutoever 160101.indd 15

05.01.16 06:54