Cappelens Atlas Barnetrinnet

A

CAPPELENS

TLAS

barne trinn et

A

CAPPELENS

TLAS

barnetrinnet

2

Til elever og lærere Cappelens atlas for barnetrinnet er en samling av kart til bruk i geografi og andre fag. Atlaset har kart over Norge og de norske fylkene, vår egen verdensdel Europa og de andre verdensdelene.

Atlaset er laget slik at det skal være enkelt å bruke. Det er delt inn i avdelinger med hver sin farge. Innholdsregisteret forteller hva slags kart hver farge dekker. I stikkordregisteret bak i atlaset er alle navn i atlaset ordnet alfabetisk. Sidetall og bokstavkoder forteller på hvilket kart navnet er trykt.

Forklaringene på tegn og fargebruk i kartene finnes på utbretter foran og bak i atlaset.

Hvorfor det heter kart og atlas!

Ordet kart kommer fra det greske ordet khartes som betyr papyrus. De første tegningene av omgivelsene våre ble tegnet på papyrus, som likner papir.

Kartsamlingen kalles atlas fordi karttegneren Mercator hadde en tegning av titanen Atlas på forsiden av sin første bok med kart. Titanene hadde deltatt i kamper mot gudene og tapt. Som straff ble titanen Atlas tvunget til å bære hele himmelen. På tegningen av Atlas sitter han høyt hevet over jorda og ser ned på den – akkurat slik kart ser land og steder ovenfra.

© 2005 Liber AB, Stockholm, Sverige og J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo, Norge Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Illustrasjoner: Jan-Åke Winqvist, dyretegninger s. 56, 68, 76, 80, 88 og 94 Fotografier og kart: se liste på side 128.

Kartografisk arbeid og produksjon: Liber Kartor Kartografisk arbeid for norske fylkeskart: Reidar Fossum; kartgrunnlag Cappelen kart & oppslagsverk Omslagsdesign: Séan Brewer Omslagsfoto: Bård Løken/NN/Samfoto (Forså, Efjorden, Nordland), Gettyimages ApS/Hugh Sitton (Singapore) Fagredaktør: Rolf Mikkelsen Forlagsredaktør: Bjørn Eidissen Trykk og innbinding: STIGE, Torino 2011 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-24525-2 http://atlas.cappelendamm.no www.cdu.no

Satellittbildet over Norden ser vårt land og nabolandene ovenfra.

Satellittbilder og flybilder brukes når tegnerne lager kart.

3

4

INNHOLDSFORTEGNELSE

Forsats Flik foran - innside - utside 2

Verdens flagg

Verdens flagg fortsetter Tegnforklaring for Norge – fylkene Til elever og lærere Hvorfor det heter kart og atlas

EUROPA

KARTSKOLE 6 7 8–9 10 11 12 13 14 15 16 17

Hva er et kart?

Forminskning og målestokk Kart og målestokk Himmelretningene. Gradnettet Fra rund klode til flatt kart.

Kart kan tegnes på flere måter Forenkling av landskapet – storformer Forenkling av landskapet – småformer Karttegn Fargebruk Bli kjent i atlaset Å bruke et kart

52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63

Land og fakta Europa 1 : 15 mill.

Areal, folketall og landskap Reisemål Befolkning og dyr Ressurser og produksjon Vest-Europa 1 : 7 mill.

Sørvest-Europa 1 : 7 mill.

Mellom-Europa 1 : 7 mill.

Sør-Europa 1 : 7 mill. Øst-Europa 1 : 7 mill.

Sørøst-Europa 1 : 7 mill.

NORGE OG NORDEN ASIA 18–19 20 21 22 23 24 25 26–27 28–29 30–31 32–33 34–35 36–37 38–39 40–41 42–43 44–45 46 47 48–49 50–51

Norge 1 : 4,5 mill., oversikt over fylkene Hordaland 1 : 800 000 Rogaland 1 : 800 000 Aust-Agder, Vest-Agder 1 : 800 000 Telemark 1 : 800 000 Buskerud 1 : 800 000 Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold 1 : 800 000 Hedmark 1 : 800 000 Oppland 1 : 800 000 Sogn og Fjordane 1 : 800 000 Møre og Romsdal 1 : 800 000 Sør-Trøndelag 1 : 800 000 Nord-Trøndelag 1 : 800 000 Nordland, sør 1 : 800 000 Nordland, nord 1 : 800 000 Troms 1 : 800 000 Finnmark, vest 1 : 800 000 Finnmark, øst 1 : 800 000 Norge, høydekart Norden 1 : 7 mill.

Sverige, Finland, Danmark og Baltikum 1 : 4,5 mill.

64 65 66 67 68 69 70 71 72 73

Land og fakta Asia 1 : 35 mill.

Areal, folketall og landskap Reisemål Befolkning og dyr Ressurser og produksjon Midtøsten 1 : 15 mill.

Himalaya og India 1 : 15 mill.

Indokina og Sørøst-Asia 1 : 15 mill. Øst-Asia 1 : 15 mill.

5

SØR-AMERIKA

OSEANIA

74 75 76 77

Land, fakta og landskap Oseania 1 : 35 mill.

Befolkning, dyr, areal og folketall Ressurser og produksjon

92 93 94 95 96–97 98

Land, fakta og landskap Sør-Amerika 1 : 35 mill.

Befolkning, dyr, areal og folketall Ressurser og produksjon Sør-Amerika, nordlige deler 1 : 15 mill.

Sør-Amerika, sørlige deler 1 : 15 mill.

AFRIKA ARKTIS OG ANTARKTIS 78 79 80 81 82–83 84 85

Land, fakta og landskap Afrika 1 : 35 mill.

Befolkning, dyr, areal og folketall Ressurser og produksjon Afrika, nordlige deler 1 : 15 mill.

Afrika, sørlige deler 1 : 15 mill.

Afrika, østlige deler 1 : 15 mill.

99

VERDEN 100–101 102

NORD-AMERIKA

86 87 88 89 90–91

Land, fakta og landskap Nord-Amerika 1 : 35 mill.

Befolkning, dyr, areal og folketall Ressurser og produksjon Nord-Amerika, sørlige deler 1 : 15 mill.

Arktis og Antarktis 1 : 35 mill.

103 104

105–128 Ettersats

Flik bak - innside - utside

Høyde- og dybdeforhold Middeltemperatur og havstrømmer i januar og juli Nedbør og vinder i januar og juli Språk og religion

Navneregister Høyest, lengst og størst i verden og verdensdelene

Høyest, lengst og størst i Europa Tegnforklaring for Norden, Europa og de andre verdensdelene

6

KARTSKOLE Hva er et kart?

Et kart er en tegning av et landskap som er – sett rett ovenfra – forminsket – forenklet – rettet mot nord På kart ser vi landskap rett ovenfra, slik en fugl ser det, eller slik vi kan se det fra et fly. På flyfotoet nederst til venstre på siden ser vi Kongens slott, plassen foran slottet og parken og veiene rundt.

På bilder og kart er landskap mindre enn det er i virkeligheten. Vi sier at bildet eller kartet er forminsket. For

å holde orden på hvor mye et landskap er forminsket, bruker vi målestokk.

På et kart er det umulig å få med alt vi ser på bildet av landskapet. For at det skal være lett å lese kart, må det tegnes enklere enn det er i virkeligheten. Det må forenkles. Et eksempel på forenkling ser vi ved å sammenlikne det øverste bildet av slottet, flyfotoet og kartet over slottet. Bygninger, gater, småveier, plener og dammer er tegnet inn, men ikke trær, gjerder, statuer og andre detaljer. Till slutt kan vi se at flyfotoet og kartet er rettet mot nord. Kanten øverst på et kart er alltid himmelretningen nord.

0

100 m

© J. W. Cappelen Forlag a.s

KARTSKOLE Forminskning og målestokk Her ser du et bilde av hånda til Fride.

Bildet er akkurat så stort som hånda er i virkeligheten.

Vi sier at hånda er i naturlig størrelse.

Den er gjengitt i målestokk en til en.

Det skrives slik: Målestokk 1 : 1.

Det betyr at 1 cm på bildet er 1 cm i virkeligheten.

1:1 Vi får ikke plass til et bilde av Fride i naturlig størrelse på en side i dette atlaset. Hun er alt for høy.

På bildet er Fride forminsket 10 ganger.

Vi sier at bildet er forminsket til målestokk 1 : 10.

Det betyr at 1 cm på bildet tilsvarer 10 cm i virkeligheten.

1 : 10

Du kan regne ut hvor lang Fride er i virkeligheten.

Hun måler 13,5 cm på bildet.

Når du ganger det med 10, finner du høyden hennes, som er 135 cm.

1 : 100 Her ser du en tegning av Frides rom.

Tegningen er forminsket ett hundre ganger.

Den er tegnet i målestokk 1 : 100.

Det betyr at 1 cm i virkeligheten er 100 cm = 1 meter.

1 : 10 000

Kartet (tegningen) over slottet på forrige side er i målestokk 1 : 10 000. Det betyr at 1 cm på kartet tilsvarer 10 000 cm = 100 meter i virkeligheten.

7

8

KARTSKOLE Kart og målestokk På side 6 er det tegnet et kart av et bilde tatt fra et fly.

Flybilder og satellittbilder blir brukt når vi skal tegne kart. Bildet du ser her, er tatt fra en satellitt og viser deler av Norge, Sverige og Danmark.

På kartet laget etter satelittbildet kan vi se fordelingen av land og hav, vi kan følge kystlinjer og se fjorder, bukter, halvøyer og andre linjer i landskapet.

©Worldsat 2001 ©Metria Satellus 2001

Målestokk 1 : 4,5 mill.

0

45

90 km

I kartet er det tegnet en kilometer-strek (km-strek). Slike streker forteller også om målestokken i kartet.

Denne streken forteller at hver cm tilsvarer 45 km i virkeligheten.

KARTSKOLE

9

Kart og målestokk

0

Målestokk 1 : 800 000

8 km

Denne målestokken brukes på fylkeskartene i dette atlaset.

1 cm på kartet tilsvarer 800 000 cm = 8 km i virkeligheten.

Vi kan se landskapet og hvor steder ligger. Men vi kan ikke se detaljer som bygninger og mindre veier.

Målestokk 1 : 7 millioner

0

70 km

Norden og andre deler av Europa er tegnet i målestokk 1 : 7 millioner. På slike kart tilsvarer 1 cm 70 km i virkeligheten.

På disse kartene finner vi grenser mellom land, store byer i Europa, større elver, innsjøer, øyer og andre geografiske former.

Målestokk 1 : 35 millioner

0

350 km

Alle verdensdeler unntatt Europa er tegnet i målestokk 1 : 35 millioner. Da er de enkle å sammenlikne, og det er fort å oppdage at Asia er den største verdensdelen. På slike kart tilsvarer 1 cm 350 km i virkeligheten. På disse kartene er det også tegnet et konturkart over Norge i riktig målestokk. Det brukes når størrelsen på et område skal antydes.

0

Målestokk 1 : 4,5 millioner

45 km

Landene i Norden er tegnet i målestokk 1 : 4,5 millioner. Da tilsvarer 1 cm på kartet 45 km i virkeligheten. Slike kart gir oversikt over landskapet og geografiske former som større øyer, fjorder, elver, isbreer og steder.

Målestokk 1 : 15 millioner

0

150 km

Europa er den minste av verdensdelene. Den er også verdensdelen vi i Norge bor i. Derfor er den tegnet i målestokk 1 : 15 millioner. Også kartene med utsnitt fra andre verdensdeler er tegnet i denne målestokken, der 1 cm tilsvarer 150 km i virkeligheten.

Målestokk 1 : 100 millioner

0

1000 km

På dette utsnittet i målestokk 1 : 100 millioner er det plass til hele verdensdelen Europa og områder omkring. Når vi ønsker å tegne inn alle verdensdeler og land på en dobbeltside, bruker vi målestokk 1 : 100 millioner. Da får vi oversikt over hvordan verdensdelene ligger i forhold til hverandre og større hav.

10

KARTSKOLE Himmelretningene På jorda regner vi med fire himmelretninger: nord og sør, øst og vest. Vi bruker særlig sola til å holde dem fra hverandre.

De fleste steder virker det som sola står opp i øst og går ned i vest. Hvis du et sted i Norge stiller deg med ryggen mot sola midt på dagen, så vil skyggen din peke mot nord – og sola stå i sør.

Et annet hjelpemiddel for å finne himmelretning er kompasset.

Den røde pila på kompasset er magnetisk og peker mot nord.

GPS (Global Positioning System) er det mest moderne hjelpemidlet både for å finne himmelretningen og for å finne ut hvor vi er. Det er et elektronisk hjelpemiddel for posisjonering.

Gradnettet Tenkte linjer på kloden gjør det lettere å vite hvor vi er. Linjene følger himmelretningene.

Po

Pol arsirkelen

l a r s i r k ele n

0º

0º

e k va t o r

ekvator

Lengdegrader

Breddegrader

Gradnettet

Vi kan tegne lengdegrader fra nordpol til sørpol. Den mest kjente lengdegraden er 0-linjen (0-meridianen) som går gjennom Greeenwich i London.

Vi kan tegne breddegrader rundt hele jorda. Den mest kjente breddegraden går midt på jorda rundt ekvator. Gjennom NordNorge går polarsirkelen.

Sammen danner lengdegrader og breddegrader et gradnett. Det kan hjelpe oss å finne ut hvor på jorda steder ligger. På mange kart i dette atlaset er det tegnet slike linjer.

KARTSKOLE Fra rund klode til flatt kart

Det er vanskelig å overføre landskap fra den runde jorda til flate kart. Se bare hva som skjer på appelsintegningen over.

Strektegningen over Europa og Afrika deler seg opp når appelsinen blir skrelt og bitene lagt ved siden av hverandre. Det blir mye mellomrom.

På en globus er verdensdeler og landskap tegnet nesten slik det er i virkeligheten. Legger vi globuskartet flatt ned, blir det mellomrom oppe og nede.

Dersom vi fyller mellomrommene på kartet, blir områdene nord og sør på jorda større enn de er i virkeligheten.

Kart kan tegnes på flere måter

På dette kartet er størrelsen på land og områder mer lik de vi finner på en globus. Men formen på dem er annerledes enn de vi finner på globusen. Legg også merke til hvordan lengdegradene er tegnet på de to kartene. Jo rettere de er tegnet, desto større blir feilene.

På dette kartet har tegneren fylt igjen mellomrommene oppe og nede på kartet. Grønland som ligger langt nord, blir mye større enn på en globus.

Men den store øya har omtrent samme form som på globusen.

11

12

KARTSKOLE Forenkling av landskapet — storformer Når vi forenkler det virkelige landskapet til et tegnet kart, får vi oftest med de store formene i landskapet. Bildene på denne siden viser eksempler på slike storformer. Kartene over fylkene i Norge er tegnet på samme måte og i samme målestokk som dette eksemplet. Kart som viser storformer, er i liten målestokk.

Sil

de

Kråkenes

Leikanger

Selje

Silda Barmen Raudeberg Flatraket

Nord

Tennebøen

Oldeide

fjord

Davik

Hornelen

landet n øe ysj

ø Fr

Sandane

1379

Byrkjelo

Lykkjebø

Eikefjord

Brandsøy Stavøy

Storebru

Stav

Nes

v

Naustdal

Jøl s t r a

Langhaugane

Førde

Fjærla

Jostefonn

Gaul ar

Dale

Tysse

Flekke Fj al er

Gaularfjell

Eldalsosen

Hestad

Sande

Vetlefjord

Fj

Hellevik

Lu

Grove1636 breen

Moskog

S U N N FJ O R D Dals

et atn

Vassenden

Herland

t

Skifjord Sørbøvåg

Ospa Gavlen

Losna

Leirvik Nesje

Lavik

Hardbakke

en

sjø

o Hisarøy SHille ma

Kyrkjebø Austreim

Hyllestad

Skjerjehamn

Rutledal

S

N OG

E

Oppedal

Kongsnes

RDEN J O FSvortemyr

Hella Lei Va

Viks

Ortnevik

STØLS-

Eivindvik Framfjord

HEI MEN

Mjømna

Fjord

Dragsvik

Balestrand

Torvund

Sula

e gn

Høyanger

Vadheim

Skivenes

Åfjorden Lifjell

Fjell

Skei

Ångedal

Førdefjorden

Askvoll en r o fj dFure

Bogstad

FJORDANE

Stongfjorden

Atløy

Stauren n

Halvøy

Mykland

Blåfjellet

Osen

Stavang

en fjord

Solheim

Våtedalen

Breimsvatnet Dalheim

Askrova

Utvik

Ålfotbreen

Haukå

Reksta

In

Gloppen Vereide

OG

Skorpa Florø

Str

Anda

SOGN

Svelgen

Grodås

et

Randabygd

Lote

Isane

Hestnesøyri

Kjelkenes

alden

Øy

Mogrenda Nordfjordeid

N O R D FJ O R D

Vingen

Hovden

nn

atn alsv Ho rn ind

Stårheim

e m a n g e r-

Kalvåg

8 km

Bryggja

Måløy

Bremanger Frøya

0

Eide

Holevik

Bjørke Bjørk r e

Målestokk 1 : 800 000

S

Vågsøy

Isbre

Folkesta Folkes stad

Syvde y

gap et

Elv, vassdrag

Vi ka

KARTSKOLE Forenkling av landskapet — småformer På dette kartet ser du detaljer som ikke kommer fram på kartet på forrige side. Slike detaljer kan være en bekk eller en liten holme. Slike former i landskapet kalles småformer, og de kommer fram fordi kartet er i stor målestokk. Kart i denne målestokken brukes ofte som turkart.

Ås, kolle

Tjern

Målestokk 1 : 50 000 0

500 meter

Bekk

Bukt, vik

Odde, nes

Holme

13

14

KARTSKOLE Karttegn På et kart forenkler vi landskapet i forhold til hvordan det er i virkeligheten. Det gjør vi ved hjelp av karttegn, farger og skyggelegging. Karttegnene forteller hvor det er byer og steder, og hvor store de er.

Linjer med forskjellig farge og tykkelse forteller hvor grenser går, hva slags grenser det er, hvor det er større og mindre veier og jernbaner. Skyggelegging viser hvor det er åser og fjell.

Karttegnene som vises her, er de som brukes til fylkeskartene i målestokk 1 : 800 000. De er tegnet på utbrettsfliken foran i atlaset.

By med mer enn 75 000 innbyggere

Førde

By / større sted med 3000 til 15 000 innbyggere

Trondheim

Skoger

Europavei, større vei

Svartisen Kraftstasjon

Kraftverk

Hemsedal

Annen riksvei

Flesland flyplass

Lufthavn / flyplass

Mindre sted

Svinesund

Tollstasjon

Finse, Bergensbanen

Jernbane

Halden

Flora

Øystese

Mindre sted med 200 til 3000 innbyggere

Ørje

Riksgrense

By med 15 000 til 75 000 innbyggere

Balestrand

Mindre vei

Bastøyferja / Oslofjorden

Bilferje

KARTSKOLE Fargebruk På kartene i dette atlaset brukes farger til å fortelle hva slags landskap eller miljø som er tegnet. Lettest er det å lese hvor det er vann.

Da er fargen blå slik som i virkeligheten. Også grønn som skog og gul som dyrket mark eller beitemark likner på naturens egne farger.

Hav, sjø

Ørken, sand

Dyrket mark, eng

Steppe, halvørken

Barskog — Løvskog

Savanne

Snaufjell

Regnskog

Isbre

Tundra

15

KARTSKOLE

Bli kjent i atlaset Atlas har som oftest en oppbygning som skal gjøre det lett og greit å finne fram. Dette atlaset har * Hovedsider for innhold (sidene 4 og 5) * Rammefarger for forskjellige deler av atlaset * Alfabetisk register bak i atlaset Hvis du svarer på disse spørsmålene, kan du øve deg i å finne fram ved hjelp av innholdsregister og rammefarger (svarene står opp ned i den lysegule firkanten nederst på siden): 1 På hvilke sider finner du kart over fylkene i Norge?

2 På hvilken dobbeltside finner du kartet over Møre og Romsdal fylke?

3 På hvilken side finner du et oversiktskart over Sør-Amerika?

4 Hvilken rammefarge har kartene over Europa?

5 På hvilke sider finner du opplysninger om klimaet i verden?

6 Hva slags del av atlaset dekker fargen lyserød?

7 På oversikten over Land i Sør-Amerika kan du telle hvor mange de er. Hvor mange land ligger i verdensdelen?

8 Hva slags målestokk har oversiktskartene over verdensdelene?

9 Hvilke andre kart enn oversiktskartet over Europa er tegnet i målestokk 1 : 15 millioner?

10 På hvilke sider står det alfabetiske navneregisteret i atlaset?

Finn fram til Bruk navneregisteret og kartene i atlaset og finn svar på disse spørsmålene (svarene står opp ned i den lyseblå firkanten nederst på siden): 11 Hva slags tall, bokstav og tall står bak oppslagsordet Aremark?

12 Hva betyr tallene og bokstaven bak navnet Aremark?

13 I hvilket fylke ligger Aremark?

14 Hva er Vega, og i hvilket fylke ligger det?

15 Hva er Folgefonn? I hvilket fylke ligger Folgefonn?

16 I hvilke land ligger disse byene: a) Odense, b) Odesa, c) São Paulo, d) Lusaka?

17 Hva heter hovedstaden i Myanmar?

18 I hvilket hav ligger Madagaskar?

19 Popocatéptl ligger i Mexico. Hva er det, og i hvilken verdensdel ligger det?

20 Ligger Andorra i Apenninene eller Pyreneene?

Svar på spørsmålene 1–10: 1 Fylkene – på sidene fra 20 til 46, 2 Møre og Romsdal – på sidene 32 og 33 , 3 Oversikt Sør-Amerika – side 93, 4 Rammefarge Europa – lysebrun, 5 Klima i verden – sidene 102 og 103, 6 Lyserød rammefarge – Sør-Amerika, 7 Land i Sør-Amerika – 13, 8 Målestokk verdensdelene – alle unntatt Europa 1 : 40 millioner. Europa er tegnet i målestokk 1 : 15 millioner, 9 Målestokk 1 : 15 millioner – delkart over områder i andre verdensdeler enn Europa, 10 Alfabetisk navneregister – sidene 105–128.

Svar på spørsmålene 11–20 11 Bak Aremark står det 25 C 4, 12 Det uthevede tallet er sidetall. Bokstaven antyder loddrett og tallet vannrett område, 13 Aremark ligger i Østfold fylke, 14 Vega er en øy i Nordland fylke, 15 Folgefonn er en isbre i Hordaland fylke, 16 Odense ligger i Danmark, Odesa i Ukraina, São Paulo i Brasil, og Lusaka i Zambia, 17 Hovedstaden i Myanmar heter Yangon, 18 Madagaskar ligger i Indiahavet, 19 Popocatépetl er et fjell og ligger Nord-Amerika, 20 Andorra ligger i Pyreneene.

16

KARTSKOLE

Å bruke et kart Svar på spørsmålene på denne siden finner dere på nettet – http://atlas.cappelendamm.no

Å bruke et kart i målestokk 1 : 800 000 Utsnitt: Vestfold i målestokk 1 : 800 000

Lokalisering, størrelse og avstander 1 Ligger fylket ved kysten eller i innlandet?

2 Hva heter nabofylkene?

3 Ligger fylket sør eller nord, øst eller vest i landet?

4 Hva betyr det at målestokken på kartet er 1 : 800 000?

5 Hva er avstanden nord–sør og øst–vest i fylket?

Naturforholdene – storformer 1 Hva slags landskap er det i fylket?

2 Hva heter og hvor passerer fylkets største elv?

3 Hvilke andre større elver renner gjennom fylket?

4 Hvilke innsjøer er tegnet på kartet?

5 Hva er høyeste punkt i fylket?

6 Beskriv kysten av fylket.

Det 1 2 3 4

mennesker har skapt Hvilke større steder finnes i fylket?

Hvor går det store veier?

Hvor går jernbanen?

Hva heter flyplassen?

Å bruke et kart i målestokk 1 : 15 millioner Utsnitt: Thailand med omgivelser

Thailand er et populært feriemål for mange fra nordiske land. Det har mange tilbud med både badeliv og spennende opplevelser. På et slik kart tilsvarer 1 cm på kartet 150 km i virkeligheten. Da kan vi få et inntrykk av avstandene i landet.

I atlaset er det også opplysninger om hvor stort landet er, og hvor mange mennesker som lever der. Men mange opplysninger står ikke i atlaset. For eksempel er det ikke avmerket en flyplass ved feriebyen Phuket. Kartet har ikke plass til alle opplysninger.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

I hvilken verdensdel ligger Thailand?

Til hvilke land grenser Thailand?

Hvor langt sør ligger landet?

Hva heter hovedstaden i landet?

Hva er avstanden fra hovedstaden til grensen i sør og i nord?

Hva heter havområdet vest for Thailand?

Hva er høyeste fjell avmerket på kartet over Thailand?

Hvor ligger fjellet?

Hvilke andre større byer enn Bangkok er avmerket?

Beskriv landskapet i Thailand.

Hvordan kan vi bruke kartet til å forklare at Thailand er et populært land for turister?

17

65°

2

70°

1

NORDLAND

ØSTFOLD

AKERSHUS OSLO

HEDMARK

SØRTRØNDELAG

VESTFOLD AUST-AGDER

TELEMARK

VESTAGDER

ROGALAND

HORDALAND

B

NORD-TRØNDELAG

OPPLAND

5°

BUSKERUD

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

A 10°

TROMS

C

FINNMARK

15°

D 20°

E 25°

F 30°

G

65°

2

70°

1

18 NORGE 1 : 4,5 mill.

4

60°

3

45

90 km

A

5°

1 cm på kartet tilsvarer 45 km i virkeligheten

0

B

10°

C

15°

D

20°

E LAMBERTS VINKELRIKTIGE KONISKE PROJEKSJON

55°

4

60°

3

19

20

NORGE 1 : 800 000, Hordaland A

B

5°

C

6°

D

7°

SOGN yri ri Bleia OG esvikF JeenO R D A N E n nningen

1

yyri

Erdal

1

Fresvik s

STØLS-

et errberget Tverrberget

Engi

61°

61°

2

Mo

Duesund Fedje Mongstad Fosnøy Årås Fe Rossnes ns f Lindås jo Fedjefjorden

Flatekvål

Kvingo Romarheim

2

n

Vågseidet

Haugland

Stalheim Nesheim

rde

Nordøysund

Matre

sfjo rd e n

le n

Risnes

da

Gr G Gråvika åvika

Ma

HEIMEN H

Vikanes

Radøy Sture Øygarden

Lønahorgi

Festo

Evanger

Austmarka

Manger

Eikanger

Vosso

lte Hje

Hols nøy Knarvik

Tyssebotn

fj.

Frekhaug

Askøy Solsvik Ågotnes Knappskog

Jektevik

Goddo STORD Rubbestadneset

Alsvåg

Skorpo Huglo Sunde

Leirvik

Svortland

Sagvåg Valevåg

Mosterhamn

Espevær

Halsnøy

den

Eitrheim

Husnes

Skarde

Fjæra

Åkrafjorden Markhus

Valen

Utåker

Solfonn 1674

Vå

Røldal Dyrskar

T E L EM ARK

Vedavågen Sævelandsvik

A U S TAGDER

n en utte Snønut

SDALSNE ei ene e

5 0

Åkrehamn k A

5°

B

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

6°

C

4

Me Meien eien e

alss-Suldalsatnn vatn

Kvilldal

Edland

-

Areal: 15 440 km² Folketall 2010: 477 000 Antall kommuner 2010: 33 Ulla Større tettsteder: Bergen (228 000), Askøy (18 000), Leirvik (12 000) Lengste elv: Vosso Største innsjø: Hamlagrøvatnet 10 km² Høyeste punkt: Hardangerjøkulen 1863 moh.

Største øy: Osterøya 328 km²

Utsira

Sauarflot

Hau el i fj el l

HORDALAND

HAUGESUND GE Føyno F Fø yno Visnes

S

Storfonn Valldals- Nupseggi sa Reinsno vatnet

fjellet

Suldal

S

60°

Låtefoss

Seljestad

engesdal da da

Sandhaug

HARDANGERVIDDA NASJONALPARK Kv en Kvennsjøen na

Litlos

R O GSauda A LSkaulen A ND

Buavåg

Besså

n Hårteige 7°

Kyrping

Førde

3

Nordmanns1244 lågen

H A R D A N G ER V I D D AD

Røldals-

Skånevik Etne

Dyranut Bjoreidalshytta Stigstuv

1690

Sæbøvik

Sletta

5

1681

1660

SnilsRosendal tveitøy Seimsfoss Dimmelsvik Uskedal Herøysund

Hedlo

Tresfonn

Odda

Fonnanuten

Maurset

Måbø

HORDALAND

Ringedalsvatn Tyssedal

e n g Sunndal (Mauranger)

Sveio Ryvarden Mø Mølstrevå

Ullensvang

ds lan Br tt n ale

Bømlo

Langevåg

ur

FO E F NA LGE O N SJ FO ON N N AL NA PA RK

Fitjar

Slåtterøy

Ma

C

r fj

6° Varaldsøyna

FO

Tysnesøya

RD

LG

Mundheim

Jondal

a

BHalhjem

Aga

Solesnes

Krækkjahytta

dalen Valurfossen

Kinsarvik Stavali Lofthus

SS ø r f j o r

Osøyro

en

E

Bu Ringøy

Sima

Eidfjord Vøringsfossen

Brimnes

Sæbø

Herand

A

HA

Søfteland

Søvik Hagavik

JO

Eikelandsosen

Holdhus

Lyse kloster

NG

Tørvikbygd Strandebarm

den Eidfjor

Utne

R

RF

Norheimsund Tveitakvitingen

Bjørnafjorden Austevoll Ingenes Storebø GjermundsVåge Lunde hamn Huftarøy Reksteren Nymark Bekkjarvik

4

Djønno

Onen

Bruravik

eio or

Fana

jord 5° Korsf

Tysse

Holmefjord

Stend

Klokkarvik

60°

Vallavik Kvanndal

Hardangerjøkulen

Bj

Flesland

Sotra A

Granvin

Veig

Skoge/ Møvik

Telavåg

3

Haukeland

BERGEN

Osa

1863 Rong

N

Askøy

Knarrevik

Store

Ber

Osterøya

Ulvik

Seim

Hodnaberg

gsd Stanghelle alen Hamlagrøvatnet Lonevåg 588 Salhus Valestrandfossen Ytre Arna Sørfj. Vaksdal Hausvik Ålvik Trengereid Indre Kvam Kvamskog en Arna Øystese Haga Espeland DE

Holme

Finse

Voss

Dale

Fotlandsvåg

Hallingskeid

Skulestadmoen

Bulken

Tjeldstø Herdlevær

Mjølfjell

1412

7°

8

16

D

24 km

NORGE 1 : 800 000, Rogaland B

5°

C

6°

((Mauranger) M an

60°

Låtefoss L s

LG

Rosendal R seend nd

Areal: 9376 km² Folketall 2010: 428 000 Antall kommuner 2010: 26 Slåtterøyy Større tettsteder: Stavanger/Sandnes (190 000), Goddo ddoHaugesund (43 000), Egersund (10 000) Lengste elv: Suldalslågen Største innsjø: Suldalsvatn 29 km² Høyeste punkt: Vassdalsegga 1658 moh.

Største øy: Karmøy 177 km²

EF

ROGALAND

HORDALAND

Skarde Fjæra

Røldals-

Bøm m

fjellet 1658 Breiborg

Hellandsbygd

Utbjoa

Espevær

Sandeid Vikedal

Utsira

rd e n

Kårstø

Susort

Hebnes Hålandsosen

Kopervik

Åkrehamn

KARMØY

Jørpeland

Randaberg

STAVANGER Madla Tananger Rott

s Ly

Sola Ganddal

Pollestad Hå

Lauvvik

SANDNES Vatne

N

O R

D S

0

A

8

5°

16

24 km

B

AGDER

ale ed n n

Hu

59°

4

LLiland

Malmeim

JÆR E N

Øvrebygd

Bjordal

Bjerkreim

V E S T- A G D E R

Ørsdalen

TTonstad st

Vassbø

ØrsdalsVikeså vatn len ada Gy Gya

Knaben Kna

Risnes es

Kvittingen

Dal ane Heskestad

Egersund

Eigerøya

Kydland Mong

E

Lysebotn

Øvstebø

Gilja

Byrkjedal

Eigerøy

Ø

heien

Eikjeskog

Oltedal

Vigrestad Brusand Ogna Sirevåg Hellvik

J

A U S T-

899

rd e n

Dirdal

Knudaheio

Varhaug

5

Svartevatn

Lyse-

Forus

Lyefjell

Nærbø

3

Val l e-Val he ene hei

Espedal

Oanes

Kvernaland Figgjo Kleppe Klepp Ålgård Jærens rev Bryne Time

4

e f jo

Hommersåk

Hafrsfjord

Tjelta

Blåsj ø

N DE

ROGA R O G A L A ND ND

59°

e ei ene 1055

Førre

Hjelmelandsvågen Randøy Judaberg len da Finnøy s y RennesÅrdal T Skudeneshamn Fogn KN øy Tveit O LyngsUtstein kloster B vatnet Bjørheimsbygd Vikevåg Mosterøy Ydstebøhamn Tau Kvitsøy

R JO F A

Sandve

SDALSNE

1606

en fjord en s ø Tøtlandsvik J

Nesvik

Ombo

Stjernarøyane

Stol

Snønuten

Ulla

RYFYLKE Vadla

Stong

Kvilldal

Suldal

g Su ld alslå

Nedstrand

Vedavågen Sævelandsvik

3

Hy Sand

Ropeid

V in d a f joFinnvik Raudnes SkjoldaVatlandsvåg straumen Marvik Espevik

Tengesdal

n rde lsfjo

Vå

Avaldsnes

Meien

Suldalsvatn 68

Vanvik

Skjold

Førdesfjorden HAUGESUND Aksdal Føyno Eike Visnes Tysvær

Holmavatn H o

en

Sletta

Skaulen

2

Kv ina

Ryvarden Mølstrevv

Sauda

S au d af j.

Ølensvåg Ølen

Edland

Vassdalsegga

-

Nesflaten

o rd e n

Langevåå

Songavatn Songa

ds lan Bra t n e dal

Slettedale

2

Oddaa

ON

60°

1

Eitrheim

N

Storeb Huftarø t rø tar Bekkja Be B ekkjarvik vk

1

D

7°

Sira

A

21

Lundee-

Hauge d or gfj Ånan i ss Sira Jø

Sokndal

N 6°

Moi

Åvedal

5

Elve

C

7°

D

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

22

NORGE 1 : 800 000, Aust-Agder og Vest-Agder A

B

7°

C

8°

n nd ullands Raul el fjell

Edland

ggen indeg

+ROPDYDWQ

1

Gransheradd G AUST-AGDER

Åmot

engesdal da da

Hovden

n en utte Snønut

SETESDALSHEIENE

06 1606

Kvilldal

Suldal

Berdalen

1

Areal: 9157 km² Folketall 2010: 109 000 Antall kommuner 2010: 15 Større tettsted: Arendal (33 000) Lengste elv: Otra Største innsjø: Byglandsfjorden 43 km² Høyeste Li punkt: fjj el Sæbyggjenuten 1507 moh.

Største øy: Tromøya 29 km²

Me Meien eien e DOVV 6XOGDOV Q 68 DWQ YDWQ

D

9°

Strond

1507

Sæbyggjenuten

2WUD

Bykl ehei ene

8OOD

%OnVM¡

Bykle

%RWVYDWQ

1055

Åmnes

Hisdal

Val l ehei ene

2

L A ND

Valle

1377

Q 1DSYDWQ 1

A U S T-

e Breivik

jon Fjone

Folketall 2010: 170 000 Grova Antall kommuner 2010: 15 Større tettsteder: Kristiansand (68 000), Grimstad (11 000), Mandal (11 000), Vennesla (11 000) a s randa Prestest Bostrakelv: Sira Lengste Største innsjø: Sirdalsvatn 19 km² Høyeste punkt: Urdalsnuten 1434 moh. dal d Drange Største øy: Hidra 20 km²

pe Kleppe

Nissedal Nis Ni

WQ \UUHV DWQ )\UHVY )\U

5RVVNUHSS IMRUGHQ

AGDER

Ådneram

59°

Fidjeland

Heiland

Ose

5HLnUVIRVVHQ /RJQD

n

ale ed n un

Hedderen

-XYDWQ

LQD Risnes

203

Gjeving

Nelaug

Lyngør

Tvedestrand Evjemoen Herefoss

Kvinlog

Kvinesdal

Flikka Loga

Førland

D /\J Q

n

Lyngdal

Øyslebø

Farsund

Krossen

Rykene

Fevik Grimstad

Birkeland

Døle bru

4

Tveit

Lillesand

Ålefjær Kjevik

6.$*(55$.

Brekkestø

Nodeland

Herad

Skomrak Vigeland Høllen

Kiland

Jortveit

Vikeland

Mosby Strai

Marnardal

Kongshamn Tromøya ARENDAL Hisøy

Løddesøl

Nørholm

Vennesla le

Moi Vigmostad

Svaland

Grovane

da

Q

Vanse Vestbygd

Skarpengland

Konsmo

Solheim

Omdal

ng

HG WD Q ) /LV RUGH Li sta IM Vere

H UG

Iveland

So

R DIM

Audnedal

Oggevatn

Brokka

HOYD

4 Sira Kirkehamn

Hægebostad

Liknes Feda

Hidra

0DQGDOV

Byremo Bjelland

FlekkeÅna- fjord

2 W UD

Foss

/XQGH

Eydehavn

Blakstad

Sveindal

Eiken

7RYG HOYDDOV

Urdal

Sira

46

Sandøya Borøya Kilsund

Fjotland

Sandvatn

YDWQ

KRISTIANSAND

Søgne

Skålevik

Ny Hellesund

Tjom

Mandal

58°

Ryvingen

58°

Skjernøy

Lindesnes

Kråka

5

0

A

7°

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

3

Risør

Songe

Byglandsfjord

Hornnes

6LUGDOV

Gjærnes

Øysang Akland

Dølemo

Evje

52

Søndeled

Vegårshei

%\JODQGVIMRUGHQ

Flystveit

Virak

Eikeland

Åmli

YD

.Y

Knaben

Bjørnestad Kvittingen ting inge

9HJnU

Fånefjell

11LG HO

6LUD

Tonstad

len ssda sva Då

V E S T- A G D E R

Bjordal B

Bygland

L

Liland

3

Gjerstad

Sandå

DA

H

Åraksbø

SE T ES

Sinnes

Øvstebø

2

D Areal: 7277 km² Dale

1LVVHUU

899

6 6YDUWHYDWQ 1434 Urdalsnuten

Lysebotn sebotn

59°

TE L EM A R K

Rygnestad

Svorvarnuten

ROGA-

)OnYDWQHW VEST-AGDER

Steane

B

8°

C

8

16

5

24 km

9°

D

NORGE 1 : 800 000, Telemark A

B

8°

Langesjøen Lang

ns-Nordman N en lågen

C

9°

n tn ø Sønstevat SSø Søn

n Skrekken

Nore

1

Tes su Tinden 1399

Steinsbøle

Kalhovd

HARDANGERVIDDA Kv en NASJONALPARK Storfjell na 1453 Hyttenut

M

len da ng

Mårvatn

ED

r

Må

Gøystdal

Mogen

Sauarflot 1453

Rjukan

Møsvatn

Berunuten Songavatn Arabygda

en

2

1568 fjell

2 Tinnoset

Liosvingen

Flatdal

e enn Heistadmoen

Heddal

fjell 1291

Notodden Heddalsvatnet

Li fj el l

Morgedal

S

Hjukse

Seljord Strond

Seljordsvatnet Kviteseid

Tokke

Dalen

Lårdal

Grimdalen

Bandak

Borsæ

Kvitseidvatnet Vrådal

Vråliosen

Vråva tn

Storroan

Va Vall l e-he hei ene

A U S TBreivik

Fjone

Gvarv Tjønnås

Kilen

Nordagutu

Akkerhaug

15

Flåbygd

Vindfjell

Åmnes Strengen

Nome

Ulefoss

Skotfoss

Grova

Herøya

Nissedal

Drangedal

281

59°

Herre

Brevik Stathelle Bamble

Tokke

Åby

Tjønnefoss

ndd Heilan

Neslandsvatn

Valle

59°

sund

Langesundsfjorden

Kragerø

Kil

Gjerstadd

Fossing

Helle

Sannidal

Haugstøl

Eidanger Skjelsvik Heistad

Rafnes

Dalen

Tveitsund

Åraksbø

PORSGRUNN

Geiteryggen

Prestestranda

Sundsli

SKIEN

Oklungen

Kleppe

Fyresvatn

3

Norsjø

Bostrak

Nesvatn

Siljan

Valebø

Bjervamoen

Dale

Nisser

Fyresdal Napvatn

Sauherad

Bø

Flåvatnet

Steane

258

AGDER

Follsjå

Tin n

1413

Sundsbarm

Ra vne juvet

Urdenosi

Gransherad

Mæle-

Åmot

Døli

Froland

Bolkesjø

Ørvella

Langlim

By rte e lv a

1342

Breivatn

Åmot

Lampeland

Bletoppen

Vehus

Vinje

3

191

Bondal

TE L EM A R K

Totak 687

Grungebru Bjåen

Skotselvv

Blefjell

Rauland

Haukeligrend

BUSKERUD

Tinnsjø

Vikdalen Vindeggen

Raulands-

Edland

60°

åg

ne rddalen 1882 Må stfjo Gausta e

919

974

Dale

Vemork

Møsstrand

AL

Grasdalen

Miland

V

Haukeliseter

Langesjå

Store Kolsnut

Nupseggi

Hauk el i fj el l

Ti nn

1

ers-Ander natten

lii L gli Vegggl

Austbygdi

60°

ga

10°

Vikstøl

Mårbu

Son

23

Skåtøy Jomfruland

Stabbestad

V går

Portør Levang

V E S T-

4

Gjjæ es Gjærn Ø s g Øysan

4

Risør rd jord Byglandsfjord

AGDER

TELEMARK

andøyaAreal: 15 298 km² a Borøya Folketall 2010: 168 000 K Kilsund Antall kommuner 2010: 18

Oggevatn

h mn Koon hamn Kongsha Kongsh møya Trom T L AR ARENDA

Kiland

ovd elvaals-

5

A

8°

Større tettsted: Porsgrunn/Skien (87 000) Lengste elv: Skienselva/Skiensvassdraget Største innsjø: Møsvatn 81 km² Høyeste punkt: Gausta 1882 moh.

Største øy: Skåtøy 9 km² 0

F Fevik B

9°

8

16

5

24 km

C

10°

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON PROJEKTION

24

NORGE 1 : 800 000, Buskerud A

B

8°

C

9°

a okk

1

Helin H

D

10°

n ll

14144

Grin rind dan ane

OPPLAND

61°

H1 Øfs

61° Stumlia

Bjøberg

B

Flyvaatn

He

Reineskarvet Djup 1791

2

Skogss horn

m sHemsedal ed al

pa ep

Flævatn

Tuv

T

Nordre Land

øljerasta

Oset

Såta

1091 Bergsjø

Vats

Leveld

TTorpo

Go l Svenkerud

Hol

Ustaoset

985

Krækk K rræ æ jahytta a

Ustevatn

Bruvoll

Pålsbufjorden

Ustetind

Fagerheim

BUSKERUD Bromma

TTunhovd

Heinseter

Hallingnatten Flå

3

Jønndalen

Vikstøl Mårbu

Haglebu

1438

1460 Nore fj el l

Rødberg

Synhovd

Langesjøen Skrekken

nns--

Gulsvik

Høgevarde

H A R D A N G ER V I D D A

tigstuv

Tunhovdfjorden

Uvdal

Sønstevatn

133 Ørrgenvika

Krøderen

Ringen

len

Vasstulan

eidals idalshytta

Sperillen

Bukollen

Åda

Dyranu nutt

Vassenden

Storrustefjellet

734 Dagali flyplass

Nes

Vassfar

L

en dal kkeNes u byen R

Geilo Skurdalen

H

GDA

Haugastøl

2

LIN

Ål

t

r-

HAL

Strandavatn Myrland HA L l l i NASJLINGS n g ON KA s k ALPA RVE 1933 a r RK T Folarskarnut ve

Ha

Hallingby

3

Sokna

Eggedal

Gvammen

Veme

Hen

Nore sund

Hvalsmoe

Grønknuten Hamremoen Hønefoss

AL

Mår

Gøystdal øys

Mogen

Tyristrand

Prestfoss

Soneren

m arka

Skotselv

Lampeland

Tranby

Øvre Eiker

Svene

Edland

Lierbyen

Hokksund

Vindegge

Ormåsen Vestfossen Jonda len KONGSBERG

Gransheradd G

Åmot

DRAMMENSpikke- Slemmestad Mjøndalen Konnerud

stad

Røyken

18

Heistadmoen

Li fjj el l

Storsand

Skrim

Heddals-

Hof

FOLD

871

Myklevatn

Gråøya

Hurum Filtvet Holmsbu

V E S T-

Heddall H

4

Nærsnes Åros Sætre

Skoger

Eikeren

1291 12

O

Sylling Sjåstad Lier Kjenner

Åmot

Flesberg

Arabygda

TE L EM A R K

Nord d 60°

Fi nne-

Gjuvenes

Blefjell 4

Sollihøgda

rd e n

Vikersund Geithus Røyne

Grasdalen da

øsvaatn

Krokskogen

fjo

en

Steinsåsen Sundvollen

63

TYRIFJORDEN H ols

åg

Tinn n

Norderhov

Ri ngeri ke

Rollag

Veggli L

Austbygdi st i

60°

Krøderen

al

ED

Storfjell je e

F

Andersnatten

Vang

Ask

d

M

Kalhovd

Holleia

g SSi

NU

9°

Tofte

Hvittingfoss

BUSKERUD Areal: 14 911 km² Kilen K Folketall 2010: 258 000 Åmnes Antall kommuner 2010: 21 Større tettsteder: Drammen (97 000), Flåv atnet Kongsberg (19 000), Hønefoss (14 000) Lengste elv: Numedalslågen (Lågen) Største innsjø: Tyrifjorden 137 km² Høyeste punkt: Folarskarnut i Hallingskarvet 1933 Grova moh.

0 Største øy: Gråøya 0,7 km²

5

Fjone jon

A

8°

5

8

16

24 km

Niss Nis Ni s edal

B

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

9°

C

10°

D

NORGE 1 : 800 000, Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold A

B

10°

C

11°

12°

25

D

AKERSHUS

1

Areal: 4918 km² Folketall 2010: 537 000 Antall kommuner 2010: 22 Halmrast Større tettsteder: Jessheim (15 000), Ski (13 000), Drøbak (12 000), Nesoddtangen (12 000), Råholt (10 000) Enger Lengste elv: Glomma (Norges lengste elv) Største innsjø: Del av Øyeren 70 km² (Hele Øyeren 84,2 km²) en Høyeste punkt: Fjellsjøkampen 812 moh.

Største øy: Håøya 4 km²

1 Malungen

OPPLAND

k en

Fjellsjøkampen

OSLO

812

Åd

60°

n

Hammerstad

Eidsvoll

Eidsvoll Verk

Maura

2

Bøn

Råholt Dal

Teigebyen

Nordkisa

Nannestad

Oslo lufthavn Gardermoen

ØSTFOLD

Areal: 4182 km² Folketall 2010: 272 000 Antall kommuner 2010: 18 Større ertettsteder: Fredrikstad/Sarpsborg (102 000), de der An Moss (42 000), Halden (23 000), Askim (13 000) nat Lengste elv: Glomma (Norges lengste elv) Største innsjø: Vannsjø 36 km² Høyeste punkt: Slavasshøgda 336 moh. g Rolla Rol Største øy: Kirkøy 30 km²

631

im Jesshesu nd Vorm

al Nit ted N dal Haka

Grønvoll Gjerdrum Løstad Grønlund Åneby Rotnes Ask Kløfta r i k er R o m e Fr vat Mo n ogne Slattum

marvaka N rdrid No als nnet Ma

BUSKERUD

VESTFOLD

Bærum

Leirsund

OSLO OSLO

Sandvika

Øs t-

Malmøya

Skaugum

Nesoddtangen

Asker

llstrand

Fjellst Flateby Siggerud

Greverud

m ar ka

Ytre Enebakk

Oppegård Langhus

staaadd Slemmest

US K E RFossSer H A Setten

ad

Fagerstrand Ski Togrenda Kråkstad Tomter

Momoen

n

Heggedal Fje

Heiås

Hof

Trøgstad Drøbak Elvestad deberg Vestby Knapstad Spy Slitu Hobøl Mysen Hvitsten Askim

Svelvik Sande Selvik

Bergerr Sundbyfoss Gullhaug

Hølen

Son S oftte ofte TTof

Kambo

Holmestrand

Jeløya

Ringvoll

Kirkebygda Våk Våler Skiptvet Svinndal Nordby MOSS

ma

Skibergfjell

Høl and Hemnes

3 336

Rømskog

Slavasshøgda

Skjønhaug

Glom

Eidsfoss

Løken

Øgdern

Ås

Galleberg

Bjørkelangen

Fetsund

Kolbotn

Dikemark

Sørumsand

Aursmoen

Lillestrøm Strømmen Lørenskog

60°

Rånåsfoss

ere

Areal: 2224 km² Folketall 2010: 231 000 Antall kommuner 2010: 14 Større tettsteder: Tønsberg (48 000), lvv Horten (18 000) tse000), Sko(24 Sandefjord (41 000), Larvik Lampeland Lengste elv: Numedalslågen (Lågen) r E km² Øvre21Eike Største innsjø: Farrisvatnet Høyeste punkt: Skibergfjell 632 moh. d und sun kks Hookk H Største øy: Nøtterøy 44 km²

Fjellfoten Haga Aulifeltet

Skedsmokorset

Årnes

Hvam

Kjerkeberget

Øy

3

Hurdalssjøen

a

AL

Mist berget

Rustad

atn

m Vor

2

eNorre f el l fj

Sol ør ø

innesun Hurdal M

Hovedstad i Norge Kommune og fylke Areal: 454 km² Folketall Oslo fylke/kommune 2010: 587 000 Folketall tettstedet Oslo: 877 000 Lengste elv: Nordmarksvassdraget Største innsjø: Maridalsvannet 3,9 km² 1460 e e ard gev Hø Høyeste punkt: Kjerkeberget 631 moh.

Største øy: Malmøya 0,6 km²

G l om

HEDMARK

Rødenessjøen Melleby Marker Eidsberg Trømborg Ørje

Töcksfors

Rakkestad Buer

Vannsjø HORTEN Brekkeåsen LinneDegernes kle

ppen Våle Skoppum Borre es lsn Je s Karlshu Rygge Svarstad Revetal Re ÅsgårdRåde Strømsfoss Ramnes strand Ise Larkollen kåker Bar SARPSBORG Andebu Spetalen Lervik Sem Aremark Hafslund gelsviken En Vear rvika jæ Sk g er jeb Sk TØNSBERG Vikane Stokke FREDRIKSTAD Aspern Kodal øy tter Melsomvik Nø Bjørkebekk vik Sle li EN os Gl LD nd HA ysu lde Årø Kve Berg erFjell Kjøpmannskjær Øyenkilen Kråk Torp øy Tistedalen e kk ren a Iseba Veste Revholm Sponvik Sundet SANDEFJORD øy FarrisTjøme Hvaler und nes Svi Boksjø et vatn Rød fjorden Jåberg Hvasser ddefj Utgård Id Tjølling Kirkøy Asmal-øy Verdens Laugve y øy Færder dø d ende Sand pan Kau LARVIK Skjærhallen Torbjørnskjær l rfø He Ula Helgeroa jö Koorrnnssjö K Stavern LanggeEd ssund mn STT MS ÖM STRÖ Lange- Nevlungha sundsfjorden

Låg

OS L

en

Lardal

ØSTFOLD

O- -

V E S T-

4

FOLD

N R DE FJO

4

59°

5

Kragerø

0

8

16

a 59°

5

24 km

ruland omffrula Jom Skåtøy J

A

10°

B

11°

C

12°

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

D

Hjerkinn H

a

dbumoen

Spåtind

Sega

ta Ås

Mesnali

Sjusjøen

EN

886

Raufjellet

a

Rostadsetra

Steinvik

Strand

1755

Røa

1415

Svukuriset

Valdalen

GUTULIA ALPARK N O J NAS

Røstvollen

Elvdal

Osa

Løpet

Rena

Flåtestøa

Deset

Jordet

Engerneset

1025

Drevfjellet

Flötningen

Trysilfjellet

Midtskogberget

Osensjøen

Osen

Nordre

Jota

HEDMARK

1196

Engeren

Røa

Engerdal

Drevsjø

Sorken Femundsenden

Isteren

Elgåhogna

F E M UElgåN D E N

Seter Jonasvollen

D

Linnes

Gördalen

H Ä R JE D A

Funäsda

FEMUNDSMARRKKA NASJONALPA Store Svukuen

ka

Storhøgda t Rummundfjelle

Storsjøen

r ist M

Koppang

Otnes

L

l

nrudmoen

a

Skeikampen

D DS

G

sa

Im

Atnosen

Rendalen

a mm o l G

n

Eldåhøgda

Kvien

At na

Hanestad

Bergset

Sølen

Storvigelen

12°

LjLøjsønsånvåovlol ll

Femundshytta

Sølensjøen

Langsjøen

1566

Sålekinna

Siksjøen

Feragen

Rørosvidda R

Narbuvollen

os

na Re

ORMTJERN NASJON

N

OPPLAND

Kvitfje

Fåv

abygd

S

Storvola

ebufjellet

abu

Mu

Enden

Atnbrua

Jutulhogget

TE

Gausda Ve s t f j

d

Bjørn

Furusjøen

Rondvassbu

Storhøa

Barkald

Midtskogen

1604

Elgepiggen

Hodal

Hummelfjell

1543 1543

BBrereddaalsllsilaia

Os

Rausjødalen

Fonnåsfjellet

Brydal

Tynset

Alvdal

1666

Tron

Auma

Alvdal Ve s t f j e l l

1827

Sølnkletten

Grimsbu

Fo lla

Savallen

Tolga

Os

Dalsbygda

ØS

A RD

Skaget

Skåbu

Muva

Musetren

d Heidalsmuen

S l

øvringen

Høgronden RONDANE Rondeslottet K R A NASJONALP 2178

RO ND ANE

Dørålseter

Fallet

Krokhaug

Storhø

Folldal

Dalholen

Moskaret

Kolbotn

Savallen

Lonås

VVininggeelelenn

Bratthøa

C

va

Sjoa

Randsve

Dovre

mbås

Fokstuguhø

D O V R E FJ E L L

Høg-Gia

vivkinken-eKK skosgkeongen

O rkla

YYsseett

Bjørgan

11°

l ile ys r T

Tr ys ile l

va

13°

Rundfloen

Ljørdal

dr e

Nybergsund Østby

Innbygda

ra Ljø

4

tta

Svanåtindan

Rei im Reinhe

1099

Innerdalsvatndeatlsvatnet

Fundin

al

age augg Fagerh

kla

Or

B

m Glom

3

62°

2

Drivstua

OVREFJELLDO DOV SUNNDALSFJELLA rskrymten NASJ.PAR

skarven ttts

1605

Blåøret

10°

Hola åa ger En

V

1

A

len

4

3

62°

2

1

26 NORGE 1 : 800 000

ra Ljø

AL

UNIVERSAL TRANSVERSE MERCATOR (UTM) PROJEKSJON

9°

Heddall H

d Gransherad G

ED

und Grønknute

A

Areal: 27 398 km² Skotselvv Folketall 2010: 191 000 Lampeland Antall kommuner 2010: 22 E r e Eike Større tettsteder: Hamar (30 Øvr 000), Elverum (14 000), Kongsvinger (11 000) Lengste elv: Glomma (Norges lengste elv) Største innsjø: Del av Mjøsa 210 km² (Norges største innsjø 368 km²) Høyeste punkt: Rondeslottet 2178 moh.

Største øy: Helgøy 18 km²

B

10°

e Fi nneF

B

FJORDEN H ols Sol llihhøgddaa oll Solli f SSo s nd ikerrsu Gei G thus Røyne

Sokknna

BUSKERUD

HEDMARK

AL

ers-Ander natten

Eggedal

1333

Vassenden

d jor

7

M

D

høgda

u ss

a

Elverum

Grundset

ul

11°

d

Bruvoll

132

Mo

sfoss Rånnåååsf

jellffootteen Fje g Haga tet fellte Auliffe

Sander

C

enesRøøøddeen jøen sj sjø rk r arke sberg Ma idsb Eid r T mborg Trø Ørje leby Melle

103

0

12°

8

16

Skotterud

rdal l merda Jamme Jam

Magnor

Töcksfors

Finnholt

Svullrya

Fall

Røgden

Höljes

tnes

24 km

Eda

D

Møkern Møkern

Øyermoen

Skasen

Roverud

Grinder

Linna

Fi nnsk ogene Namnå Kirkenær

Kjellmyra Flisa

gerr inge svin Ko ngsv Kong

enå isnå DiDse

Skarnes

Brandval

Solør Austvatn

Storsjøen Odal en

Sand

Trautskogen

Malungen

AKERSHUS

Espa

angen

Haslemo

Sørskogbygda

Heimdal Terningmoen d u r s m e l S Nydal Heradsbygd Ingeberg Løten Jømna Vang Ådalsbruk HAMAR Ilseng 123 Stange Braskereidfoss Helgøy Våler MJØSA Gata Skreia

Brumunddal

OSLO

Ringsaker

Moelv Ruds-

Nordhue

ma Vor

60°

NG al

6

I ALL Åd

Eggge Egge

or e fj e No rødd Kre eNor dal

Høgevarde

es

H

e

Stumlia

Næren

Åsta

Glomma

Haglebu

a Høøljerasta

p ep

5

kka Do Nordre Land

Øfs

Mesna J

61°

nll

Spåtin

7

60°

6

5

61°

Hedmark 27

e