elevers behov for støtte etter at mobbingen har stoppet
oppgir å ha lavere selvfølelse, skolevegring, dårligere prestasjonsnivå, angst og depresjon, og mobbing kan føre til langvarige psykiske og fysiske konsekvenser for de som er utsatt for mobbing (Strand, 2013; Sigurdson, 2019). Hvor alvorlige konsekvenser mobbingen får, er avhengig av i hvor stor grad det oppleves traumatiserende å bli utsatt for gjentatte ydmykelser og angrep fra jevnaldrende (Salmivalli & Peets, 2009). Studier i nyere tid har vist at mobbing også kan føre til posttraumatiske stress-symptomer (Nielsen mfl., 2015). Elever som har vært mobbet over lang tid, har svært dårlig erfaring med noen bestemte personer, og det kan naturlig nok føre til at eleven utvikler frykt for disse personene. Denne erfaringen kan også føre til at frykten sprer seg til sosiale sammenhenger slik at den som har vært mobbet, vil oppleve ubehag og kanskje ønske å unngå sosial omgang med andre (Roland, 2014). Det kan dermed ta lang tid for disse elevene å bli trygg på medelever og lærere i skolen etter at mobbingen er stoppet. Det kan skyldes manglende tillit til både seg selv og andre og føre til at det kan bli svært utfordrende å ta kontakt med lærer og medelever. Derfor er det viktig at eleven får støtte gjennom samtaler med en lærer som forstår og kan gi konkret hjelp med de problemene eleven sliter med (Moen, 2014).
Mobbing i opplæringsloven Å utvikle en skole som er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elever, er forebyggende arbeid for å forhindre mobbing. Det innebærer at lærere bygger et læringsmiljø der elevene føler seg trygge, opplever tilhørighet, har muligheter til å delta og medvirke aktivt (Buli-Holmberg, 2017). Dette er nedfelt i opplæringsloven § 9 A-2 og beskrevet slik: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Hvis lærere har mistanke om at en elev bli utsatt for krenkelser, diskriminering, vold eller rasisme, skal saken undersøkes og skoleledelsen varsles. Når det er
13
