Mobbing i opplæringsloven

oppgir å ha lavere selvfølelse, skolevegring, dårligere prestasjonsnivå, angst og depresjon, og mobbing kan føre til langvarige psykiske og fysiske konsekvenser for de som er utsatt for mobbing (Strand, 2013; Sigurdson, 2019). Hvor alvorlige konsekvenser mobbingen får, er avhengig av i hvor stor grad det oppleves traumatiserende å bli utsatt for gjentatte ydmykelser og angrep fra jevnaldrende (Salmivalli & Peets, 2009). Studier i nyere tid har vist at mobbing også kan føre til posttraumatiske stress-symptomer (Nielsen mfl., 2015). Elever som har vært mobbet over lang tid, har svært dårlig erfaring med noen bestemte personer, og det kan naturlig nok føre til at eleven utvikler frykt for disse personene. Denne erfaringen kan også føre til at frykten sprer seg til sosiale sammenhenger slik at den som har vært mobbet, vil oppleve ubehag og kanskje ønske å unngå sosial omgang med andre (Roland, 2014). Det kan dermed ta lang tid for disse elevene å bli trygg på medelever og lærere i skolen etter at mobbingen er stoppet. Det kan skyldes manglende tillit til både seg selv og andre og føre til at det kan bli svært utfordrende å ta kontakt med lærer og medelever. Derfor er det viktig at eleven får støtte gjennom samtaler med en lærer som forstår og kan gi konkret hjelp med de problemene eleven sliter med (Moen, 2014).

Å utvikle en skole som er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elever, er forebyggende arbeid for å forhindre mobbing. Det innebærer at lærere bygger et læringsmiljø der elevene føler seg trygge, opplever tilhørighet, har muligheter til å delta og medvirke aktivt (Buli-Holmberg, 2017). Dette er nedfelt i opplæringsloven § 9 A-2 og beskrevet slik: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Hvis lærere har mistanke om at en elev bli utsatt for krenkelser, diskriminering, vold eller rasisme, skal saken undersøkes og skoleledelsen varsles. Når det er

nødvendig, skal skoleledelsen gripe direkte inn. Det er lagt stor vekt på skolens plikt og nulltoleranse for mobbing. Dersom en elev eller forelder ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet og mobbing, skal skolen snarest behandle saken. Lovens § 9 A-4 gir eleven som blir mobbet en juridisk rett til å få igangsatt et individuelt tiltak som stopper mobbingen, også omtalt som aktivitetsplikt. Alle som arbeider i skolen, har aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Opplæringsloven § 9 A-4 slår fast at skolen og skolens ansatte har følgende plikter:

Følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå – hvilke problemer tiltakene skal løse – hvilke tiltak skolen har planlagt – når tiltakene skal gjennomføres – hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene – når tiltakene skal evalueres Dokumentere hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i § 9A-4 første til femte ledd.