til elever som har blitt mobbet

blir og har blitt mobbet, får et ekstra ansvar for å gi dem oppfølging og støtte. Lærere gir uttrykk for at de opplever at det å følge opp elever som har blitt mobbet, er utfordrende, og at de har et ansvarsfullt oppdrag med å sørge for at disse elevene har det bra på skolen. Vi er også kjent med at mange elever grunnet mobbing vegrer seg for å gå på skolen, og noen velger å bytte skole for å starte med blanke ark i et nytt skolemiljø. Dette kommer også til syne i de elevhistoriene vi presenterer i denne boka.

Etterreaksjoner etter mobbing knyttes til at kroppen er under konstant stress, og dette kommer til uttrykk gjennom en kroppslig aktivering i form av slitenhet og dårlig søvnkvalitet (Idsøe & Idsøe, 2011). Vanlige kjennetegn under og etter mobbing er problemer med livsmestring. Å bli utsatt for mobbing i skolen kan også få konsekvenser for elevenes framtid fordi de som har blitt mobbet, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli marginalisert i arbeidslivet (Strøm mfl., 2013). I en studie av Fosse (2006) kommer det fram at omkring halvparten av pasientene som kom til en voksenpsykiatrisk poliklinikk, var utsatt for mobbing av og til eller oftere under oppveksten og i skolen. Det var en tydelig sammenheng mellom grad av mobbing og de psykiske plagene som pasientene søkte hjelp for. De var også oftere trygdemottakere og hadde lavere utdanning. Ifølge Olweus (2010) er det ingen tvil om at mobbing i skolen har store samfunnsmessige konsekvenser i form av utgifter utløst av blant annet ordninger innenfor helsetjenester og sosiale støtteordninger. Dette understreker viktigheten av at lærerne og ledelsen i skolen setter ekstra søkelys på temaet psykisk helse etter at mobbingen har opphørt.

Faktorer som påvirker livssituasjonen til elever som har blitt mobbet

Elever som blir utsatt for regelmessig mobbing fra medelever, opplever dette som smertefullt, og de kan utvikle en rekke problemer, både psykisk og sosialt (Olweus, 2010). De som har blitt mobbet,