Arr i hjertet: Utdrag

Arr i hjertet

Gudrun Aas og Jorun Buli-Holmberg

Arr i hjertet

LÌrerstøtte til elever som har vÌrt utsatt for mobbing

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-58037-7 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Lene Nyheim Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2021, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Arbeid med mobbing og forebygging av mobbing er et velkjent satsingsområde i skolen, og et område der det foreligger mange fagbøker og forskning. Imidlertid er skolens arbeid med å følge opp elevene etter at mobbing er stoppet, et område som har fått mindre fokus. Formålet med denne boka er å rette søkelyset på livssituasjonen til elever etter at mobbingen har stoppet, og hvordan lærere kan gi disse elevene støtte. Innholdet bygger på resultater fra et forsknings­prosjekt som bringer fram stemmene til elever som har blitt mobbet i skolen. Vi har vært opptatt av å synliggjøre hvordan mobbingen har påvirket dem psykisk og sosialt. Elevenes mobbehistorier forankres i relevant teori og forskning knyttet til sosiale, emosjonelle, relasjonelle, psykiske og skolefaglige konsekvenser. Vi tror at det å sette søkelyset på elevens erfaringer fra mobbing vil være nyttig for lærerstudenter og de som arbeider i skoleverket, særlig for lærere som til daglig møter elever i lignende situasjoner. Når 6 % av elevene i elevundersøkelsen fra 2019 gir uttrykk for at de blir mobbet, er det stor sannsynlighet for at alle lærere har én eller flere elever i sin klasse som blir eller har blitt mobbet. Mobbing foregår som oftest skjult og oppdages ikke alltid av lærere. Når lærere oppdager at elever mobbes, er skolen forpliktet til å iverksette tiltak for å stoppe mobbingen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å stoppe mobbingen; elever som har blitt mobbet, trenger å bli fulgt opp over lengre tid. De elevfortellingene vi presenterer, viser at etter mobbingen er stoppet,

5

forord

startet den opp igjen. Dette var en vanskelig periode for elevene, og de forteller om sine behov for støtte fra lærer. Vi retter en stor takk til de elevene som har vært villig til å fortelle oss om sine mobbe­ historier, uten deres fortellinger hadde det ikke blitt noen bok. Det har vært nyttig og lærerikt for oss å få dybdeinnsikt i hva mobbing fører til for den enkelte elevs psykiske helse, skolesituasjon og framtid. Vårt håp er at denne boka kan være et nyttig bidrag til skolers arbeid med å følge opp elever som har blitt mobbet.

Alta, november 2020 Gudrun Aas og Jorun Buli-Holmberg

6

Innhold Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kapittel 1 Elevers behov for støtte etter at mobbingen har stoppet.. . . . . . . . . . 11 Bakgrunn for å sette søkelys på elevers behov for støtte etter mobbing........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Faktorer som påvirker livssituasjonen til elever som har blitt mobbet. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Mobbing i opplæringsloven............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Veiledning i skolers arbeid med mobbing............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Mobbing som satsingsområde i skolen. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Forståelse av mobbing som fenomen og definisjoner av mobbing. . .. 17 Forekomst av mobbing..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Å bygge et læringsmiljø som forhindrer mobbing..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Å oppdage og stoppe mobbing........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Å støtte elevene etter at mobbingen er stoppet....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Bokas formål.. . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Bokas innhold og oppbygning.. ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kapittel 2 Teoretisk og metodisk tilnærming til elevers mobbehistorier.. . . . 27 Fokusområder og mål.. ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Teoretisk tilnærming til elevenes fortellinger. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Behovet for støtte fra lærer etter mobbing............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Hovedtrekk ved elevenes mobbehistorier. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Beskrivelse av de tre elevenes mobbehistorier. . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Tilnærming til å få innsikt i elevenes erfaringer........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Tiltak for å forhindre at elevene kan gjenkjennes. . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

7

innhold

Troverdighet i framstilling av elevenes fortellinger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Hvordan elevfortellinger er bearbeidet og vurdert.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kapittel 3 Sosial støtte. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Sosial utvikling og sosial kompetanse.. ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Behov for sosial støtte etter mobbing. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Autonomistøtte..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Elevfortellinger om autonomistøtte............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Reguleringsstøtte. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Elevfortellinger om reguleringsstøtte........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Elevenes behov for sosial støtte. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Sosial støtte til elever som har blitt mobbet... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kapittel 4 Emosjonell støtte................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Emosjonell utvikling og håndtering av følelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Emosjonelle konsekvenser av mobbing. . ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Mobbing som reduserer selvfølelse og selvtillit.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Elevfortellinger om hvordan mobbing påvirker selvfølelse og selvtillit................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Beskyttelsesstrategier som benyttes av de som har blitt mobbet.... 66 Elevfortellinger om beskyttelsesstrategier.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Mobbing som påvirker engstelse og angstproblematikk.. . . . . . . . . . . . . 68 Elevfortellinger om engstelse og frykt......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Mobbing som avvisning og manglende anerkjennelse.. . . . . . . . . . . . . . . . 69 Elevfortellinger om avvisning og behov for anerkjennelse. . . . . . . . . . . . . 71 Elevenes behov for emosjonell støtte.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Emosjonell støtte til elever etter mobbing..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 5 Relasjonell støtte................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Relasjoner og relasjonsutvikling. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Behov for relasjonell støtte til elever etter mobbing.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Relasjoner mellom lærer og elev................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Elevfortellinger om relasjon til lærer og behov for relasjonell støtte.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Relasjoner til medelever.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

8

innhold

Elevfortellinger om relasjoner til medelever............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Elevenes behov for relasjonell støtte.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Relasjonell støtte til elever etter mobbing.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kapittel 6 Psykisk støtte.. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Psykisk helse hos elever som har blitt mobbet, og deres behov for støtte på skolen. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Mobbingens konsekvenser for elevers psykiske helse.. . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Nedstemthet og depresjon................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Elevfortellinger om nedstemthet og depresjon........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Støtte ved tegn på nedstemthet og depresjon........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Spiseproblematikk.. ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Elevfortellinger om spiseproblematikk. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Støtte i forbindelse med spiseproblemer. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Energitap og stress-symptomer. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Elevfortellinger om energitap og stress-symptomer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Støtte til elever med energitap og stress-symptomer.. . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Selvskading og selvmordsatferd.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Elevfortellinger om selvskading og selvmordsatferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Støtte til elever som driver selvskading og har selvmordsatferd.. . . . 117 Støtte til elever som sliter psykisk etter mobbing..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kapittel 7 Skolefaglig støtte............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Behov for skolefaglig støtte............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Mobbing som påvirker motivasjon og skolefaglige prestasjoner.. . . . 122 Elevfortellinger om motivasjon og skolefaglige prestasjoner.. . . . . . . . 124 Mobbing som fører til fravær og skolevegring........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Elevfortellinger om fravær og skolevegring............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Skolefaglig lærerstøtte...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Kapittel 8 Lærerstøtte til elever etter mobbingen............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Ulike former for lærerstøtte................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Grunnpilarer i lærerstøtte.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Hvordan lærer kan gi sosial støtte........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Hvordan lærer kan gi emosjonell støtte................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

9

innhold

Hvordan lærer kan gi relasjonell støtte........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Hvordan lærer kan gi psykisk støtte............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Hvordan lærer kan gi skolefaglig støtte. . ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Avsluttende kommentar.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Litteraturliste. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

10

Kapittel 1

Elevers behov for støtte etter at mobbingen har stoppet «Å bli mobbet er noe som er med deg hele livet» (Oversatt etter O ‘Moore 2010, s. 11)

I dette kapitlet beskrives overordnede mål for bokas innhold, utdanningspolitiske føringer for skolens arbeid med mobbing, læringsmiljøets betydning for arbeid med mobbing og hvilke konsekvenser mobbing får for de som blir mobbet i skolen. Elevers behov for støtte under og etter at mobbingen har stoppet, framstår som forskjellig, avhengig av elevenes mobbehistorier samt hvordan eleven mestrer å være i og komme ut av mobbesituasjonen, relatert til deres sosiale, emosjonelle, relasjonelle, psykiske og skolefaglige bakgrunn.

Bakgrunn for å sette søkelys på elevers behov for støtte etter mobbing Det er i dag et sterkt fokus på hvordan skolen kan bidra til å forhindre og stoppe mobbing, og mindre på oppfølging av elevene i skolen etter at mobbingen har stoppet. Våre erfaringer fra arbeid i skolen med elever som har blitt mobbet, har synliggjort at lærere som står nær elever som

11

kapittel 1

blir og har blitt mobbet, får et ekstra ansvar for å gi dem oppfølging og støtte. Lærere gir uttrykk for at de opplever at det å følge opp elever som har blitt mobbet, er utfordrende, og at de har et ansvarsfullt oppdrag med å sørge for at disse elevene har det bra på skolen. Vi er også kjent med at mange elever grunnet mobbing vegrer seg for å gå på skolen, og noen velger å bytte skole for å starte med blanke ark i et nytt skolemiljø. Dette kommer også til syne i de elevhistoriene vi presenterer i denne boka.

Etterreaksjoner etter mobbing knyttes til at kroppen er under konstant stress, og dette kommer til uttrykk gjennom en kroppslig aktivering i form av slitenhet og dårlig søvnkvalitet (Idsøe & Idsøe, 2011). Vanlige kjennetegn under og etter mobbing er problemer med livsmestring. Å bli utsatt for mobbing i skolen kan også få konsekvenser for elevenes framtid fordi de som har blitt mobbet, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli marginalisert i arbeidslivet (Strøm mfl., 2013). I en studie av Fosse (2006) kommer det fram at omkring halvparten av pasientene som kom til en voksenpsykiatrisk poliklinikk, var utsatt for mobbing av og til eller oftere under oppveksten og i skolen. Det var en tydelig sammenheng mellom grad av mobbing og de psykiske plagene som pasientene søkte hjelp for. De var også oftere trygdemottakere og hadde lavere utdanning. Ifølge Olweus (2010) er det ingen tvil om at mobbing i skolen har store samfunnsmessige konsekvenser i form av utgifter utløst av blant annet ordninger innenfor helsetjenester og sosiale støtteordninger. Dette understreker viktigheten av at lærerne og ledelsen i skolen setter ekstra søkelys på temaet psykisk helse etter at mobbingen har opphørt.

Faktorer som påvirker livssituasjonen til elever som har blitt mobbet Elever som blir utsatt for regelmessig mobbing fra medelever, opplever dette som smertefullt, og de kan utvikle en rekke problemer, både psykisk og sosialt (Olweus, 2010). De som har blitt mobbet,

12

elevers behov for støtte etter at mobbingen har stoppet

oppgir å ha lavere selvfølelse, skolevegring, dårligere prestasjonsnivå, angst og depresjon, og mobbing kan føre til langvarige psykiske og fysiske konsekvenser for de som er utsatt for mobbing (Strand, 2013; Sigurdson, 2019). Hvor alvorlige konsekvenser mobbingen får, er avhengig av i hvor stor grad det oppleves traumatiserende å bli utsatt for gjentatte ydmykelser og angrep fra jevnaldrende (Salmivalli & Peets, 2009). Studier i nyere tid har vist at mobbing også kan føre til post­traumatiske stress-symptomer (Nielsen mfl., 2015). Elever som har vært mobbet over lang tid, har svært dårlig erfaring med noen bestemte personer, og det kan naturlig nok føre til at eleven utvikler frykt for disse personene. Denne erfaringen kan også føre til at frykten sprer seg til sosiale sammenhenger slik at den som har vært mobbet, vil oppleve ubehag og kanskje ønske å unngå sosial omgang med andre (Roland, 2014). Det kan dermed ta lang tid for disse elevene å bli trygg på medelever og lærere i skolen etter at mobbingen er stoppet. Det kan skyldes manglende tillit til både seg selv og andre og føre til at det kan bli svært utfordrende å ta kontakt med lærer og medelever. Derfor er det viktig at eleven får støtte gjennom samtaler med en lærer som forstår og kan gi konkret hjelp med de problemene eleven sliter med (Moen, 2014).

Mobbing i opplæringsloven Å utvikle en skole som er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elever, er forebyggende arbeid for å forhindre mobbing. Det innebærer at lærere bygger et læringsmiljø der elevene føler seg trygge, opplever tilhørighet, har muligheter til å delta og medvirke aktivt (Buli-Holmberg, 2017). Dette er nedfelt i opplæringsloven § 9 A-2 og beskrevet slik: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Hvis lærere har mistanke om at en elev bli utsatt for krenkelser, diskriminering, vold eller rasisme, skal saken undersøkes og skoleledelsen varsles. Når det er

13

kapittel 1

nødvendig, skal skoleledelsen gripe direkte inn. Det er lagt stor vekt på skolens plikt og nulltoleranse for mobbing. Dersom en elev eller forelder ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet og mobbing, skal skolen snarest behandle saken. Lovens § 9 A-4 gir eleven som blir mobbet en juridisk rett til å få igangsatt et individuelt tiltak som stopper mobbingen, også omtalt som aktivitetsplikt. Alle som arbeider i skolen, har aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Opplæringsloven § 9 A-4 slår fast at skolen og skolens ansatte har følgende plikter: • Følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig.

• Varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier.

• Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

• Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

• Sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

• Lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå – hvilke problemer tiltakene skal løse – hvilke tiltak skolen har planlagt – når tiltakene skal gjennomføres – hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene – når tiltakene skal evalueres • Dokumentere hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i § 9A-4 første til femte ledd.

14

elevers behov for støtte etter at mobbingen har stoppet

Når skolen har erkjent at en elevs rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ikke er oppfylt, skal det gjennomføres tiltak og redegjøres for framgangsmåter. Tiltakenes mål er at det ikke skal skje noen ny krenkelse av den som er utsatt for mobbingen.

Sentralt i arbeidet med å forhindre mobbing er skolens arbeid med å bygge elevers forståelse for å behandle alle likeverdig. I overordnet del av den nye læreplanen som trådte i kraft 2019, refereres det til formålsparagrafen som bygger på menneskeverdets ukrenkelighet og at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss fra hverandre. Lærere er forpliktet til å se, vise omsorg for og anerkjenne den enkelte elev. De ansatte på skolen, foreldrene og elevene skal samarbeide om å fremme helse, trivsel og læring og om å hindre og stoppe mobbing og krenkelser. I dette arbeidet er det av betydning å vektlegge tiltak som fremmer utvikling av et inkluderende og inspirerende læringsmiljø der mangfold ses på som en ressurs (Buli-Holmberg, 2017).

Veiledning i skolers arbeid med mobbing Utdanningsdirektoratets nettsted har innenfor temaet skolemiljø sider med informasjon om mobbing, aktivitetsplikten og nettressurser med egnede tiltak i skolemiljøsaker, som arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing (Utdanningsdirektoratet, 2020), samt oppfølging etter mobbing (Utdanningsdirektoratet, 2019a). En forutsetning for at skolens ansatte og ledere skal kunne ivareta sitt ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp etter mobbing, er at det etableres handlingskompetanse i arbeidet mot mobbing. I dette ligger det å sette av tid til diskusjon om temaet, å utarbeide planer og systemer for hvordan ansatte og ledere skal handle, samt at dette følges opp i det daglige arbeidet og evalueres. Skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing, har kunnskap om hva mobbing er, en felles standard­ definisjon av begrepet mobbing og ansatte som følger med. Videre har

15