KILDESORTERING
Sverres saga Hovedkilden til Sverres liv er hans egen saga, som ble påbegynt i 1180-årene. Første del av sagaen forteller om opphavet hans. Dette er fra forordet til sagaen: «Innledningen er skrevet etter den bok som abbed Karl Jonsson først skrev, og kong Sverre selv satt over og avgjorde hva som skulle skrives. (…) Den senere del av boken er skrevet etter frasagn av menn som mintes hendelsene, enten slik de selv hadde hørt og sett dem, eller at de hadde sett noen av de mennene som var med kong Sverre i striden.» Om Sverres reaksjon etter at moren hadde fortalt at han var kongssønn, forteller sagaen: «Det ga Sverre mye å tenke på, og han ble urolig til sinns. Det var ikke lett, mente han, å
kjempe seg til makten mot kong Magnus og Erling jarl, men han syntes også det var usselt av ham om han ikke utrettet mer enn en bondesønn når han var kongssønn. Og så mintes han hvordan de drømmene han hadde hatt, var blitt utlagt av vise menn, og disse drømmene tente en lyst i ham til å hevne sine fiender.» Fra Claus Krag: Sverre. Norges største middelalderkonge, Aschehoug 2005. Hva forteller sagaens innledning om Sverres rolle under skriveprosessen? Hva slags kilder bygger sagaen på, ifølge forordet? Hvordan reagerer Sverre etter at han har fått vite at han er kongssønn? Hvorfor var første del av sagaen viktig for Sverre?
Husker du? 1 Hvilke forhold førte til at Magnus Erlingsson ble konge i Norge? 2 Hva nytt ble innført med tronfølgeloven av 1163? 3 På hvilket grunnlag krevde Sverre Sigurdsson kongsmakt? 4 På hvilke måter var Sverre Sigurdsson militært nyskapende? 5 Hvorfor ble det strid mellom kong Sverre og kirken? 6 Hvem var baglerne?
Ekspansjonstid Med valget av Håkon Håkonsson (1204–1263) til konge i 1217 innledes det som er blitt kalt storhetstiden i norsk middelalder. Historikere i dag er varsomme med å bruke en slik betegnelse. Blant annet kan vi stille spørsmålet: Storhet for hvem? De styrende eller dem som ble styrt? De påfølgende årene ble kongemakten styrket og styringen av landet fastere organisert. Folketallet økte, bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen større. Denne utviklingen på flere områder gjør det relevant å bruke betegnelsen ekspansjonstid, en vekstperiode. Håkon Håkonsson var uektefødt sønnesønn av kong Sverre. Til å begynne med styrte han sammen med Skule Bårdsson, som også var av kongeslekt. Skule hadde først tittelen jarl, senere hertug, og styrte en tredjedel av landet. I 1239 gjorde Skule opprør mot Håkon. Opprøret mislyktes og endte med at Skule ble drept. Snorre Sturlason støttet Skule i maktkampen mot Håkon, men rømte fra Norge da Skules opprør begynte i 1239. To år senere ble Snorre drept hjemme på gården sin på Island, på ordre fra Håkon Håkonsson. Under Håkon Håkonsson begynte en utvikling mot fastere styringsorganer sentralt og lokalt. Et fast råd av verdslige og geistlige personer vokste fram rundt kongen. Det ble
Norsk middelalder
Ekspansjon: Utvidelse, vekst.
75