↑ Illustrasjon i Heimskringla, av Gerhard Munthe. Den første utgaven på bokmål i 1899.
Magnus Erlingssons kongedømme Fra 1155 blusset indre spenninger og konflikter opp igjen, både mellom samkonger og mellom ulike partier av stormenn. Lendmannen Erling Skakke (1115–79) gikk seirende ut av striden. I 1161 fikk han sønnen Magnus (1156–84) valgt og hyllet til konge på et allting i Bergen, senere også i Trøndelag. Magnus var ikke kongssønn, men av kongeslekt på morssiden, siden Erling Skakke var gift med en datter av Sigurd Jorsalfare. For å styrke rettsgrunnlaget for kongedømmet til Magnus inngikk Erling Skakke en allianse med kirken. Den førte til at Magnus i 1163 ble kronet og salvet til konge under et stort møte i Bergen. Dette er den første kongekroningen vi kjenner til i Norden. At han ble salvet, var et uttrykk for at han fikk kirkens velsignelse og støtte til kongsgjerningen. Magnus ble med dette en Rex Dei Gratia, en konge av Guds nåde. Han avla også en kroningsed der han lovte å være lydig mot Gud og kirken, og at han skulle styre landet rettferdig. Kirken var på sin side interessert i å få slutt på de ødeleggende konfliktene i landet og ønsket handlingsrom til å gjennomføre kirkelige reformer. Ny tronfølgelov Under møtet i Bergen, der representanter for det verdslige og det geistlige aristokratiet i Norge var samlet i forbindelse med kroningen av kong Magnus, ble det vedtatt en ny tronfølgelov. Loven slo fast at Norge skulle være et enekongedømme, og at eldste ektefødte kongssønn hadde førsteretten til tronen. Videre skulle 12 bønder fra hvert bispedømme komme sammen for å vurdere tronkreverens skikkethet, det vil si evnen til å styre rettferdig, og stå for selve kongevalget. Hvis bøndene ikke ble enige, fikk biskopene en form for vetorett. Flertallet av bøndene måtte da ha biskopenes støtte hvis de skulle
72
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging