← Osbergskipet som ble utgravd ved Tønsberg i 1904. Det er blitt brukt som gravskip for en kvinne av høy rang, kanskje kongsætt. Skipet er antakelig fra 800-tallet. Øverst en tegning av et ferdigbygd vikingskip.
Indre og ytre ekspansjon I tidlig middelalder økte folketallet i Norge. Veksten hadde allerede pågått i mange år, og den fortsatte gjennom hele perioden. Vi vet ikke hvor mange mennesker som bodde i Norge ved inngangen til tidlig middelalder. Noen historikere har anslått folketallet til rundt 70 000, og at det steg til ca. 170 000 ved slutten av perioden. Men disse tallene er usikre. På Østlandet, der det var nok av jord, førte befolkningsveksten til at folk ryddet nye gårder i utkanten av gamle gårder eller i områder der det ikke tidligere hadde bodd folk. Dette kalles for indre ekspansjon i tidlig middelalder. Gårder som ble ryddet i utkanten av gamle gårder, fikk ofte navn med endelsen -stad eller -set. Dersom en gård het Ingvaldstad, var den trolig ryddet av en person som het Ingvald. Gårder med endelsen -set kunne også bære navnet til rydningsmannen eller gjenspeile geografiske forhold på stedet. Brattset betydde for eksempel at gården lå i et bratt terreng. På Vestlandet var det vanskelig å skaffe seg ny jord siden det aller meste allerede var oppdyrket. Befolkningsveksten førte derfor til at gamle gårder måtte deles opp i mindre enheter, eller at folk reiste ut og bosatte seg på øyene vest i havet. Denne koloniseringen av områder utenfor Norge kalles for en ytre ekspansjon. I islandske ættesagaer fortelles det også om folk som dro fra Norge for å slippe unna de norske kongene som prøvde å samle landet, eller fordi de hadde begått forbrytelser som hadde gjort dem fredløse. En viktig forutsetning for den indre og den ytre ekspansjonen var utvinningen av jern. Av jernet lagde man våpen og redskaper. Bedre redskaper gjorde det lettere å rydde gårder og dyrke jorda. Mange utviklet også gode ferdigheter som håndverkere og båtbyggere. Med skipene fraktet man etterspurte handelsvarer som pelsverk, dyrehuder, dun,
Norsk middelalder
Fredløs: En person som sto utenfor samfunnet og var uten rettsvern. Den som drepte en fredløs, fikk derfor ikke straff.
55