← Unge spartanere trener. Tegning av Edgar Degas (1834–1717).
Kvinnene, innflyttere og slaver Kvinnene i Sparta hadde en friere stilling enn kvinnene i Athen. De fikk en viss utdanning, de kunne eie jord, og de kunne drive med idrett. Det skyldtes trolig at spartanerne så det som en fordel at også kvinnene var tett knyttet til fellesskapet. Men spartanerne var ikke forløpere for moderne tids feminisme. Kvinnene manglet borgerrett og var først og fremst noe en mann måtte ha for å få barn – og alle menn var pålagt å gifte seg. Giftemålsalderen var litt høyere for kvinner i Sparta. Mens mange kvinner giftet seg i 15-årsalderen i Athen, ventet kvinner i Sparta ofte til de ble 18. Årsaken kan ha vært at spartanerne anså sjansene for å føde guttebarn som større når kvinnene var litt eldre som førstegangsfødende. Borgerne i Sparta eide jord, men dyrket ikke jorda selv. Det ble overlatt til helotene, den opprinnelige bondebefolkningen på Peloponnes som spartanerne nærmest brukte som slaver. Helotene fulgte med jordeiendommene og arbeidet på dem, men de var ikke spartanernes personlige eiendom. Handel og håndverk skulle heller ikke en borger i Sparta drive med. Det var overlatt til perioikene, som bodde i små landsbyer rundt om på Spartas territorium. Foruten handel og håndverk drev perioikene med jordbruk og fiske. De kjempet ofte sammen med spartanerne i krig, men manglet borgerrett.
Samfunn og kultur i Sparta Sparta var en sterkt militarisert polisstat. Unge gutter måtte fra de var syv år leve i soldatbrakker og gjennomgå beinhard militær opplæring. Først da de ble 30 år, kunne de vende hjem, leve et familieliv og møte i folkeforsamlingen. En borger kunne riktignok før han ble 30 år, få fri til å gifte seg og til å reise hjem for å lage barn. Hvis han ikke
Antikken
25