FORTID OG FORKLARING
Platon og Aristoteles om statsstyret Både Platon og Aristoteles hadde tanker om hvordan staten burde styres. Platon mente dette var en oppgave for de klokeste, altså filosofene. Når det derimot gjaldt å vokte og beskytte staten, skilte han ikke mellom menn og kvinner. For å oppheve kjønnsrolletenkningen foreslo han også å oppheve familiestrukturen og la barn være felleseie. Den styreformen som kunne tjene fellesskapets interesser best, var etter Aristoteles’ oppfatning en mellomting av ulike styringsformer. Et monarki, et aristokratisk styre og et demokrati kunne alle utvikle seg i uheldige retninger: Monarkiet til et tyranni, det aristokratiske styret til et oligarki der de rike styrte etter egne interesser, og demokratiet til et uopplyst pøbelvelde. Han
mente derfor at et moderat demokrati var den beste styringsformen. I dette lå at de som var best skikket til å styre, hadde mest makt. Det er således et paradoks at de mest kjente filosofene som virket i det demokratiske Athen, ikke var direkte tilhengere av demokratiet. Aristoteles ønsket heller ikke å gi kvinner rett til politisk deltakelse fordi han mente de fra naturens side var underordnet mannen. Studiet av politikk kan på sett og vis sies å ha sine røtter tilbake til Platon og Aristoteles. Men mens disse to var opptatt av forholdet mellom politisk makt og fellesskapets interesser i polisstaten, studeres politikk i et mye bredere perspektiv i dag.
Samfunn og kultur i Athen
Akademi: Lærested
22
Det athenske demokratiet, med borgernes frihet til å diskutere og kritisere, åpnet for nyskapende tenkning også på andre områder enn politikken. Flere steder i Athen oppsto det filosofiske skoler. En av dem var Platons akademi. Platon (427–347 f.Kr.) var elev av filosofen Sokrates (ca. 470–399 f.Kr.), og det er gjennom Platons tekster vi er blitt kjent med hva Sokrates sto for. Særlig kjent er Sokrates for sin evne til å stille intrikate spørsmål som rokket ved gitte sannheter. Gjennom å framstå selv som uvitende stilte Sokrates spørsmål som gradvis gjorde folk mer og mer usikre på hva de egentlig mente. På den måten ønsket han å få folk til å reflektere over hvorfor de handlet og uttrykte seg som de gjorde. Sokrates hadde tro på at menneskene kunne gjøre riktige ting hvis de bare hadde nok kunnskap. Men for å få nok kunnskap måtte man først erkjenne at man trengte kunnskap. Mens Platon var elev av Sokrates, var Aristoteles (384–322 f.Kr.) elev av Platon. De to framstilles ofte som antagonister, eller motpoler. Mens Platon kan betegnes som idealist, var Aristoteles en realist. Platon var opptatt av ideenes verden, mens Aristoteles konsentrerte seg om det han kunne observere i menneskenes verden. Platons idélære går ut på at menneskene bare forholder seg til avskygninger eller avbildninger av fenomener som opphavlig hører til i en idéverden som de fleste ikke har innsyn i eller tilgang til. Etter døden vil menneskets sjel søke tilbake til idéverdenen. Senere kristne forestillinger om skillet mellom kropp og sjel og mellom himmelen og livet på jorda har likhetstrekk med Platons idélære. Aristoteles studerte alt fra plante- og dyreliv til politikk, retorikk og diktning. Han var dessuten lærer for Aleksander den store, som senere ble konge i Makedonia og en stor erobrer. Aristoteles etterlot seg mye skriftlig materiale som er viktige kilder til antik-
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging