Trond Heum · Kåre Dahl Martinsen Tommy Moum · Ola Teige
ALLE TIDERS HISTORIE Fra de eldste tider til våre dager
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 1
14.02.20 15:03
© CAPPELEN DAMM AS, 2020 Alle tiders historie følger læreplanen fagfornyelsen (LK20) for fellesfaget historie (vg2 og vg3). Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiving: Anders Bergesen, Superultaplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen, Superultaplus Designstudio Omslagsbilde: Hånden er en del av «Konstantin-kolossen», en tolv meter høy statue av keiser Konstantin den store (275–337 e. Kr) som en gang ruvet over Roma. Statuens hånd, hode og flere andre levninger ble funnet i et bygg på Forum Romanum i 1486. I dag oppbevares de på Kapitolmuseene i Roma – i borggården til Palazzo dei Conservatori. Foto: Getty Images / piola666. Kart: John Arne Eidsmo Forlagsredaktør: Martin Austnes Bilderedaktør: Martin Austnes Sats: Superultaplus Designstudio Repro: Narayana Press, Danmark 2020 Trykk: Livonia Print, Latvia 2020 Utgave: 2 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-59094-9 cdu.no alletidershistorie.cdu.no Trond Heum og Tommy Moum har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 2
14.02.20 15:03
Velkommen som leser og bruker av Alle tiders historie. Denne nye utgaven av boka er skrevet og designet i tråd med fagfornyelsen i skolen. Viktige intensjoner i fagfornyelsen er at læreplanene skal legge til rette for dybdelæring, tverrfaglighet, utforskende arbeid og kritisk tenkning. I læreplanen er det viktigste faginnholdet beskrevet i kjerneelementer, og dybdelæring innebærer blant annet å forstå sammenhenger mellom dem. Bokas åpningskapittel introduserer deg for faget og stimulerer til undring og reflek sjon over store spørsmål i historien, og om hvordan vi forholder oss til fortiden. I påfølgende kapitler knyttes fagets ulike kjerneelementer sammen gjennom en kronologisk brødtekst i det nedre feltet på sidene, og tilhørende rammetekster øverst på sidene. Rammetekstene konkretiserer, utdyper eller problematiserer det du har lest i brødteksten. I rammetekstene finner du også historiske kilder som underbygger fagstoffet. Til arbeidet med kilder kan du dra nytte av egne oppslag om kilder og kildekritikk i omslagene foran og bak i boka. Hyppige repetisjonsspørsmål til brødteksten sikrer at du har fått med deg det vik tigste faginnholdet, mens spørsmålene til rammetekstene trener evnen til refleksjon og kritisk tenkning. Hvert kapittel avsluttes med dybdelæringsoppgaver som utvikler både grunnleggende ferdigheter og din helhetlige kompetanse i historiefaget. Tverrfaglige temaer som demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, behandles i egne oppslag som følger lange linjer i historien. Disse oppslagstekstene set ter fagstoffet du har lest i de vanlige kapitlene inn i en større sammenheng. Det vil for eksempel være til nytte når du skal forberede deg til prøver og eksamen. Det er viktig at du vet hva du skal lære i faget. I begynnelsen av hvert kapittel vil du derfor finne læreplanmålene som kapitlet bygger på, sammen med kulepunkter som konkretiserer de viktigste faglige momentene i lærestoffet. Læreplanmål knyttet til kjerne elementene som rammetekstene bygger på, er ikke konkretisert i hvert kapittel, da de behandles gjennomgående. Alle tiders historie har et nettsted for elever. Der er det interaktive oppgaver, enda flere kilder og dybdelæringsoppgaver, lydfiler til alle tekster og spennende ekstraressurser. En egen lærerdel inneholder forslag til undervisningsopplegg, prøver, vurderingskriterier, periodeplaner og annet nyttig stoff for læreren. En rekke konsulenter har bidratt med viktige innspill. Vi vil takke Hans K. Stenøien, Knut Ødegård, Leidulf Melve, Hans Jacob Orning, Gunnar W. Knutsen, Torfinn Ørmen, Morten N. Ottesen og Rolf Hobson for verdifulle råd. Vi ønsker deg lykke til på en spennende reise som vil øke dine kunnskaper om fortiden og gi deg nye og interessante perspektiver på hvordan vi forholder oss til den. Oslo, 1. januar 2020 Trond Heum, Kåre Dahl Martinsen, Tommy Moum, Ola Teige
3
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 3
14.02.20 15:03
Innhold INTRODUKSJON
Athen mot Sparta
60
Historie – hva, hvorfor og hvordan?
11
Aleksander den store og hellenismen
61
Interessen for historie
11
Antikkens Roma
62
Historie er spennende
11
Den romerske republikken
62
Historie for å forstå oss selv
12
Samfunn og kultur i Roma
66
Nasjonens historie
12
Fra bystat til imperium
68
Globalhistorie
13
Fra republikk til keiserdømme
70
Historie for å forstå andre
14
Ekspansjon, stagnasjon og splittelse
72
Historie som maktutøvelse
14
Det vestromerske rikets undergang
75
Å lære av historien
15
Kristendommen
76
Hva historien ikke kan lære oss
16
Arven fra antikken
77
Historie – en individualiserende vitenskap
17
Årsaksforklaringer
18
KAPITTEL 3
Motivforklaringer
19
Middelalderen
83
Fugleperspektiv – eller enkeltmennesket i sentrum?
20
Tidlig middelalder, ca. 500–1000
84
Historiske fakta – og kilder
20
Kirken – bindeleddet mellom gammel og ny tid
84
Historiefortellinger
21
Folkevandringer
85
Periodisering
23
Tre store riker
85
Føydalisme
91 94
Historiebevissthet – livsmestring, demokrati og medborgerskap
24
Mellom Gud og djevelen
Andre kjerneelementer og allmennkunnskaper
25
Høymiddelalderen, ca. 1000–1300
95
Jordbrukssamfunnet
96
Det tysk-romerske riket
98
27
England
99
VG2 KAPITTEL 1
De tidligste mennesker og samfunn En lang forhistorie
28
Investiturstriden
101
Den kognitive revolusjonen
29
Konkordatet i Worms
103
Livet som jegere og samlere
31
Korstogene
103
Jordbruksrevolusjonen
34
Statsutvikling
106
En ny samfunnsform
34
Vekst i handel og byliv
107
Oldtiden
38
Senmiddelalderen, ca. 1300–1500
110
Mesopotamia – sivilisasjonens vugge
38
Svartedauden
111
Egypt – faraoenes rike
40
Hundreårskrigen
113
«Det store skismaet» – splittelse innenfor vestkirken
114
Det østromerske rikets fall
115
KAPITTEL 2
Antikken
47
Antikkens Hellas
48
KAPITTEL 4
Polissamfunnet
48
Norsk middelalder
119
Perserkrigene
51
Tidlig middelalder, ca. 800–1130
120
Athen
52
Vikinger og vold
121
Samfunn og kultur i Athen
55
Kamp om ressurser og makt
122
Sparta
57
Indre og ytre ekspansjon
123
Samfunn og kultur i Sparta
59
Handelsbyer i Norden
125
4
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 4
14.02.20 15:03
Ottars beretning – om Nordveg, nordmenn og samer
125
KAPITTEL 6
Høvdingmakt og bondesamfunn
127
Religion og styreformer i Europa
185
Samisk kultur
129
Reformasjonen
186
Fra høvdingdømmer til rikssamling
130
Kirken i krise
186
Den nye religionen – brudd og tilpasning
135
Luthers opprør
186
Privatkirkeordningen
137
Kalvinismen
188
Høymiddelalderen, ca. 1130–1350
138
Motreformasjonen
190
Borgerkrigene
138
Trettiårskrigen
190
Norge som egen kirkeprovins
139
Statsmaktens utvikling
192
Magnus Erlingssons kongedømme
139
Det konstitusjonelle kongedømmet
192
Kong Sverres opprør
141
Eneveldet
193
Ekspansjonstid
142
Militæret som drivkraft
194
Befolkningsvekst og økt press på bøndene
145
Merkantilismen
195
Byvekst
148
Statene i Europa
197
Unionstid
148
Det katolske habsburgerveldet
197
Senmiddelalderen, ca. 1350–1536
150
Spania
198
Svartedauden
150
Det protestantiske Nordvest-Europa
200
Endringer i administrasjonen av landet
152
Den nederlandske republikken
201
Bondekommunalisme
152
Øyriket England
202
Hanseatenes kontroll over handelen
153
Det eneveldige Frankrike
205
Union og reformasjon
153
Det osmanske riket
206
FUGLEPERSPEKTIV
KAPITTEL 7
Verdenshandelen og utviklingen utenfor Europa fram til 1500
Norge i dansketiden
211
Økonomi og samfunn
212
Jordbruk
212
158
KAPITTEL 5
Husmannsvesenet
215
Oppdagelser, kulturmøter og den første globaliseringen
Nye næringsveier
216
163
Fiskerier
216
Renessansen
164
Trelast
217
Handel og økonomisk vekst
164
Bergverk
218
Renessansemennesket gjenoppdager antikken
165
Ringvirkninger
219
Europa sprenger grensene
167
Norges stilling i Danmark-Norge
220
Portugisernes sjøvei til India
168
Styret av Norge
221
Konsekvenser for ettertiden
170
Den reformerte kirken
221
Det spanske Amerika
171
Eliten
222
Erobringen av aztekerriket
172
Statsbygging og økte skattetrykk
223
Inkarikets fall
174
Militæret
224
Den columbianske utvekslingen
176
Bøndene og kongen
225
Kirkens rolle
177
Eneveldet 1660–1800
226
Den latinamerikanske smeltedigelen
178
Svenskekrigene
226
De undertryktes opprør
179
Krisen i 1658–1660
227
Årsaker til Europas ekspansjon
180
Statskuppet i 1660 – eneveldet innføres
228
Danmark-Norge under eneveldet
228
5
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 5
14.02.20 15:03
De eneveldige nyordningene
229
Danmark-Norge dras inn i napoleonskrigene
282
Opposisjon mot styret?
232
Karl Johan krever Norge
283
Etniske minoriteter
234
Kielfreden
284
Norsk opprør og riksforsamling
285
TVERRFAGLIG TEMA
Grunnloven
286
Bærekraftig utvikling i et historisk perspektiv (del 1)
Kong Kristian Fredrik
288
Hvorfor innfridde Karl Johan norske krav?
289
Politiske ideologier på 1800-tallet
291
Nye revolusjoner og politiske ideologier
291
Nasjonalismen
292
238
TVERRFAGLIG TEMA
Demokrati og medborgerskap (del 1)
244
VG3 KAPITTEL 8
Nasjonalismen som samlende og splittende kraft
293
Nasjonalstatens Italia
293
Opplysningstid, revolusjoner og ideologier
249
Tyskland blir en stat
294
Opplysningstiden
250
Konservatismen
296
Forestillingen om frihet, fornuft og framskritt
250
Liberalismen
298
Tvilen på opplysningsprosjektet
251
Sosialismen og det kommunistiske manifest
300
Marx som politiker
301
Fra revolusjon til reformer
302
Det filosofiske grunnlaget for opplysningstidens politiske ideer
252
Eneveldet og naturrettstanken
252
Epikureismen og retten til å søke lykken
253
KAPITTEL 9
Den amerikanske revolusjonen
255
Kolonier i Nord-Amerika
255
Den industrielle revolusjonen og vekstøkonomiens gjennombrudd
Uavhengighetserklæringen 1776
256
Historiens to største «revolusjoner»
308
Konstitusjonen
258
Evolusjon i stedet for revolusjon?
309
Skillet mellom stat og religion
258
Permanent revolusjon?
310
Perspektiver på den amerikanske revolusjonen
261
Teknikk og teknologi
310
307
«En mer fullkommen union»
261
Teknologi og den moderne verden
312
Republikkens «falske idealer»
262
Adam Smith og troen på økonomisk vekst
313
Den franske revolusjonen
265
Teknologi, arbeidsdeling og vekst
316
Politisk og filosofisk debatt før revolusjonen
265
Industrialiseringens første fase (ca. 1750–ca. 1850)
318
Jean-Jacques Rousseau, allmennviljen og folkesuvereniteten 266
Hjemmeindustri og fabrikker
318
Politiske, økonomiske og sosiale årsaker til revolusjonen
268
Dampteknologien
319
Eneveldet faller
269
Jernbanen
320
Menneskerettigheter og ny grunnlov
270
Finansiering og investering
321
Radikalisering
271
Industrialiseringens skyggesider
322
Terrorveldet
272
Industrialiseringens andre fase (ca. 1850–ca. 1914)
324
Direktoriet
275
Verdensutstillingen i London 1851
324
Napoleon blir keiser
276
Jernbanen brer seg
325
Keiser Napoleons paradoksale regime
276
Fra jern til stål
326
Keiser Napoleons imperium
277
Kjemisk industri
326
Kontinentalsystemet
278
Nye energikilder
327
Napoleons nederlag
279
USA – den nye økonomiske stormakten
330
Wienerkongressen, Europakonserten og maktbalansen i Europa
280
1814: En norsk revolusjon?
281
Verdensøkonomien ved inngangen til 1900-tallet
331
Monopoler, truster og karteller
332
6
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 6
14.02.20 15:03
KAPITTEL 10
Fornorskingspolitikk
390
Demokratisering
394
Kolonisering og nyimperialisme
337
Kina og Europa – et rollebytte
338
Embetsmannsstaten
394
Drømmen om Kina
338
Forholdet mellom statsmaktene
395
Sølvets betydning for verdenshandelen
339
Vern av Grunnloven
396
Økende spenning mellom Kina og Vesten
341
Motkulturene
397
Opiumskrigen og Kinas ydmykelse
342
Bøndene i flertall på Stortinget
398
Taiping- og bokseropprøret
343
Politiske organisasjoner
399
Et verdenshistorisk vendepunkt
344
Statsrådssak og vetostrid
400
Nyimperialismen
345
Et politisk systemskifte
402
Årsaker til nyimperialismen
346
Utvidet stemmerett og nye partier
403
Det britiske imperiet
349
Ut av unionen
406
Fra lite øyrike til historiens største imperium
349
Forhandlingsbrudd og unionsoppløsning
407
Østindiakompaniet
350
Det nye monarkiet
409
Opprør og direkte styre
353
Spredning av «sivilisasjon»
355
KAPITTEL 12
Britenes dobbeltmoral
358
Første verdenskrig
413
Britene i Afrika
361
Årsakene til krigen
414
«Fra Kapp til Kairo»
361
Skuddene i Sarajevo
415
Frankrikes ambisjoner
362
Opptrapping til storkrig
415
Cecil Rhodes og det sørlige Afrika
362
Krigsplanlegging
416
Blodbadet på vestfronten
418
Imperialismen og det britiske imperiet på begynnelsen av 1900-tallet
364
Var det britiske imperiet en ulykke eller
Nye våpen
418
Kvinnerollen endres
419
en velsignelse for verden?
365
USA går inn i krigen
420
Niall Ferguson: Imperiet var alt i alt en god ting
366
Østfronten
422
Shashi Tharoor: Imperiet en katastrofe for koloniene
367
Fredsavtalen i Brest-Litovsk
423
Våpenhvilen 11.11. klokka 11
424
Versaillesfreden
424
Fra Det osmanske riket til Tyrkia
426
KAPITTEL 11
Det moderne Norge tar form
373
Modernisering
374
Befolkningsvekst
374
KAPITTEL 13
Urbanisering og utvandring
375
Mellomkrigstiden
431
Ekspansjon i fiske og fiskeeksport
377
Den russiske revolusjonen
432
Ekspansjon og omstilling i skipsfarten
378
Årsakene
432
Bedre kommunikasjonsmidler
379
Oktoberrevolusjonen: Kommunistene tar makten
433
Den første industrien
380
Borgerkrig 1917–1922
434
Det industrielle gjennombruddet
382
Fra krigskommunisme til ny økonomisk politikk
435
Det store hamskiftet
384
Industrialisering og kollektivisering
436
Bedre skoletilbud
385
Moskvaprosessene
438
Klassesamfunnet
386
Revolusjonen når Norge
439
Kvinnenes rettigheter
388
Arbeiderpartiet og LO
440
Fra land til nasjon
389
USA: Børskrakket i 1929
441
Nasjonalromantikken
389
Roosevelt og New Deal
443
7
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 7
14.02.20 15:03
Krisen når Europa
444
Londonregjeringen
491
Norge: Kriseforliket og Hovedavtalen
445
Fra Administrasjonsrådet til Quislings styre
492
Begynnelsen på velferdsstaten
446
Tysk økonomisk politikk i Norge
493
Fascismen i Italia
448
Flukt
493
Fascistisk imperialisme
449
Motstandskamp
494
Det tredje riket
450
Foreldreaksjonen og lærerne
495
Nasjonalsosialismen
450
«Kirkens grunn»
496
Maktovertakelsen
452
Milorg
497
Propaganda og ensretting
453
Kommunistiske motstandsgrupper
498
Jødene blir rettsløse
455
Sivorg
498
Raselære
456
Krigsseilerne
499
Utviklingen i Norge
456
«Alltid vært i Norge» – de norske jødene
500
Behandlingen av minoriteter
456
Krigens slutt
500
Ytterste høyre mobiliserer
457
Landssvikoppgjøret i Norge
501
En ny krig?
459
Japansk militarisme
459
KAPITTEL 16
Bruddet med Versailles
460
Kald krig
Norge: Nøytralitet eller opprustning?
462
Første fase (ca. 1945–1956):
KAPITTEL 14
507
Jernteppet senkes over Europa
508
Systemforskjeller
509
Andre verdenskrig
467
Hvordan så supermaktene på hverandre?
510
Krigen i vest
468
Delingen av Tyskland
511
Slaget om Storbritannia
469
Marshallhjelpen
512
Låne-leie-avtalen
470
NATO og Warszawapakten
513
Invasjonen av Sovjetunionen
471
Norsk kommunistfrykt
514
Utryddelseskrigen
472
NATO-medlemskap med forbehold
515
Tysk tilbakegang
473
Khrusjtsjovs brudd med stalinismen
516
Slaget ved Stalingrad
474
Fredelig sameksistens
517
Ørkenkrig
474
Ungarn 1956
518
Invasjonen i vest
475
Praha-våren
518
Tysk kapitulasjon
476
Andre fase (ca. 1950–1962): Den kalde krigen blir global 520
Japans strategi
476
Koreakrigen
520
Pearl Harbor
477
Cubakrisen
521
Japans krig mot Kina
477
Tredje fase (ca. 1962–1984):
Stillehavskrigen
478
Fra nedrustning til ny spenning
522
Atombombene over Japan
479
Helsingforsavtalen
523
Nürnbergdomstolen
480
Vremia zastoi – stagnasjonstiden i Sovjetunionen
524
Fjerde fase (1984–1991): Fra Gorbatsjovs
KAPITTEL 15
reformer til Sovjetunionens kollaps
525
Norge under andre verdenskrig
487
Perestrojka og glasnost
526
Krig og okkupasjon
488
Forhandlingene med Reagan
527
Altmarksaken
488
Sovjetunionen kollapser
528
Kongens nei
489
Utviklingen i Øst-Europa
528
Krigen i Norge: april–juni 1940
490
Polen – arbeidernes kamp
529
8
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 8
14.02.20 15:03
Tsjekkoslovakia – rock mot regimet
530
«Den arabiske våren» som ble til vinter
575
Avviklingen av ettpartistyret
531
Krigen i Syria
576
Tyskland samles
531
Afrika sør for Sahara
578
En ny begynnelse
533
Krigen i Kongo
578
Apartheid i Sør-Afrika
579
Folkemordet i Rwanda
580
KAPITTEL 17
Velferdsstaten
537
Asia
582
Fra samlingsregjering til arbeiderpartistyre
538
Juvelen i kronen: India
582
Gjenreisningen av Nord-Norge
538
Indokina
584
Velferdsstaten tar form
540
Vietnamkrigen
585
Lov på lov
541
Kina
586
Utdanning for alle
541
Det store spranget
587
Mekanisering og sentralisering
542
Kulturrevolusjonen 1966–76
588
Kulturelle brytninger
544
«Bare katten fanger mus»
589
«Vi som føler annerledes»
544
Latin-Amerika
590
Ungdomsopprør og kvinnekamp
545
Andeslandene: Peru og Chile
591
Ungdomsopprøret
546
Peronismen i Argentina
592
Kvinnebevegelsen
547
Venezuelas kollaps
593
Prevensjon og selvbestemt abort
548
Brasil: Fra diktatur til demokrati
594
Likelønn og kvotering
549
Miljøpolitikk
550
KAPITTEL 19
Altasaken og samepolitikken
551
Demokratiet under press
599
Samisk identitet under press
552
Terrorisme mot demokratiet
600
Slutten på Gerhardsen-epoken
554
Kontroll og overvåkning
601
Påskeopprøret
554
Nye kriger
602
Høyrebølgen
555
Flyktningstrømmer
605
Norske nei: EEC, EF og EU
557
Økende forskjeller
606
EØS-avtalen
558
Populistiske løsninger
607
Olje- og gassnasjonen Norge
559
Nye bevegelser
608
Fra svart hav til kvoteregulering
560
Multinasjonale selskaper og skatt
609
Et fargerikt fellesskap
561
Debatten flytter seg
610
Fra arbeidsinnvandring til innvandringsstopp
562
Kina som stormakt
610
Innvandring og velferdsstaten
563
Demokratiets styrke
612
KAPITTEL 18
TVERRFAGLIG TEMA
Avkolonisering
567
Nord-Afrika og Midtøsten
568
Krigen i Algerie
568
Bærekraftig utvikling i et historisk perspektiv (del 2)
616
Israel–Palestina
569
TVERRFAGLIG TEMA
Suezkrisen
570
Demokrati og medborgerskap (del 2)
622
Fra seksdagerskrigen til invasjonen av Libanon
571
PLO, Hamas og Hizbollah
573
Register
628
Osloavtalene
573
Bildeliste
631
Ayatollahstyret i Iran
574
9
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 9
14.02.20 15:03
↑ Kleio, historieskrivingens muse. I gresk mytologi er musene gudinner som inspirerer menneskene i utøvelsen av de skjønne kunstartene.
10
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 10
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
INTRODUKSJON
Historie – hva, hvorfor og hvordan? ÅPNINGSSPØRSMÅL: 1 2 3 4
Hvem er de mest berømte personene i norsk historie? Lag din egen topp 10-liste. Hvilken historisk person er du mest fascinert av? Begrunn! Hvor og hvordan har du lært det du har av historisk kunnskap? Nevn en bok, tv-serie, film, dokumentar eller dataspill med et historisk tema som du liker godt. Hvorfor fenger akkurat denne fortellingen deg?
Interessen for historie Vi elsker historie. Film- og tv-tilbudet er fullt av fortellinger og programmer om fortiden. Kanaler som National Geographic, Viasat History og NRK har påkostede dokumentarer som holder seerne klistret til skjermen. Drama- og spillefilmer basert på historiske personer er blant de mest populære på kino og strømmetjenester som Netflix og HBO. Interessen for fortiden er også sterk i trykte medier og på nettet. Hvert år gis det ut et enormt antall bøker og magasiner om historiske temaer. Nettet er fullt av stoff og informasjon om fortiden. Ikke minst gjelder det andre verdenskrig som i norsk sammenheng synes å ha et ubegrenset marked. Nye generasjoner historikere, forfattere og journalister har andre vinklinger på det som skjedde. Ukjente kilder kommer for en dag og skaper nye debatter. Også i nærmiljøet og på det personlige plan er nysgjerrigheten på hvor vi kommer fra, stor. Historielag og lokalhistoriske museer er brennende opptatt av hva som skjedde i bygda og byen. Kommuner, bedrifter og offentlige etater betaler store summer for å få skrevet sine historier. Slektsgransking er en populær hobby for mange. I de siste par årene har dessuten billige DNA-tester gjort det mulig for hvem som helst å finne ut mer om hvor forfedrene kom fra.
Historie er spennende Hva skyldes denne enorme appetitten på historie? En enkel forklaring er at historie rett og slett kan være utrolig spennende. Fortidens mennesker og samfunn gir materiale for fascinerende fortellinger. Noen ganger stusser vi over hvor merkelig og kanskje forkastelig
introduksjon
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 11
11
14.02.20 15:03
menneskene kunne tenke og handle. Hvordan var det for eksempel mulig å drepe tjenestefolk og sende dem med en avdød dronning på hennes siste reise til det hinsidige? Eller hvorfor aksepterte tilsynelatende anstendige mennesker slaveriet? På den andre siden er det interessant å se at tankesett og handlinger som for oss er ganske ubegripelige, var tatt for gitt av dem som levde i andre tider. Det kan også minne oss om at vårt levesett og våre ideer en gang i framtiden sannsynligvis vil fortone seg ganske merkelig for dem som kommer etter oss.
Historie for å forstå oss selv En annen viktig årsak til den sterke historieinteressen er behovet for å forstå oss selv. Etterspørselen etter personlige DNA-tester og nysgjerrigheten på egne slektstrær viser at vi ønsker å se vårt eget liv i en større sammenheng. Tv-programmer som hjelper kjente personer å spore opp sine egne røtter, griper ikke bare dem, men også oss som ser på. Å finne ut mer om skjebnen til en ukjent bestefar eller oldemor setter eget liv i perspektiv. Selv om vi aldri har hørt om fjerne slektninger før, er det fascinerende å oppdage hvilke liv de hadde. Dersom vi finner gamle brev og dagbøker de skrev, knyttes vi på en underlig måte sammen med dem.
Nasjonens historie Men ikke bare egen slektshistorie er viktig for menneskers selvoppfatning. Vi lever i et samfunn der de fleste nærmest forestiller seg andre nordmenn som vår storfamilie. For oss som bor i Norge, er vår egen nasjons historie viktig for å forstå hvem vi er, akkurat som andre lands historie er avgjørende for andre folks identitet. De fleste nasjoner har derfor sine egne nasjonale historiefortellinger som barn og unge blant annet lærer på skolen. I norsk sammenheng står datoene 17. mai 1814, 7. juni 1905, 9. april 1940 og 22. juli
← Hva er historiens appell? Se på bildet av Fritz Røeds monument «Sverd i fjell». Får du lyst til å finne ut hva minnesmerket handler om?
12
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 12
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
← Den prisbelønte filmen Kongens nei (Erik Poppe, 2016) handler om da Kong Haakon VII avviste den tyske overmaktens krav. Hvordan vil du forklare den sterke interessen for norske heltehistorier fra krigen?
2011 som milepæler i den store fortellingen om vår nasjon. Hvorfor nettopp disse datoene er så viktige, skal vi komme nærmere tilbake til seinere. Poenget her er at slike fortellinger og spesielle datoer er viktige for hvordan menneskene i ulike land forstår seg selv.
Globalhistorie En innvending mot nasjonalhistorie er at den også kan virke ekskluderende og konfliktskapende. Hvis det å være en «god nordmann» forutsetter at du deler en kollektiv historie med dine landsmenn, kan det fort føre til at andre blir utelukket fra det store fellesskapet. Fortellinger om fortiden kan misbrukes til å skape motsetninger mellom «oss» og «dem». Rasisme, fremmedhat og etniske konflikter henter ofte næring fra historien. Et annet argument mot nasjonalhistoriske fortellinger er at vi lever i en globalisert verden. I stedet for å knytte vår identitet og selvoppfatning til vår egen storfamilie, nasjonen, burde vi se oss selv som verdensborgere, mener mange. Vår «norskhet» er kanskje ikke så viktig; svært mange historiske impulser som har formet nordmenns syn på seg selv, har sin opprinnelse i utlandet. Derfor burde vi lære mer om det felles tankegodset som kommer utenfra, og de begivenhetene som har påvirket hele verden, hevder noen. Historiefaget på skolen tar til dels hensyn til dette. Ved siden av nasjonalhistorien utgjør verdenshistorien en stor del av det vi jobber med i undervisningen. Riktignok har vårt blikk på verden en viss slagside. Som elev vil du lese mer om Vestens historie enn globalhistorie. Til tross for denne innvendingen får du også et videre perspektiv på historien enn det snevrere nasjonale blikket.
introduksjon
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 13
13
14.02.20 15:03
↑ Den kinesiske muren, en mektig levning fra kinesisk historie. Muren var et forsvarsverk og markerte grensen mellom Kinas kjerneområde og de nomadiske steppene i nord og nordvest. Den ble reist etappevis over nær 2000 år (fra 220 f.Kr til 1633 e.Kr). Muren vi ser i dag, ble ferdigstilt under Ming-dynastiet (1368–1644), er omtrent 8850 km lang og regnes som verdens største byggverk.
Historie for å forstå andre Historie handler ikke bare om å forstå oss selv. Det dreier seg også om å forstå andre. Uten et visst kjennskap til fortiden er det svært vanskelig for oss å skjønne hvorfor enkeltpersoner og grupper tenker og handler som de gjør. For de fleste nordmenn er for eksempel samenes og andre minoriteters historie nokså ukjent. I den store nasjonale fortellingen om Norge har disse inntil ganske nylig vært helt usynlige. Dermed har det vært liten forståelse for deres situasjon, krav og rettigheter. Et annet eksempel på behovet for historisk kunnskap er forholdet mellom Israel og palestinerne. Den fastlåste konflikten har dype røtter i historien. Begge sider argumenterer for sin sak ved å vise til fortiden. Hvorfor støtter flertallet av israelere byggingen av bosettinger i okkuperte områder, selv om FN har erklært at det er ulovlig? Hvorfor forsvarer enkelte palestinske grupper selvmordsaksjoner rettet mot sivile israelere? Dersom vi skal kunne forstå menneskene som lever midt i denne spenningsfylte situasjonen, trenger vi å vite noe om historien og hvordan de oppfatter den.
Historie som maktutøvelse Den britiske forfatteren George Orwell skriver i sin berømte roman 1984 at «den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden: Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden». Dette har makthavere til alle tider vært klar over. Derfor har de også brukt mye ressurser på å få ut sine historiske «fakta» og fortellinger til befolkningen. Opposisjon mot makten har følgelig dreid seg om å kritisere disse framstillingene. Opprør og revolusjoner har alltid vært legitimert med alternative historiefortellinger. Kampen om fortiden står også sentralt i samfunnsdebattene i vår tid. En dyktig retoriker bruker ofte historiske eksempler. Påstander som «all historisk erfaring viser at ...»,
14
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 14
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
↑ Israels mur på Vestbredden. Inngjerdingen av palestinske områder kalles et sikkerhets- eller antiterrorgjerde av tilhengerne. Motstanderne omtaler det derimot som en apartheidmur, en historisk referanse til Sør-Afrikas raseskillepolitikk (1948–94). Skriften på denne delen av muren refererer til en annen historisk mur, Berlinmuren, som delte dagens tyske hovedstad i to under den kalde krigen. Det er et sitat fra en berømt tale fra 1987 hvor presidenten i USA Ronald Reagan utfordret den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov til å «tear down this wall» («riv denne muren»).
kan gi ekstra tyngde til argumentasjonen. Hva som er sant, misvisende og direkte løgner, er ofte vanskelig å avgjøre. En skarp motdebattant med en viss historiekunnskap kan på sin side skåre poeng dersom hun eller han kan påvise feil i det motstanderen hevder. Historie er derfor både viktig som middel for å overbevise og som forsvar mot løgnaktige påstander om fortiden.
Å lære av historien Et av de vanligste argumentene for betydningen av historisk kunnskap er at vi kan lære av den. Som den spanske filosofen George Santayana (1863–1952) uttrykte det: «Den som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den.» I norsk sammenheng har slagordet «Aldri mer 9. april» vært styrende for forsvars- og sikkerhetspolitikken i hele etterkrigstiden. Vi måtte lære av feilene som gjorde at landet vårt i 1940 var uforberedt på den tyske invasjonen. Siden krigen har det derfor vært bred enighet om at et sterkt og troverdig forsvar er den beste forsikringen mot at noe lignende kan skje igjen. Når man forsøker å bruke historien som lærdom for dagens politikk, er det gjerne ved å peke på analogier, altså lignende situasjoner i fortiden. Mot slutten av andre verdenskrig samlet ledere og eksperter fra de allierte vestmaktene seg i Bretton-Woods i USA for å diskutere hvordan man skulle bygge opp igjen verden etter den store katastrofen. Hva kunne man lære av oppgjøret etter første verdenskrig? Taperne måtte ikke bli ydmyket eller utsettes for hevn og for streng straff. I stedet for å pålegge for eksempel Tyskland kostbare erstatninger og ydmykende innrømmelser av skyld foreslo vinnerne et internasjonalt system som skulle fremme økonomisk gjenoppbygging av verden. På den måten kunne man forhindre en krise som den i mellomkrigstiden med masse arbeidsløshet og nye autoritære styrer.
introduksjon
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 15
15
14.02.20 15:03
↑ Hvem var her? Flere tusen år før Hathor-tempelet ble reist i oldtidens Egypt, hadde noen behov for å sette spor etter seg. Bisonoksen er et av mange praktfulle hulemalerier som ble laget i Altamira-grotten i Nord-Spania en gang for mellom 13 000 og 45 000 år siden. Er det noe tidløst og allmennmenneskelig over trangen til å uttrykke seg på denne måten? Enten det er hulemalerier eller monumentalbygg som Hathortempelet?
26
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 26
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
KAPITTEL 1
De tidligste mennesker og samfunn INTRODUKSJON Menneskets historie starter i Afrika. Der utviklet ulike menneskearter seg gjennom millioner av år. For ca. 300 000 år siden dukket Homo sapiens, det tenkende mennesket, opp. Drevet av klimaendringer og jakten på næring spredte menneskene seg seinere til resten av verden. En gang etter utvandringen fra Afrika opplevde Homo sapiens en kognitiv revolusjon. Det var et viktig skritt på vei mot den særegne kulturen som et typisk for mennesket som art. Språk evnen utviklet seg, og de første symbolske kulturuttrykkene ble skapt: bilder, utskårede figurer og etter hvert musikkinstrumenter og mer sofistikerte våpen. Oppfinnelsen av jordbruket ca.10 000 år f.Kr. åpnet et helt nytt kapittel for menneske heten. Dyrkingen av mat og temming av dyr førte til små, faste bosettinger og større tilgang på næring. Etter hvert slo bosettingene langs noen av verdens store elver seg sammen til byer og sivilisasjoner. Avanserte vanningssystemer og spesialisering av arbeidet betydde høyere mat produksjon og folkevekst. Overskuddet på mat gjorde at ikke alle behøvde å jobbe med jorda, og større sosiale forskjeller utviklet seg. En ny herskerklasse, støttet av organisert r eligion, fikk kontroll over samfunnet. Oppfinnelsen av skriftspråket effektiviserte administrasjon og skatteinnkreving. De tidlige sivilisasjonene gikk til slutt under, men etterlot seg spor som fremdeles preger oss.
Målet for dette kapitlet er at du skal kunne • gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn • reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker • presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
I kapitlet bør du merke deg • de viktigste stadiene i menneskets utvikling • den kognitive revolusjonen og framveksten av språk og kulturuttrykk • livsvilkårene for jegere og samlere • hvorfor jordbruksrevolusjonen ca. 10 000 år f.Kr. startet i «den fruktbare halvmånen» • fordeler og ulemper ved overgangen til jordbruket • vannets og religionens betydning for de første sivilisasjonene • spesialiseringen av arbeidet i Mesopotamia og Egypt • hvorfor oppfinnelsen av skriftspråket var så viktig • hvordan klimaendringer og geografiske forhold påvirket folkegruppers vandringer
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 27
27
14.02.20 15:03
Homo sapiens
Homo neandertalensis
Homo heidelbergensis
← Rekonstruksjon av en Homo sapiens-jeger basert på 17 000 år gamle fossiler funnet i nærheten av Chancelade i SørvestFrankrike (1888).
Homo erectus Homo habilis Tidlig Homo
Australopithecus
← Menneskets stamtre
En lang forhistorie Historie handler om menneskets tid på jorda. Den er både lang og kort. Bare se her: Vår klode har eksistert i ca. 4,5 milliarder år. Enkle livsformer oppsto trolig for 3,9 milliarder år siden. For omkring 500 millioner år siden skjedde det en enorm oppblomstring av nye og mer komplekse former for liv, den såkalte kambriske eksplosjonen. En av disse livsfor mene utviklet seg videre til pattedyrene. De har vært her i ca. 225 millioner år. Når dukker så vår art opp? De eldste levningene etter menneskeaper, også kalt hominider, er ca. 7 millioner år gamle og er funnet i Øst-Afrika. Den såkalte «Tsjadman nen» var dekket av hår og så ut som en ape. Han hadde en forholdsvis liten hjerne, men kunne gå på to bein. De første sporene av noe som ligner mer på oss, er ca. 2,5 millioner år gamle. Homo habilis («det nevenyttige mennesket») gikk også oppreist og hadde dermed hendene og ikke minst fingrene frie til å lage enkle steinredskaper til å skjære i kjøtt og knuse bein. På den måten kunne det skaffe enda mer næring til det mest energikrevende organet i kroppen, hjernen. En seinere grein på menneskets stamtre er Homo erectus («det oppreiste mennesket»). Erectus var den første menneskearten som lærte seg å bruke ilden. For ca. 2 millioner år siden emigrerte noen flokker av dem fra Afrika og videre til Asia og Europa. Der utviklet de seg videre i flere retninger og ble opphavet til nye varianter av mennesker. I Europa oppsto Homo neanderthalis. På isolerte øyer i Indonesia fant småvokste Homo floresiensis (ikke mye over en meter høy) seg til rette. Et annet funn av tidlige mennesketyper er fra Sibir. Levninger av Homo denisova ble ikke analysert og klassifisert før i 2010. Hvor mange uoppdagede varianter som ligger skjult under jorda eller i huler, vet vi naturligvis ikke.
28
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 28
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
KILDER OG KILDEKRITIKK
Levninger og klassifisering Mediene melder ofte om nye funn som gjør at historien om menneskets utvikling «må skrives om» og dateres på ny. Levningene fra Marokko i 2017 er eksempel på det. Det første «tenkende mennesket» var plutselig 100 000 år eldre enn det man fram til da hadde antatt. Når forskerne finner gamle hodeskaller, tenner og skjelettrester, står de overfor flere problemstillinger. For det første består de fleste levningene bare av få fragmenter. Med disse puslespillbitene forsøker man å analysere kroppens anatomi. Hodeskallens form og volum og lengden på ulike bein er avgjørende for klassifiseringen. For det andre må fossilets alder fastslås. I dag gir C-14-målinger og andre dateringsmetoder nokså presise anslag. For det tredje foretar man DNA-analyser av genetisk materiale for å avgjøre slektskap mellom ulike arter, men dette kan bare gjøres på rester som ikke er forsteinet. Den skarpeste debatten blant forskerne har dreid seg om klassifiseringen av fossilene. I dag er det like fullt bred enighet om hovedkri-
← Levningene av Lucy som ble funnet i Etiopia i 1970-årene. Lucy er ca. 3,2 millioner år gammel.
teriene for stadiene i menneskets utvikling. Oppreist gange er ett av dem. Å gå på to bein var nødvendig for å frigjøre hendene til blant annet å kunne bruke redskaper, og markerer et viktig skille mellom aper og menneskeartene. Hjernevolum er et annet kriterium: jo større hjerne, desto sterkere evne til problemløsning. Fossilene viser økt hjernevolum jo nærmere vi kommer det moderne mennesket. Stadig nye funn gjør at vi ofte må revurdere kunnskapen om men neskets utvikling. Hvordan bør vi da forholde oss til det forskningen forteller oss om slikt i dag?
Et sent skudd på stammen av hominider er vår egen art, Homo sapiens («det ten kende mennesket»). De eldste skjelettrestene av noe som anatomisk sett nesten er som oss, er funnet i Marokko og er ca. 300 000 år gamle. Gjennom flere hundretusen år var Homo sapiens bare en av flere typer menneskearter som levde på kloden samtidig. For ca. 70 000 år siden forlot noen små grupper av Homo sapiens Afrika, kanskje på grunn av klimaendringer etter et kjempeutbrudd av den indonesiske vulkanen Toba. Utvandrerne spredte seg både østover og vestover der de støtte på de andre menneskety pene som allerede levde i områdene. For det meste holdt de seg adskilt, men nyere DNAanalyser viser at Homo sapiens må ha paret seg med neandertalere og denisovianere. I lys av evolusjonens milliarder av år har menneskene med andre ord ikke eksistert særlig lenge. På den andre siden: De minst 300 000 årene Homo sapiens, har vandret på jorda er en lang tid, spesielt med tanke på at hver av oss knapt lever til vi er 100 år. Vi kan dessuten spørre: Var disse tidlige menneskene mennesker? Anatomisk sett hadde de utvilsomt mye til felles med oss. Men dersom de hadde levd i dag, ville vi ha sett på dem som medlemmer av vår egen art? Er fysiske kjennetegn som stor hjerne, oppreist gange og frie hender det som definerer hva et menneske er?
Den kognitive revolusjonen Et slående trekk ved menneskeartenes lange historie er hvor lite levemåten deres foran dret seg. Generasjon etter generasjon kopierte hverandres måte å gjøre ting på, uansett hvor på kloden de levde. Deres viktigste redskap var steinøksa, og utformingen av den var nesten den samme gjennom millioner av år. Selv om hjernevolumet etter hvert økte noe, finnes det knapt spor av innovasjon og ny teknologi.
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 29
29
14.02.20 15:03
FORTID OG FORKLARING
Byttehandel Den britiske zoologen og vitenskapsjournalisten Matt Ridley (f. 1958) har en annen forklaring på hvorfor Homo sapiens utkonkurrerte alle andre. Det unike for menneskene var ikke stor hjerne og språklig kommunikasjon. Neandertalernes hjerne var faktisk større, og de snakket sammen. Spesielt for menneskene er at de lærte seg byttehandel, hevder Ridley. Å lage noe som andre hadde lyst på eller behov for, stimulerte til spesialisering og forbedring av eksisterende teknologi. I stedet for at alle lærte å lage de samme steinøksene, kunne noen nå perfeksjonere og videreutvikle dette håndverket. Andre laget smykker, skar ut og dekorterte gjenstander eller utviklet bedre våpen. Resultatet var en eksplosjon av kreativitet uten like tidligere. Tiden var endelig over da den nye generasjonen bare kopierte den forrige. Ridleys teori, som har fått mye oppmerksomhet, blir av kritikerne betraktet som svært spekulativ.
↑ Ulike typer verktøy (nål, syl og harpun) fra eldre steinalder (ca. 50 000–10 000 år siden).
Ridley, M. (2011): The Rational Optimist. Fourth Estate. Hva er Ridleys viktigste forklaring på at Homo sapiens utkonkur rerte alle andre menneskearter? Er disse mekanismene gode for klaringer på den enorme teknologiske og økonomiske utviklingen i verden?
Fra omkring 50 000 år siden var likevel noe nytt på gang. Homo sapiens lærte seg å bygge båter og kunne dermed kolonisere Australia. De lærte å bruke nål og tråd. De tok i bruk pil og bue og langspyd og ble dyktigere jegere og krigere. De første tegn på religion dukker også opp. Hulemalerier og små skulpturer er symbolske uttrykk for abstrakte tanker og forestillinger. Menneskene begynte å skape kunst og kultur. Den israelske historikeren Yuval Noah Harari kaller denne overgangen for den kognitive revolusjonen. Noe skjedde i hjernen som gjorde at Homo sapiens for alvor ble «det tenkende mennesket». Evnen til å tenke abstrakt henger nært sammen med språk. Ved hjelp av det kan vi overføre store mengder kompleks kunnskap langt mer effektivt. Nå er selvsagt ikke mennesket den eneste arten som «tenker», har et språk og lærer av andre i flokken. Aper og fugler har forestillinger om for eksempel fare og kan varsle hverandre gjennom å skrike. Ulver uler, og hvaler kommuniserer ved hjelp av lydsignaler. Til og med insekter kan «fortelle» hverandre hvor det er mat å finne. Det som skiller menneskets tenkning og språk fra det vi finner i dyreriket for øvrig, er evnen det har til å forestille seg og formidle noe som ikke er konkret eller til stede i øyeblikket. En ape kan nok advare flokken mot en krypende slange som lurer i krattet der og da. Et menneske, derimot, kan informere de andre om at han har sett en slange nær vannkilden, og at de bør passe seg når de skal hente vann. Det kan fortelle om hva som kan skje i framtiden, om det som ennå ikke er opplevd. Språket gjør det dermed mulig å planlegge mer effektivt. Dersom noen har obser vert et fristende byttedyr, kan gruppa legge en plan for hvordan jakten kan organiseres. Språklig kommunikasjon og informasjonsdeling var trolig nøkkelen til at Homo sapiens etter hvert utviklet seg til å bli den dyktigste jegeren på jorda. Menneskene er også den eneste arten som bruker språket til å fortelle hverandre
30
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 30
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
FORTID OG FORKLARING
Klimaendringer, emigrasjon og overlevelse Etter at Homo sapiens oppsto i Afrika for ca. 300 000 år siden, var jorda på vei inn i en ny istid. Temperaturen falt med flere grader og gjorde det afrikanske kontinentet tørt og kaldt. Noen forskere tror at antallet mennesker gikk ned fra rundt 100 000 individer til kanskje bare 10 000. Først da temperaturen igjen begynte å stige for ca. 120 000 år siden, var Homo sapiens reddet fra utryddelse. For omkring 75 000 år siden sto menneskene foran enda en stor trussel. Et utbrudd fra supervulkanen Toba på Sumatra førte til en ny global nedkjøling. Ifølge enkelte forskere overlevde muligens bare ca. 5000 individer. En del av de overlevende emigrerte etter hvert til Europa og Asia. Klimaet i Europa var på den tiden kaldt på grunn av isen som dekte deler av kontinentet. Der var allerede neandertalerne, som var godt tilpasset forholdene. Til slutt var det likevel Homo sapiens som
fortrengte, assimilerte eller utkonkurrerte neandertalerne og overlevde. Trolig var det vår evne til gruppesamarbeid som gjorde oss flinkere til å takle de harde omgivelsene. Da temperaturen steg kraftig igjen ca. 10 000 år f.Kr., oppsto jordbruket og etter hvert de første sivilisasjonene. Siden da har klimaet på kloden vært stabilt varmt. Vi kaller den geologiske perioden Holocen. Likevel har det også vært faser med lokale temperaturvariasjoner. Mest kjent er kanskje «den lille istiden» fra ca. 1500 til rundt 1800. Kilde: Roberts, A. (2011). The Origins of Us. (Dokumentarserie). BBC. Er vi bedre eller dårligere rustet til å takle klimaendringer enn tidligere tiders mennesker?
historier. Myter skaper fellesskap og samhold innad i en flokk og mellom flokker. For tellinger om guder og stamfedre, livet og døden, fortiden og framtiden gir identitet og mening. Slike historier motiverer enkeltindivider til å jobbe sammen med kollektive mål og prosjekter, som krig, bygging av forsvarsverk, templer eller vanningsanlegg. Hvordan oppsto så språket? Når gikk de tidlige menneskene over til å formulere tydelige ord og setninger? Det vet vi faktisk ikke så mye om. Nyere forskning har riktig nok påvist at Homo sapiens har en genetisk mutasjon som gjør det mulig å bruke tungen og strupehodet til å artikulere lyder klart. Det kan kanskje ha bidratt til språkutviklin gen, men om det er det uenighet blant forskerne. De siste spor av andre menneskearter forsvinner for omkring 30 000 år siden. Homo sapiens står igjen som den eneste. Hvordan og hvorfor det skjedde, er usikkert. Også neandertalerne hadde forutsetninger for språk. Kanskje utryddet Homo sapiens de andre gruppene med vold? Én mot én ville riktignok en neandertaler kunne rive et men neske i filler. Men fordi de sistnevnte laget mer avanserte våpen og dessuten overførte kunnskap mer effektivt, hadde de like fullt noen store fordeler. For alt vi vet, hadde nean dertalernes og denisovianernes forsvinning ingenting med vold å gjøre. Kanskje var den avgjørende faktor rett og slett at Homo sapiens var flinkere til å jakte. Kanskje greide de bedre å tilpasse seg endringer i miljø og klima fordi de ble bedre på gruppeorganisering.
Livet som jegere og samlere Den kognitive revolusjonen, som trolig skjøt fart fra omkring 70 000 år siden, skjedde ikke over natten, men tok titusenvis av år. Det gikk også lang tid før store samfunns endringer fant sted. Menneskene fortsatte å leve som jegere og samlere helt til de
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 31
31
14.02.20 15:03
← Malt bergkunst, Finnmark. Finnmark har flest bergkunstfigurer i Norge, mellom 6000 og 7000, og man gjør stadig nye funn. De eldste bergkunstfigurene er anslått til å være 9000 år gamle.
begynte å dyrke jorda ca. 10 000 år f.Kr. I over 95 prosent av Homo sapiens’ tid på jorda har de jaktet på det de kunne spise av planter og dyr. Fremdeles finnes det folkestam mer i verden som lever slik. Hvordan var så livet som jegere og samlere? Vi skal være forsiktige med å generali sere for mye. Ulike klimatiske og geografiske forhold rundt om i verden gjorde at men neskene måtte tilpasse seg svært forskjellige omgivelser og miljøer. Tilgangen på mat var variert, og store kontraster i temperatur og nedbør skapte ulike forutsetninger for overlevelse. Likevel er det grunn til å tro at menneskene uansett hvor de befant seg, må ha stått overfor noen av de samme utfordringene. De fleste levde antagelig i grupper på 20–70 personer på stadig leting etter mat. Flokkene var kanskje løselig knyttet sammen i større stammer på mellom 500 og 800 individer. De kledde seg i skinn, og i takt med årstidene og dyrevandringene flyttet de på seg. Næringsgrunnlaget var jakt og fiske, innsamling av insekter, bær, nøtter, frukt og planter. Menyen var med andre ord svært variert. Utgravninger av boplasser viser at de viktigste redskapene var av stein, tre og dyrebein. Til beskyttelse for vær og vind hadde de enkle telt og hytter, eller de søkte tilflukt i huler. Der kunne flokken samles rundt ilden og tilberede maten. Etter den kognitive revolusjonen utviklet jeger- og samlersamfunnene mer avan sert jaktutstyr og verktøy. Først langspyd og etter hvert pil og bue gjorde det mulig å felle store, farlige dyr på avstand. Så effektive ble de til å jakte at svært mange av de store landpattedyrene ble utryddet (se side 240). Harpuner, fiskesnører, fiskegarn og snarer utvidet menyen til også å inneholde fisk og fugl. Med nål og tråd kunne de sy lagdelte klær til beskyttelse mot kulda. Jegerne og samlerne må ha hatt inngående kjennskap til naturen. Kunnskap om
32
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 32
Alle tiders historie
14.02.20 15:03
KILDER OG KILDEKRITIKK
Kilder til jeger- og samlersamfunnene Det finnes ingen skriftlige kilder fra jeger- og samlersamfunnene. Så hvordan kan vi da vite noe om dem? En viktig kilde er funn av våpen og redskaper. Steinøkser, pilspisser, spyd, nåler og musikkinstrumenter er levninger som indirekte kan fortelle oss mye. Slike levninger er stumme kilder fordi de ikke har noe direkte uttrykt budskap. Avfallshauger knyttet til boplasser og huler der folk har oppholdt seg, er også en type stumme kilder. Analyser av hva de har spist, kan fortelle mye om hvilke dyr de jaktet på, og hvilke planter de samlet inn. En helt ny type stum kilde er DNA. Genetisk materiale fra levninger av både mennesker og dyr gir kunnskap om slektskapsforhold, emigrasjonsmønster og helse. Håndlagde skulpturer, som Venus av Willendorf (ca. 35 000 år siden), er en annen kategori levninger. De må
ha hatt et budskap og er slik sett talende kilder. Men fordi forskerne ikke kan vite sikkert hva skulpturene egentlig symboliserer og var brukt til, blir de stumme kilder. Det samme gjelder hulemalerier og helleristninger. Antropologiske studier av stammer som fortsatt eksisterer, kan også kaste lys over denne perioden. Man kan naturligvis ikke være helt sikker på at levesettet til dagens stammesamfunn samsvarer med det de omflakkende gruppene hadde for mange tusen år siden. Det er likevel grunn til å tro at de har mye til felles. Livet for jegere og samlere forandret seg sannsynligvis lite over lang tid, og stammesamfunn er tradisjonelt svært konservative. Se på Venus av Willendorf (til høyre) og bergmaleri ↑ Venus av Willendorf. ene (til venstre). Hvordan kan vi bruke dem som kilder?
dyretrekk og spor, hvilke planter som er giftige, når på sesongen de forskjellige trærne bar frukt og bærene var modne, var avgjørende for å overleve. Jeger- og samlerlivet inne bar variert fysisk aktivitet, og de unngikk derfor mange av de skadene mennesker seinere pådro seg som følge av ensidige arbeidsoppgaver. Vi skal likevel ikke romantisere livet til jegerne og samlerne. Det må også ha vært hardt og uforutsigbart. Hvor lenge de levde, er omdiskutert. Noen eksperter hevder at gjennomsnittsalderen var ca. 20 år, mens andre sier 30–40 år. Sykdom, periodevis under ernæring, vold og barskt klima var årsaker til den lave levealderen. Spesielt utsatt var barna, som ofte døde tidlig. Ble de syke, fantes det ingen effektiv medisinsk behandling. Siden gruppene var på stadig vandring, risikerte barn og eldre å bli drept eller forlatt når de utgjorde en ekstra belastning. Men funn tyder likevel på at de svake og hjelpeløse også kunne bli tatt vare på og vist omsorg. Selv om det daglige strevet for å overleve kunne være tungt, må hverdagen også ha inneholdt andre aktiviteter. Sannsynligvis arbeidet menneskene mindre da enn nå. Når maten var sikret og tilberedt, var det ingen grunn til å jobbe mer på en stund. Ren hold og mye annet husarbeid som vi er vant til, eksisterte ikke. Noe tid gikk naturligvis med til å lage og vedlikeholde klær, men det må ha vært tid til å reflektere og pusle med fritidssysler. Muntlige fortellinger rundt leirbålet ga andre ting å tenke på, og musikk instrumenter sørget for underholdning og gode opplevelser. Dekorasjoner på våpen og redskaper viser kunstneriske ferdigheter. Hulemalerier av reinsdyr, mammut og bison og kvinnefigurer av leire, stein og bein vitner om abstraksjonsevne og symbolsk tenkning. Maleriene og de små skulpturene kan være uttrykk for religiøse forestillinger. Kanskje bildeframstillinger av dyr på magisk vis skulle gjøre jakten mer vellykket, og kvinnefigu rene er muligens uttrykk for tanker om fruktbarhet.
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 33
33
14.02.20 15:04
→ Levningene av ett av dyrene som Homo sapiens jaktet på, colombianske mammut. Den kunne bli 4 meter høy og veide opp mot 10 tonn. Denne mammuten var blant de siste medlemmene av den amerikanske megafaunaen som ble utryddet for omtrent 12 500 år siden.
Innad i de omstreifende flokkene var det trolig stor grad av likhet mellom medlem mene. Autoritet var basert på individuelle ferdigheter, for eksempel evnen til å spore opp byttedyr. Forholdet mellom kjønnene var sannsynligvis ganske likeverdig, selv om det nok eksisterte en form for arbeidsdeling, basert på fysisk styrke. Mennene jaktet, og kvinnene sørget for innsamling av planter, tilbereding av maten og pass av barna. Den religiøse praksisen var lite organisert og strukturert og ble trolig ikke forvaltet av noe presteskap. Sjamaner med spesielle evner til å helbrede og påkalle gudene og åndene kan likevel ha hatt en viktig oppgave i gruppa.
Jordbruksrevolusjonen En ny samfunnsform Rundt 10 000 år f.Kr. dukket det opp en ny samfunnsform som skulle forandre historien. I løpet av de neste tusenårene slo flertallet av jegere og samlere seg ned i permanente bosettinger der de dyrket jorda og holdt husdyr. Jordbrukssamfunnet ble til. Vi har ingen skriftlige kilder fra denne tiden. Det vi vet, bygger for det meste på arkeologiske utgravninger. De seinere tiårene har dessuten C-14-målinger, analyser av DNA, pollen, årringer, iskjerner og sedimenter gitt oss nye biter i puslespillet av hva som skjedde og hvorfor.
Standardteorien: Jordbruket, en suksesshistorie Det finnes ulike teorier om hvordan dette historiske veiskillet oppsto, og hva årsakene til det var. Den vanligste går omtrent slik:
34
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 34
Alle tiders historie
14.02.20 15:04
Sungir Kostenki
Lascaux
Dolni Vestonice Lepenski Vir
ANATOLIA Çatal Hüyuk Ugarit ME SO Jeriko Susa PO TA Memÿs M IA Theben
STILLE˜ HAVET
INDIAHAVET
Overgang til jordbruk før ˜°°° f .Kr. før ˛°°° f .Kr. før ˝°°° f .Kr.
Jordbruket i verden mellom 10 000 og 500 f.Kr.
før ˙°° f .Kr. Jegere og samlere Ubebodd
Da temperaturen på jorda steg og isen endelig slapp taket, slo noen omstreifende flokker av jegere og samlere i «den fruktbare halvmånen» i Midtøsten seg ned i områder med mer stabil tilgang på mat. Jakt på de store landpattedyrene var vanskeligere siden bestanden av dem allerede var kraftig redusert. I stedet bidro det varmere klimaet til at fjell og skog var fulle av ville sauer, geiter, griser og kyr. I dalstrøkene og langs de flate elveslettene fant menneskene viltvoksende hvete, rug og bygg. Behovet for å flytte videre ble mindre, og solide boliger av leire og stein erstattet de enkle teltene og hyttene som tidligere hadde gitt ly for vær og vind. Etter hvert begynte bosetterne å gripe direkte inn og forme naturen. I stedet for å høste fra det som vokste fritt, tok de frø av de ville kornslagene og plantet dem nær boset tingene. Over tid endret de egenskapene til plantene. Vi kaller det å domestisere. Snart lærte de seg metoder for å dyrke jorda. Åkerbruk i næringsrik aske på avsvidde skogs- og buskområder ga større avlinger enn det som kunne hentes i utmarka. Kunstige vanningssys temer utvidet arealene for dyrkbar jord og førte til større forutsigbarhet i matproduksjonen. Menneskene lærte også å domestisere ville dyr. Ved å temme og innlemme griser, sauer, geiter og kveg i husholdningene sørget man for viktige ressurser som kjøtt, melk, ull, skinn og gjødsel. Hunder (temmede ulver) kunne brukes til vakthold, jakt og kjæle dyr. Bøfler og hester ga muskelkraft til pløying, transport og etter hvert krigføring. De første permanente bosettingene var relativt begrensede i omfang og folketall. En viss kontakt med andre områder var det nok, men lenge var de små og temmelig isolerte. Den sosiale strukturen var trolig nokså ensartet med et stort flertall bønder og ganske få andre yrkesgrupper. Matproduksjonen var ikke stor nok til å forsørge andre enn bøndene selv. Etter hvert ble likevel jordbruket spredt til områder lenger unna. De nye ideene og teknikkene var enkle å ta med seg til andre steder.
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 35
domestisering: prosess der egenskaper til dyr og planter endres og tilpasses det menneskelige miljø, for eksempel som husdyr eller nytteplanter
35
14.02.20 15:04
← Çatal Hüyük i det sørlige Anatolia, dagens Tyrkia. Stedet var bosatt med flere tusen innbyggere fra ca. 7 500 f.Kr. til 6 200 f.Kr. og ble bygd uten gater. Adgang til husene gikk derfor via naboenes tak og gjennom takluker.
Jordbruket framstilles gjerne som et høydepunkt i vår historie – som et resultat av menneskenes innovative evner, kreativitet og hardt arbeid. For første gang hadde men neskene en viss mulighet til selv å styre utviklingen. Nå var de ikke lenger helt og hol dent prisgitt naturens svingninger, men kunne med egne hender og kunnskaper forme livsbetingelsene. Slik sett høres overgangen til jordbruket ut som en fortelling om fram skritt (se side 250).
Alternativ teori: Jordbruket, en tragedie Ikke alle forskere er enige i denne solskinnshistorien. Antropologen James C. Scott hev der at jordbruket slett ikke var noe framskritt. Svært lite tyder på at menneskene bedret sin livskvalitet ved å begynne med jordbruk, snarere tvert imot. Betydelig lengre arbeids dager, flere epidemier, ensformige arbeidsoppgaver og ofte langt mer ensidig kosthold var noen av ulempene ved den nye levemåten. Overgangen til jordbruket var ikke noe man gjorde fordi det virket mer fristende. Nomadelivets frihet var for mange å fore trekke framfor det langt mer regulerte og ofte undertrykte livet som fastboende jordbru ker. Særlig ille ble det når de små bosettingene vokste og ble til byer. Derfor tok det også lang tid før flertallet av jegere og samlere ga opp sin livsform. Men hva med påstanden om at jordbrukernes hverdag var mer forutsigbar enn livet som omstreifende jegere og samlere? Var ikke dyrkingen av jorda et viktig skritt på veien mot bedre planlegging og følgelig sterkere kontroll over sin egen eksistens? Nei, hevder Scott. En vellykket jakt var minst like avhengig av en god plan. Dess uten spesialiserte de fleste faste jordbruksbosettinger seg gjerne på ett eller to kornslag. Dersom avlingene slo feil eller ble rammet av sykdommer og naturkatastrofer, var hun gersnød uunngåelig. Jegerne og samlerne hadde langt flere alternative næringskilder å
36
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 36
Alle tiders historie
14.02.20 15:04
→ Fruktbarhetsgudinne sittende på en trone. Leirfiguren er fra utgravingene i Çatal Hüyük og er datert til ca. 6000 f.Kr. Fruktbarhetsgudinner finner vi i de fleste oldtidskulturer, og de vitner kanskje om den viktigste endringen i menneskenes levemåte – overgangen til jordbruk.
høste av. De var følgelig mindre sårbare dersom tilgangen på visse typer mat forsvant. Overgangen til faste bosettinger og jordbruk tok derfor lang tid. Dersom et område hadde overflod av næring, slo grupper av jegere og samlere seg ned for en tid. Hvorfor slite seg ut med jordbruk og dyreoppdrett når det var rikelig med planter og dyr i vill marka? Først da den naturlige tilgangen på mat ble redusert eller forsvant, var det tid for å bryte opp igjen. Nyere utgravinger viser at mange flokker periodevis kombinerte bofasthet og nomadeliv. Så hvorfor seiret likevel jordbruket til slutt? Ifølge Scott hang det sammen med befolkningsveksten. Fastboende får flere barn enn nomader. Etter hvert som flokkene oftere slo seg ned, økte antallet medlemmer. I lengden viste det seg at jordbruket tross alt produserte mer mat. Når befolkningsmengden først hadde nådd et visst nivå, gikk det ikke lenger å holde liv i så mange bare gjennom jakt og innsamling. Jordbruket ble derfor det eneste alternativet for å kunne brødfø det voksende antall mennesker, hevder Scott. HUSKER DU? 1 2 3 4 5
Hvilke stadier i utviklingen av menneskearter kjenner vi til? Hva var den kognitive revolusjonen? Hva vet vi om menneskenes liv som jegere og samlere? Hva går «standardmodellen» for jordbruksrevolusjonen ut på? Hvilken alternativ teori satte antropologen James C. Scott fram?
De tidligste mennesker og samfunn
Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 37
37
14.02.20 15:04