Alle tiders historie-blaibok

Page 1



Trond Heum · Kåre Dahl Martinsen Tommy Moum · Ola Teige

ALLE TIDERS HISTORIE Fra de eldste tider til våre dager

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 1

14.02.20 15:03


© CAPPELEN DAMM AS, 2020 Alle tiders historie følger læreplanen fagfornyelsen (LK20) for fellesfaget historie (vg2 og vg3). Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiving: Anders Bergesen, Superultaplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen, Superultaplus Designstudio Omslagsbilde: Hånden er en del av «Konstantin-kolossen», en tolv meter høy statue av keiser Konstantin den store (275–337 e. Kr) som en gang ruvet over Roma. Statuens hånd, hode og flere andre levninger ble funnet i et bygg på Forum Romanum i 1486. I dag oppbevares de på Kapitolmuseene i Roma – i borggården til Palazzo dei Conservatori. Foto: Getty Images / piola666. Kart: John Arne Eidsmo Forlagsredaktør: Martin Austnes Bilderedaktør: Martin Austnes Sats: Superultaplus Designstudio Repro: Narayana Press, Danmark 2020 Trykk: Livonia Print, Latvia 2020 Utgave: 2 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-59094-9 cdu.no alletidershistorie.cdu.no Trond Heum og Tommy Moum har mottatt støtte fra Norsk faglitterær ­ forfatter- og oversetterforening.

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 2

14.02.20 15:03


Velkommen som leser og bruker av Alle tiders historie. Denne nye utgaven av boka er skrevet og designet i tråd med fagfornyelsen i skolen. Viktige intensjoner i fagfornyelsen er at læreplanene skal legge til rette for dybdelæring, tverrfaglighet, utforskende arbeid og kritisk tenkning. I læreplanen er det viktigste faginnholdet beskrevet i kjerneelementer, og dybdelæring innebærer blant annet å forstå sammenhenger mellom dem. Bokas åpningskapittel introduserer deg for faget og stimulerer til undring og reflek­ sjon over store spørsmål i historien, og om hvordan vi forholder oss til fortiden. I påfølgende kapitler knyttes fagets ulike kjerneelementer sammen gjennom en kronologisk brødtekst i det nedre feltet på sidene, og tilhørende rammetekster øverst på sidene. Rammetekstene konkretiserer, utdyper eller problematiserer det du har lest i brødteksten. I rammetekstene finner du også historiske kilder som underbygger fagstoffet. Til arbeidet med kilder kan du dra nytte av egne oppslag om kilder og kildekritikk i omslagene foran og bak i boka. Hyppige repetisjonsspørsmål til brødteksten sikrer at du har fått med deg det vik­ tigste faginnholdet, mens spørsmålene til rammetekstene trener evnen til refleksjon og kritisk tenkning. Hvert kapittel avsluttes med dybdelæringsoppgaver som utvikler både grunnleggende ferdigheter og din helhetlige kompetanse i historiefaget. Tverrfaglige temaer som demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, behandles i egne oppslag som følger lange linjer i historien. Disse oppslagstekstene set­ ter fagstoffet du har lest i de vanlige kapitlene inn i en større sammenheng. Det vil for eksempel være til nytte når du skal forberede deg til prøver og eksamen. Det er viktig at du vet hva du skal lære i faget. I begynnelsen av hvert kapittel vil du derfor finne læreplanmålene som kapitlet bygger på, sammen med kulepunkter som konkretiserer de viktigste faglige momentene i lærestoffet. Læreplanmål knyttet til kjerne­ elementene som rammetekstene bygger på, er ikke konkretisert i hvert kapittel, da de behandles gjennomgående. Alle tiders historie har et nettsted for elever. Der er det interaktive oppgaver, enda flere kilder og dybdelæringsoppgaver, lydfiler til alle tekster og spennende ekstraressurser. En egen lærerdel inneholder forslag til undervisningsopplegg, prøver, vurderings­kriterier, periodeplaner og annet nyttig stoff for læreren. En rekke konsulenter har bidratt med viktige innspill. Vi vil takke Hans K. Stenøien, Knut Ødegård, Leidulf Melve, Hans Jacob Orning, Gunnar W. Knutsen, ­Torfinn Ørmen, Morten N. Ottesen og Rolf Hobson for verdifulle råd. Vi ønsker deg lykke til på en spennende reise som vil øke dine kunnskaper om fortiden og gi deg nye og interessante perspektiver på hvordan vi forholder oss til den. Oslo, 1. januar 2020 Trond Heum, Kåre Dahl Martinsen, Tommy Moum, Ola Teige

3

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 3

14.02.20 15:03


Innhold INTRODUKSJON

Athen mot Sparta

60

Historie – hva, hvorfor og hvordan?

11

Aleksander den store og hellenismen

61

Interessen for historie

11

Antikkens Roma

62

Historie er spennende

11

Den romerske republikken

62

Historie for å forstå oss selv

12

Samfunn og kultur i Roma

66

Nasjonens historie

12

Fra bystat til imperium

68

Globalhistorie

13

Fra republikk til keiserdømme

70

Historie for å forstå andre

14

Ekspansjon, stagnasjon og splittelse

72

Historie som maktutøvelse

14

Det vestromerske rikets undergang

75

Å lære av historien

15

Kristendommen

76

Hva historien ikke kan lære oss

16

Arven fra antikken

77

Historie – en individualiserende vitenskap

17

Årsaksforklaringer

18

KAPITTEL 3

Motivforklaringer

19

Middelalderen

83

Fugleperspektiv – eller enkeltmennesket i sentrum?

20

Tidlig middelalder, ca. 500–1000

84

Historiske fakta – og kilder

20

Kirken – bindeleddet mellom gammel og ny tid

84

Historiefortellinger

21

Folkevandringer

85

Periodisering

23

Tre store riker

85

Føydalisme

91 94

Historiebevissthet – livsmestring, demokrati og medborgerskap

24

Mellom Gud og djevelen

Andre kjerneelementer og allmennkunnskaper

25

Høymiddelalderen, ca. 1000–1300

95

Jordbrukssamfunnet

96

Det tysk-romerske riket

98

27

England

99

VG2 KAPITTEL 1

De tidligste mennesker og samfunn En lang forhistorie

28

Investiturstriden

101

Den kognitive revolusjonen

29

Konkordatet i Worms

103

Livet som jegere og samlere

31

Korstogene

103

Jordbruksrevolusjonen

34

Statsutvikling

106

En ny samfunnsform

34

Vekst i handel og byliv

107

Oldtiden

38

Senmiddelalderen, ca. 1300–1500

110

Mesopotamia – sivilisasjonens vugge

38

Svartedauden

111

Egypt – faraoenes rike

40

Hundreårskrigen

113

«Det store skismaet» – splittelse innenfor vestkirken

114

Det østromerske rikets fall

115

KAPITTEL 2

Antikken

47

Antikkens Hellas

48

KAPITTEL 4

Polissamfunnet

48

Norsk middelalder

119

Perserkrigene

51

Tidlig middelalder, ca. 800–1130

120

Athen

52

Vikinger og vold

121

Samfunn og kultur i Athen

55

Kamp om ressurser og makt

122

Sparta

57

Indre og ytre ekspansjon

123

Samfunn og kultur i Sparta

59

Handelsbyer i Norden

125

4

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 4

14.02.20 15:03


Ottars beretning – om Nordveg, nordmenn og samer

125

KAPITTEL 6

Høvdingmakt og bondesamfunn

127

Religion og styreformer i Europa

185

Samisk kultur

129

Reformasjonen

186

Fra høvdingdømmer til rikssamling

130

Kirken i krise

186

Den nye religionen – brudd og tilpasning

135

Luthers opprør

186

Privatkirkeordningen

137

Kalvinismen

188

Høymiddelalderen, ca. 1130–1350

138

Motreformasjonen

190

Borgerkrigene

138

Trettiårskrigen

190

Norge som egen kirkeprovins

139

Statsmaktens utvikling

192

Magnus Erlingssons kongedømme

139

Det konstitusjonelle kongedømmet

192

Kong Sverres opprør

141

Eneveldet

193

Ekspansjonstid

142

Militæret som drivkraft

194

Befolkningsvekst og økt press på bøndene

145

Merkantilismen

195

Byvekst

148

Statene i Europa

197

Unionstid

148

Det katolske habsburgerveldet

197

Senmiddelalderen, ca. 1350–1536

150

Spania

198

Svartedauden

150

Det protestantiske Nordvest-Europa

200

Endringer i administrasjonen av landet

152

Den nederlandske republikken

201

Bondekommunalisme

152

Øyriket England

202

Hanseatenes kontroll over handelen

153

Det eneveldige Frankrike

205

Union og reformasjon

153

Det osmanske riket

206

FUGLEPERSPEKTIV

KAPITTEL 7

Verdenshandelen og utviklingen utenfor Europa fram til 1500

Norge i dansketiden

211

Økonomi og samfunn

212

Jordbruk

212

158

KAPITTEL 5

Husmannsvesenet

215

Oppdagelser, kulturmøter og den første globaliseringen

Nye næringsveier

216

163

Fiskerier

216

Renessansen

164

Trelast

217

Handel og økonomisk vekst

164

Bergverk

218

Renessansemennesket gjenoppdager antikken

165

Ringvirkninger

219

Europa sprenger grensene

167

Norges stilling i Danmark-Norge

220

Portugisernes sjøvei til India

168

Styret av Norge

221

Konsekvenser for ettertiden

170

Den reformerte kirken

221

Det spanske Amerika

171

Eliten

222

Erobringen av aztekerriket

172

Statsbygging og økte skattetrykk

223

Inkarikets fall

174

Militæret

224

Den columbianske utvekslingen

176

Bøndene og kongen

225

Kirkens rolle

177

Eneveldet 1660–1800

226

Den latinamerikanske smeltedigelen

178

Svenskekrigene

226

De undertryktes opprør

179

Krisen i 1658–1660

227

Årsaker til Europas ekspansjon

180

Statskuppet i 1660 – eneveldet innføres

228

Danmark-Norge under eneveldet

228

5

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 5

14.02.20 15:03


De eneveldige nyordningene

229

Danmark-Norge dras inn i napoleonskrigene

282

Opposisjon mot styret?

232

Karl Johan krever Norge

283

Etniske minoriteter

234

Kielfreden

284

Norsk opprør og riksforsamling

285

TVERRFAGLIG TEMA

Grunnloven

286

Bærekraftig utvikling i et historisk perspektiv (del 1)

Kong Kristian Fredrik

288

Hvorfor innfridde Karl Johan norske krav?

289

Politiske ideologier på 1800-tallet

291

Nye revolusjoner og politiske ideologier

291

Nasjonalismen

292

238

TVERRFAGLIG TEMA

Demokrati og medborgerskap (del 1)

244

VG3 KAPITTEL 8

Nasjonalismen som samlende og splittende kraft

293

Nasjonalstatens Italia

293

Opplysningstid, revolusjoner og ideologier

249

Tyskland blir en stat

294

Opplysningstiden

250

Konservatismen

296

Forestillingen om frihet, fornuft og framskritt

250

Liberalismen

298

Tvilen på opplysningsprosjektet

251

Sosialismen og det kommunistiske manifest

300

Marx som politiker

301

Fra revolusjon til reformer

302

Det filosofiske grunnlaget for opplysningstidens politiske ideer

252

Eneveldet og naturrettstanken

252

Epikureismen og retten til å søke lykken

253

KAPITTEL 9

Den amerikanske revolusjonen

255

Kolonier i Nord-Amerika

255

Den industrielle revolusjonen og vekstøkonomiens gjennombrudd

Uavhengighetserklæringen 1776

256

Historiens to største «revolusjoner»

308

Konstitusjonen

258

Evolusjon i stedet for revolusjon?

309

Skillet mellom stat og religion

258

Permanent revolusjon?

310

Perspektiver på den amerikanske revolusjonen

261

Teknikk og teknologi

310

307

«En mer fullkommen union»

261

Teknologi og den moderne verden

312

Republikkens «falske idealer»

262

Adam Smith og troen på økonomisk vekst

313

Den franske revolusjonen

265

Teknologi, arbeidsdeling og vekst

316

Politisk og filosofisk debatt før revolusjonen

265

Industrialiseringens første fase (ca. 1750–ca. 1850)

318

Jean-Jacques Rousseau, allmennviljen og folkesuvereniteten 266

Hjemmeindustri og fabrikker

318

Politiske, økonomiske og sosiale årsaker til revolusjonen

268

Dampteknologien

319

Eneveldet faller

269

Jernbanen

320

Menneskerettigheter og ny grunnlov

270

Finansiering og investering

321

Radikalisering

271

Industrialiseringens skyggesider

322

Terrorveldet

272

Industrialiseringens andre fase (ca. 1850–ca. 1914)

324

Direktoriet

275

Verdensutstillingen i London 1851

324

Napoleon blir keiser

276

Jernbanen brer seg

325

Keiser Napoleons paradoksale regime

276

Fra jern til stål

326

Keiser Napoleons imperium

277

Kjemisk industri

326

Kontinentalsystemet

278

Nye energikilder

327

Napoleons nederlag

279

USA – den nye økonomiske stormakten

330

Wienerkongressen, Europakonserten og maktbalansen i Europa

280

1814: En norsk revolusjon?

281

Verdensøkonomien ved inngangen til 1900-tallet

331

Monopoler, truster og karteller

332

6

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 6

14.02.20 15:03


KAPITTEL 10

Fornorskingspolitikk

390

Demokratisering

394

Kolonisering og nyimperialisme

337

Kina og Europa – et rollebytte

338

Embetsmannsstaten

394

Drømmen om Kina

338

Forholdet mellom statsmaktene

395

Sølvets betydning for verdenshandelen

339

Vern av Grunnloven

396

Økende spenning mellom Kina og Vesten

341

Motkulturene

397

Opiumskrigen og Kinas ydmykelse

342

Bøndene i flertall på Stortinget

398

Taiping- og bokseropprøret

343

Politiske organisasjoner

399

Et verdenshistorisk vendepunkt

344

Statsrådssak og vetostrid

400

Nyimperialismen

345

Et politisk systemskifte

402

Årsaker til nyimperialismen

346

Utvidet stemmerett og nye partier

403

Det britiske imperiet

349

Ut av unionen

406

Fra lite øyrike til historiens største imperium

349

Forhandlingsbrudd og unionsoppløsning

407

Østindiakompaniet

350

Det nye monarkiet

409

Opprør og direkte styre

353

Spredning av «sivilisasjon»

355

KAPITTEL 12

Britenes dobbeltmoral

358

Første verdenskrig

413

Britene i Afrika

361

Årsakene til krigen

414

«Fra Kapp til Kairo»

361

Skuddene i Sarajevo

415

Frankrikes ambisjoner

362

Opptrapping til storkrig

415

Cecil Rhodes og det sørlige Afrika

362

Krigsplanlegging

416

Blodbadet på vestfronten

418

Imperialismen og det britiske imperiet på begynnelsen av 1900-tallet

364

Var det britiske imperiet en ulykke eller

Nye våpen

418

Kvinnerollen endres

419

en velsignelse for verden?

365

USA går inn i krigen

420

Niall Ferguson: Imperiet var alt i alt en god ting

366

Østfronten

422

Shashi Tharoor: Imperiet en katastrofe for koloniene

367

Fredsavtalen i Brest-Litovsk

423

Våpenhvilen 11.11. klokka 11

424

Versaillesfreden

424

Fra Det osmanske riket til Tyrkia

426

KAPITTEL 11

Det moderne Norge tar form

373

Modernisering

374

Befolkningsvekst

374

KAPITTEL 13

Urbanisering og utvandring

375

Mellomkrigstiden

431

Ekspansjon i fiske og fiskeeksport

377

Den russiske revolusjonen

432

Ekspansjon og omstilling i skipsfarten

378

Årsakene

432

Bedre kommunikasjonsmidler

379

Oktoberrevolusjonen: Kommunistene tar makten

433

Den første industrien

380

Borgerkrig 1917–1922

434

Det industrielle gjennombruddet

382

Fra krigskommunisme til ny økonomisk politikk

435

Det store hamskiftet

384

Industrialisering og kollektivisering

436

Bedre skoletilbud

385

Moskvaprosessene

438

Klassesamfunnet

386

Revolusjonen når Norge

439

Kvinnenes rettigheter

388

Arbeiderpartiet og LO

440

Fra land til nasjon

389

USA: Børskrakket i 1929

441

Nasjonalromantikken

389

Roosevelt og New Deal

443

7

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 7

14.02.20 15:03


Krisen når Europa

444

Londonregjeringen

491

Norge: Kriseforliket og Hovedavtalen

445

Fra Administrasjonsrådet til Quislings styre

492

Begynnelsen på velferdsstaten

446

Tysk økonomisk politikk i Norge

493

Fascismen i Italia

448

Flukt

493

Fascistisk imperialisme

449

Motstandskamp

494

Det tredje riket

450

Foreldreaksjonen og lærerne

495

Nasjonalsosialismen

450

«Kirkens grunn»

496

Maktovertakelsen

452

Milorg

497

Propaganda og ensretting

453

Kommunistiske motstandsgrupper

498

Jødene blir rettsløse

455

Sivorg

498

Raselære

456

Krigsseilerne

499

Utviklingen i Norge

456

«Alltid vært i Norge» – de norske jødene

500

Behandlingen av minoriteter

456

Krigens slutt

500

Ytterste høyre mobiliserer

457

Landssvikoppgjøret i Norge

501

En ny krig?

459

Japansk militarisme

459

KAPITTEL 16

Bruddet med Versailles

460

Kald krig

Norge: Nøytralitet eller opprustning?

462

Første fase (ca. 1945–1956):

KAPITTEL 14

507

Jernteppet senkes over Europa

508

Systemforskjeller

509

Andre verdenskrig

467

Hvordan så supermaktene på hverandre?

510

Krigen i vest

468

Delingen av Tyskland

511

Slaget om Storbritannia

469

Marshallhjelpen

512

Låne-leie-avtalen

470

NATO og Warszawapakten

513

Invasjonen av Sovjetunionen

471

Norsk kommunistfrykt

514

Utryddelseskrigen

472

NATO-medlemskap med forbehold

515

Tysk tilbakegang

473

Khrusjtsjovs brudd med stalinismen

516

Slaget ved Stalingrad

474

Fredelig sameksistens

517

Ørkenkrig

474

Ungarn 1956

518

Invasjonen i vest

475

Praha-våren

518

Tysk kapitulasjon

476

Andre fase (ca. 1950–1962): Den kalde krigen blir global 520

Japans strategi

476

Koreakrigen

520

Pearl Harbor

477

Cubakrisen

521

Japans krig mot Kina

477

Tredje fase (ca. 1962–1984):

Stillehavskrigen

478

Fra nedrustning til ny spenning

522

Atombombene over Japan

479

Helsingforsavtalen

523

Nürnbergdomstolen

480

Vremia zastoi – stagnasjonstiden i Sovjetunionen

524

Fjerde fase (1984–1991): Fra Gorbatsjovs

KAPITTEL 15

reformer til Sovjetunionens kollaps

525

Norge under andre verdenskrig

487

Perestrojka og glasnost

526

Krig og okkupasjon

488

Forhandlingene med Reagan

527

Altmarksaken

488

Sovjetunionen kollapser

528

Kongens nei

489

Utviklingen i Øst-Europa

528

Krigen i Norge: april–juni 1940

490

Polen – arbeidernes kamp

529

8

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 8

14.02.20 15:03


Tsjekkoslovakia – rock mot regimet

530

«Den arabiske våren» som ble til vinter

575

Avviklingen av ettpartistyret

531

Krigen i Syria

576

Tyskland samles

531

Afrika sør for Sahara

578

En ny begynnelse

533

Krigen i Kongo

578

Apartheid i Sør-Afrika

579

Folkemordet i Rwanda

580

KAPITTEL 17

Velferdsstaten

537

Asia

582

Fra samlingsregjering til arbeiderpartistyre

538

Juvelen i kronen: India

582

Gjenreisningen av Nord-Norge

538

Indokina

584

Velferdsstaten tar form

540

Vietnamkrigen

585

Lov på lov

541

Kina

586

Utdanning for alle

541

Det store spranget

587

Mekanisering og sentralisering

542

Kulturrevolusjonen 1966–76

588

Kulturelle brytninger

544

«Bare katten fanger mus»

589

«Vi som føler annerledes»

544

Latin-Amerika

590

Ungdomsopprør og kvinnekamp

545

Andeslandene: Peru og Chile

591

Ungdomsopprøret

546

Peronismen i Argentina

592

Kvinnebevegelsen

547

Venezuelas kollaps

593

Prevensjon og selvbestemt abort

548

Brasil: Fra diktatur til demokrati

594

Likelønn og kvotering

549

Miljøpolitikk

550

KAPITTEL 19

Altasaken og samepolitikken

551

Demokratiet under press

599

Samisk identitet under press

552

Terrorisme mot demokratiet

600

Slutten på Gerhardsen-epoken

554

Kontroll og overvåkning

601

Påskeopprøret

554

Nye kriger

602

Høyrebølgen

555

Flyktningstrømmer

605

Norske nei: EEC, EF og EU

557

Økende forskjeller

606

EØS-avtalen

558

Populistiske løsninger

607

Olje- og gassnasjonen Norge

559

Nye bevegelser

608

Fra svart hav til kvoteregulering

560

Multinasjonale selskaper og skatt

609

Et fargerikt fellesskap

561

Debatten flytter seg

610

Fra arbeidsinnvandring til innvandringsstopp

562

Kina som stormakt

610

Innvandring og velferdsstaten

563

Demokratiets styrke

612

KAPITTEL 18

TVERRFAGLIG TEMA

Avkolonisering

567

Nord-Afrika og Midtøsten

568

Krigen i Algerie

568

Bærekraftig utvikling i et historisk perspektiv (del 2)

616

Israel–Palestina

569

TVERRFAGLIG TEMA

Suezkrisen

570

Demokrati og medborgerskap (del 2)

622

Fra seksdagerskrigen til invasjonen av Libanon

571

PLO, Hamas og Hizbollah

573

Register

628

Osloavtalene

573

Bildeliste

631

Ayatollahstyret i Iran

574

9

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 9

14.02.20 15:03


↑ Kleio, historieskrivingens muse. I gresk mytologi er musene gudinner som inspirerer menneskene i utøvelsen av de skjønne kunstartene.

10

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 10

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


INTRODUKSJON

Historie – hva, hvorfor og hvordan? ÅPNINGSSPØRSMÅL: 1 2 3 4

Hvem er de mest berømte personene i norsk historie? Lag din egen topp 10-liste. Hvilken historisk person er du mest fascinert av? Begrunn! Hvor og hvordan har du lært det du har av historisk kunnskap? Nevn en bok, tv-serie, film, dokumentar eller dataspill med et historisk tema som du liker godt. Hvorfor fenger akkurat denne fortellingen deg?

Interessen for historie Vi elsker historie. Film- og tv-tilbudet er fullt av fortellinger og programmer om fortiden. Kanaler som National Geographic, Viasat History og NRK har påkostede dokumentarer som holder seerne klistret til skjermen. Drama- og spillefilmer basert på historiske personer er blant de mest populære på kino og strømmetjenester som Netflix og HBO. Interessen for fortiden er også sterk i trykte medier og på nettet. Hvert år gis det ut et enormt antall bøker og magasiner om historiske temaer. Nettet er fullt av stoff og informasjon om fortiden. Ikke minst gjelder det andre verdenskrig som i norsk sammenheng synes å ha et ubegrenset marked. Nye generasjoner historikere, forfattere og journalister har andre vinklinger på det som skjedde. Ukjente kilder kommer for en dag og skaper nye debatter. Også i nærmiljøet og på det personlige plan er nysgjerrigheten på hvor vi kommer fra, stor. Historielag og lokalhistoriske museer er brennende opptatt av hva som skjedde i bygda og byen. Kommuner, bedrifter og offentlige etater betaler store summer for å få skrevet sine historier. Slektsgransking er en populær hobby for mange. I de siste par årene har dessuten billige DNA-tester gjort det mulig for hvem som helst å finne ut mer om hvor forfedrene kom fra.

Historie er spennende Hva skyldes denne enorme appetitten på historie? En enkel forklaring er at historie rett og slett kan være utrolig spennende. Fortidens mennesker og samfunn gir materiale for fascinerende fortellinger. Noen ganger stusser vi over hvor merkelig og kanskje forkastelig

introduksjon

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 11

11

14.02.20 15:03


menneskene kunne tenke og handle. Hvordan var det for eksempel mulig å drepe tjenestefolk og sende dem med en avdød dronning på hennes siste reise til det hinsidige? Eller hvorfor aksepterte tilsynelatende anstendige mennesker slaveriet? På den andre siden er det interessant å se at tankesett og handlinger som for oss er ganske ubegripelige, var tatt for gitt av dem som levde i andre tider. Det kan også minne oss om at vårt levesett og våre ideer en gang i framtiden sannsynligvis vil fortone seg ganske merkelig for dem som kommer etter oss.

Historie for å forstå oss selv En annen viktig årsak til den sterke historieinteressen er behovet for å forstå oss selv. Etterspørselen etter personlige DNA-tester og nysgjerrigheten på egne slektstrær viser at vi ønsker å se vårt eget liv i en større sammenheng. Tv-programmer som hjelper kjente personer å spore opp sine egne røtter, griper ikke bare dem, men også oss som ser på. Å finne ut mer om skjebnen til en ukjent bestefar eller oldemor setter eget liv i perspektiv. Selv om vi aldri har hørt om fjerne slektninger før, er det fascinerende å oppdage hvilke liv de hadde. Dersom vi finner gamle brev og dagbøker de skrev, knyttes vi på en underlig måte sammen med dem.

Nasjonens historie Men ikke bare egen slektshistorie er viktig for menneskers selvoppfatning. Vi lever i et samfunn der de fleste nærmest forestiller seg andre nordmenn som vår storfamilie. For oss som bor i Norge, er vår egen nasjons historie viktig for å forstå hvem vi er, akkurat som andre lands historie er avgjørende for andre folks identitet. De fleste nasjoner har derfor sine egne nasjonale historiefortellinger som barn og unge blant annet lærer på skolen. I norsk sammenheng står datoene 17. mai 1814, 7. juni 1905, 9. april 1940 og 22. juli

← Hva er historiens appell? Se på bildet av Fritz Røeds monument «Sverd i fjell». Får du lyst til å finne ut hva minnesmerket handler om?

12

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 12

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


← Den prisbelønte filmen Kongens nei (Erik Poppe, 2016) handler om da Kong Haakon VII avviste den tyske overmaktens krav. Hvordan vil du forklare den sterke interessen for norske heltehistorier fra krigen?

2011 som milepæler i den store fortellingen om vår nasjon. Hvorfor nettopp disse datoene er så viktige, skal vi komme nærmere tilbake til seinere. Poenget her er at slike fortellinger og spesielle datoer er viktige for hvordan menneskene i ulike land forstår seg selv.

Globalhistorie En innvending mot nasjonalhistorie er at den også kan virke ekskluderende og konfliktskapende. Hvis det å være en «god nordmann» forutsetter at du deler en kollektiv historie med dine landsmenn, kan det fort føre til at andre blir utelukket fra det store fellesskapet. Fortellinger om fortiden kan misbrukes til å skape motsetninger mellom «oss» og «dem». Rasisme, fremmedhat og etniske konflikter henter ofte næring fra historien. Et annet argument mot nasjonalhistoriske fortellinger er at vi lever i en globalisert verden. I stedet for å knytte vår identitet og selvoppfatning til vår egen storfamilie, nasjonen, burde vi se oss selv som verdensborgere, mener mange. Vår «norskhet» er kanskje ikke så viktig; svært mange historiske impulser som har formet nordmenns syn på seg selv, har sin opprinnelse i utlandet. Derfor burde vi lære mer om det felles tankegodset som kommer utenfra, og de begivenhetene som har påvirket hele verden, hevder noen. Historiefaget på skolen tar til dels hensyn til dette. Ved siden av nasjonalhistorien utgjør verdenshistorien en stor del av det vi jobber med i undervisningen. Riktignok har vårt blikk på verden en viss slagside. Som elev vil du lese mer om Vestens historie enn globalhistorie. Til tross for denne innvendingen får du også et videre perspektiv på historien enn det snevrere nasjonale blikket.

introduksjon

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 13

13

14.02.20 15:03


↑ Den kinesiske muren, en mektig levning fra kinesisk historie. Muren var et forsvarsverk og markerte grensen mellom Kinas kjerneområde og de nomadiske steppene i nord og nordvest. Den ble reist etappevis over nær 2000 år (fra 220 f.Kr til 1633 e.Kr). Muren vi ser i dag, ble ferdigstilt under Ming-dynastiet (1368–1644), er omtrent 8850 km lang og regnes som verdens største byggverk.

Historie for å forstå andre Historie handler ikke bare om å forstå oss selv. Det dreier seg også om å forstå andre. Uten et visst kjennskap til fortiden er det svært vanskelig for oss å skjønne hvorfor enkeltpersoner og grupper tenker og handler som de gjør. For de fleste nordmenn er for eksempel samenes og andre minoriteters historie nokså ukjent. I den store nasjonale fortellingen om Norge har disse inntil ganske nylig vært helt usynlige. Dermed har det vært liten forståelse for deres situasjon, krav og rettigheter. Et annet eksempel på behovet for historisk kunnskap er forholdet mellom Israel og palestinerne. Den fastlåste konflikten har dype røtter i historien. Begge sider argumenterer for sin sak ved å vise til fortiden. Hvorfor støtter flertallet av israelere byggingen av bosettinger i okkuperte områder, selv om FN har erklært at det er ulovlig? Hvorfor forsvarer enkelte palestinske grupper selvmordsaksjoner rettet mot sivile israelere? Dersom vi skal kunne forstå menneskene som lever midt i denne spenningsfylte situasjonen, trenger vi å vite noe om historien og hvordan de oppfatter den.

Historie som maktutøvelse Den britiske forfatteren George Orwell skriver i sin berømte roman 1984 at «den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden: Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden». Dette har makthavere til alle tider vært klar over. Derfor har de også brukt mye ressurser på å få ut sine historiske «fakta» og fortellinger til befolkningen. Opposisjon mot makten har følgelig dreid seg om å kritisere disse framstillingene. Opprør og revolusjoner har alltid vært legitimert med alternative historiefortellinger. Kampen om fortiden står også sentralt i samfunnsdebattene i vår tid. En dyktig retoriker bruker ofte historiske eksempler. Påstander som «all historisk erfaring viser at ...»,

14

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 14

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


↑ Israels mur på Vestbredden. Inngjerdingen av palestinske områder kalles et sikkerhets- eller antiterrorgjerde av tilhengerne. Motstanderne omtaler det derimot som en apartheidmur, en historisk referanse til Sør-Afrikas raseskillepolitikk (1948–94). Skriften på denne delen av muren refererer til en annen historisk mur, Berlinmuren, som delte dagens tyske hovedstad i to under den kalde krigen. Det er et sitat fra en berømt tale fra 1987 hvor presidenten i USA Ronald Reagan utfordret den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov til å «tear down this wall» («riv denne muren»).

kan gi ekstra tyngde til argumentasjonen. Hva som er sant, misvisende og direkte løgner, er ofte vanskelig å avgjøre. En skarp motdebattant med en viss historiekunnskap kan på sin side skåre poeng dersom hun eller han kan påvise feil i det motstanderen hevder. Historie er derfor både viktig som middel for å overbevise og som forsvar mot løgnaktige påstander om fortiden.

Å lære av historien Et av de vanligste argumentene for betydningen av historisk kunnskap er at vi kan lære av den. Som den spanske filosofen George Santayana (1863–1952) uttrykte det: «Den som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den.» I norsk sammenheng har slagordet «Aldri mer 9. april» vært styrende for forsvars- og sikkerhetspolitikken i hele etterkrigstiden. Vi måtte lære av feilene som gjorde at landet vårt i 1940 var uforberedt på den tyske invasjonen. Siden krigen har det derfor vært bred enighet om at et sterkt og troverdig forsvar er den beste forsikringen mot at noe lignende kan skje igjen. Når man forsøker å bruke historien som lærdom for dagens politikk, er det gjerne ved å peke på analogier, altså lignende situasjoner i fortiden. Mot slutten av andre verdenskrig samlet ledere og eksperter fra de allierte vestmaktene seg i Bretton-Woods i USA for å diskutere hvordan man skulle bygge opp igjen verden etter den store katastrofen. Hva kunne man lære av oppgjøret etter første verdenskrig? Taperne måtte ikke bli ydmyket eller utsettes for hevn og for streng straff. I stedet for å pålegge for eksempel Tyskland kostbare erstatninger og ydmykende innrømmelser av skyld foreslo vinnerne et internasjonalt system som skulle fremme økonomisk gjenoppbygging av verden. På den måten kunne man forhindre en krise som den i mellomkrigstiden med masse­ arbeidsløshet og nye autoritære styrer.

introduksjon

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 15

15

14.02.20 15:03


↑ Hvem var her? Flere tusen år før Hathor-tempelet ble reist i oldtidens Egypt, hadde noen behov for å sette spor etter seg. Bisonoksen er et av mange praktfulle hulemalerier som ble laget i Altamira-grotten i ­Nord-Spania en gang for mellom 13 000 og 45 000 år siden. Er det noe tidløst og allmennmenneskelig over trangen til å uttrykke seg på denne måten? Enten det er hulemalerier eller monumentalbygg som Hathortempelet?

26

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 26

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


KAPITTEL 1

De tidligste mennesker og samfunn INTRODUKSJON Menneskets historie starter i Afrika. Der utviklet ulike menneskearter seg gjennom millioner av år. For ca. 300 000 år siden dukket Homo sapiens, det tenkende mennesket, opp. Drevet av klimaendringer og jakten på næring spredte menneskene seg seinere til resten av verden. En gang etter utvandringen fra Afrika opplevde Homo sapiens en kognitiv revolusjon. Det var et viktig skritt på vei mot den særegne kulturen som et typisk for mennesket som art. Språk­ evnen utviklet seg, og de første symbolske kulturuttrykkene ble skapt: bilder, utskårede figurer og etter hvert musikkinstrumenter og mer sofistikerte våpen. Oppfinnelsen av jordbruket ca.10 000 år f.Kr. åpnet et helt nytt kapittel for menneske­ heten. Dyrkingen av mat og temming av dyr førte til små, faste bosettinger og større tilgang på næring. Etter hvert slo bosettingene langs noen av verdens store elver seg sammen til byer og sivilisasjoner. Avanserte vanningssystemer og spesialisering av arbeidet betydde ­høyere mat­ produksjon og folkevekst. Overskuddet på mat gjorde at ikke alle behøvde å jobbe med jorda, og større sosiale forskjeller utviklet seg. En ny herskerklasse, støttet av organisert r­ eligion, fikk kontroll over samfunnet. Oppfinnelsen av skriftspråket effektiviserte admini­strasjon og skatte­innkreving. De tidlige sivilisasjonene gikk til slutt under, men etterlot seg spor som fremdeles preger oss.

Målet for dette kapitlet er at du skal kunne • gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn • reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv • reflektere over hvordan fortiden former oss som ­mennesker • presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

I kapitlet bør du merke deg • de viktigste stadiene i menneskets utvikling • den kognitive revolusjonen og framveksten av språk og kulturuttrykk • livsvilkårene for jegere og samlere • hvorfor jordbruksrevolusjonen ca. 10 000 år f.Kr. startet i «den fruktbare halvmånen» • fordeler og ulemper ved overgangen til jordbruket • vannets og religionens betydning for de første ­sivilisasjonene • spesialiseringen av arbeidet i Mesopotamia og Egypt • hvorfor oppfinnelsen av skriftspråket var så viktig • hvordan klimaendringer og geografiske forhold påvirket folkegruppers vandringer

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 27

27

14.02.20 15:03


Homo sapiens

Homo neandertalensis

Homo heidelbergensis

← Rekonstruksjon av en Homo sapiens-jeger basert på 17 000 år gamle fossiler funnet i nærheten av Chancelade i SørvestFrankrike (1888).

Homo erectus Homo habilis Tidlig Homo

Australopithecus

← Menneskets stamtre

En lang forhistorie Historie handler om menneskets tid på jorda. Den er både lang og kort. Bare se her: Vår klode har eksistert i ca. 4,5 milliarder år. Enkle livsformer oppsto trolig for 3,9 milliarder år siden. For omkring 500 millioner år siden skjedde det en enorm oppblomstring av nye og mer komplekse former for liv, den såkalte kambriske eksplosjonen. En av disse livsfor­ mene utviklet seg videre til pattedyrene. De har vært her i ca. 225 millioner år. Når dukker så vår art opp? De eldste levningene etter menneskeaper, også kalt hominider, er ca. 7 millioner år gamle og er funnet i Øst-Afrika. Den såkalte «Tsjadman­ nen» var dekket av hår og så ut som en ape. Han hadde en forholdsvis liten hjerne, men kunne gå på to bein. De første sporene av noe som ligner mer på oss, er ca. 2,5 millioner år gamle. Homo habilis («det nevenyttige mennesket») gikk også oppreist og hadde dermed hendene og ikke minst fingrene frie til å lage enkle steinredskaper til å skjære i kjøtt og knuse bein. På den måten kunne det skaffe enda mer næring til det mest energikrevende organet i kroppen, hjernen. En seinere grein på menneskets stamtre er Homo erectus («det oppreiste mennesket»). Erectus var den første menneskearten som lærte seg å bruke ilden. For ca. 2 millioner år siden emigrerte noen flokker av dem fra Afrika og videre til Asia og Europa. Der utviklet de seg videre i flere retninger og ble opphavet til nye varianter av mennesker. I Europa oppsto Homo neanderthalis. På isolerte øyer i Indonesia fant småvokste Homo floresiensis (ikke mye over en meter høy) seg til rette. Et annet funn av tidlige mennesketyper er fra Sibir. Levninger av Homo denisova ble ikke analysert og klassifisert før i 2010. Hvor mange uoppdagede varianter som ligger skjult under jorda eller i huler, vet vi naturligvis ikke.

28

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 28

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


KILDER OG KILDEKRITIKK

Levninger og klassifisering Mediene melder ofte om nye funn som gjør at historien om menneskets utvikling «må skrives om» og dateres på ny. Levningene fra Marokko i 2017 er eksempel på det. Det første «tenkende mennesket» var plutselig 100 000 år eldre enn det man fram til da hadde antatt. Når forskerne finner gamle hodeskaller, tenner og skjelett­rester, står de overfor flere problemstillinger. For det første består de fleste levningene bare av få fragmenter. Med disse puslespillbitene forsøker man å analysere kroppens anatomi. Hodeskallens form og volum og lengden på ulike bein er avgjørende for klassifiseringen. For det andre må fossilets alder fastslås. I dag gir C-14-målinger og andre dateringsmetoder nokså presise anslag. For det tredje foretar man DNA-analyser av genetisk materiale for å avgjøre slektskap mellom ulike arter, men dette kan bare gjøres på rester som ikke er forsteinet. Den skarpeste debatten blant forskerne har dreid seg om klassifiseringen av fossilene. I dag er det like fullt bred enighet om hovedkri-

← Levningene av Lucy som ble funnet i Etiopia i 1970-årene. Lucy er ca. 3,2 millioner år gammel.

teriene for stadiene i menneskets utvikling. Oppreist gange er ett av dem. Å gå på to bein var nødvendig for å frigjøre hendene til blant annet å kunne bruke redskaper, og markerer et viktig skille mellom aper og menneskeartene. Hjernevolum er et annet kriterium: jo større hjerne, desto sterkere evne til problemløsning. Fossilene viser økt hjernevolum jo nærmere vi kommer det moderne mennesket. Stadig nye funn gjør at vi ofte må revurdere kunnskapen om men­ neskets utvikling. Hvordan bør vi da forholde oss til det forskningen forteller oss om slikt i dag?

Et sent skudd på stammen av hominider er vår egen art, Homo sapiens («det ten­ kende mennesket»). De eldste skjelettrestene av noe som anatomisk sett nesten er som oss, er funnet i Marokko og er ca. 300 000 år gamle. Gjennom flere hundretusen år var Homo sapiens bare en av flere typer menneskearter som levde på kloden samtidig. For ca. 70 000 år siden forlot noen små grupper av Homo sapiens Afrika, kanskje på grunn av klimaendringer etter et kjempeutbrudd av den indonesiske vulkanen Toba. Utvandrerne spredte seg både østover og vestover der de støtte på de andre menneskety­ pene som allerede levde i områdene. For det meste holdt de seg adskilt, men nyere DNAanalyser viser at Homo sapiens må ha paret seg med neandertalere og denisovianere. I lys av evolusjonens milliarder av år har menneskene med andre ord ikke eksistert særlig lenge. På den andre siden: De minst 300 000 årene Homo sapiens, har vandret på jorda er en lang tid, spesielt med tanke på at hver av oss knapt lever til vi er 100 år. Vi kan dessuten spørre: Var disse tidlige menneskene mennesker? Anatomisk sett hadde de utvilsomt mye til felles med oss. Men dersom de hadde levd i dag, ville vi ha sett på dem som medlemmer av vår egen art? Er fysiske kjennetegn som stor hjerne, oppreist gange og frie hender det som definerer hva et menneske er?

Den kognitive revolusjonen Et slående trekk ved menneskeartenes lange historie er hvor lite levemåten deres foran­ dret seg. Generasjon etter generasjon kopierte hverandres måte å gjøre ting på, uansett hvor på kloden de levde. Deres viktigste redskap var steinøksa, og utformingen av den var nesten den samme gjennom millioner av år. Selv om hjernevolumet etter hvert økte noe, finnes det knapt spor av innovasjon og ny teknologi.

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 29

29

14.02.20 15:03


FORTID OG FORKLARING

Byttehandel Den britiske zoologen og vitenskapsjournalisten Matt Ridley (f. 1958) har en annen forklaring på hvorfor Homo sapiens utkonkurrerte alle andre. Det unike for menneskene var ikke stor hjerne og språklig kommunikasjon. Neandertalernes hjerne var faktisk større, og de snakket sammen. Spesielt for menneskene er at de lærte seg byttehandel, hevder Ridley. Å lage noe som andre hadde lyst på eller behov for, stimulerte til spesialisering og forbedring av eksisterende teknologi. I stedet for at alle lærte å lage de samme steinøksene, kunne noen nå perfeksjonere og videreutvikle dette håndverket. Andre laget smykker, skar ut og dekorterte gjenstander eller utviklet bedre våpen. Resultatet var en eksplosjon av kreativitet uten like tidligere. Tiden var endelig over da den nye generasjonen bare kopierte den forrige. Ridleys teori, som har fått mye oppmerksomhet, blir av kritikerne betraktet som svært spekulativ.

↑ Ulike typer verktøy (nål, syl og harpun) fra eldre steinalder (ca. 50 000–10 000 år siden).

Ridley, M. (2011): The Rational Optimist. Fourth Estate. Hva er Ridleys viktigste forklaring på at Homo sapiens utkonkur­ rerte alle andre menneskearter? Er disse mekanismene gode for­ klaringer på den enorme teknologiske og økonomiske utviklingen i verden?

Fra omkring 50 000 år siden var likevel noe nytt på gang. Homo sapiens lærte seg å bygge båter og kunne dermed kolonisere Australia. De lærte å bruke nål og tråd. De tok i bruk pil og bue og langspyd og ble dyktigere jegere og krigere. De første tegn på religion dukker også opp. Hulemalerier og små skulpturer er symbolske uttrykk for abstrakte tanker og forestillinger. Menneskene begynte å skape kunst og kultur. Den israelske historikeren Yuval Noah Harari kaller denne overgangen for den kognitive revolusjonen. Noe skjedde i hjernen som gjorde at Homo sapiens for alvor ble «det tenkende mennesket». Evnen til å tenke abstrakt henger nært sammen med språk. Ved hjelp av det kan vi overføre store mengder kompleks kunnskap langt mer effektivt. Nå er selvsagt ikke mennesket den eneste arten som «tenker», har et språk og lærer av andre i flokken. Aper og fugler har forestillinger om for eksempel fare og kan varsle hverandre gjennom å skrike. Ulver uler, og hvaler kommuniserer ved hjelp av lydsignaler. Til og med insekter kan «fortelle» hverandre hvor det er mat å finne. Det som skiller menneskets tenkning og språk fra det vi finner i dyreriket for øvrig, er evnen det har til å forestille seg og formidle noe som ikke er konkret eller til stede i øyeblikket. En ape kan nok advare flokken mot en krypende slange som lurer i krattet der og da. Et menneske, derimot, kan informere de andre om at han har sett en slange nær vannkilden, og at de bør passe seg når de skal hente vann. Det kan fortelle om hva som kan skje i framtiden, om det som ennå ikke er opplevd. Språket gjør det dermed mulig å planlegge mer effektivt. Dersom noen har obser­ vert et fristende byttedyr, kan gruppa legge en plan for hvordan jakten kan organiseres. Språklig kommunikasjon og informasjonsdeling var trolig nøkkelen til at Homo sapiens etter hvert utviklet seg til å bli den dyktigste jegeren på jorda. Menneskene er også den eneste arten som bruker språket til å fortelle hverandre

30

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 30

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


FORTID OG FORKLARING

Klimaendringer, emigrasjon og overlevelse Etter at Homo sapiens oppsto i Afrika for ca. 300 000 år siden, var jorda på vei inn i en ny istid. Temperaturen falt med flere grader og gjorde det afrikanske kontinentet tørt og kaldt. Noen forskere tror at antallet mennesker gikk ned fra rundt 100 000 individer til kanskje bare 10 000. Først da temperaturen igjen begynte å stige for ca. 120 000 år siden, var Homo sapiens reddet fra utryddelse. For omkring 75 000 år siden sto menneskene foran enda en stor trussel. Et utbrudd fra supervulkanen Toba på Sumatra førte til en ny global nedkjøling. Ifølge enkelte forskere overlevde muligens bare ca. 5000 individer. En del av de overlevende emigrerte etter hvert til Europa og Asia. Klimaet i Europa var på den tiden kaldt på grunn av isen som dekte deler av kontinentet. Der var allerede neandertalerne, som var godt tilpasset forholdene. Til slutt var det likevel Homo sapiens som

fortrengte, assimilerte eller utkonkurrerte neandertalerne og overlevde. Trolig var det vår evne til gruppesamarbeid som gjorde oss flinkere til å takle de harde omgivelsene. Da temperaturen steg kraftig igjen ca. 10 000 år f.Kr., oppsto jordbruket og etter hvert de første sivilisasjonene. Siden da har klimaet på kloden vært stabilt varmt. Vi kaller den geologiske perioden Holocen. Likevel har det også vært faser med lokale temperaturvariasjoner. Mest kjent er kanskje «den lille istiden» fra ca. 1500 til rundt 1800. Kilde: Roberts, A. (2011). The Origins of Us. (Dokumentarserie). BBC. Er vi bedre eller dårligere rustet til å takle klimaendringer enn tidligere tiders mennesker?

historier. Myter skaper fellesskap og samhold innad i en flokk og mellom flokker. For­ tellinger om guder og stamfedre, livet og døden, fortiden og framtiden gir identitet og mening. Slike historier motiverer enkeltindivider til å jobbe sammen med kollektive mål og prosjekter, som krig, bygging av forsvarsverk, templer eller vanningsanlegg. Hvordan oppsto så språket? Når gikk de tidlige menneskene over til å formulere tydelige ord og setninger? Det vet vi faktisk ikke så mye om. Nyere forskning har riktig­ nok påvist at Homo sapiens har en genetisk mutasjon som gjør det mulig å bruke tungen og strupehodet til å artikulere lyder klart. Det kan kanskje ha bidratt til språkutviklin­ gen, men om det er det uenighet blant forskerne. De siste spor av andre menneskearter forsvinner for omkring 30 000 år siden. Homo sapiens står igjen som den eneste. Hvordan og hvorfor det skjedde, er usikkert. Også neandertalerne hadde forutsetninger for språk. Kanskje utryddet Homo sapiens de andre gruppene med vold? Én mot én ville riktignok en neandertaler kunne rive et men­ neske i filler. Men fordi de sistnevnte laget mer avanserte våpen og dessuten overførte kunnskap mer effektivt, hadde de like fullt noen store fordeler. For alt vi vet, hadde nean­ dertalernes og denisovianernes forsvinning ingenting med vold å gjøre. Kanskje var den avgjørende faktor rett og slett at Homo sapiens var flinkere til å jakte. Kanskje greide de bedre å tilpasse seg endringer i miljø og klima fordi de ble bedre på gruppeorganisering.

Livet som jegere og samlere Den kognitive revolusjonen, som trolig skjøt fart fra omkring 70 000 år siden, skjedde ikke over natten, men tok titusenvis av år. Det gikk også lang tid før store samfunns­ endringer fant sted. Menneskene fortsatte å leve som jegere og samlere helt til de

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 31

31

14.02.20 15:03


← Malt bergkunst, Finnmark. Finnmark har flest bergkunstfigurer i Norge, mellom 6000 og 7000, og man gjør stadig nye funn. De eldste bergkunstfigurene er anslått til å være 9000 år gamle.

begynte å dyrke jorda ca. 10 000 år f.Kr. I over 95 prosent av Homo sapiens’ tid på jorda har de jaktet på det de kunne spise av planter og dyr. Fremdeles finnes det folkestam­ mer i verden som lever slik. Hvordan var så livet som jegere og samlere? Vi skal være forsiktige med å generali­ sere for mye. Ulike klimatiske og geografiske forhold rundt om i verden gjorde at men­ neskene måtte tilpasse seg svært forskjellige omgivelser og miljøer. Tilgangen på mat var variert, og store kontraster i temperatur og nedbør skapte ulike forutsetninger for overlevelse. Likevel er det grunn til å tro at menneskene uansett hvor de befant seg, må ha stått overfor noen av de samme utfordringene. De fleste levde antagelig i grupper på 20–70 personer på stadig leting etter mat. Flokkene var kanskje løselig knyttet sammen i større stammer på mellom 500 og 800 individer. De kledde seg i skinn, og i takt med årstidene og dyrevandringene flyttet de på seg. Næringsgrunnlaget var jakt og fiske, innsamling av insekter, bær, nøtter, frukt og planter. Menyen var med andre ord svært variert. Utgravninger av boplasser viser at de viktigste redskapene var av stein, tre og dyrebein. Til beskyttelse for vær og vind hadde de enkle telt og hytter, eller de søkte tilflukt i huler. Der kunne flokken samles rundt ilden og tilberede maten. Etter den kognitive revolusjonen utviklet jeger- og samlersamfunnene mer avan­ sert jaktutstyr og verktøy. Først langspyd og etter hvert pil og bue gjorde det mulig å felle store, farlige dyr på avstand. Så effektive ble de til å jakte at svært mange av de store landpattedyrene ble utryddet (se side 240). Harpuner, fiskesnører, fiskegarn og snarer utvidet menyen til også å inneholde fisk og fugl. Med nål og tråd kunne de sy lagdelte klær til beskyttelse mot kulda. Jegerne og samlerne må ha hatt inngående kjennskap til naturen. Kunnskap om

32

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 32

Alle tiders historie

14.02.20 15:03


KILDER OG KILDEKRITIKK

Kilder til jeger- og samlersamfunnene Det finnes ingen skriftlige kilder fra jeger- og samlersamfunnene. Så hvordan kan vi da vite noe om dem? En viktig kilde er funn av våpen og redskaper. Steinøkser, pilspisser, spyd, nåler og musikkinstrumenter er levninger som indirekte kan fortelle oss mye. Slike levninger er stumme kilder fordi de ikke har noe direkte uttrykt budskap. Avfallshauger knyttet til boplasser og huler der folk har oppholdt seg, er også en type stumme kilder. Analyser av hva de har spist, kan fortelle mye om hvilke dyr de jaktet på, og hvilke planter de samlet inn. En helt ny type stum kilde er DNA. Genetisk materiale fra levninger av både mennesker og dyr gir kunnskap om slektskapsforhold, emigrasjonsmønster og helse. Håndlagde skulpturer, som Venus av Willendorf (ca. 35 000 år siden), er en annen kategori levninger. De må

ha hatt et budskap og er slik sett talende kilder. Men fordi forskerne ikke kan vite sikkert hva skulpturene egentlig symboliserer og var brukt til, blir de stumme kilder. Det samme gjelder hulemalerier og helleristninger. Antropologiske studier av stammer som fortsatt eksisterer, kan også kaste lys over denne perioden. Man kan naturligvis ikke være helt sikker på at levesettet til dagens stammesamfunn samsvarer med det de omflakkende gruppene hadde for mange tusen år siden. Det er likevel grunn til å tro at de har mye til felles. Livet for jegere og samlere forandret seg sannsynligvis lite over lang tid, og stammesamfunn er tradisjonelt svært konservative. Se på Venus av Willendorf (til høyre) og bergmaleri­ ↑ Venus av Willendorf. ene (til venstre). Hvordan kan vi bruke dem som kilder?

dyretrekk og spor, hvilke planter som er giftige, når på sesongen de forskjellige trærne bar frukt og bærene var modne, var avgjørende for å overleve. Jeger- og samlerlivet inne­ bar variert fysisk aktivitet, og de unngikk derfor mange av de skadene mennesker seinere pådro seg som følge av ensidige arbeidsoppgaver. Vi skal likevel ikke romantisere livet til jegerne og samlerne. Det må også ha vært hardt og uforutsigbart. Hvor lenge de levde, er omdiskutert. Noen eksperter hevder at gjennomsnittsalderen var ca. 20 år, mens andre sier 30–40 år. Sykdom, periodevis under­ ernæring, vold og barskt klima var årsaker til den lave levealderen. Spesielt utsatt var barna, som ofte døde tidlig. Ble de syke, fantes det ingen effektiv medisinsk behandling. Siden gruppene var på stadig vandring, risikerte barn og eldre å bli drept eller forlatt når de utgjorde en ekstra belastning. Men funn tyder likevel på at de svake og hjelpeløse også kunne bli tatt vare på og vist omsorg. Selv om det daglige strevet for å overleve kunne være tungt, må hverdagen også ha inneholdt andre aktiviteter. Sannsynligvis arbeidet menneskene mindre da enn nå. Når maten var sikret og tilberedt, var det ingen grunn til å jobbe mer på en stund. Ren­ hold og mye annet husarbeid som vi er vant til, eksisterte ikke. Noe tid gikk naturligvis med til å lage og vedlikeholde klær, men det må ha vært tid til å reflektere og pusle med fritidssysler. Muntlige fortellinger rundt leirbålet ga andre ting å tenke på, og musikk­ instrumenter sørget for underholdning og gode opplevelser. Dekorasjoner på våpen og redskaper viser kunstneriske ferdigheter. Hulemalerier av reinsdyr, mammut og bison og kvinnefigurer av leire, stein og bein vitner om abstraksjonsevne og symbolsk tenkning. Maleriene og de små skulpturene kan være uttrykk for religiøse forestillinger. Kanskje bildeframstillinger av dyr på magisk vis skulle gjøre jakten mer vellykket, og kvinnefigu­ rene er muligens uttrykk for tanker om fruktbarhet.

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 33

33

14.02.20 15:04


→ Levningene av ett av dyrene som Homo sapiens jaktet på, colombianske mammut. Den kunne bli 4 meter høy og veide opp mot 10 tonn. Denne mammuten var blant de siste medlemmene av den amerikanske megafaunaen som ble utryddet for omtrent 12 500 år siden.

Innad i de omstreifende flokkene var det trolig stor grad av likhet mellom medlem­ mene. Autoritet var basert på individuelle ferdigheter, for eksempel evnen til å spore opp byttedyr. Forholdet mellom kjønnene var sannsynligvis ganske likeverdig, selv om det nok eksisterte en form for arbeidsdeling, basert på fysisk styrke. Mennene jaktet, og kvinnene sørget for innsamling av planter, tilbereding av maten og pass av barna. Den religiøse praksisen var lite organisert og strukturert og ble trolig ikke forvaltet av noe presteskap. Sjamaner med spesielle evner til å helbrede og påkalle gudene og åndene kan likevel ha hatt en viktig oppgave i gruppa.

Jordbruksrevolusjonen En ny samfunnsform Rundt 10 000 år f.Kr. dukket det opp en ny samfunnsform som skulle forandre historien. I løpet av de neste tusenårene slo flertallet av jegere og samlere seg ned i permanente bosettinger der de dyrket jorda og holdt husdyr. Jordbrukssamfunnet ble til. Vi har ingen skriftlige kilder fra denne tiden. Det vi vet, bygger for det meste på arkeologiske utgravninger. De seinere tiårene har dessuten C-14-målinger, analyser av DNA, pollen, årringer, iskjerner og sedimenter gitt oss nye biter i puslespillet av hva som skjedde og hvorfor.

Standardteorien: Jordbruket, en suksesshistorie Det finnes ulike teorier om hvordan dette historiske veiskillet oppsto, og hva årsakene til det var. Den vanligste går omtrent slik:

34

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 34

Alle tiders historie

14.02.20 15:04


Sungir Kostenki

Lascaux

Dolni Vestonice Lepenski Vir

ANATOLIA Çatal Hüyuk Ugarit ME SO Jeriko Susa PO TA Memÿs M IA Theben

STILLE˜ HAVET

INDIAHAVET

Overgang til jordbruk før ˜°°° f .Kr. før ˛°°° f .Kr. før ˝°°° f .Kr.

Jordbruket i verden mellom 10 000 og 500 f.Kr.

før ˙°° f .Kr. Jegere og samlere Ubebodd

Da temperaturen på jorda steg og isen endelig slapp taket, slo noen omstreifende flokker av jegere og samlere i «den fruktbare halvmånen» i Midtøsten seg ned i områder med mer stabil tilgang på mat. Jakt på de store landpattedyrene var vanskeligere siden bestanden av dem allerede var kraftig redusert. I stedet bidro det varmere klimaet til at fjell og skog var fulle av ville sauer, geiter, griser og kyr. I dalstrøkene og langs de flate elveslettene fant menneskene viltvoksende hvete, rug og bygg. Behovet for å flytte videre ble mindre, og solide boliger av leire og stein erstattet de enkle teltene og hyttene som tidligere hadde gitt ly for vær og vind. Etter hvert begynte bosetterne å gripe direkte inn og forme naturen. I stedet for å høste fra det som vokste fritt, tok de frø av de ville kornslagene og plantet dem nær boset­ tingene. Over tid endret de egenskapene til plantene. Vi kaller det å domestisere. Snart lærte de seg metoder for å dyrke jorda. Åkerbruk i næringsrik aske på avsvidde skogs- og buskområder ga større avlinger enn det som kunne hentes i utmarka. Kunstige vanningssys­ temer utvidet arealene for dyrkbar jord og førte til større forutsigbarhet i matproduksjonen. Menneskene lærte også å domestisere ville dyr. Ved å temme og innlemme griser, sauer, geiter og kveg i husholdningene sørget man for viktige ressurser som kjøtt, melk, ull, skinn og gjødsel. Hunder (temmede ulver) kunne brukes til vakthold, jakt og kjæle­ dyr. Bøfler og hester ga muskelkraft til pløying, transport og etter hvert krigføring. De første permanente bosettingene var relativt begrensede i omfang og folketall. En viss kontakt med andre områder var det nok, men lenge var de små og temmelig isolerte. Den sosiale strukturen var trolig nokså ensartet med et stort flertall bønder og ganske få andre yrkesgrupper. Matproduksjonen var ikke stor nok til å forsørge andre enn bøndene selv. Etter hvert ble likevel jordbruket spredt til områder lenger unna. De nye ideene og teknikkene var enkle å ta med seg til andre steder.

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 35

domestisering: prosess der egenskaper til dyr og planter endres og tilpasses det menneskelige miljø, for eksempel som husdyr eller nytteplanter

35

14.02.20 15:04


← Çatal Hüyük i det sørlige Anatolia, dagens Tyrkia. Stedet var bosatt med flere tusen innbyggere fra ca. 7 500 f.Kr. til 6 200 f.Kr. og ble bygd uten gater. Adgang til husene gikk derfor via naboenes tak og gjennom takluker.

Jordbruket framstilles gjerne som et høydepunkt i vår historie – som et resultat av menneskenes innovative evner, kreativitet og hardt arbeid. For første gang hadde men­ neskene en viss mulighet til selv å styre utviklingen. Nå var de ikke lenger helt og hol­ dent prisgitt naturens svingninger, men kunne med egne hender og kunnskaper forme livsbetingelsene. Slik sett høres overgangen til jordbruket ut som en fortelling om fram­ skritt (se side 250).

Alternativ teori: Jordbruket, en tragedie Ikke alle forskere er enige i denne solskinnshistorien. Antropologen James C. Scott hev­ der at jordbruket slett ikke var noe framskritt. Svært lite tyder på at menneskene bedret sin livskvalitet ved å begynne med jordbruk, snarere tvert imot. Betydelig lengre arbeids­ dager, flere epidemier, ensformige arbeidsoppgaver og ofte langt mer ensidig kosthold var noen av ulempene ved den nye levemåten. Overgangen til jordbruket var ikke noe man gjorde fordi det virket mer fristende. Nomadelivets frihet var for mange å fore­ trekke framfor det langt mer regulerte og ofte undertrykte livet som fastboende jordbru­ ker. Særlig ille ble det når de små bosettingene vokste og ble til byer. Derfor tok det også lang tid før flertallet av jegere og samlere ga opp sin livsform. Men hva med påstanden om at jordbrukernes hverdag var mer forutsigbar enn livet som omstreifende jegere og samlere? Var ikke dyrkingen av jorda et viktig skritt på veien mot bedre planlegging og følgelig sterkere kontroll over sin egen eksistens? Nei, hevder Scott. En vellykket jakt var minst like avhengig av en god plan. Dess­ uten spesialiserte de fleste faste jordbruksbosettinger seg gjerne på ett eller to kornslag. Dersom avlingene slo feil eller ble rammet av sykdommer og naturkatastrofer, var hun­ gersnød uunngåelig. Jegerne og samlerne hadde langt flere alternative næringskilder å

36

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 36

Alle tiders historie

14.02.20 15:04


→ Fruktbarhetsgudinne sittende på en trone. Leirfiguren er fra utgravingene i Çatal Hüyük og er datert til ca. 6000 f.Kr. Fruktbarhetsgudinner finner vi i de fleste oldtidskulturer, og de vitner kanskje om den viktigste endringen i menneskenes levemåte – overgangen til jordbruk.

høste av. De var følgelig mindre sårbare dersom tilgangen på visse typer mat forsvant. Overgangen til faste bosettinger og jordbruk tok derfor lang tid. Dersom et område hadde overflod av næring, slo grupper av jegere og samlere seg ned for en tid. Hvorfor slite seg ut med jordbruk og dyreoppdrett når det var rikelig med planter og dyr i vill­ marka? Først da den naturlige tilgangen på mat ble redusert eller forsvant, var det tid for å bryte opp igjen. Nyere utgravinger viser at mange flokker periodevis kombinerte bofasthet og nomadeliv. Så hvorfor seiret likevel jordbruket til slutt? Ifølge Scott hang det sammen med befolkningsveksten. Fastboende får flere barn enn nomader. Etter hvert som flokkene oftere slo seg ned, økte antallet medlemmer. I lengden viste det seg at jordbruket tross alt produserte mer mat. Når befolkningsmengden først hadde nådd et visst nivå, gikk det ikke lenger å holde liv i så mange bare gjennom jakt og innsamling. Jordbruket ble derfor det eneste alternativet for å kunne brødfø det voksende antall mennesker, hevder Scott. HUSKER DU? 1 2 3 4 5

Hvilke stadier i utviklingen av menneskearter kjenner vi til? Hva var den kognitive revolusjonen? Hva vet vi om menneskenes liv som jegere og samlere? Hva går «standardmodellen» for jordbruksrevolusjonen ut på? Hvilken alternativ teori satte antropologen James C. Scott fram?

De tidligste mennesker og samfunn

Aller tiders historie_revisjon_09ja.indb 37

37

14.02.20 15:04


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.