Sosial kapital – hva er det og hvor kommer det fra?
27
utbyttbare og henger sammen: Økonomisk kapital er nødvendig for tilgang på sosial kapital av reell verdi og omvendt. Her viderefører Bourdieu argumentet til Granovetter (1973), som viste den avgjørende betydningen av brede, «svake» bekjentskapsbånd for tilgang til økonomiske ressurser (mer presist, informasjon om arbeidsmuligheter). Denne forståelsen av sosial kapital er individsentrert – både begrepsinnholdet og effektene er lokalisert hos individet. Den er strukturell – den fokuserer på observerbare bånd mellom mennesker, sosiale nettverk. Og den er instrumentell – den sosiale kapitalen er et verktøy for den enkelte for å oppnå noe. Sosiologen James Coleman (1988) etablerte sosial kapital som et begrep som beskriver egenskaper ved kollektiver – grupper, institusjoner eller hele samfunn. I motsetning til Bourdieus vektlegging av individuell måloppnåelse er Coleman opptatt av sosial kapital som en ressurs som kan bidra til å løse kollektive dilemmaer. Coleman mente gjensidige forpliktelser og forventninger, informasjonskanaler i form av sosiale nettverk og sosiale normer samt effektive sanksjoner utgjorde de tre viktigste elementene i sosial kapital. Det store gjennombruddet for sosial kapital som fagbegrep kom likevel først med statsviteren Robert Putnams bok Making Democracy Work (1993), som bygget på en forståelse av sosial kapital-begrepet sterkt inspirert av Coleman. Boka var en komparativ studie av Nord- og Sør-Italia, som viste at en gjennomgripende institusjonell reform fungerte betydelig bedre i nord enn i sør til tross for identisk institusjonell design. Dette forklarte Putnam med mange hundre år gamle forskjeller i normer for samarbeid, strukturen på sosiale nettverk og graden av sivilt engasjement. I Bowling Alone (2000) er de århundrelange prosessene og det komparative perspektivet forlatt til fordel for et samtidig blikk på forfallet i den sosiale kapitalen i det amerikanske samfunnet. Boka gjorde sosial kapital til en viktig del av det offentlige ordskiftet, først i USA, og senere i mange andre vestlige land. Når sosial kapital diskuteres i offentligheten i dag, er det derfor oftest Putnams versjon av begrepet det refereres til. Gjennombruddet i den akademiske verden har vært minst like formidabelt. Mens det i årene før 1993 er registrert totalt 12 artikler med «social capital» som nøkkelord i ISI Web of Science, ble det bare i 2008 publisert 565 slike artikler. Så godt som alle disse refererer til Putnam. Putnam definerer sosial kapital som «… features of social life – networks, norms, and trust – that enable participants to act together more effectively to pursue shared objectives» (1995b, 664–665). Putnams (og Colemans) definisjon avviker dermed fra Bourdieus på alle de tre områdene nevnt ovenfor: •
Sosial kapital.indb 27
I tillegg til å vektlegge strukturelle forhold mellom individer i form av sosiale nettverk, legger Putnam til en kulturell komponent i form av tillit og normer for samarbeid.
05-07-11 08:46:48