håndklær over skuldrene, tørre bukser og varme sokker. Det er noe i blikket til Ninnoc. Plutselig er det som om hun ser mye mer ut som ei vanlig jente, nesten pen. Han ser bort. Nolwenn går opp for å hente varme klær, og Ninnoc lener seg mot Tomas. «Hva var det vi så på stranden?» Tomas tenker ikke før han svarer. «Det var noe fra det andre landet, det som Felix snakket om.» Ninnoc skutter seg. «Vi skulle ikke ha gått inn i den kirken,» sier hun. Tomas trekker utålmodig på skuldrene. «Det er bare slik det er. Vi har gjort det, og nå må vi finne ut hva vi skal gjøre videre.» Ninnoc ser en annen vei. «Gjøre?» «Vi må jo gjøre noe. Det eneste jeg kan komme på er å lete etter de nøklene.» Ninnoc ser sint på ham. «Hva er vitsen med det?» Tomas vet ikke hva han skal si. Det blir stille. «I morgen stikker vi ut før noen våkner,» sier Tomas. «Og så finner vi det ut.» Ninnoc er taus, munnen blir liten. Men hun nikker.
74