Tidligere utgitte bøker: En prest og en plage, Metope 1988 Sataniske portretter, Huitfeldt 1990 Trykket stemning, Cappelen 1991 Tidens guder, Kapital Litteraturservice 1992 Kjempers ødeland, Huitfeldt 1993 Grepet i ord, Aschehoug 1995 Lucifers leksikon, Huitfeldt 1995 Snakkebaroner, Gyldendal 1996 Vår daglige død, Huitfeldt 1996 Ærlighetens komedie, Huitfeldt 1998 Gud og hvermann, Schibsted 2001 Hegnar, Schibsted 2002 Veien til Viagra, Schibsted 2003 Stikk i strid, Hegnar Media 2004 Uten tittel, Dinamo Forlag 2004 På gyngende grunn, Cappelen 2005 Ordskjelv, Schibsted 2005 Rikes tilstand, Hegnar Media 2007 Refleksjoner, Skagerrak Forlag 2007 Mer enn hjerne, Transit 2007 Reisebrev I, Aschehoug 2009 Reisebrev II, Aschehoug 2009 Ubuden gjest, Schibsted 2009 Inger Sitter, Aschehoug 2009 I hodet på en ildsjel, Dinamo Forlag 2010 Tversoververs, Cappelen Damm 2010 Uten kappen, Dinamo Forlag 2012 Sannheten på bordet, Cappelen Damm 2013 Ordbruksoppgjør, Cappelen Damm 2014 Sannheten i glasset, Cappelen Damm 2015 Sunnheten på bordet, Cappelen Damm 2016

Niels Christian Geelmuyden

Pillebefinnende Hva vet vi om medisinene vi tar?

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Forfatter har fått støtte fra Det faglitterære fond og Fritt Ord til å skrive manuskriptet til denne boken. ISBN 978-82-02-52700-6 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Erlend Askhov Omslagsfoto: Ingimage.com Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017 Satt i 10,5/13 pkt. Bembo og trykt på 80 g Holmen Book Cream 1,8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord 7 Pillebefinnende (Innledning) 15 Vondt fordrive (Smertestillende)

64

Trykket stemning (Blodtrykksmedisiner) 125 Den som sover (Sovemedisiner) 157 I årenes løp (Blodfortynnende)

181

Fett opp og ned (Kolesterolsenkende) Den største faren (Antibiotika)

202

229

Mer enn hjerne (Antidepressiva og ADHD-medisiner) Prevensjonens pris (P-piller) 288 Veien til Viagra (Potensmidler)

321

Sure miner (Protonpumpehemmere) 340 Etterord

355

Stikkordregister

363

249

Forord Opposisjon er ekte vennskap. william blake

Som nyretransplantert spiser jeg ni piller i døgnet. Slik har det vært helt siden min kone forærte meg en av sine nyrer ved transplantasjon 27. april 2009. Kroppens immunforsvar er konstruert slik at det har lyst til å verke ut og avstøte transplantatet. De fleste av pillene jeg daglig inntar, kalles immunsupressive medikamenter fordi deres funksjon er å redusere immunforsvaret slik at transplantatet ikke avstøtes. Resten av pillene har til hensikt å redusere bivirkningene av de andre. Alt i alt kan det fastslås at jeg er i live på grunn av organet fra min kone, dyktige kirurger ved Rikshospitalet, jevnlige kontroller og de daglige pillene fra legemiddelindustrien. Jeg fastslår like godt dette først som sist fordi verken forlaget eller jeg ønsker å medvirke til at du ikke tar de medisinene legen skriver ut til deg. For mange mennesker er de daglige medisinene ganske enkelt livsviktige. Min overlege fortalte om en nyretransplantert pasient som sluttet med de forskrevne legemidlene fordi bivirkningene ble uutholdelige. Pasienten ble rammet av ustanselig kløe til alle døgnets tider. Vedkommende ville heller at organet skulle avstøtes, og deretter leve videre på dialyse. En, to og tre uker passerte uten at avstøtning fant sted. Legene begynte å undre seg. Da en, to og tre måneder passerte, begynte de for alvor å fundere på om det kunne være mulig å leve videre uten immunsupressive medikamenter. Først etter seks måneder var det slutt på undringen. Da endte det med at transplantatet ble avstøtt. 7

Jeg søker trøst i denne beretningen hvis jeg nå og da glemmer å ta morgen- eller kveldsdosen. Listene over mulige bivirkninger i pakningsvedleggene er meterlange. Den ergerligste blant dem er muligens at de ser ut til å kunne ramme nyrefunksjonen. Mine bivirkninger har hittil vært moderate og i høy grad til å leve med. Særlig sett i lys av at alternativet er å leve videre på dialyse. Jeg har i likhet med halvdelen av andre transplanterte utviklet forstadier til hudkreft i hoderegionen. Disse fjernes etter beste skjønn ved frysing og annen hudbehandling. For flere år siden fikk jeg klarsignal til å slutte med min daglige dose Prednisolon, et syntetisk kortisonpreparat som det er mitt inntrykk at alle transplanterte får resept på. Problemet består i at samtlige leger har frarådet meg å slutte. Det begrunner seg i at alle målinger og kontroller hittil har vært upåklagelige, samtidig som jeg er kommet ned i den laveste dosen som gis. I praksis oppleves det vanskelig for legfolk å overprøve råd fra overleger. Slik er det moderne samfunn satt sammen. Vi må stole på hverandres kompetanse og dømmekraft. I mine tre kritiske bøker om moderne produksjon av mat og drikke har jeg tematisert at konvensjonelle næringsmidler i henhold til mange bredt anlagte studier inneholder avtagende mengder av de mineralene, vitaminene og antioksidantene som skal motvirke at vi blir syke. Samtidig viser en stor mengde studier at de samme næringsmidlene inneholder økende forekomster av tungmetaller, sprøytemiddelrester, nitrater, plaststoffer, muggsoppgifter, resistente bakterier og andre fremmedstoffer som lettere fører til at vi blir syke. Med økologiske næringsmidler forholder det seg omvendt. Mye forskning tilsier at de inneholder mer av de næringsstoffene som holder oss friske, og mindre av de fremmedstoffene som kan gjøre oss syke. Noen av de immunforsvarsstyrkende stoffene som maten inneholder avtagende mengder av, utgjør virkestoffet i enkelte utbredte medisiner. Salisylsyre er et antioksiderende stoff som plantene utvikler for å beskytte seg mot sykdommer og stress. Hippokrates, legekunstens far, skal ha oppdaget den smertestillende effekten av salisylsyre ved å tygge på bark eller blader fra piletreet. Nå vet man at salisylsyre finnes i de fleste planter. Etter hvert skulle man oppdage at stoffet også virker infeksjonshemmende og febernedsettende. Forskning i nyere tid har dokumentert at stoffet kan 8

motvirke hjerte- og karsykdommer og tarmkreft. Mye av den helsemessige vinningen ved å spise fem om dagen av frukt og grønt, som vi blir anbefalt, antas å være forbundet med slike sykdomsforebyggende antioksidanter. Salisylsyre har en fremtredende plass på den listen som Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet over grunnleggende medisiner på jorden. Det vil si legemidler som utgjør minimumskravet til et offentlig helsevesen, bestående av virksomme, trygge og kostnadseffektive medisiner, brukt til bekjempelse av utbredte sykdommer og helseplager. I syntetisert form heter stoffet acetylsalisylsyre og har lenge vært virkestoffet i svært utbredte legemidler som Aspirin, Albyl-E, Dispril og Globoid. I 2015 var acetylsalisylsyre det nest mest brukte virkestoffet i Norge. En britisk studie har konkludert at innholdet av salisylsyre i økologiske grønnsaksupper gjennomsnittlig er seks ganger høyere enn i supper laget av konvensjonelle grønnsaker. Forskerne forklarte funnet med at planter utvikler vesentlig mer salisylsyre når de ikke utsettes for kjemiske plantevernmidler. Lederen av studien, biokjemikeren John Paterson, regner ikke seg selv som svoren tilhenger av økologisk matproduksjon, men innrømmet at forskjellen var uventet stor. «Vi er kjent med de antatte fordelene forbundet med høye nivåer av salisylsyre», uttalte det britiske mattilsynet da studien ble presentert. Det franske mattilsynet fastslo på sin side etter en større studie i 2009 at økologisk mat gjennomgående inneholder et høyere nivå av salisylsyre og andre sykdomsforebyggende antioksidanter. Jeg påpeker dette for å synliggjøre at det foreligger en forbindelse mellom mine foregående tre faktabøker om næringsmidler og denne boken om legemidler. Tre av de 25 mest omsatte medisinske virkestoffene i Norge brukes for å motvirke vitamin- og mineralmangel. Det er vitamin B-kompleks, askorbinsyre og kalsium. Askorbinsyre, bedre kjent under betegnelsen vitamin C, er et av de næringsstoffene som Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2014 fastslo at det finnes mer av i økologisk enn i konvensjonell mat. Den verdenskjente fjernsynskokken Jamie Oliver har fastslått at mer enn 60 prosent av menneskene i vår del av verden dør av matrelaterte sykdommer. Det er ingen tvil om at mye av det vi spiser og drikker gjør oss 9

syke. Noe av ulykken er at mange aktører tjener store penger når næringsinnholdet i matvarene avtar. Da kan man selge kosttilskudd, vitaminpiller, mineraler, antioksidanter og ikke minst et bratt økende antall legemidler. Min barndom på 1960-tallet fremstår medisinsk som en asketisk tid. Vi brukte som regel Globoid når vi ble syke inni kroppen, og Spenol når vi ble syke utenpå. Det skapte en viss lystighet å lese på den sistnevnte beholderen at produktet ble regnet som førsteklasses ved behandling av spener og jur. På grunn av pollenallergi skulle jeg etter hvert også utvide medisinbruken i sommersesongen til å omfatte preparatet Polaramin. Jeg har ingen erindring om at det reduserte plagene, men jeg sovnet til gjengjeld fort etter å ha spist slike piller, og dermed var jo en del av problemet løst. Det er ikke mulig å tematisere alle legemidler på det norske markedet innenfor rammen av en bok som denne. Jeg har valgt å innlede boken med et generelt kapittel om utfordringer knyttet til legemiddelindustrien og den forskningen som ligger til grunn for godkjennelse av nye legemidler. Bokens etterfølgende hoveddel vil omhandle flere av de mest brukte legemidlene i Norge. Ettersom mange ulike legemidler er basert på samme virkestoff, måles gjerne konsumet i de mest brukte virkestoffer. På legemiddelindustriens oversikt over de 25 mest omsatte virkestoffene i 2015 finner man fem mot høyt blodtrykk, to mot høyt kolesterol, to mot smerter og to mot reflukssykdom. På annenplass finner man et virkestoff mot blodpropp. På topp ti finnes også et virkestoff mot søvnvansker. Blant de mest brukte virkestoffene finner man også virkestoffer mot graviditet og depresjon. Jeg har valgt å dele boken inn i bruksområder og sykdomskategorier. I all hovedsak er altså dette en bok om piller, med hovedvekt på de legemidlene som nordmenn bruker aller mest av. Det innebærer dessverre at vaksiner og legemidler mot mindre utbredte sykdommer er utelatt. Blant mine egne ni daglige piller bortfaller på den måten hele syv. Den største svakheten ved å inndele boken etter de mest brukte legemidlene og dermed hyppigst forekommende diagnosene, er muligens at den store gruppen av ulike kreftmedisiner faller utenom. Til sammen er 15 av de 25 mest omsatte virkestoffene i Norge tematisert i boken. I tillegg har jeg valgt å tematisere antibiotika og potenspiller i egne kapitler. Det skyldes 10

at få andre legemidler antas å ha en like omfattende illegal omsetning som potenspiller, og at bruken av antibiotika på sikt fryktes å kunne bli det største av alle helseproblemer. Tilgangen på stoff og kilder har vært formidabel. Det skal være publisert mer enn 15 millioner vitenskapelige artikler i de mer enn 5000 medisinske tidsskriftene som utgis hver måned her på jorden. Da jeg selv verken er utdannet lege eller farmasøyt, har jeg under arbeidet forholdt meg til både primær- og sekundærkilder. Det medfører at jeg ikke bare henviser til forskning, men også til hvordan den er blitt presentert og kommentert i toneangivende nyhetsmedier nasjonalt så vel som internasjonalt. Uttalelser gjengitt i anførselstegn er i all hovedsak hentet og iblant oversatt fra slike reportasjer og oppslag. Som følge av de svakheter som sekundærkilder ofte er belemret med, i form av blant annet forenkling, har jeg i stor grad også konsultert og referert til primærkildene. Jeg har ingen illusjoner om å inneha den enegyldige sannhet om ulike legemidler. Det finnes minst like mange sannheter om legemidler som det gjør om næringsmidler. Mitt kall er å utfordre de rådende sannhetene. Jeg har som skribent og forfatter alltid opplevd mitt liv som mest meningsfullt de gangene det har lykkes meg å presentere den andre versjonen av et fenomen. Det har også vært mitt mål med denne boken. Noen lesere vil kanskje kunne komme til å tro at jeg er tilhenger av det som kalles alternativ medisin. Det er ikke tilfellet. I årene med tiltagende nyresvikt, da legene sa at ingenting kunne gjøres fra deres side, forsøkte jeg akupunktur, homeopati og andre former for alternativ behandling. Graden av nyrefunksjon fastslås ved å avlese blodets innhold av muskelavfallsstoffet kreatinin. Ingen av de alternative behandlingsformene medførte noen nedgang i kreatininnivået. Jeg har ikke dermed rett til å avskrive det som verdiløs behandling for alle andre, men for min del har jeg altså ikke hatt noen målbar nytte eller virkning av alternativ medisin. Jeg anser det som et faktum at legemidler har forlenget og forbedret livet til mange millioner mennesker. Vi har grunn til å være takknemlige for en rekke av de medisinene som er blitt utviklet eller fremstilt av legemiddelindustrien de siste 100 årene. Betydningen av enkelte medisiner kan vanskelig overvurderes. Noen hevder med tyngde at det i praksis var antibiotika som avgjorde annen verdenskrig. Samtidig er det dessverre 11

også et faktum at legemidler forkorter og vanskeliggjør livet til millioner av mennesker. I noen land blir legemidler, som vi snart skal se, regnet som en av de vanligste dødsårsakene. Alvorlig er det i høy grad også at millioner av mennesker antas å bruke medisiner de ikke har noen nytte av, og som ofte medfører flere eller mer alvorlige bivirkninger enn pasientene blir informert om. Den sterkt økende bruken av legemidler i Norge og resten av verden reiser mange spørsmål. Avspeiler det at vi er blitt sykere, eller at det skal mindre til for at vi tar piller? Tar vi medisiner som kanskje er unødvendige, og som noen ganger forverrer tilstanden? Er det en fare for at vi gjennom legemiddelbruken behandler symptomer fremfor sykdommer? Medfører legemiddelet en risiko for at vi utvikler andre plager og sykdommer enn det er ment å hjelpe mot? Rekrutterer pillene så å si hverandre? Hva vet vi egentlig om legemidlene? Hva vet legemiddelprodusenten, legene og myndighetene? Gir forskningen som ligger til grunn for godkjennelsen av legemidler, et sannferdig bilde av effekt og bivirkninger? Blir all forskningen publisert? Kan det tenkes at ulempene iblant eller ofte overgår fordelene? Ble preparatet utviklet for å lindre eller løse ditt problem? Har det bedre effekt og færre bivirkninger enn eksisterende medikamenter? Til forsvar for moderne produksjon av lege- og næringsmidler blir det ofte anført at vi lever lenger enn noensinne. Tilgang på viktige medisiner og næringsmidler har forlenget livet til millioner av mennesker. Samtidig er det viktig å huske at statistikken over gjennomsnittlig levealder baserer seg på mennesker som allerede er døde. Statistikken er altså for en stor del basert på mennesker som kom til verden før annen verdenskrig. De er gjennom vesentlige deler av livet blitt eksponert for mindre medisinbruk og ganske andre næringsmidler enn sine etterkommere. På 1950-tallet var nordmenn det lengstlevende folkeslag i verden. Siden har vår rang på listen vært fallende. Mitt poeng begrenser seg til at ingen vet hvor lenge du og jeg vil komme til å leve. Like lite som noen vet hvor lenge våre barn vil komme til å leve. Det er ingen selvfølge at levealderen vil vokse videre til værs som en bønnestengel. Mitt håp med boken er at gode krefter vil medvirke til å gjøre fremtidens medisiner bedre og tryggere enn de kan sies å være i dag. Jeg håper at 12

boken vil virke folkeopplysende når det gjelder legemiddelbransjens virkemåte, myndighetenes rolle og ikke minst legemidlenes ulike virkninger. Målet må være at flest mulig innretter livet og levemåten sin slik at de behøver å bruke så få legemidler som mulig. Jeg vil takke Det faglitterære fond og Fritt Ord for de stipendene som har gjort det mulig å fordype meg i kompliserte problemstillinger og foreliggende forskning på legemiddelområdet gjennom et helt år. Stor takk også til Cappelen Damm, som har lagt forholdene til rette for utgivelsen. Mange utenfor forlaget har bidratt med tips, innspill, kilder og lenker underveis. Tusen takk skal dere alle ha. En særlig takk vil jeg rette til dr.med. Charlotte Haug, som har gjennomlest manuset i sin helhet og ikke minst kvalitetssikret rådene som avrunder de fleste av bokens kapitler. Som sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2002 til 2015, med doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer fra UiO, samt mastergrad i helsetjenesteforskning fra Stanford University, har hun et overblikk og en kompetanse av de sjeldne. Også for denne bokens del vil jeg rette en stor takk til Lise Galaasen. Hun er den beste og mest konstruktive redaktøren jeg noen gang har samarbeidet med. Nevnes må i høy grad også min livsledsager og donor, Charlotte. Hun håpet i utgangspunktet at jeg ville la være å skrive denne boken. Det skyldes blant annet at jeg har en lei tendens til å bli ganske enfoldig å være sammen med når jeg fordyper meg i noe gjennom lang tid. Innrømmes skal det også at fordypelsen i materialet periodevis har representert en prøvelse for sinnets munterhet. For min del håper jeg på tilgivelse når resultatet nå foreligger. Niels Christian Geelmuyden

Pillebefinnende Leger gir medisiner som de vet lite om, for å hebrede sykdommer de vet mindre om, til mennesker de ikke vet noe om. voltaire

Nordmenn spiser oftere og flere piller enn de noen gang før har gjort. Alt i alt kan man i Norges 868 apoteker nå velge mellom 15 336 legemiddelprodukter med 1537 ulike virkestoffer. Mange legemidler inneholder med andre ord samme virkestoff. Et fascinerende trekk ved utviklingen er at antall virkestoffer nesten har stått på stedet hvil siden 2007, mens antall produkter i samme tidsrom nærmest er doblet. I 2016 brukte 70 prosent av den norske befolkning et eller flere reseptbelagte legemidler. De fleste brukes av kvinner. Målt i døgndoser er det høyest forbruk av kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillende midler. USA har de høyeste utgiftene til medisiner i verden, med en gjennomsnittlig utgift på 1026 dollar per person årlig. På annenplass finner man Japan. I Norden bruker svenskene mest: 459 dollar. På annenplass følger Norge med 367. Nordmenn brukte i 2016 legemidler til en samlet verdi av 25,3 milliarder kroner, en økning på 7,9 prosent fra 2015. Omsetningen har de siste årene økt med rundt to milliarder kroner årlig. Gjennomsnittlig brukte hver av oss medisiner for 4760 kroner, tilsvarende 552 døgndoser hver, eller halvannen dose daglig. Reseptbelagte legemidler utgjør nærmere 90 prosent av omsetningen. BBC beregnet i 2010 at et gjennomsnittlig men15

neske vil ta 14 000 reseptbelagte tabletter i løpet av livet, i tillegg til 28 000 smertestillende piller uten resept. Med i regnestykket hører en antibiotikakur annethvert år. I en alder av 70 vil de fleste ta minst fem piller daglig. Man ser den samme utviklingen i andre vestlige land. Ikke bare bruker vi oftere og mer medisiner. Stadig flere bruker mange ulike medisiner samtidig, med den fare dette medfører for kombinasjonseffekter. Forskere ved Harvard University har beregnet at 39 prosent av amerikanere over 65 år i 2012 brukte fem eller flere reseptbelagte legemidler. Det innebærer 70 prosent økning på 12 år. I tillegg kommer et sterkt økende forbruk av kosttilskudd, vitaminer og reseptfrie legemidler. Amerikanske forskere anslo i 2006 at åtte prosent av den eldre befolkningen befant seg i risikogruppen for å få alvorlige kombinasjonseffekter. Fem år senere hadde anslaget økt til 15 prosent. «Vi tar ikke hensyn til kombinasjonseffekter og sikkerhet når det gjelder multippel medisinering», konstaterer studiens hovedforfatter, Dima Qato. «Dette er et stort problem når det gjelder folkehelsen.» Som følge av at eldre er mer utsatt for bivirkninger enn yngre, vekker det uro at forbruket i de høyere aldersgrupper kan synes å være unødvendig stort. I en studie fra 2013 ble det konstatert at halvparten av alle amerikanere over 65 år bruker et eller flere legemidler de ikke har medisinsk behov for. I Norge bruker personer over 65 år, som utgjør 15 prosent av befolkningen, rundt halvparten av alle reseptbelagte legemidler. Derfor vakte det interesse da det i 2016 ble fastslått at en tredjedel av pasientene på norske sykehjem bruker legemidler de ikke har behov for. Internasjonalt knytter det seg økende uro til fenomenet overdiagnostisering, som i sin konsekvens medfører at friske mennesker utsettes for unødig og ofte skadelig medisinering. Konferansen Preventing Overdiagnosis ble etablert i 2013 og har siden vært et årlig arrangement. Det anslås at hele 200 milliarder dollar kastes bort på unødvendig medisinsk behandling hvert år bare i USA. Størst bekymring knytter det seg likevel til hvilken trussel overdiagnostisering utgjør for menneskers helse.

16