TilKaisa, Nårdetermørkt,huskatlysetfinnesiøynenetiletnyfødtbarn. Derdetfinnesbarn,finnesdetframtid.Derdetfinnesframtid, finnesdetalltidhåp.
Innhold
I
Åkommehjem....................................
EtterUtøya........................................
Kraftenifellesskapet...............................
Ondskapfinnes....................................
Etvendepunkt.....................................
Hvaformetdingenerasjon?.........................
LasseSeimsmetode................................
II
Dendypefreden...................................
Guttergårtilhøyre,jentergårtilpsykolog.............
Sinteungemennkommerigjen......................
Inyliberalismensskygge............................
Fortidaernærmereennframtida.....................
Knuseellerforståfascismen?........................
Ordharbetydning .................................
Nårdetekstremeblirdennyenormalen...............
Enkulekandrepeettmenneske,enløgnkandrepeethelt folk............................................ Fascismeerådyrkedetsomaldrivar.................
Sømmenrakner...................................
ArvenfraSundvolden. .............................
Menneskerersterkestsammen.......................
Enframtidvikantropå.............................
Tildegsomleser,
Frajeglevererframegdennebokaogtildenlesesavdeg,vilmye haforandretseg.Ivårtidgåraltuendeligmyeraskereenndet gjordefør.Detersærligsynligidenegativenyhetenesomomgir oss.Itidaviharforanoss,erdetallgrunntilåtroatdedårlige nyhetenevilhagodevekstforhold.Daerdetlettåmistetroenpå mennesketoghåpetforframtida.Dennebokaeretforsøkpåågi etinnblikkihvordanjegserdenneutviklinga,oghvajegtrorvi kangjøreforåmøteden.Denerikkeetforsøkpåågienobjektiv framstillingavhverkenhistorienellernåtida.
Determitthåpatlærdommenefrahistorienkanblivårtfyrtårnibrottsjøensomventer.Detteermittbidragtilåbringenoen avdemframilyset.
Endagerogsåvårtidhistorie.Mitthåperatframtidasmenneskerkantakkeossforåhalærtvårlekse,slikatvikunnestyre skutatrygtgjennomuværet.Determørkeskyeroververden,men detersantsomforfatterenHelgeTorvundskriver: «Lysetdutreng,finst.»
Oslo,15.juni2025
GauteBørstadSkjervø
Åkommehjem
Utøyakaia,juli2010
Ensommerdagi2010stojegsomennervøs15-åringpåUtøyakaia.ImerenntitimerhaddejegsittetienvarmbussfraLevangertilHolekommuneiBuskerud.Enslitenfotballbagvedbeina minerommetetparfotballsko,fjoråretsRosenborg-drakt,noen nyeklær–ogenlittforlitenbadebukse.
Føravreisehaddejegbruktdeførstelommepengenepåenstor pakkesjokoladeboller.Underveis,i600evigvarendekilometer, snakketjegikkemednoenandre.Jegvaryngstemannireisefølget,ogselvomjegkjenteflereansikterisetenerundtmeg,var detenkleståsittemedhøretelefonenegodtplantetpåhodetog øynenefestetpåverdensomsusteforbiutenforbussvinduet.
MensvipassertefuruskogeniØsterdalen,lyttetjegtilKanye Wests Graduation, etavdebestealbumenefratidlig2000-tall. Isetetforanmegsatttoungdommerjegantokvarlitteldreenn megselv.Deholdtrundthverandre,ogdetsåutsomdealdri skulleslippetaket.Kanskjehaddedeikkesetthverandresiden forrigesommerleir,ogvarnåendeliggjenforentsomleirkjærester.FøravreisehaddejeglestenVG-artikkelomAUFssommerleirpåUtøyasomfikkleirentilåfremståsomNorgesbeste sjekkestedforungdom.Utsiktenetilfemdageridetteflørtemekkaetvarenviktiggrunntilatjegsattekursensøroverdenne sommeren.
Foren15årgammelpratmakerfraTrøndelagvirketdrømmenomUtøyanestenforgodtilåværesann;etegetferieparadishvorungemedbrennendehjerterdebattertedagenlangog samlasegrundtleirbåletmedtepperogallsangnårsolagikk ned.Kanskjefikkmanholdehåndatileijentesommansyntes haddeværtdenbestedebattantenavalletidligerepådagen.
Selvønsketjegogsååbeviselærerenspåstandomatjegvaren mesteriåværeuenig.Kanskjevilledetimponereeisøtjente.
Påskolenvarjegensomoftetokordetnårjegføltenoevar urettferdig.Jegkunnekjenneetsinneblåseoppibrystetnåren kompisbledårligbehandlaavenlærer–ellerenanmerkningble sendtminveifornoeeiklassevenninneslappunnamed.Mer ennénganghaddelærerebrøltutifrustrasjonoverminhangtil alltidåværeuenigienbeskjedellerenpåstandsombleservert frakateteret.
Innenvivarkommettilsyvendeklassehaddeforholdetmellomguttegjengenjegvarendelavogdenenelærerenvårsklidd såpassut,atviguttenemåttehafastefredagsmøterpårektors kontor.Vikastetviskelæritimeneogstjalfruktfralærerrommet,mensomoftesthavnetviilærerensunådepågrunnav harddiskusjon.Jegharaldrihattsærligrespektforautoriteter, noesomkunneblietproblemforgammeldagselæreremedkjeft somviktigsteverktøyidetpedagogiskeskrinet.
Personlighetstrekkethaddejegarvetavfarenmin.Hanvar selverklærtanarkist,fraarbeiderklassen,oghaddeenavsmak foraltsomluktetavoverklasse.Dajegpåungdomsskolenkjøpte mittførsteparhvitesokker,varhanliteimponert.Arbeiderklassenbruktesvartesokker,mentehan.
HverferiekjørtevibiltilsmåbruketvårtpåTrøndelagskysten derfarfarhaddevokstopp.Timevis,ienglovarmMercedes utennoesærligairconditionåskryteav,fortaltepappaossom GeorgeW.Bush,dendaværendeamerikanskepresidenten,som
hanmentevarenkrigsforbryter.Farenminvilleviskulleforståhvordanamerikanernelekteverdenspolitimensdelagetnye krigeroverheleverden.Påsluttenavbarneskolenlærtehanmeg atuttrykket«respekt»varimportertfraamerikanskegjengmiljøerognoemanmåttehaifengselforåoverleve.Forossfrie mennesker,argumentertehan,holdtdetmedfolkeskikk.
Fordijeglikteåværeuenig,haddejegminekonfliktermed lærerebådepåbarneskolenogungdomsskolen.Lærernevarheldigvisihovedsakflinke,omsorgsfullevoksnesomvarlevende interessertiatvieleveneskullehadetbra.Mendetslomeglikeveltidligatimøtemedenbråketeguttegjeng,kunnelæreren velgeénavtoveier.Entenkunnehanseosssomungemennesker medmyeenergisomtrengteåfåutløpfordetiordnedeformer. Ellersåkunnehanseosssomenbandesomdetgjaldtåtemme ogpassivisere.
Imøtemedfeillærerkunnejegblietproblem,ogikkeen ressurs.Denfølelsengjordemegikkemertilbøyeligtilåblidet sominfluenseresåoftekaller«denbesteutgavenavmegselv». Som15-åringhaddejegtattstegetinniungdomspolitikken,og pådensommerleirenjegnåvarpåveitil,varjegfastbestemt påénting:Minevnetilalltidåværeuenig,skullekommetil nytte.
DetdramatiskelandskapetvedTyrifjordenåpenbarteseg medmørkskogogbratteskrenterdabussensnirkletsegned svingenemotUtøyakaia.Underoverfartenstojegalenepådekk ogkjentenervøsitetenvoksemensdetgamlelandgangsfartøyet MSThorbjørnfossetgjennom600meterkaldfjord.
«Hvaiallverdenharjeggjortnå?»tenktejegetkortøyeblikk.
Bekymringenrakkikkeåfesteseg.IdetjegankomUtøya, skjeddedetnoe.
JegsådesmilendeansiktenetilfremmedeAUFereoghørte
lydenavlatterogballspill.Engjengungdommermedrardialektspurtehvemjegvaroghvorjegkomfra.Jeghørtedunket fradengamlemilitærbåtensomsnuddeforåhentefleresom meg,ogtokmegiåsvaredemmednysgjerrigespørsmåltilbake.
Førjegvissteordetavdet,haddejegbruktopppengenemine påslushikioskenogfåttvennerfraeksotiskestedersomOsloog Finnmark.TillangtpånattfikkjegdiskutereNATO,klimakrisa ogPalestina.
Sommerenjegfylte15,forstojegatvivarmangesomfølte atetfrittPalestinavarviktigereennnaturfagleksa.Dennelitt mystiskeorganisasjonenAUFhaddeensuperkraft.Ogdetvar alledesomvarmediden.Hervardetelevrådsledere,barnehjemsbarn,korpsgutterogfotballjenter.Ungemenneskerfra hverminstelillekrokavNorgekomsammenoghevetstemmen sinfordetdetroddepå.
Idetungdomsmiljøetjegkominni,lærtejegatmankunne seforskjelligut,tropåforskjelligeguder,elskenoenavsamme kjønn,kommefrarikdom–ellerfraflukt,oguansettvardet plasstilakkuratdem.
KurderenMohammedfraRogalandgikkmedhårbåndidet fyldige,mørkehåret.Sondrefrasammefylkeelsketmusikkog kunnenavnetpåenuendeligrekkeband.Amallo,selvomjeg ikkesanoemorsomt,ÅsmundhaddevenneriPalestina,ogmin gamlehåndballtrenerfraLevangerlærtemegåsyngedenlyse delenav«Thelionsleepstonight».
Engangringtejeghjemtilmammainoenkorteminutter foråsiatjeghaddesovetgodt,spistgodtoghaddedetbra.De toførsteopplysningenevarblankløgn;jegvarvåkenomnetteneogblesåtrøttpådagenatjegsovforbibådeobligatorisk programogstatsministerJensStoltenbergshøytideligebesøk tilNord-Trøndelags-delegasjonenjegvarendelav.Kostholdet
bestostortsettavenlunkenhamburgerinattkaféen,nudlerfra kiosken,sjokoladeogslushisværtusunnemengder.
Jegsvarteidetminsteærligpåspørsmåletomhvordanjeg haddedet.
Utøyavaretegetlitesamfunnpåsidenavverden.Detføltessom etfristed.Jegsåmobbeofrefåtilbakeselvrespekten.EnvestkantguttkunneblikjærestemedeibarnevernsjentefraNord-Norge, oggutterkunnekysseandreguttersomdenstørsteselvfølgei verden.Detfantesnoenvoksnesompassetpåatingendrukna, ogatsigaretteneikkeblestumpetitørtgress.Dehaddeoppsyn medatleirengikksomdenskulle.Formegvardekunstatister ienkulissefordenverdenviungefikkskapeforossselv.
Pådenneøyaføltejegmegfri.Jeghaddesommerfugleri magen,taptediskusjonermotmyemertaleføreungdommer,og lærtemineførstearbeidersanger.Itimeviskunnejeglyttetil eldreAUFeresomfortaltehvordanRosenborg-trenerNilsArne Eggensvergettilsosialdemokratietsomdenbestemodellen, ogsåifotball.
«Duergodellerdårlig sammen mednoen.Detåværedyktig, eringensoloprestasjon,»saEggen.
Omkveldenelevdejegmeginnihistorieneomkvinnenesom ledetfyrstikkarbeiderstreikenpåsluttenav1800-tallet,ogble blankiøyneneavskjebnentildenchilenskevisesangerenVictor Jara.Hansombledreptfordihansangomfrihetetteråhablitt tatttilfangeavkuppmakerneiChileseptember1973.Folkfra stederjegaldrihaddehørtom,bleminenærevenner.Jegbleforelskapådenmåtenmanblirførstegangmankankysseeieldre jenteienlyssommernatt.
Enheltnyfølelsedukketoppimeg:troenpåatjeghaddenoe åbidramed,bådeidebatterogidennyevennegjengen.Her haddeallesinunikebakgrunnogheltulikeroller.Noenskulket
depolitiskeinnledningeneforådiskutereskolepolitikkifredfor formanendevoksenpolitikere.Enkeltevardermestforbading ogutsiktenetilåfåklineiettomannstelt.
IdetfellesskapetjeglærteåelskepåUtøyasommeren2010, kunnemanværerykendeuenigeisak,menheltenigeomå holdehverandreshåndpåKjærlighetsstien.
Påenliten,hjerteformetøyiTyrifjordenfantjegmegselv: Jegkom hjem.
Ensommerdagi2011,detåretjegfylte16,stojegigjenogventetpåfergavedUtøyakaia.Påveienhaddejeglyttettiletnytt albumavKanyeWest.Dennegangenvarjegikkenervøs.Jeg haddegledetmeggjennomheleåretsomvargåttsidenforrige leir,oggjordealtjegkunneforåfåmedvenner,bekjente,klassekameraterognyeAUFeretildenlilleøyameddenstorefriheten.
FøravreisefraLevangerijuli2011visteopptellingaatdelegasjonenfraNord-Trøndelaghaddeover30påmeldte.Jegvar blittlederoghaddeblittlovetatdenfylkeslagslederenmed størstprosentvisøkningiantallleirdeltakere,villefåærenavå utfordrestatsministerJensStoltenbergmedenegentaleiBakken,denstoregresshellingasomerUtøyaspolitiskehjerte.
Jegvarstoltavvekstenifylkeslaget,oggledetmegenormt overatfemavguttenefraklasse10Bskullefåsemitthemmelige sommerparadis.Fraalltidåværeetlitefylkemedfådeltakere, varvinånoknordtrønderetilåkunnehevdeossbådeifotballturneringaogidepolitiskedebattenepåenleirder500–600leirungdommerkjempetomordetogomdenstorefotballpokalen.
Påtoppenavdettekunnejegfåværesjefforfylkeslagetsdelegasjon,ogjeghaddelovetguttenefraLevangeratUtøyakom medkjærestegaranti.
Sammensattevioppteltenevårepådenstoregresslettamidt påøya;trelevangergutterihvertsitttelt.Vivarensamlagjeng
somalleskullebegynnepåsammevideregåendeskole.Fireav osshaddenettoppfåttbeskjedomatvihaddekommetinnpå medielinjaogskullegåiklassesammendenestetreårene.
DethaddebegyntålysnepåUtøyadaAleksanderB,Emilog jegkrøpinniteltetsentomnatta21.juli.Rosenborg-draktavar fullavgrønske,ogbadebuksamihangtiltørk.Jeghaddeenviktigtaleåskrivetilmorgendagen,mentenkteatdetikkehastet.
Mensfuglenevåknetsakterundtoss,låvitresideomsideog pratetomjenterogomframtida.Førjegsovnet,tenktejegpåalt vihaddeforanossogatdettevarenavdefinestedageneilivet mitt.
EtterUtøya
Levanger,høsten2011
Hvaerdetsomegentligbetyrnoeietliv?Hvaerdetsomstår igjennåraltannetrakner?Jeghaddeikkelevdetheltliv,jeg haddebarefåttoppleveknappe16år.Likeveltrorjegatjegforsto hvadetviktigstevarformegideøyeblikkenederjegtroddeat jegskulledø.Fornårlivetendagskalgjøresopp,nåralleerfaringeneogminneneskalblitiletregnskapoverlivet,hvaerdet dasomhargittstørstverdi?
Gjennomhistorienerdetgjortmyeforskningpåhvasykeog gamlepådødsleietangrerpåatdegjorde–ellerikkegjorde.Fellesfordissestudieneeratdendøendealdriangrerpåathaneller hunikkebruktemertidpåjobb.Ingentenkerpåatdeburde investertmeriaksjerelleratdeskullehakjøptsegdrømmebilen.
Mangeangrerpåatdeikkebruktemertidmedbarnellerbarnebarn.Noenskulleønskeatdehaddefulgtsineegnedrømmer istørregrad.Kanskjeønsketdeåreisemerellerhaddenektetseg åbliordentligforelskaienstorsommerflørt.Andreangrerpåat deikkevarbedrepååvisefølelseroverfordemdevargladi,eller påatdeikkegjordemeravdetsomgademgledeilivet.
22.juli2011varjegganskesikkerpåatjegikkeskullekomme hjemfraUtøya.Idefåminuttenejegrakkåtenke,drømtejeg omåfåspisefredagstacomedfamilienminigjen.
Jegønsketsåinderligat altskulleblisomfør.
Formegbetøddetfredfullesommerdager.Latterfyltelørdagskvelder.Etdekketmiddagsbordmeddemjegvarmestglad i.Jegtenktepåkjærestenminogforenfæltidhunvillegåi ventenårjegskullebegraves,ogjegskulleønskeatjeghadde blitthjemmeiTrøndelagsammenmedhenne.
Samtidigtenktejegpåvenneneminesomvaretellerannet stedpåøya,ogpåhvordandeskulleoverleve.Hvertsmelljeg hørte,kunneværeenkulesomboretseginnienAUFerskropp. Tankenpåatdetkunneværeenavdemjegkjente,haddefortsatt ikkeslåttmeg.
EtterUtøyatroddejegatjegaldrikunnebligladigjen.Jeg klarteikkeåtroatjegnoengangvillefølemegtrygg.Verstvar fryktenforatjegaldrimerskullekunnekjenneatjeg elsket kjærestenmin,familienmin–oglivet.Ienlangperiodeføltesdet somatterrorenmotUtøyatokframegabsoluttalt.Denslobeina undermeg,frarøvetmegallgledeogdekketflereavmineungdomsåriengråtåkeavkaos,fryktogsorg.
Detvaringenselvfølgeatjegskullefinneveienutavden tåka.
Sommeren2011varfyltavbegravelserogtristeansikteributikken.JeghuskernestenbarerosetogetogatkongengråtpåTV. Tilavisenesajegatdetenormefellesskapet,følelsenavåhahele Norgeiryggen,fikkmeggjennoménogéndag.Påinnsiden føltejegmegtom.
Iukeneetterterrorangrepetmåttejegvelgehvilkevennersbegravelserjegskulledraifordisåmangeavdemfaltpåsamme dag.
Emilblebegravettoukeretter22.juli.Hanblebare15årgammel.DenvarmeaugustfredagenføltesdetsomomheleLevangerbefantseginnei,ellerutenfordenhvitesteinkirkaisentrum.
Detvarsattoppethøyttaleranleggutenforkirka,slikatalle dedetikkevarplasstilinne,kunnefølgeavskjedenmedEmil. EnavArbeiderpartietsstortingsmenn,entidligereAUFerfra Levanger,sattesegnedvedpianoetforåspilleogsyngeMikael Wiehes«Ensångtillmodet».Påsvenskføltesordeneendasterkere,endamerekte.Detvarenhyllesttildemsomfortsetterå kjempeselvnårdetkostersommest.
Toårtidligerehaddeprestensomholdtbegravelsenkonfirmertvennegjengenvår.Hanhaddeønsketosslykketilutidet ungevoksenlivet.NåstohanforanEmilskisteogspurte:«HvordankanmantropåGudienverdenhvorbarnblirdrept?»
Påveiutavkirkalåsolatungtoverdetstore,mørkebegravelsesfølget.ItrappenestobarnasomEmilhaddeværtskitrener for.Iførtsinerødedrakterfravårtfellesidrettslag,Nessegutten,stodeæresvaktforham.Følgetgikkmedlange,tungeskritt gjennomLevangershovedgateogdefemhundremeternefra kirkatilkirkegården.Helebyenstoppetopp.Utenforallerestaurantene,butikkeneogbyensMartna,stostoreogsmåmedvåte øyneogvistesinrespekt.Mødreogfedreholdthardtrundtsine egnebarn.
EtterUtøyafantmorenminmeningiågåpilegrimsturer.Hun lautpålangevandringeridetvakretrønderskelandskapetlangs Trondheimsfjorden.Oftegikkhuntilgamlesteinkirker,fylkets tocistersienserklostreogminnestedetFalstadsenteret.Fangeleirenfraandreverdenskrigderhundrevisavkrigsfangerblehenrettaavnazistene,ernåetsenterformenneskerettigheterder tuseneravskoleeleverhvertårfårundervisningomandreverdenskrig,menogsåomideenesomførtetilden.Falstadsenteret ogFalstadskogen,åstedetformangehundrehenrettelserbegått avnazisteneunderkrigen,liggertjueminutterskjøringfrakirkegårdenderEmilerbegravet.
Selvfantjegverkentroellermeningdenførstetida.Detaller
mestevarbekmørkt.Jegvar16årogsattpåetAUF-kontor,skrev begravelsestaler,kondolanserogforsøkteåholdesammenen organisasjonsomhaddeopplevdmassedrappåbarnogunge.
Høsten2011skullejegbegynnepåvideregående.Jeghaddegledetmeglenge.Emilhaddesnakketomathankanskjevillebli journalist,ogskullebegyntisammeklassesommegpåmedielinja.Hanskulleværtmednårgutteneiklassenkjøptestatoilburgerilunsjen,nårvispiltepaintballiferieneognårvidrakk ossfulleifjæresteineneomvåren.
ImånedeneetterUtøyavarjegsåreddatjegsjeldensovnafør klokkafireomnatta.Åskullekommemegoppavsengaogdra påskolen,varenkrevendeoppgaveisegselv.Somregeldukketjegoppseintpåscooteren,ogdrotidlig.Etterenhalvdag ietklasserommeddårligluft,varallkonsentrasjonblåstutav hodetmitt.Jegsletmedhukommelsen,ogstrevdemedåfølge med.
Midtoppeidettekaoset,dennetilstandenavfrittfall,vardet noensomtokimotmeg.Enavdelingsledermedforståelse.En norsklærermedtidtilåhørepådetjegbehøvdeåsitilnoen.En gammelmattelærermedledigeettermiddager.Lærernesaikke atjegmåttepellemegpåskolen,menspurteistedet:
«Hvordanskalvigreiedettesammen?»
HverkenlærerneellermedeleveneminesnakketomUtøya. Devarnokreddeforatjegskulleblipåminnetomterroren.Og jegvarreddforåbrydemmedmittmørke.Selvomdeikke snakketomdet,føltejegatdeforstohvajegtrengte.Détvarforskjellensomgjordeatjegettertreårkunnegåutavvideregåendemedetvitnemål.
Detkostetmye,ogjeghaddealdriklartdetalene.Jegvarheldigsomhaddeenvarmogtryggfamilie.Lærernepåskolenså meg,forstomegogvilleatjegskullelykkes.Meddagensfra-
værsreglervillejegaldriklartåfullføresamtidigmedvennene mine.
Itillegghaddejegkjærestenmin,Amalie,oghennesfamiliesomgjordealtdekunneformeg.Deinvitertemegmedpå roligesydenferierderjegfikkgjørealtimitttempo,kunnebade ellerkjørefirhjulingigreskefjellandsbyer.HjemmeiLevanger gjordedesmågesterihverdagen–somåoverraskemegmeden storskålmedsjokolademousseellerlamegkjørebåtenmotden enklehyttauteidettrønderskehavgapet.
Venneneminebamegmedpåfest.DespilteFIFAmedmeg, oggjenskaptesakte,mensikkertenhverdagjegkunnelevei utenatdetyngstetankeneokkuperteallplassenihodet.Klassekamerateneminefikkmegtilåle,oglotmegfåtenkepåalt annetennterrorogdød.
Hverenestedaggademegsmåfriminutt.
Storesøsterenmin,hunsomjegalltidharkunnetsnakkemed omalt,tokenukefrifrapsykologistudieneforåblimedmegtil Tyrkia.Deførsteukenekunneviringesitimeristrekkogsmåprateomlivet,dødenogkjærligheten.Morten,somhaddevært minnærmestelekekameratsidenvikrangletomenblåleketraktoriminettårsdag,drohjemfrasydenferienmedfamilienbare foråværesammenmedmeg.Sidenharhanaldriværtmerenn enmeldingunna.
Somoverlevendefikkjegengodbistandsadvokat.Hunhadde etspråksomen16-åringkunneskjønne,ogforstotyngdenjeg kjentepåskuldrene.
Kjæreste,venner,familieogmangenyeAUFeregamegomsorgogfellesskap.Mormoroghenneskjæreste,denbarskeelgjegerenHarald,kjørteifleretimerfradenlillebygdaHøylandet tilLevangeriensærendforågimegenstorklem.Pappaoghans samboerSollotmegfåokkuperehelekjelleretasjenihuset.Hver daglagdededetjegønsketmegtilmiddag.
Påfestsadenstørstebøllajegkjentefraoppvekstenathan lovetåikkeplagemegellervennegjengenminnårhandrakk, fordidet«måhaværtethelvetedetsomskjeddepådenøya».
Enformiddagvåren2012varjegekstraslitenetteråhasovet dårligflerenetter.MarerittenefraUtøyaredgjennomkroppen helenatta,ogskarpesmerterstrålteoppihodetognakken.
DennedagendroAmalieogjegmedbussennordovertilNamsos,totimerpåE6hjemmefra.Jeghaddebestilttime,ogdetvar forsentåangreseg.
Desistemånedenehjemmepågutterommethaddejeglyttet tilArnulfØverlandsdikt«Dumåikkesove»hverenestekveld. Øverlandsordtraffmeghardt.Detvirketsomhansatteordpå detintensealvoretsomjegogsåkjentepå.Derforspiltejeglydklippetmedstemmenhansomogomigjen.Isittkampskriftog sinadvarselfra1936skrevØverlanddirektetildesomlevdei åreneførandreverdenskrig.Hanbademomåværepåvaktmot fascismensomnåvoksteframiEuropa.
Dumåikkesittetrygtiditthjem
ogsi:Detersørgelig,stakkarsdem!
Dumåikketålesåinderligvel denurettsomikkerammerdigselv!
Jegropermedsistepustavminstemme: Duharikkelovtilågåderogglemme!
Før22.juli2011haddejegaldrihattsærligsansenfordikt.Jeg varensomliktedrøyhumorogsyntespoesivarjålete.Riktignokkunnejegforståatdiktvarvakre,ogkunneblifascinert avengodpoetsevnetilåskaperimogrytme.Likevelvardet førstetteråhaoverlevdterroratdiktblenoeveldigpersonlig formeg.IrosetogeneføltesdetsomenhelnasjonsangNordahl
