Issuu

FORORD

Mininteresseforfuglerkomflygendetilsynelatendefra ingensteds.Endagbarevardender,ogopphavetfremstolike mystisksomtrekkfuglenes,skjøntnaturfaglærerenpåstoat dekomfravinterferieiAfrika,oghanvisstevanligvishvahan snakketom.Dennelærerenvaretdobbeltmenneske.Påden enesidenenstrengognådeløsskolestyrersomhanketossinn, oftebokstaveligtalt,vedåhektespaserstokkenshåndtakom nakken,tilreprimanderpålærerværelsetfordemestbagatellmessigeforseelser,somsnøballkastingogslåsskamper.Så trådtedenandresidenframinaturfagtimene,sompåvåren alltidforegikkutendørs.Somensommerfuglkomhanutav sitttørrepuppeskall,ogdetdenmannenikkevissteomnaturenvarikkeverdtåvite.Enhversangstrofebleumiddelbart knyttettiletfuglenavn.Jegserikkebortfraatnoeavfascinasjonenminkomherfra.

Iflereårvardetfuglerdetdreidesegom,spesieltnoenhektiskevår-ogforsommeruker.Jegsnekretetbetydeligantall fuglekasser,ogklatretopptilethvertfuglerede,selvomdelåi brattefjellveggerellerhøyetrær,foråsepåeggene.Hvorfor? Jeganerikke,mendetvarnoefullendtogestetiskappellerendevedegg.Fornoenglirenslikfascinasjonoverisamlerensbesettelse,deterdesomreiserverdenrundtforå«krysse

av»flestmuligfugler.Jeghavnetaldrider.Iungdomsårene overtokandreinteresser,gradvisogumerkelig.Ilyseforsommerkvelderlokketandretingmerennfuglene.

Avogtil,nårjegvarhjemmeigjen,kunnejegtaenrunde ogkikkeovergamlefuglekasser,jeghuskethvordehang, menettersomårenegikkgadetaptfortidenstann,énetter én.Landskapetendretsegogså.Denpraktfullegamlegården påenhøydebakhusetliggerderfortsattmedstortvåningshus,kårbolig,låveogstabbur,mennåsomenøyavsvunnentidiethavavboligfeltersomspisersegutoverjorder ogbeitemarker.Ennystorveiskjærergjennomdetsomvar engerognøttelunder,oglevererpåsinveiavkjørslertilrekkehusenesomhartattjordetibesittelse.Resteravgamleveien, dengamlebygdeveiensomslyngetseggjennomlandskapet ogforbandtgårdenesammen,finnesherogder.Dengjorde isintidensvingrundthavnehagen,enoaseavlivogfugl, medhasselkrattogmajestetiskebjørketrær,endamfullav froskeeggomvåren,øyenstikkeresompatruljerteovervannflaten,ogenlitenbekkdervibygdeetlitemøllehjul.Dette kulturlandskapet,medsinebekker,dammerogsinmosaikk avbeitemark,skogteigerogåkre,vareteldoradobådefor barnogdyr.Bortebledet,altsammen,gradvisogumerkelig.

Deterblittfærrefugler,saminmorengangjegvarhjemme.

Alderenvarkommetlistende,ogmeddetogsågradvissvekkethørsel.Deterderfor,sajeg,duhørerdårligereogdablir detnødvendigvismindrefuglesangomvåren.Menmorinsisterte,detvarikkebarekvitringen.Detkomikkelengerstær istærkassaidenstorebjørka,ogdetvarmindrefuglåsepå fuglebrettet.Hvorvardetblittavdensvarthvitefluesnapperensomalltidhekketifuglekassenidenandrestorebjørkai hagen?Ogflaggermusene,somførsikksakketsegoverskum-

ringshimmelen,varborte,deòg.Jegtrøstethennemedatdet fortsattvarmyestærogfluesnappereiverden,ogsåiNorge, menhervarbjørkeskogen,jordene,villblomstene,kuene,ja, ogsåbekkeneborte.Meddemforsvantinsektene,ogmedde forsvantinsekteterne.

Dethaddegåttsågradvisatmorikkehaddetenktoverdet førhunendagsattpåtrammenivårsolaogminteshvordan dethaddevært.Forslikervi,viharenimponerendeevne tilåvenneosstildetnyeogglemmedetgamle.Nårsådette glemselensslørletnerikorteøyeblikk,oggirinnsynidetsom var,jadagripesviikkebareavennostalgisklengseletter barndommenstaptelandskap,menogsåavensorgoveralt levendesomerborte,ogkanskjeavenangstforhvordandet skalgåpådenneene,levendeplanetenidetstore,kaldeuniverset.

Dagenliknermorgendagenslikåretliknerfjoråret.Vårverdenerallikevelsværtforskjelligfraforrigeårhundresverden, somigjenerforskjelligfraårhundretførdet–menforskjellenpådisseforegåendehundreårenenoemindre.Forhvert hundreårbakoveritidkrymperforskjellene.Utviklingenmot nåtidharværteksponentiell.For200årsidenvarverden, altsåvårdelavverden,jordkloden,ganskelikslikdenvarfor 500årsiden.Detfantesbyer,veierogikkesårentfåmennesker,mendetvarfor200årsidendetheleskjøtfart,bådefolketallogbrukavnatur.Dettokossnoenmillioneravåråbli enmilliardmennesker,såbruktevidrøythundreårpååbli enmilliardtil,ogdenestehundreår,framtilidag,vokstevi fradrøyttotilåttemilliarder.Byenebleflereogstørre,veiene flere,lengreogbredere,landbruketlastadigmerarealunder segforåbrødføenvoksendebefolkning,etfåtallhusdyrog matplanterlabeslagpåstadigmeravjordasarealogressurser,stadigflereogstørrebåterfangetmerefisk,vifyrteoppet

øktforbrukavabsoluttaltvedbrukavfossilenergi,ogvåre avfallsprodukteravalleslagøkteogsåiatmosfære,landjord oghav.

Paralleltmedalledissekurvenesompekteoppover,pekte kurveneforarterognaturstadigbratterenedover.Dethar foregåttidetsomutgjøretgammaglimtilivetshistorie,allikevelhardetskjeddsågradvisietmenneskelivsperspektiv atviknaptregistrererdet.Denne endringsblindheten erkanskjebrafornoe,viertilpasningsdyktigeoglengterikkenødvendigvistilbaketildetsomharvært–skjøntavogtilgjør vidétogså,somnårvårbarndomshundremeterskoglegges underasfalten.Detmesteskjerallikevelubemerket,åreneog dageneliknerhverandre,ogselvdernaturenmåvike,glemmervirasktdetsomvar.Verdenblirfattigerepåarter,farger oglivforanøynenepåoss,menviregistrererdetknapt.

Viharomformetjordoverflate,atmosfæreoghavundeross ietnestenubegripeligomfangidissesiste200årene,menvier bareibeskjedengradistandtilåtadetteinnoveross.Satellittbilderbekrefterlikevelhvor,oghvorraskt,naturentaper terreng,spesieltvåtmarkerogregnskoger.Foreksempelatvi, bareiløpetavde30årenesatellittdataharværttilgjengelige, hardyrketellerbygdnedgodtover600000kvadratkilometermedvåtmarkeriformavelvesletter,1 ogatniprosentav dengjenværenderegnskogeniAmazonasforsvantbaremellom2001og2020,noesomiarealtilsvarerFrankrike.Siden viforalvorbegynteågjøreossgjeldendepåjorda,harentredelavverdensregnskogerforsvunnet,etarealtilsvarendedet dobbelteavheleUSA.2 Ogveiene,såallestedsnærværendeat viknaptreflektereroverderesdominansilandskapet,utgjør 6,5millionermil(1625gangerjordasomkrets)avtransportnettsomikkebareblokkererferdselenfordyreliv,meninnebærertrafikksomdrepermillioneravfuglerogdyr(ogaltfor

mangemennesker),støy,ogtilgangtilstadignyenaturområderderdetkanhugges,dreneresogbygges.3

Ingenharhattenbedreoversiktoverdisseendringeneenn fuglene.Enkeltearterserfaktiskmyeavklodenfranordtil sørgjennomsineårligetrekk,ogharkunnetbevitneden sammeutviklingenviharkunnettallfestevedhjelpavvåre satellitterdesiste30årene.Fugleneerselvetofferfordisse endringenesomspiseroppderesleveområder,ogdeblir færre.Itilleggtilågietinnblikkiendringenefradennordligstetildensørligsteutpostpåplaneten,erfugletrekketverdt sinegenhistorieisegselv.Hvordankandissevevrefjærballenepånoenfågramoverleveslikekontinentaleflygninger?

Oghvordanfinnerdefram?Nåerdetslettikkeallesomoverlever,faktiskblirdetstadigfærre,bådefordidetblirmindre natur,færrerasteplasser,fleremenneskerogendretklima. Verdengårmoten homogenisering påsåmangemåter,både nårdetgjelderkulturognatur.Nårdetgjelderdiversitet,kan visnakkeomen artsforflatning.Noenfågeneralistarter,som tilpassersegogdrarnytteavmenneskelignærvær,profitterer påbekostningavdetstoreantalletspesialtilpassedeartersom fårsinelevestederødelagt,ogikkeharnoenandrestederå flyttetil.Mengdenavfuglinærområdetkankanskjeopprettholdesavskjærer,kråker,duer,spurver,svarttrosterogkjøttmeiser,mendetblirallikevelikkedetsammesometvariert mangfoldavarter.Degamleogvariertenaturskogenebyttesutmedplantasjeskoger,etvariertlandbrukerstattesavet industrieltlandbrukmedsinemonokulturer,etallsidigmangfoldavblomsterplantererbyttetutmednoenfåmatplanter ogenhåndfullhusdyrdominerer.Hvisviveierverdenspattedyr,vilhusdyreneutgjøre60prosentavtotalvekten,ogselv bidrarvimed36prosent.Denresterendevektenavvillepattedyrkandesomvilregneut.Avverdensfuglerer70prosent

avindividenehønsogkyllinger,ogvektenavmenneskeskapte konstruksjoneroverstigerdensamledevektenavbiosfæren.4

Ingenvilnaturennoevondt.Viharbareutførtvårselvtildelteoppgaveå tadenibruk,gjøreden nyttig.Dethar værtetslagsmoralskimperativåleggejordenunderossog mangfoldiggjøreoss.Detvarimidlertidførstdagrådighetog økonomiskvekstblesattisystematdenstoreakselerasjonen begynte,menviharheletidenlevdmedselvbedragetomat detvarevignoknaturåtaav.Sidendetervisomharsørgetfordisseendringene,skalogsåmenneskerblitidsvitneri denneteksten.Detteerfiktivepersoner,mentildelsmedrollemodellerframinegenfamilie.Detgjelderforeksempelden ungeMarisomreiserogreflektererovertingenestilstandi verden–selvomopplevelseneogrefleksjonenehennesbygger påmineegne.Gradvisharvierkjenthvavihartaptogrisikereråtape,ogatdettebetyrnoefoross.Fraværavliv,lyd, fargerogmangfoldgjørikkebaretilværelsenfattigere,men underminererpåsiktvåregeneksistens.

Fuglenekanhjelpeossmedåforståomfangetavdette naturtapet.DaRachelCarsontidligpå1960-talletskrev boken Dentausevåren,ommiljøgifterseffekterpåøkosystemerogfuglelivet,vardetentittelegnettilåvekkeoss,forhva ermerskremmendeennentausvår?Myetakketværedenne bokableDDTogandremiljøgifterforbudt,menandretrusler harkommettil.Miljøgiftererfortsattetproblem,menitilleggharviforsyntossavstadigmernatur,ogklimaendringer gjørsegforalvorgjeldende.Verdensoverforbruksdag,den dageniåretdaviharforbruktklodensårskapasitetforfornybareressurser,kommeriovergangenmellomjuliogaugust. Daerkontoentom,ogrestenavåretlevervipådekningsløs kreditt,vistjelerfrakommendegenerasjoner.INorgekommerdennedagenimidtenavapril,oghaddeheleverdenlevd

somosssåhaddevitrengt3,5planeter.Uttakogforbruketav naturressurserstårfor55prosentavklimaendringeneog90 prosentavtaptmangfoldpåland.5

Verdensbestanderavvirveldyr,altsåfisk,amfibier,krypdyr,fuglerogpattedyr,haravtattmed73prosentigjennomsnittiløpetav40år.6 INorgeharbestandenefor9av10 trekkfugleravtattsiden1990,ogfornoenarterernedgangen dramatisk.Løvsangeren,gjerneregnetsomNorgesvanligste fugl,haravtattnøyaktiglikemyesomdetnevnteglobale gjennomsnittetforallearter,73prosent,mendetbarepå25 år.Hortulanen,dennegulspurvliknendeartensomengang varvanligoverdetmesteavØstlandet,blevedsistetelling bareregistrertvedtosyngendehanner.Åkerriksa,ogsåden engangforikkelengesidenvanligiåkerogeng,ernærmest utradert.Ogkrykkjene,hundretuseneravdem,somensnøstormpåvingerogenkakofoniavlyd,haretterlattensvart veggogtausvårifuglefjellet.

Endelarterhariløpetavfåtiårgåttfraåværevanlige tilkritisktruetogpårandenavutryddelseiNorge.Nåer naturennaturligdynamisk,artersvingeriantall,noenkommerognoengår,ogviharselvlagttilretteformangearter somharnyttgodtavvårtkulturlandskap.Deteraltsåikke nødvendigvismenneskelignærværsomerproblemet,heller ikkelandbrukisegselv,menatvileggerjordenunderossiet heltannetomfangogpåenheltannenmåteennfør.Kurvene fornestenaltrelaterttilmenneskeligaktivitetpekeroppover, mensnestenallepilerfornaturpekernedover.Detervanskeligåkalletalleneannetenndramatiske,selvomviogså hererofferforendringsblindhet.Vivetogsåstortsetthvorfordeblirborte:Vifjernerleveområderograstesteder,mange arterjaktesfortsatt,storesomsmå,ogklimaetgjørlivetsom trekkfuglstadigtøffere.Ogsåforsvinnermaten,mangestu-

dierviserogsåatdetblirfærreinsekter–avdesammegrunner.

Verdenharalltidværtetlunefulltsted,ogingenartersikret varigoppholdstillatelse.Iettidsperspektivpånoentusenår erdetingenåpenbar«før-tilstand»vikanhasomreferansepunktfornaturen.Planetenharværtigjennomstoreprøvelser ogutryddelsesepisoderfør,menhvergangharlivethanketseg innigjen.Detharimidlertidikkeværtdetsammelivet,ogi defemstoremasseutryddelsenesomdefossilesporkanvitne om,dødetroligmellom70og90prosentaveksisterendearter ut–ogdettokhundre-tuseneravårforetnyttlivhaddestabletsegpåbeinaogvingeneogfyltdeøkologiskenisjene.Det erderforenfattigtrøstatdetharværtillefør,bådenårdet gjelderklimaognaturtap.Ervisåpåveiinniensjettemasseutryddelse?Ikkeforeløpig,mennaturengårstadigiminus –ogdetskjerraskt.Vimåvekkesfraendringsblindheten,fra selvbedragetomenendeløsnatur,ogvimåheveblikketfra morgendagentiltidshorisonten.

Viønskeretgodtlevestedforegneetterkommereitallrike slektsledd,menbørogsåønskedetforetterkommereetter dekanskje5millionerartervidelerplanetenmed–hvorav 11000arteravfugl.Fordeternyttigåsedettefrafugleperspektivetimerennénbetydning.Vitrengerhjelptilåutvide horisontenitidogrom,ogfugletrekketgjennom200årvitner ometdramatisknaturtap.Alleredefor200årsidenhaddevi lagtmyeavplanetensmestproduktivearealundeross,huggetskogerogetterlattossknokkelhaugeravutryddededyr. Mangeavdemfugler.Deterførstdesiste200årenedenne utviklingenharakselerert,ogatdeområderviharforsyntoss heftigstaverfuglenesleveområder.Detålermye,fuglene,de ertrossaltdesisteoverlevendeavdinosaurenesslekt,harhatt eneventyrligsuksessogtattverdenibruk,menogsådemå

haleveområderogmat.Deerdessutentausevitnertilmennesketsovertakelseavnaturen.Noenmåtalefordem.

Ogselvommennesketerårsaken,såerviogsåtolkeren,vi kanobserveredetsomskjer,sørgeovertapet,ogønskeågjøre noemeddet.Derforharjegogsåflettetinnetmenneskeblikk frabakkenivågjennomtekstenogforsøksvispyntetteksten medskjønnlitteraturensfjær,foråsynliggjørebudskapetfra bokstaveligtaltenannenvinkel.Naturenkanikkeselvsørge overåbliborte,fuglenekanikketildelesegselvverdi,menvi bådekanogmåinnsehvavimister.

I–1825

Pilstorken

Den21.mai1822rusletdentyskeriksgrevenChristianLudwigvonBothmerrundtpåsinstoreeiendomvedslotteti landsbyenKlütziMecklenburgnordiTyskland.Slottetvar bygdnestenhundreårtidligere,ogvarbådegrevensoglandsbyensstorestolthet.Eiendommenoglandsbyenlåtrukket tilbakefraØstersjøenssørligestrender,ogdetflatelandskapetutmotsjøenvarfruktbart,medtallrikevåtmarksområdermellomjordlappene.Dagenvarfullavlivoglyd,tallrike sangfuglerholdtkonsertibuskerogtakrørskogerlangsvassdragene,enderogvadefuglerhaddekommettilbakeettervinterenogvarigangmedkurtiseoghekking.Detvarogsået yndetområdeforstorkenesomnyligvarkommettilbakeetter åhaværtbortehelevinteren.Ingenantehvordehaddevært, detvaretmysterium.Detvarmangeavdissestore,staselige fugleneiområdet,ogetavdeeiketrærnesomstoigjensomet minneomfordumseikeskogerhaddeetformidabeltkvistreir itoppen,derenstorksattogklapretmednebbet.Grevengikk oftesineturermedvåpenihånd,mendehvite,grasiøseog opphøydestorkenehaddenoevedsegsomgjordeatdestort settfikkgåifredderdedrevsinegenjaktpåfroskogsmågnagere.

Dennedagenfeltegrevenenstork,ogdetvistesegatdet ikkevarnoenvanligstork.Selvpålangavstandobserverte

jegerenenbesynderligsmalgjenstandpålangsgjennomden langehalsen,med30centimetersomstakkutunderbuken, ogomtrentlikelangtoverhodet.Detsåvitterligutsomenpil, menetsliktarkaiskjaktredskaphaddeikkeværtbenyttetpå detrakterpåetparhundreår,såvidthanvisste.Dastorken varskutt–dennegangforsistegang–vistedetsegatantakelsenvarrett,en80cmlangpilhaddeperforerthalsentilfuglen.Detvarheltubegripeligatdenhaddeoverlevd,detsamme mådenopprinneligejegerenhatenktetteretperfektskudd, førbyttetlettetogtokmedsegdenkostbarepilen.Menhvem varskytteren,oghvorhaddepilensinopprinnelse?Greven sendtestorken–medpil–tilutstopping,ogUniversiteteti Rostockblekonsultertforåvurderepilensopphav.Derble detfastslåttatdenstammetfraSentral-Afrika.Storkenhadde altsåikkebarepåmirakuløstvisoverlevdenpilpålangsgjennomhalsen,menogsåkryssetennestenubegripeligdistanse meddenstoreogtungepilen–førdenmøttesinskjebne pågrevenseiendom.7 Storkenfinnesfortsatt,utstoppet,med pilengjennomhalsen,ogdetharblittbetraktetsomselve eureka-øyeblikketdafugletrekketsmysteriumbleløst.Skjønt detsombleløstvarmysterietomhvorstorkenetilbraktevinteren.Hvorfor,ogikkeminst hvordan,storkenekunnegjennomføredettehasardiøselangdistansetrekkettogangerårlig, varfortsattetmysterium.Ogstorkenvarbareenavmange. Småogvevreerler,sangereogsvalerforsvantogsånårdagene blekorteogkjølige.Vardetmuligatdisseørsmåfjærballene ogsålautpåtilsvarendereiser?

I1822vardetfortsattskogområder,bekker,myrerogtjern mellomåkerflekkeneidetflate,nordligeTyskland,selvomde veldigeskogenesomengangfantesvarborteogstadigmer avdemyrlendteområdenebledrenertoglagtunderplogen. Mennesketvarpåframmarsj,allikevelvardetmesteavjor-

dasoverflatefortsatturørtnatur.PåsinferdfraAfrikahadde storkenfløyetoverendeløseødemarker.Smålandsbyerog noenstørrebyerkunneskimteslangtdernede,menkunsom øyerideturørte.Elverogbekkerslyngetseggjennomlandskapetikrokerogsvinger.Dehaddegodtidogfulgtedeløp somvartilrettelagtavnaturen.

Gjennomårtuseneravleiretvannløpenesediment,demmet oppsineegneløp,ogvannetfantnyeveier.Slikblekroksjøer,gjenglemteogavsnørteelvestrekninger,liggendeisolert, oggroddegradvistilmedvannplanter.Iforsenkningenesto vannspeiletsåhøytatdetblevåtmarker,ogvedinnløpettil innsjøerellerkystgrenetvannløpenesegutideltaermed lagunerogmudderbanker.Etparadisforstorkerogsåmange andre.RutenfraAfrikabødpåetvellavslikeområder,og overflodavmat.Endringenesomskjeddevarsmå,ubetydeligeogsågradviseatdeknaptbleregistrerthverkenavfugl ellerfolk,mendetiltokårforår.Fleremenneskertrengtemer areal,ogsmartehoderutvikletstadignyeoppfinnelserforå talandskapetibrukogoppfyllepåbudetogdrømmenomå temmenaturenogtadenibruk.

Igrevenstid,altsådagrevengasittbidragtilløsningenav trekkfuglenesgåte,haddeverdensfolketallnettoppnådden milliard(ogNorgeenmillion),ogdenindustriellerevolusjonenstannhjulhaddebegyntårotere.Herfraskullealtakselerereistadigøkendehastighet;folketallogforbrukbådeav arealogmateriellegoder.Detvargrunntiloptimismepåverdensvegne,altpekteoppoverogframovermotlengre,lysere ogbedreliv.Ogdetvarfortsattåpenbartatnaturenvartil foross,hvavardenellersgodtfor?Dettevaressenseniden rådendenaturteleologienmeddenstoresvenskenaturalist CarlvonLinnésomsinfremstetalsmann.Detvarikkebare enrett,menenpliktåleggenaturenundeross. Vass-sjuk jord

sommyrogvåtmarkvarverdiløsinntildetvardrenertogtilsådd,detvarbådeenpliktogrettåbekjempealtinaturen sominnebareninteressekonflikt.Ja,selvnaturvennenLinné beskrevenplanforhvordanSverigesulverkunneutryddes, oghanslivsgjerningvarmotivert,iallefalloffisielt,avåfinne nyttevekstertilfremmeavsvenskøkonomi.Dettok200år medkrympendenaturførvisåbehovetforåtenkenyttom vårselvtildelterollesomherskereoveraltliv,medenuinnskrenketretttilåbrukeogforbrukedennenaturentileget beste.

Reisene

Enkyststripemedstein,svaberg,holmerogvikerharkommet tilsynedernede,ogenflokkmedbrushanerslipperseggradvislittlaverenedmotland.Kanskjekjennerdepåenslags lettelseoveråhaunnagjorthavet,ogvisshetenomåhaoverlevdreisenfraAfrikaendaengang.Småjordlapperoggråhus blirsynlige,etparstederserdeklyngeravhusutmotsjøen, småbåtertrukketopppåstrendene,ogutenfordenstørste husklyngenliggerenseilskute.Ellerserdetlynghei,myr,elver, dammerogvann.DeserJærenslandskapogstrenderunder seg,ogsenkersegstadignærmerebakken,førdetarensving oglanderpåetfuktigereområdeomgittavhei.Detstårengrå ogglissenutløeher.Denrommerresteneavfjoråretsutslått derstarrogandreavmyrasplantererhøstetsomettilskudd tilinnmarkasvekster,foråbergehusdyrgjennomenlangvinter.Brushaneneenserikkeløa,ogslåttenforegåruansettetter atdeharfåttungenepåegnevinger,menmyrområdetrettved løautøverenspesielldragningpådisseheltspesiellevadefug-

lene,somharutvikletenparingslekogfjærprydsålangtsom detsømmersegpådetkarrigeSør-Vestlandet.Myraeråstedetfordenlokaleleikenderhanneneskalkonkurrereomå brusemeddenvakresteogmestprangendefjærkragen.Landskapeterkjentforfuglene,detserutslikdetgjordeifjor,og åretfør,ogslikdethargjortforgenerasjoneravbrushanerfør dem.Detharblittlittflerehusoglittstørrejorder,menellers eraltsomdetharværtihundrevisavbrushane-generasjoner. Ja,kanskjeietpartusenårellermer.Etåpentlandskapder klimaogmenneskerhaddeerstattetskogogvillnatur.Lenger tilbakeitidvardetetheltannetbildederhavetdekketdet mesteavlavlandet,ogførdetigjenrådetisen.Ingentingvarer evig,mendetvetikkebrushanene,deerframmeogdeterdet somteller.Ogdeharreistlangt.

DeharsittvinteroppholdvedAfrikaskyst.Gruppensom snartskalbegynnesittrituellespillpåmyravedutløa, sesongpendlertilSenegalogharhattgodedagerpådeøde sandstrendenelangskysten,medSenegal-elvasdeltaogvåtmarkeneDjoudjsombase.Senegal-elva,sombuktersegfra detafrikanskeinnlandetogmotsjøen,harsomsåmange kystnæreelvergjennomårtusenerbyggetoppetfruktbart område,medenmosaikkavulikevegetasjonstypersom omgirmyrer,tjern,dammeroglaguner.8 Mangeavdammeneharferskvannomvinteren,menblirtilbrakkvannnår fordampningentiltarisommervarmen.Devarmedammene syderavkrepsdyroginsekter.I1825liggerdetteområdet stortsettslikdethargjort«bestandig».Deterallikevelikke heltmennesketomt,noenmillengersørpåkystenliggeretav FrankrikeskolonialeankerfesteriVest-Afrika,St.Louis,der defuglenesommåttehaøyefordet,kansenedpåfundamentettilkatedralensomskalstrebemothimmelenframtil fullførelsentreårsenere.EndalittlengersørliggerDakarog

denvesleøyasomblekaltGoodReedavnederlenderne,før denbleomdøpttilGoreeavdenfranskekolonimakten.9

Inesten200århaddebrushanenekunnetsenedpåseilskuterifraktfarttilogfrafortetpåøya.Lastenvarslaver, detførsteportugisiskeslaveskipetforlotGoreei1526,ogi 1825erdetfortsattnær25årigjentilsisteslaveskipleggerut.Bådedennehandelenogandreutslagavmenneskelige lasteroglystererimidlertidirrelevantforfuglene.Detliggersmåbyerherogderlangskysten,deterbåterpåhavet ogåkerlapperspredtinnoverland,menidetstoreogheleer menneskenesmåfnuggideturørte.Dehardessutenhverken evneellerviljetilåtaoppkampenomlandmednaturen, medvåtmarkenehvormalariaogandresvøpergireneffektivbeskyttelsemotmenneskeligvirketrang.Allikevelinnebærerslaveskipeneoghandelsskipovergangentilennytidsom skalbindeverdensammen,ogbegynnelsenpåenæraavvekst katalysertavgrådighet.Dettekreverstadigstørreområderav våtmarker,medfruktbarjordomgjorttilbomullsplantasjer, karibiskregnskogomgjorttilsukkerrørplantasjer,ogetumetteligbehovforandreråvarer,samttømmertilstadignyeskip foråtransporterestadigmeravalt.Ogennåerdettebareisin spedeoppstart.Mennesketharriktignokspreddsegtilalle verdenshjørner,mendeterfortsatt«bare»enmilliardavoss ogvårtindividuelleforbrukerbeskjedent.Viharhellerikke begyntåbenyttefrukteneavmillioneravårsmøysommelige fotosyntese,iformavfossilenergi,tilåmaskineltleggeverdenundeross.Detmesteavlandjordasliggerfortsatturørt, mennoeerpågang.

BrushaneneerikkealeneiDjoudj.Herfinnesstorkerog over400andrearter,inkluderttalløsevadereogspurvefugler.Millioneravfjærkleddetilbringervinterenherellerraster herundertrekketpåveinordoveromvårenellersøroverom

høsten.Detharværtgodedagerforbrushanene,menpåsenvinterenkommeralltidentiltakendeurooverdemogså,og enmorgentardetilvingenemotnord.

EtterenukeflyrdeoverGibraltarstredet,ogtaravlangs nordvest,fortsattoverkystlinjen,langsSpaniassørvestkyst. Underliggerenklyngerødehustakoghvitemurbyggpåen avlangøy,hererenradmedvakttårnmotsjøenogdennå nestenferdigekatedralennordforbebyggelsen.Denharvært underkonstruksjonidrøythundreår,ogdeterfortsattnoen årigjentildenoffisieltåpnes–i1838.Detteerkatedralbyggernestidsalder,derkirkespirenestrekkerseghåpefulltmot himmelen.Mennesketerbundettiljorden,menhøytoverkirkespirenekandesefugleneiubesværetflukt,høstogvårofte somstoreflokker.Å,densomkunnefly!

SelvebyenCadízhareksistertherituseneravår,oghar endretsegsålangsomtatdenalltidkjennesigjensometlandemerkeavfuglenepåveiiretningavdeendeløsevåtmarkenevedutløpetGuadalquivir.Elvenstrekkersegsometblått båndlangtdernede,somfortsettervidereinnoverilandskapet,stedvisgjemtbaktrær,stedvisglitrendeisolskinnet. Langtinneilandetpassererdenenstørreansamlingrødetak, Sevilla,førdenforsvinnervideremotnordøst.Fugleneregistrereraltdettedernede,noeerlandemerkerpåveiennordover, myeerirrelevant,detdeserettererførstogfremstvåtmarker ogdeltaersomdettevedGuadalquivir–ogdevethvordeskal finnedem.

ElvedeltaetformerDoñanaheltsøriSpania,vestfor Gibraltar.Deteretområdesomsynesnærmestuendeligselv ifugleperspektiv,medelvebuktninger,dammer,laguner,myr ogvåtmark,ogbareenkeltesmååkerlapperoghusirandsonene.10 Detvrimleravliv,insekter,fisk,froskogikkeminst fuglerialleformerogfarger.Etrosateppebølgersegoveren

avlagunene,tuseneravflamingoer.Kommermannærnokvil etoverveldendeorkesteråpenbareseg,enkontinuerlighøyfrekventsummingiinsektvingerogtallrikesangeresomalle syngermedsittnebb.Sangfugleneersmå,grågrønneellergråbrune,oggjørliteutavsegvisuelt,mendetdemanglerifargeprakt,tardeigjenmedstemmeprakt.Deltaeteralltidfullt avliv,mangenordligegjestertilbringervinterenher,mendet mangedoblesiløpetavetparvårmåneder,nårhundretusener avtrekkfugleravalleslagharsinenødvendigespise-oghvilepauserher.Defråtseriinsekter,krepsdyrogbløtdyr,førde blirjagetvidereavenindretrangtilåsøkevideremotnord. Noenskaltilstrender,noentilfjellet,noentilskogogeng, noennordtilArktis,ogmangetildeltaer,våtmarkogmyr somerlokale,menmindrevarianteravDoñana.Allemedett mål–åleggeegg.

Brushaneneunnersegnoendagersrastepause,ogtreffer tallrikeartsfrendersomhartilbrakthelevinterenher.Imidten avaprilhardealleforlattdeltaet,motnordellernordvest.De somerpåveitilJærenleggerkursenviderenordoverlangs kystenavPortugal.Lisboapasseresiforsommernatten,men knaptetlyssynesdernedefrabyen.NestestopperVadehavet,etmudderområde,verdensstørste,somstrekkerseg nestenubruttoverenstrekningpå800kilometerlangsvestkystenavNederland,TysklandogtilnordforEsbjergiDanmark.11

Vedlavvannblottleggesendeløsearealermedsmåkryp: børstemark,muslingerogkrepsdyr.Enogannensmåfiskfinnesogså,etternølernesomikketidsnokoppdagetatdeble fangetidammenedatidevannettrakksegtilbake.Mange arter,ogsåbrushaner,hekkerher,mensandrehastervidere nordoverellerøstoveretternoendagersstoppimai,da viker,bukter,gressletterogsaltedammerkokeravliv.«Alle»

erher.Allefasongeravnebbkanfinnenoedeertilpasset for,frastorspovensommedsittlangeogkrummenebbkan hentekrypenedyptnedeimudderet,tilsandloensomsvinser rastløstomkringpåjaktetterinsekterogkjappetanglopper. Vadehavetertrekkfuglenessupermarked,iallefallvadefuglenesogandefuglenes.Imillionersamlesdehervåroghøst, noenpåveifraSibirskaldetundrakystertilAfrikassandstrender,elleromvendtomvåren,en nesten umuligferdsomallikevelermuligtakketværeVadehavetsgavmildematfat.

Tidligimaisvingersådenførstehåndfullbrushanerinn overjærstrendene,tarenekstrasvingoglanderpåmyra.Kanskjekjennerogsådeenindrejubelnårdeskueroverstrandvoller,innsjøer,myrogeng.Deterkjentlandskap,medstørre vannutevedkystenogmørkedammerinneitorvmyrene. Noenavdammeneerblitttilvedattorverskåretuttilbrensel,ogutenforetlavthusståretmenneskeidentidligemorgensola,skyggerforøyneneogkikkeropppåflokkeneav vadere.Herognoefåandrestederliggersmålapperavmenneskeligtilstedeværelseidetødelandskapet,mendetmeste liggerslikdethargjortsålengederesartharværther.

Lerkeneankommangeukeriforveien,ogharopplevd vårensogvinterenskampgjennomdageravsluddogvind,avløstavsolvarmedager,somigjenharmåttetvikeforgrådager medsurnordavind.LerkeneankommerfraSpania,noenfra PortugalellerFrankrike,menlengselenmotnordmelderseg hosdemallealleredeifebruar,ogenmild,regnfullmorgen førstimaiankommerogsåstorspovene.Detartorunderover dekjentemyreneogstrandengene,førdeslårsegnedsammenmedenstørreflokkmyrsniper.Reisenharværtkortfor bådespoverogsniper,deharbarekryssetNordsjøen,noen harværtenturinnommuddersletteneutenforNederlandog Tyskland,menmangeharbaretattstraketurenovertilNorge

direktefraEngland.Snartliggerstorspoveneogrugerpå sinefirepæreformedeegg,blekgrønnemedirregulæremørkebrunekrusedullerogflekker.Deliknereggenetilsåmangeav kystensfugler,oger,somalleegg,devakresteiverden.Myrsnipenedrøyerlitt,menisluttenavmailiggerogsådepåsine fireegg,devakresteavalle–somskalblimyrsnipeunger,som kjentdevakresteavalleunger.

StorspoveneharhattvåtmarkeneinordøstreEnglandtil rådighetgjennomvinteren.Detteeraristokratenblantvadefuglene,selvomdentilhørersnipefamilien,somgjerneermer smålåtnefugler.Medetvingespennpåoppmotenmeterer denEuropasstørstevader,ogmedsittheltkarakteristiske, langebuedenebberdenikketilåtafeilav.Deterhellerikke sangen:høye,bølgendefløytetoner.Somallefuglelyderumuligåyterettferdighetgjennombeskrivelse,menumiskjennelig somfuglenselv.

DetflatelandskapetnordøstforLondon,Birmingham, LeedsogManchester,utmotkysten,beståravelverogbekkersommeandrererogsprersegsomvifterutividstrakte myrer,våtmarkerogsmåtjernavavstengtekroksjøerfra gamleelveløp.Myeavskogeneerborte,ogpåtørrereland liggersmålandsbyeromgittavsineåkerlapperogmedetårenettavsnirkletekjerreveiersomforbinderdebebygdeområder.Ellerserdetstoreheiområderogutmotkystenlaguner ogdammer.SometblåttøyeihjertetavdissevåtmarkeneliggerWhittleseaMere,enavdestørsteinnsjøeneiEngland.12 Dengrunnesjøeneromkransetavsivbelter,ogkokeravliv; insekter,fiskogfugl.Hererplassnokogmatnoktilalle.De norskestorspoveneholdersegtildetteområdet,TheFens,et vidstraktvåtmarksområdeiYorkshirederelvenOuseoget nettverkavmindreelvergjennomtuseneravårharsørgetfor etpåfyllavleireogjord.Myeavdetteblirmedutibukten

Fugleperspektivet

INNHOLD

IV–Tidsvitnet

V–Eggetogfjæren

FORORD

I–1825

Pilstorken

Reisene