i rommet, eller var virkelig Amina omgitt av et uforklarlig lysskjær? Noen hadde sagt at en slik glans også hadde fulgt Abdullah i tiden før barnet ble unnfanget. Amina rakte ham den nyfødte gutten og sa: – En stemme har talt til meg. Det er den som har gitt meg styrke til å bære fram barnet etter at Abdullah døde. Stemmen sa: «Du bærer dette samfunnets herre. Når han blir født, skal du si: Jeg stiller ham under Den enes beskyttelse mot det onde. Og du skal kalle ham Muhammed.» Abdul-Muttalib gransket sønnesønnen og la merke til at han hadde et merke på skulderen akkurat der treet hadde vokst ut i drømmen. Han tygde på navnet: Muhammed – den høylovede. Hvis spåmannen hadde rett og drømmen viste seg å være sann, passet navnet godt. Abdul-Muttalib tok barnet med seg til Kaba og gikk syv ganger rundt helligdommen med barnet i armene før han kysset den hellige, svarte steinen som var murt inn i Kabas østre hjørne. Deretter satte han fra seg sandalene utenfor inngangsdøren og gikk inn. Det var dunkelt i den lille salen, og gulvet som var dekket av marmorplater, kjentes kjølig mot de bare føttene hans. Abdul-Muttalib stanset ved statuen av måneguden Hubal, den mektigste av de 360 gudene som ble dyrket i Kaba. Han holdt fram barnet og takket Allah for at han hadde skjenket ham en velskapt sønnesønn.
En profet blir født
TIL TRYKK MUHAMMED MATERIE.indd 15
15
21.08.12 10.32