Page 1


Til mine tre vitebegjĂŚrlige barn, Malina, Elena og Andreas.

 


Illustrert av Eivind Gulliksen Oversatt av Nina Aspen, MNO


INNHOLD

Hvordan ble verden til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange stjerner fins det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor langt er det til verdens ende?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fins det romvesener? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er det raskeste som fins?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan ble jorden til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er solen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er det største som fins?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er det minste som fins?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye veier jorden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor kan man se månen om dagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor oppstår jordskjelv og vulkanutbrudd? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor fins det fjell?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mye vann fins det i havet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kommer alt vannet fra?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan oppstår været?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er himmelen blå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er alle steder på jorden oppdaget?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan jorden gå under?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vil skje hvis alle mennesker plutselig dør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan man se av jorden fra verdensrommet? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kommer livet fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem var verdens første menneske?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange mennesker fins det i verden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor døde dinosaurene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva mange dyr fins det i verden?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kom først: høna eller egget? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kommer hunden fra?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er verdens største dyr? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er verdens farligste dyr? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor må vi sove?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor snakker ikke menneskene samme språk? . . . . . . . . . . . . . . .

10 13 15 18 22 24 27 30 32 34 36 38 42 44 46 48 50 52 55 58 61 64 67 70 73 76 78 80 82 85 87 89


Hvorfor er det krig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Hvorfor er noen mennesker fattige?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Er global oppvarming farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hvorfor skal vi dø? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Hva skjer når vi dør?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Hvor rikt er verdens rikeste menneske? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hvordan blir man rik?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Hvordan blir man berømt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Hva er verdens høyeste tall?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Hva er den største oppfinnelsen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kommer roboter til å overta verden?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Går det an å lage en tidsmaskin? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Hva er tid?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Hvordan kan jeg vite at alt sammen ikke bare er en drøm? . . . . . . . . . 125 Er livet mitt skjebnebestemt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Fins det spøkelser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Fins Gud?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Hva er meningen med livet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137


Om boken: Som mangeårig journalist og forfatter har jeg fordypet meg i stort sett samtlige av denne bokens emner opp gjennom årene. Mesteparten av det som står her, kommer derfor fra egen tidligere research, men tall og andre faktaopplysninger er naturlig­vis dobbeltsjekket. Jeg har i hovedsak brukt en vitenskapelig synsvinkel. Skulle det oppstå feil eller misforståelser, står de naturligvis for egen regning. Spørsmål eller kommentarer kan sendes til: lhaagaard@hotmail.com


FORORD Du har helt sikkert opplevd det. Du sitter og spiser kveldsmat sammen med familien din, og plutselig stiller du et skikkelig godt spørsmål som du har gått og grublet på lenge. For eksempel: Hvor mye veier egentlig jorden? Hvor mange dyr fins det i verden? Hvorfor skal vi dø? Helt vanlige spørsmål altså, som enhver jente og gutt tenker på. Og hva skjer da? I ni av ti tilfeller kommer sikkert faren eller moren din med noe sludder og vås. Eller en bemerkning om at det der orker de rett og slett ikke å svare på akkurat nå. I denne boken får du svarene på 50 av de største og mest opplagte spørsmålene. Det fins nemlig ærlige svar, uten omveier. Du får vite hva man vet, og svarene blir gitt på en spennende og underholdende måte. Vi begynner langt ute i verdensrommet. Hvordan begynte det hele? Hvor stort er universet, og hvor mange stjerner fins det? Så lander vi på jorden. Hvor kommer jorden og alt vannet i havene fra? Hvorfor fins det fjell, og hvordan begynte livet? Så fortsetter vi med dyr og mennesker, til vi kommer helt inn i fantasiene dine: Hvordan blir jeg rik og berømt? Hvordan kan jeg vite at alt sammen ikke bare er en drøm? Fins det spøkelser? Visste du at det ikke fantes tid før verden ble skapt? Visste du at hvis alle mennesker i verden holdt hverandre i hånden, ville vi kunne nå rundt jorden 182 ganger? Eller at det fins mennesker som på en måte er døde, men som etterpå har våknet og fortalt om sine opplevelser rett før de døde? Velkommen til en jordomseiling som endelig kan tilfredsstille din nysgjerrighet. Alt er nydelig illustrert av Eivind Gulliksen.  


HVORDAN BLE VERDEN TIL? Ifølge Bibelen skapte Gud verden på seks dager, og det siste han gjorde, var å skape mennesket. Det trenger man ikke å tro på. For i dag vet vi at det tok flere millioner år for jorden å bli skapt. Så tok det mye mer enn fire milliarder år før mennesket kom. Det betyr ikke at Gud ikke skapte verden. Men det betyr heller ikke at Gud skapte verden. For det er ingen som helt vet hvordan verden ble til, om det var en ren naturkraft eller om det sto guddommelige krefter bak. Til gjengjeld kan forskere komme veldig tett på selve skapelsesøyeblikket. De kan komme så tett på at vi nærmer oss det øyeblikket da alt begynte. I dag er man nesten helt sikker på at universet begynte for 13,8 milliarder år siden, med den kraftigste eksplosjonen man kan forestille seg. Den kalles Big Bang. Denne ideen oppsto først og fremst fordi man fant ut at universet hele tiden utvider seg. I 1927 fant en belgisk vitenskapsmann og prest ut at universet hadde startet på ett enkelt punkt, der alt var presset sammen. For hvis man spoler baklengs gjennom universets historie, må det jo hele tiden bli mindre og mindre – helt til det ikke er noe igjen. Sånn tenkte presten, som het Georges Lemaître. I 1964 kom to amerikanere tettere på Big Bang da de satt og lyttet til noen merkelige lyder som kom ut av et stort radioteleskop som var rettet mot universet. De undersøkte det nærmere, og fant ut at det var mikrobølger, som kommer fra alle retninger i universet. Mikrobølger er et slags usynlig lys, og ved å måle bølgene kunne de regne ut at det er det eldste lyset i verden. Det stammer nemlig fra 380 000 år etter Big Bang. Altså fra da universet var en nyfødt baby.

10


11


I dag vet vi at universet ikke kunne sende ut lys før den tid. Det var så varmt at lyset ikke kunne slippe ut av den varme «suppen» som universet besto av. I Sveits har man bygget en 27 kilometer lang maskin som kalles partikkelakselerator. Med den kan tusenvis av forskere fra hele verden utføre vanvittige (og veldig dyre) eksperimenter som etterligner hvordan byggesteinene i stoff – atomer altså – oppfører seg når de blir varmet opp til over én billion grader. Det er mer enn 1000 milliarder grader. Da kan man se at atomenes minste deler revner som egg og begynner å flyte fritt omkring. Sånn må universet ha sett ut da det var mindre enn et hønseegg og mindre enn en milliarddel sekund gammelt. Alle atomer i universet var oppløst og most sammen til en veldig varm og tung grøt som nesten ikke tok noen plass. Hvordan universet så ut før det – da det var enda mindre, enda varmere og enda tettere – kan man bare gjette på. Og man kan som sagt ikke utelukke at en gud satte det hele i gang. Mange vitenskapsfolk mener at universet kunne ha oppstått uten en gud. Mange vitenskapsfolk mener at noe kan oppstå fra ingenting – eller fra evigheten, sånn helt tilfeldig. Andre mener at universet alltid har vært her, bare i en annen form. Andre igjen mener at universet oppsto av et annet univers eller massevis av andre universer som vi ikke kan se og heller aldri kommer til å kunne se. Når vi vender tilbake til da det hele begynte, når vi grensen for hva vi kan vite.

Bonusinfo Det er meningsløst å spørre hva som fantes før universet oppsto. For med Big Bang begynte også tiden. Før Big Bang var det med andre ord ingen tid. Kun evighet. Det er fordi rom og tid hører sammen. Hvis det ikke er rom, er det ingen tid.

12


HVOR MANGE STJERNER FINS DET? For noen år siden regnet australske astronomer seg frem til at det fins 70 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Det er det samme som 70 trilliarder eller 70 000 millioner millioner millioner stjerner. For å forstå hvor mange stjerner det er, kan man sammenligne med sandkorn på en strand. Ganske alminnelige små sandkorn er omtrent 0,5 millimeter store. Det betyr at det kan være cirka åtte milliarder sandkorn i en kasse som er én meter bred, én meter lang og én meter høy. Det er ikke særlig mye sand. Men hva med alle sandkornene på alle verdens strender? Hvis man sier at det fins 400 000 kilometer med sandstrand i verden, og at hver strand har en dybde på ti meter og en bredde på 100 meter, blir det ufattelig mange sandkorn. Men det er faktisk nesten 20 ganger så mange stjerner som det er sandkorn på alle jordens strender til sammen. Sannheten er bare at det i virkeligheten er mange, mange flere stjerner der ute. De 70 trilliarder stjernene er for det første bare gjetning. For det andre forteller tallet bare om de stjernene som man mener

13


befinner seg i den delen av universet som vi kan se. Enorme områder av universet er helt usynlige for selv de største teleskoper. Det er fordi lyset fra stjerner og galakser der ute ikke har hatt nok tid til å reise hele veien ned til jorden. De er altfor langt borte. Noen mener at det i hele universet kan være 100 kvadrilliarder stjerner – et 1-tall etterfulgt av 29 nuller. Det er likevel bare gjetning. For kanskje er det uendelig mange. Antallet stjerner blir enda mer fantastisk når man tenker på hvor stor en stjerne er. Vår egen sol er en ganske alminnelig stjerne. Den er verken spesielt stor eller spesielt liten. Men solen er over én million ganger større enn jorden og veier mer enn 300 000 ganger så mye. Så det fins noen virkelig store sandkorn der ute.

Bonusinfo Solen, jorden og de sju andre planetene i solsystemet ligger i Melkeveien. Det er en slags kjempesky som består av milliarder av stjerner og enda flere planeter som sakte roterer rundt seg selv. Man kaller det en galakse. Ingen vet nøyaktig hvor mange stjerner det er i Melkeveien. Noen sier over 100 milliarder. Andre sier at det er mellom 200 og 400 milliarder. I universet er det enda flere galakser enn det er stjerner i Melkeveien. Noen av galaksene er enda større enn Melkeveien og har 1000 milliarder eller flere stjerner i seg.

14

Profile for Cappelen Damm AS

Lars Henrik Aagaard Hvor langt er det til verdens ende?  

I denne boken får du svarene på 50 av de største og mest opplagte spørsmålene i livet. Det fins nemlig ærlige svar, uten omveier. Du får vit...

Lars Henrik Aagaard Hvor langt er det til verdens ende?  

I denne boken får du svarene på 50 av de største og mest opplagte spørsmålene i livet. Det fins nemlig ærlige svar, uten omveier. Du får vit...