«Scenenerenannen,mendeterdetsamme stykketogtilogmedsammeaktør, hard,ubøyelig,utenskrupler…»
AiméCésaire, Omkolonialismen
«Ikkedenklarelyden,bare detgjenstridigeekkoet ialllydsombetyrfarvel,farvel.»
LouiseGlück, Villiris
Jegfinnesher
midtidetteforsøket
pååforklare,forsvareogforhandle,
finnesjeg ogjegvilbaresienting: rasismeerran
DeterattenårsidenjegkomtilNorgesomsyvåring.Iløpet avdisseåreneharjeggåttfraåværeenjentesomikkevissteå verdsette,likeellerforståverkensnø,ostellernorsktilåblien ungkvinnesomgjørdet.
Jegharikkedefinertmegsomnorskialledisseårene.
Idagsierjegikkebareatjegernorsk-somalier–jegblir ordentliggladogstolthvergangjegsierdet.Jegleverdagligut endobbelidentitetdefinertavmegselv,formegselv.Medalt detinnebæreraverfaring,innsiktogrikdom.
Jegkjennerikkelengerbehovforåbevisehvajegkan,ellerhvem jegerforandre.Jegkjennerikkelengerbehovforåopplyseog forklarehvorforjegogminrøstharverdi,oghvorforjegbør slippeåmåtteforsvareminegentilstedeværelseogeksistens.
Jegerenung,svartkvinne,jegernorsk-somalier,ogjegersynligmuslim.Jegerensomviltaplassogsomønskeråbruke sinstemme.Ensomvilværemedpåådefinereikkebareegen hverdag,mensamfunnethunleveri.
Detersærligendelavmegsomgjennomgåendeharvekketalt fraavskytilfascinasjon;minhudfarge.Dennebokenhandler omdet.Denhandleromannerledesgjøring,diskriminering, fetisjering,objektiviseringogeksotifisering.
Ideenbakbokenkomi2017fraenvenninnesombamegskrive omderasistiskeopplevelsenesomkomsomfølgeavatjeg bidrotildetoffentligeordskiftet.Jegvardaennittenårgammeldebattantsomgikkmedvoldsalarmsomfølgeavhetsog
sjikane.Venninnenminbamegskriveformegselv,ogsaat skrivingenkunnehjelpemegmedåprosessereubehaget.
Sidendaharjegkortskrevetognotert.Mendetvarikkefør idesember2022atjegpåordentligklarteågåinniminegen materie.
Ordenekomovermegdajegikkelengervaropptattavåforklareogbeviserasismenseksistens.
Ordenekomovermegientidhvorjegikkelengerfølteatjeg måttedokumentereogformidlemineegneerfaringerpåen spesifikkmåte,atjegmåttevisetildato,sted,vitnerellerannen relevantinformasjon.
Ordenekomovermegførstdajegnåddeetstedhvorjegiskrift ogerindringikkeforsøkteåforsvaremineegneerfaringer,slik jegopprinneligtroddejegmåttegjøre.
Ordenekomovermegdajegforstoatjegkanskriveomdetjeg stadigutsettesforutenatdetreduserermegtilkunåværeet offer.
Ordenekomovermegdajegforstoatjegtroligaldrivillebli modennok,kunnskapsriknok,litterærtgodnokellerpsykisk sterknoktilåskrivedenneboken.
Ordenekomovermegientiddajegvaralvorligsyk.
Somfølgeavrasisme.
Jegerfarerdetåværepåmottakerendenavrasismesomen posisjonellertilstandsombådestrekkerseginnoverogutover, samtidig.Jegermottakerogvitne.Deterjeg,ikkedensom harplassertmegidetrommet,somharansvarforaltsomkan kommeavansvarliggjøringellervideredokumentering.
Jegmeneratrasismesomfenomenerintensiveringavmenneskeligensomhet.Forhverepisodeglirjegmerogmerfra verden,ogframegselv.
Jegmeneratrasismesomfenomenførermedsegaltomsluttendefremmedgjøring.Nårnoenpekerpåminhudfarge,blir jeginnestengtder.
Etteråhaværtårevisimottakerendenharjegkommettilat posisjonenavsenderplasserersegselvinårhenbevissteller ubevisstsierellergjørnoerasistisk,erenmaktposisjon.Jeg meneratavsendersmaktutøvelsefårtretingtilåskjesamtidig:
a)mottakerblirsattpåplass,
b)mottakerranesfordetsomfantesihennesliv,hverdageller væremåteførmaktutøvelsenfantsted,
c)mottakerblirlåsttilubehaget.
Enrasistiskhendelseerisegselvderforbådeenpåminnelseog entrussel;etranderdetsomermitt,blirstjålet,samtidigsom jegblirfengslet.
Åtalehøytomrasismeoppleverjegtiltidersomenformfor vold,dauavhengigavhvorjegerilivetogmingenerellehelsetilstand.Jegoppleverdetvoldsomtpågrunnavkravenesom følgeromhvordanenslik anklage skalvære.Ordetanklageer feil,likevelerdetdetteordetsombrukesomrasismesaker.Det eretordsomgårutifraatrasismeikkeeksisterer.Oghvisvii detheletattskalhaensamtaleomdet,erdetnoevimådiskutereossfremtil.
Åtalehøytomrasismeplasserermegienforhandlingsprosesssomforlangeratjegyteromsorgsarbeid.Detteeretarbeid hvorjegiførsterekkemåforsikreogivaretaalleandres følelser.Førjegidetheletattkantaleomurettbegåttmotmin person,måjegbeviseaturettharfunnetsted,ogdokumentasjonsbyrdenhvilerpåmeg.Jegharderetterikkebareansvar foråformidleminegenvirkelighetsforståelseog-oppfatning påmestsannferdigevis–jegmåogsåunngååleggeuforholdsmessigmyeskyldogansvarpådenandre.Jegmeneratdet skallitetilførjegbliranklagetforåleggeuforholdsmessigmye skyldogansvarpåandre.
Skaljegtaleomrasisme,måjegpåforhåndtenkeoverhvilke ordogbegreperjegbruker.Jegmåtenkepååha riktig kroppsspråkogtoneleie,tenkepåtidspunktogsetting,publikumog stemning.Øvelsen–åpratehøytomrasismenjegblirutsatt for,forlangeratjeggårutavmegselv.Jegvetikkeenannen måteåbeskrivedetpå.
Førstnårjegerutenformegselv,kanjegroligogpedagogisksi: detteskjeddemeg.Etteråhaerfartdetteiårevis,ogsettandre gjøredetsamme,fremstårkravetomobjektivsaksfremstilling
som samtalens allerhøyestemål.Fordeterdetrasismeerfor deallerflesteilandetvårt:ensamtale.
Ogmensjegtaler,måjeghaetkroppsspråksomeråpentog vennliginnstilt,etkroppsspråksomsieratjegselvfølgeligvil diskuteremineegneopplevelserslikatjegkanbeviseatmitt vitnesbyrderlegitimtogavverdi.Detteerikkebareenoppskriftjegharregistrert,menogsåinternalisert.Jeghargjortdet såmangegangeratjegikkelengerbehøveråblunke.
Islikesamtalermenerjegatintensjon,somisegselverrelevantåsepåsosialt,moralskogjuridisk,endermedåblien samtalestopperfordiavsendersintensjonblirbrukttilåminimaliserehensskyldogansvar,samtgienpekepinnpåhens etiskeogmoralskekompass.Jegmeneratfokusetpåintensjonertettknyttettilideerogforestillingeromrasistensom enkalkulert,ondsinnetpersonsomstøtterogfremmerrasehygieneoghierarkibasertpåhudfarge.Deterdettejegserfolk bliopptattavåtaavstandfra,selvnårdengittesituasjonen pekermeriretningavuvitenhet,fordommerellerandreubevissteforestillinger,ubetenksomhetellerklumseteatferd.Behovetforavstandtakingkommeravetønskeomådistansere segfradetenkeltemenererensosialdødsdom.Denneforståelsenavrasismekvelerallmulighetforreellsamtaleogfelles forståelsemellomavsenderogmottaker,individogsamfunn. Resultateteratmittogandresvitnesbyrdsjeldentfårplasseller blirtattpåalvor.
Fokusetpåintensjongjøratjegmåsvareforspørsmåljegikke harstilt,samtidigsomjegmåforholdemegtilatavsendergir informasjonjegikkeharbedtom,sompersonligeverdier,par-
titilhørighet,hvemsomerhensvenner,familieogsåvidere. Mendeterikkebareavsendersomplasserersegselvisentrum ietterkantavenrasistiskhendelse–storsamfunnetplasserer henogsåder.Somsamfunngirviunødvendigmyeplasstilavsendersfølelserogopplevelser,fortidogfremtid.Detenorme fokusetpåavsendersperson,ogmuligeintensjon,viskerut erfaringer,perspektiver,meningerogfølelsersomkommerav detåværepåmottakerendenavrasisme.Ogasymmetrien knyttettilhvemoghvilkevitnesbyrdsomviesplass,forsterker ensomhetenogfremmedgjøringensomoppståriminkropp ogandreskroppersomfølgeavdetopprinneligeubehaget.
Nårjegsieraltdettehøyt,fårjeghøreatenskallatvilen kommefolktilgode,ogatviskalønskehverandrevelogalltid forsøkeåtolkehverandremedgodvilje.Jegerikkebareenigi det–jegstrekkermeglangtforåstøttedesammeidealene.Når detgjelderprivateelleroffentligesamtaleromrasismestusser jegbareoverhvorformottakersjeldentfårsammebehandling somavsender–hvorforgodviljeogønskeomåforståbareser uttilåværeforbeholdtenavtoparter.
Jegharkommettilåforståatbelastningenavrasismeformeg ertredelt:
a)denrasistiskeytringen,handlingenellersituasjoneniseg selv,
b)minreaksjonellermangelenpåden,
c)hvarasismeovertidfårmegtilåtenkeommegselv,hvordan detpåvirkerminhelseoghemmerubekymretlivsutfoldelse.
Belastningensomfølgerava)varierer.Omjegkategorisereren hendelsesombelastende,variererogså.Detvarierermedmin generellehelsetilstand,omjegertilfredsmedlivetførhendelsen,ogomjegharforfatterToniMorrisonsordlangtfremme ihodet– Thefunction,theveryseriousfunctionofracismisdistraction.Itkeepsyoufromdoingyourwork.
Belastningenavb)derimot,eralltidetfaktum.Jegklandrer megselvhvisjegsanoeidengittesituasjonen.Detgjørjegogså hvisjegikkesanoe.Detteerdenklassiske«damnedifyoudo, damnedifyoudon’t», bareatdeterjegsomfordømmermeg selv.Jegpiskermegselviettertid,formåtenjegreagertepå,for måtenjegikkereagertepå,forhvajegsa,forhvajegikkesa. Jegpiskermegselvfordetjegikkekankontrollere.Jeggjørdet fordijegerdenenestejegkankontrollere.
Deterførstetteråhaopplevdenårrekkemedrasistiskeangrep idetvirkeligelivogisosialemedieratjegharforståtthvorbelastendepunktc)er.Dettegjeldernemligikkeøyeblikketeller denaktuelletidsperiodenssmerteellerbegrensning,mendet
somkommerovertid,imitttilfelleoverår.Formegvirker detsomtraumerespons,menogsomenformforinternalisert rasisme.Ogfordijegtidligereikkeharhattetspråkforeller forståtthvarasismegjørmedmeg,fordijegikkeharfåttprosesserthendelseneellerforståttatforfalletkanskjeovertid,har jeghavnetiensituasjonhvordenenerasistiskeytringeneller handlingenaktivererandresomkomførdenne.
ProfessorAlvinPoussaintharbeskrevetdenkumulativevirkningenavmikroaggresjoner–hverdagsrasisme–som«death byathousandnicks».Detsomkanvirkeliteogubetydelig,kan bliinngroddfiberavensvesen,ogfåkroppentilåleveien konstanttilstandavårvåkenhet.
Jeghuskeratduvaråtteårgammel.Atduhaddeværtnesten ettåriNorge
nårjegsertilbake,huskerjegdenbarnligeforvirringensom omdetvarigår
jeghuskerdeansattesombagutteneomågiseg
huskerbringebærsyltetøyetdurasktblegladi–denurørte brødskivaduhaddeforandeg
jeghuskerellerglemmerikkeordet neger
huskeratguttenelomensdeigjenogigjensangordet.De fnisteogutstrålteenverdenavuskyldidetdepektemotdeg
dusattforanbordet,forandenurørtebrødskiva,ogdusådem springeiringoghørtedemle,høyereoghøyere jeghuskeratingenavdeansattesomtrøstetdeg,villegjenta ordetellersvarenårduspurte hvabetyr
Dahansluttetåsyngeogle neger,neger,neger hverganghanså deg, begyntehanåstirre.
Dugåriandreklasse.
Deandreguttenesluttetåfnise,leogpekedegutmedsmå fingredahansluttet.
Språkløssitterduenskoledagpågulvetmeddinenestevenninne.DerelekermedetrosaoglyseblåttPlaymobil-dukkehus somkanlukkessomenlitenkoffert.
Duersåoppsluktavminiatyrlivetduharforandegatduikke leggermerketilathankommerogsettersegvedsidenavdeg.
Dinpratsommevenninneblirstille.
Duserpåham,sermåtenhanstirrerpådegpå,ognoe rørersegideg.
Venninnendinsiernavnethans,menhanenserikkedet.Han fortsetteråstirrepådeg.
Ihansbruneøynekandusedegselv,seathanserpådegsom omdelerellerheledegeretunder.
Venninnendingjentarnavnethans–jegkanennåhørehenne –mendettarnoensekunderførhankommertilbaketilseg selv,somomhanegentligikkeharværtder.
Duseratblikkethansforandrersegimellomrommetdettar hamåfjernedetfradegogfestedetpådinvenninne.
Utenåsietord,reiserhansegoggår.
Venninnendinsukkertungt.
Hunsieratduikkemåbrydegomham,athunikkeliker måtenhanbehandlerdegpå.
Dulageringenlyd.
Duserigjenpådukkehuset,somharforandretseg,førduser oppogoppdageratbakdinvenninne,imotsattendeavrommet,sitterhanmeddenenehåndenunderhakenog stirrerpådeg.
TolvårseneremøterduhampåbyeniTromsø.Duogvennene dineerpåveitiletutested.Hanogenannen,beggefraBodø, stopperforåspørreomduhuskerdem.
DereståriTorggata,vedhjørnettilBurgerKing.
Nårduserhamiøynene,serdubarnetsomimånedsvisterrorisertedeg.
Barnetsomledetandre.
Barnetsomvardenførstetilågidegenfølelseavåblistudert.
Dusmilerogsvareratduselvfølgelighuskerdem.
Duvilikkeødeleggekveldentilvennenedine,sådukorrigererhamikkenårhanoppførersegsomomdereharværtgode venner.
Duserhamoppognedslikhanserdegoppogned.
Deterlengesiden.Vivarbarn,tenkerdu.
«Æsj.Hvorhardudetfra?»
DuharværtnimånederiNorge,oggåralleredepådinandre skole.
Dufårkommentarerpåmatenduharmedhjemmefra.
Duforstårikkealtsomblirsagtomdegellerommatensom morendinharlaget,menduforståransiktsuttrykkene,latteren oglydenesomdeandreelevenelager.
Dufortellerikkefamilienatdukastermaten.Detkjennesgalt hvergang,mendugjørdetlikevel.
Etternoenår,nårduharlærtdegålikeost,sierdutilhooyoat duvilhamednorskmathjemmefra.
Ogpåbarneskolentakkerdualltidjatilskolemelkmedsmak avkakaoogjordbær,ogfrukt,fordetgirdegmetthetsfølelse.
Dustyrerbareunnabanan.
Dugårisjetteklasse.Duhargåttpådenneskolenogidenne klassensidentredje.Dutrives.Skolenliggertreminutterunna ditthjem.
Duvetdetikkeennå,menjegvetatduskalboidettehjemmetitolvårtil.
Determidtientime,duskriverdetsomstårpåtavlaiboken daduhøreratguttenesomsitternoenbordunna,begynneråle.
Dubehøverikkeåsnudegforåforståhvemdelerav.
Hanenesiernavnetdittsådublirnødttilåsepådem.
Deternoemedmåtenhansiernavnetdittpå.
«Lukkmunnen»,sierhan,førdebeggehånflirer.
Duforsøkerålukkemunnen,mendufårdetikketilpågrunn avoverbittet.
«Hunklarerdetikke»,hosterhanenefrem.
«Sånnerdetåværesvart»sierhanandre.
Duserkroppenederesriste.
DusitterogventerpåturhostannlegeniSjøgata.Dueralene. MorendineroghandlerpåRema1000nedeiførsteetasje.
Duhartennersomharvokstoppåhverandre.Beinadinerekkerikkenedtilgulvet,såduvekslermellomålademsvaieog henge.
Duerfornøydmeddegselv.Duharpussettenneneslikduble bedtom,ogdubruktetanntrådselvomduikkelikerdet.
Duertolvårgammel.Altduvileråfåtaavtannreguleringa.
DutitternysgjerrigpåTV-skjermenpåventerommetdaen kvinnebråttkommerutavkontoret.Kvinnenerrødiansiktet ogsynligmisfornøyd.
Dakvinnenserdeg,skrikerhun«JÆVLANEGER»,førhun hasteravsegdeblåplastposenehunharpåskoene,tarpåseg jakkaogforsvinnerutavlokalet.
Duserlengepådenlukkededøra.
Vikarengirdegetark.Påarketstårdetfritakfraundervisning isidemål.
Duregistrereratduerdenenesteiklassensomfåretsåntark.
Duspørvikarenomhvorforhangirdegarket.
«Deternokenklerefordegåslippeålærenynorsk.Norsker vanskelignokfordeg»,sierhan.Vikarenharmildeøyne.
Dusvareratdetikkeervanskelig,atdubeherskerspråketgodt, ogatduvillærenynorsk.
Detersomomvikarenikkehørerdeg,forhansieratdumåfå underskrifthjemmefradersomduskalfåinnvilgetfritaket.
Dufårdenfølelsenigjen,densomerbådekjentogfremmed, samtidig.
Klassekameratenedineharlagtmerketilsamtalen,ogflere spøromikkedeogkanfåfritak.Vikarensvareratdetbareer dusomharretttildet.
Ifriminuttetserduatflereavklassekameratenedineermisfornøyde.Desieratdufårfordeler.Ingenavdemvillyttetildeg nårdusieratduikkebaomdet.
Hjemme,ettermiddag,viserduarkettilforeldrenedine.Dere eristua.Duforklarerdempåsomaliskdetsomstårpåarket, hvadetbetyr,ogdusieratdutrengerunderskrift.
«Hvorforskalikkedulæredetsammesomdeandreelevene», spørfarendin.Duserathanersekunderunnaåblisint.
«Jegvetikke.Enavderemåbareskriveunder.»
«Duskalikkehanoensnarveier»,siermorendinstrengt.
Dubegynnerågåmedhijab.Enavgutteneiklassenlikerdet ikke.
Hankallerdegstygg,ogsieratduerfinereuten.
Duforsøkeråignorereham.
Endagriverhandenavdeg.
Jeghuskeratøynenehansglødetoverhvorlettdetvaråfåden avdeg.
Dubegynneråværepåvakt,sørgerforåhaavstandmellom dere,menhanklareralltidåhoppeuforberedtpådegogrive denav,igjenogigjen.
Detblirsomenlek.Enufrivilliglek.
Duspørlærereogvenneromhvorforhanersåopptattavhijaben.Hanerdenenesteiklassensomerdet.Desvarerathan likerdeg.Dulikerikkesvaret,såduspørham.
«Jegmåsehåretditt»,svarerhan.«Jegserjohårettildeandre jentene.»
Påenellerannenmåtefølerduatdeterdinfeil.Duskammer deg,ogdutørikkeåfortellefamiliendinomdet.
Hijabenkjennesmerogmerriktigforhverganghanriverden avdeg.