n gutt kommer til å tenke på morfaren sin som er snekker og alltid har uflaks. Han sager seg i fingeren, så faller han ned fra en stige, så får han en splint i øyet og må til legevakten. Men han er den beste morfaren, han bygger de fineste små skip og lukter trelim. Gutten tenker på at neste gang de besøker morfar vil han si til ham at selv om han er en uheldig snekker, så er han alle tiders morfar. Men den slags er jo ikke akkurat noe å le seg ihjel av.